Gi rom for lesing! Veien videre - Udir.no
Gi rom for lesing! Veien videre - Udir.no
Gi rom for lesing! Veien videre - Udir.no
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Gi</strong> <strong>rom</strong> <strong>for</strong> <strong>lesing</strong>!<br />
<strong>Veien</strong> <strong>videre</strong><br />
Forankring og oppfølging av en nasjonal strategi
Innhold<br />
Forord 5<br />
Del 1 Resultater, <strong>for</strong>ankring og oppfølging<br />
Resultater og oppfølging av en vellykket strategi 7<br />
Leseglede og lesekompetanse 9<br />
Kunnskapsløftet 10<br />
Nasjonale satsingsområder og strategier 11<br />
Dokumentasjon av leseferdighet 15<br />
Forankring, roller og ansvar 17<br />
Del 2: Prosjektbeskrivelser fra skoler, kommuner, barnhager og fylkesmenn<br />
Fra erfaring til inspirasjon 21<br />
Del 3: Vedlegg<br />
Videregående opplæring 22<br />
Ungdomstrinnet 32<br />
Barnetrinnet 42<br />
Kommuner 57<br />
Barnehager 66<br />
Fylkesmenn 70<br />
A: Status på gjen<strong>no</strong>mførte tiltak 76<br />
B: Oversikt over tiltak 80<br />
3
Forord<br />
Å kunne lese <strong>for</strong> å delta i samfunnet, <strong>for</strong> å tilegne seg kunnskap og mestre ut<strong>for</strong>dringer i<br />
et stadig skiftende arbeidsliv er av grunnleggende betydning. Samtidig byr <strong>lesing</strong> på innsikt<br />
og opplevelse og møte med kunst- og kulturuttrykk gjen<strong>no</strong>m litteratur og tekster i<br />
ulike sjangere. Å stimulere leselyst og leseferdighet hos barn og unge er en oppgave som<br />
kontinuerlig byr på ut<strong>for</strong>dringer under hele opplæringen. I den nasjonale strategiplanen <strong>Gi</strong><br />
<strong>rom</strong> <strong>for</strong> <strong>lesing</strong>! Strategi <strong>for</strong> stimulering av leselyst og leseferdighet 2003-2007 har sammenhengen<br />
mellom leselyst og leseferdighet og bruken av skolebibliotek vært tydelig.<br />
Planen er inne i det femte og siste gjen<strong>no</strong>mføringsåret og gjelder ut 2007. I løpet av planperioden<br />
har elever i hele landet deltatt i lesefremmende prosjekter, og lærere har fått<br />
varierte tilbud om etter- og <strong>videre</strong>utdanning. Storparten av elevene på flere årstrinn har<br />
deltatt i leseaksjoner. <strong>Gi</strong> <strong>rom</strong> <strong>for</strong> <strong>lesing</strong>! har gitt skolene, kommunene og fylkeskommunene<br />
ansvar <strong>for</strong> å følge opp tiltakene, prioritere og gjøre det som skal til <strong>for</strong> å skape en<br />
positiv utvikling. Lærerutdanningsinstitusjoner, bibliotek, bokhandlere, <strong>for</strong>fattere og <strong>for</strong>lag<br />
har hatt sentrale roller. Dette har vært en vellykket strategi.<br />
Utdanningsdirektoratet har hatt ansvaret <strong>for</strong> å følge opp <strong>Gi</strong> <strong>rom</strong> <strong>for</strong> <strong>lesing</strong>! Underveis har<br />
Nasjonalt senter <strong>for</strong> leseopplæring og lese<strong>for</strong>skning, Lesesenteret, ved Universitetet i<br />
Stavanger vært en viktig samarbeidspartner. Etter planens virketid vil Lesesenteret være<br />
den fremste nasjonale aktøren på <strong>lesing</strong>ens område. Lokalt ligger ansvaret hos skoleeier,<br />
skoleleder og lærere.<br />
Denne publikasjonen, <strong>Gi</strong> <strong>rom</strong> <strong>for</strong> <strong>lesing</strong>! – veien <strong>videre</strong>, er ingen ny strategi- eller tiltaksplan,<br />
men en oppfølger som skal peke på hvordan <strong>lesing</strong> og språkutvikling <strong>for</strong>tsetter i<br />
Kunnskapsløftet, i andre nasjonale satsinger og gjen<strong>no</strong>m oppfølgingen av St.meld. nr.16<br />
(2006-2007) … og ingen sto igjen. Tidlig innsats <strong>for</strong> livslang læring. Det gis også en oversikt<br />
over sentrale aktører og deres ansvar og oppgaver.<br />
I <strong>Gi</strong> <strong>rom</strong> <strong>for</strong> <strong>lesing</strong>! står inspirasjon og spredning av gode erfaringer sentralt. Der<strong>for</strong> inneholder<br />
<strong>Gi</strong> <strong>rom</strong> <strong>for</strong> <strong>lesing</strong>! <strong>Veien</strong> <strong>videre</strong> en bred presentasjon av lokale eksempler. Her legger<br />
skoler, kommuner, fylkesmenn og barnehager fram prosjekter som er støttet gjen<strong>no</strong>m<br />
strategiplanen til refleksjon og nytte <strong>for</strong> andre. Bidragene som er sendt inn, er bearbeidet<br />
av journalist Eva Nordbye og deretter godkjent av aktørene.<br />
Å få på plass og <strong>for</strong>ankre systematisk arbeid med <strong>lesing</strong> lokalt er en viktig oppgave <strong>for</strong><br />
skoleeiere og skoleledere, lærere og personale i PPT, i barnehager og på helsestasjoner.<br />
Ikke minst opp<strong>for</strong>dres det til å se framover, være stadig på utkikk etter nye innfallsvinkler<br />
og <strong>for</strong>tsatt holde trykket på <strong>lesing</strong> oppe etter fem år med <strong>Gi</strong> <strong>rom</strong> <strong>for</strong> <strong>lesing</strong>! som nasjonal<br />
strategiplan.<br />
Utdanningsdirektoratet, høsten 2007<br />
Petter Skarheim<br />
Direktør<br />
5
6<br />
Planens mål er å<br />
●<br />
●<br />
●<br />
styrke leseferdighet og motivasjon <strong>for</strong><br />
<strong>lesing</strong> hos barn og unge<br />
styrke lærernes kompetanse i leseopplæring,<br />
litteratur<strong>for</strong>midling og bruk av<br />
skolebibliotek<br />
øke bevisstheten om <strong>lesing</strong> som<br />
grunnlag <strong>for</strong> annen læring, kulturell<br />
kompetanse, livskvalitet, deltakelse<br />
i arbeidslivet og et demokratisk samfunn<br />
<strong>Gi</strong> <strong>rom</strong> <strong>for</strong> <strong>lesing</strong>! Strategi <strong>for</strong> stimulering av<br />
leselyst og leseferdighet 2003-2007
Del 1 Resultater, <strong>for</strong>ankring og oppfølging<br />
Resultater og oppfølging av en vellykket strategi<br />
<strong>Gi</strong> <strong>rom</strong> <strong>for</strong> <strong>lesing</strong>! har ført til betydelig bevissthet og fokusering på målrettet og<br />
helhetlig satsing på leselyst og leseferdighet i hele det 13-årige opplæringsløpet.<br />
Planen har bidratt til å skape økt oppmerksomhet, engasjement og økt entusiasme<br />
i arbeidet. Denne fokuseringen i hele skolen kan sies å være det viktigste<br />
bidraget. (Følgeevalueringen til <strong>Gi</strong> <strong>rom</strong> <strong>for</strong> <strong>lesing</strong>!)<br />
Lesingens tre ansikter<br />
Ifølge evalueringen 1 har <strong>Gi</strong> <strong>rom</strong> <strong>for</strong> <strong>lesing</strong>! bidratt til et mangfold av tiltak og aktører. Mange<br />
skoler har satt i gang målrettede tiltak, og kreativitet og nyskapning i arbeidet har blitt stimulert<br />
av strategiplanen. Nettverk <strong>for</strong> lesestimulering er utvidet. Flere enn før, både i og uten<strong>for</strong><br />
skolen, er nå aktivt inne i dette arbeidet.<br />
Planen har ikke vært en ren litteratur<strong>for</strong>midlingsplan, men har hatt sin styrke i bred satsing<br />
på leseferdighet, <strong>lesing</strong> som redskap og <strong>lesing</strong> som kulturelt uttrykk. Tiltaksprofilen viser<br />
balanse i dette som evalueringen omtaler som <strong>lesing</strong>ens tre ansikter. Denne balansen må<br />
<strong>videre</strong>føres.<br />
Kulturell<br />
aktivitet<br />
Redskap<br />
Ferdighet<br />
Lesningens tre ansikter<br />
Ut<strong>for</strong>dringer<br />
Det er ennå <strong>for</strong> tidlig å si <strong>no</strong>e sikkert om satsingen har ført til bedre leseferdighet og økt leselyst,<br />
men skolenes egne vurderinger og gjen<strong>no</strong>mgang av testresultater gir klare indikasjoner på at<br />
både leseferdighet og leseaktivitet har vært økende i perioden. Evalueringen av strategien<br />
viser at <strong>Gi</strong> <strong>rom</strong> <strong>for</strong> <strong>lesing</strong>! har spilt en viktig rolle. Nettopp der<strong>for</strong> står man nå over<strong>for</strong> viktige<br />
ut<strong>for</strong>dringer i det <strong>videre</strong> arbeidet med <strong>lesing</strong> i skolen.<br />
Hovedut<strong>for</strong>dringen er å få det systematiske og målrettede lesearbeidet inn i skolens ordinære<br />
virksomhet og spre de gode erfaringene til flere skoler. For å få til dette må <strong>no</strong>en sentrale<br />
elementer på plass.<br />
1 Leselyst helt uten smak av tran? Evaluering av tiltaksplanen “<strong>Gi</strong> <strong>rom</strong> <strong>for</strong> <strong>lesing</strong>” Delrapport 2. April 2006, SINTEF<br />
Tek<strong>no</strong>molgi og samfunn, IFIM<br />
7
8<br />
Fokus og <strong>for</strong>ankring<br />
Forankring hos skoleeieren er nødvendig. Skoleeieren som aktiv pådriver bidrar til å <strong>videre</strong>føre<br />
arbeidet, til progresjon og samarbeid på tvers i kommunen og fylkeskommunen, og ikke<br />
minst til spredning lokalt.<br />
Aller viktigst er det imidlertid at arbeidet <strong>for</strong>ankres hos skolens ledelse. Selv om <strong>lesing</strong> er<br />
hele skolens oppgave, må ansvaret <strong>for</strong> oppfølging være klart definert og plassert. Det er en<br />
stor <strong>for</strong>del at skolens lokale arbeid er <strong>for</strong>ankret både i en egen plan <strong>for</strong> <strong>lesing</strong> og integrert i<br />
skolens øvrige planer. Det er også nødvendig med <strong>for</strong>ankring i hele lærerkollegiet. Lesing og<br />
lesestimulering er en sentral del av hele skolens virksomhet og angår ikke bare <strong>no</strong>rsklærere<br />
og skolebibliotekarer.<br />
Det er et klart behov <strong>for</strong> en sterkere satsing på ungdomstrinnet og i <strong>videre</strong>gående opplæring.<br />
Den største innsatsen gjøres i dag på de fire første årstrinnene i grunnskolen. Å øke<br />
bevissthet om at leseutviklingen <strong>for</strong>tsetter gjen<strong>no</strong>m hele skoleløpet, og at man ikke er ferdig<br />
med lesearbeidet etter 4. trinn, er en stor ut<strong>for</strong>dring.<br />
<strong>Gi</strong> <strong>rom</strong> <strong>for</strong> <strong>lesing</strong>! har ført til flere tiltak rettet mot gutter og <strong>lesing</strong>. Men det er <strong>for</strong>tsatt behov<br />
<strong>for</strong> fokusering på gutter i en <strong>for</strong>m som ikke fører til økt stigmatisering og sementering av<br />
tradisjonelle, snevre kjønnsroller og smale <strong>for</strong>estillinger om hva gutter og jenter leser.<br />
Selv om tiltak er iverksatt <strong>for</strong> å styrke samarbeidet mellom hjem og skole, gjenstår det<br />
ennå mye arbeid. Skolens aktører har <strong>for</strong>tsatt en u<strong>for</strong>dring i å få med <strong>for</strong>eldrene som sentrale<br />
medspillere i barns leseutvikling.<br />
Mange har i oppfølgingen av <strong>Gi</strong> <strong>rom</strong> <strong>for</strong> <strong>lesing</strong>! økt kompetansen i bruk av bibliotek. Dette<br />
må <strong>for</strong>tsatt fokuseres, og flere må bli enda bedre til å bruke biblioteket i det pedagogiske<br />
arbeidet. Dette gjelder både eget skolebibliotek og folkebibliotek. Her har skolene en viktig<br />
ressurs og et sentralt redskap, både i arbeid med lesestimulering og i arbeid med fag.<br />
Tettere på lokalmiljøet<br />
Strategien legge bevisst opp til gjen<strong>no</strong>mgående nasjonale tiltak og kreativ utvikling av lokale<br />
tiltak. Dette er ifølge evalueringen et vellykket grep. Det relativt store lokale handlings<strong>rom</strong>met<br />
bidrar til at tiltakene kan få en klar <strong>for</strong>ankring i lokal virkelighet og problem<strong>for</strong>ståelse. Dette<br />
gir grunnlag <strong>for</strong> å utvikle et lokalt eier<strong>for</strong>hold til tiltakene og kan bidra til å sikre den <strong>for</strong>ankring<br />
som er nødvendig <strong>for</strong> å oppnå gode resultater. Det klare nedenfra og opp-fokuset i ut<strong>for</strong>ming<br />
av tiltak gir også et tiltaksmangfold som er en <strong>for</strong>del <strong>for</strong> helheten i lesearbeidet.<br />
Sammen med de nasjonale tiltakene er den lokale <strong>for</strong>ankringen med på å sikre nødvendig<br />
helhet og sammenheng. Likevel er det <strong>rom</strong> <strong>for</strong> i enda større grad enn i dag å utnytte lokale<br />
ressurser i arbeidet med <strong>lesing</strong>. Ut<strong>for</strong>dringen kan være å etablere bedre og varige nettverk<br />
med kompetansepersoner i lokalsamfunnet: <strong>for</strong>fattere, journalister, bibliotekarer, bokhandlere<br />
og generelle ”lesere” osv. som kan tilføre skolen ny kompetanse og fungere som gode<br />
rollemodeller.<br />
Oppfølging<br />
Dette kapittelet har tatt utgangspunkt i evalueringen av <strong>Gi</strong> <strong>rom</strong> <strong>for</strong> <strong>lesing</strong>! <strong>for</strong> å vise hva som<br />
er oppnådd i planperioden. Det pekes på en rekke prosesser som er igangsatt, og på behovet<br />
<strong>for</strong> å følge opp, <strong>for</strong>ankre og spre gode tiltak. Det <strong>videre</strong> arbeidet med leseferdighet, lesestimulering<br />
og skolebibliotek må først og fremst være <strong>for</strong>ankret i Kunnskapsløftet. Mangfoldet<br />
av aktiviteter og aktørnettverk i <strong>Gi</strong> <strong>rom</strong> <strong>for</strong> <strong>lesing</strong>! er en god platt<strong>for</strong>m å bygge på. Samtidig<br />
settes det søkelys på en rekke ut<strong>for</strong>dringer. I den <strong>videre</strong> gjen<strong>no</strong>mføringen av Kunnskapsløftet<br />
er det viktig å være bevisst på disse ut<strong>for</strong>dringene og <strong>for</strong>søke å møte dem med hensiktsmessige<br />
tiltak.
Leseglede og lesekompetanse<br />
Leseglede<br />
Å kunne lese er viktig både <strong>for</strong> et individs danning og utdanning. Å lese er en verdi i seg selv,<br />
<strong>for</strong> opplevelse, engasjement og identifikasjon. Sammenhengen mellom holdninger til <strong>lesing</strong><br />
og ferdighetsnivå i <strong>lesing</strong> er godt dokumentert. Å skape leseglede og interesse <strong>for</strong> <strong>lesing</strong> og<br />
vedlikeholde dette gjen<strong>no</strong>m hele skoleløpet, er der<strong>for</strong> en viktig oppgave.<br />
Leseglede utvikles gjen<strong>no</strong>m gode leseopplevelser, enten det er å bli fanget av innholdet i<br />
en bok, å skaffe seg mer kunnskap gjen<strong>no</strong>m en faktatekst eller å ut<strong>for</strong>ske sammensatte<br />
tekster. Tilgjengelighet og <strong>for</strong>midling er to nøkkelbegreper i denne sammenheng. Bøker og<br />
annet lesestoff, gjen<strong>no</strong>m ulike medier, må finnes i rikt mon i barn og unges nærhet: i klasse<strong>rom</strong>met,<br />
på alle læringsarenaer, i skolebiblioteket så vel som i bibliotek uten<strong>for</strong> skolen, og på<br />
andre arenaer.<br />
En god litteratur<strong>for</strong>midler er opptatt av å <strong>for</strong>midle positive leseopplevelser. Det <strong>for</strong>utsetter<br />
at <strong>for</strong>midleren har kunnskap om et bredt utvalg av tekster og kjennskap til leserens ønsker og<br />
behov. Barn og unge må presenteres <strong>for</strong> et vidt spekter av litteratur, og ny litteratur må gjøres<br />
kjent <strong>for</strong> dem. De må få møte bøker med ulik vanskegrad, et mangfold av skjønnlitterære<br />
sjangrer, tematisk variert faglitteratur, tegneserier, aviser og et teksttilfang som ikke begrenses<br />
av en snever oppfatning om hva litteratur er og bør være. De må få valgmuligheter og gis<br />
anledning til å velge bort tekster som ikke fenger. For eksempel kan lydbøker <strong>for</strong> <strong>no</strong>en brukes<br />
som alternativ til egen <strong>lesing</strong>.<br />
Alle barn bør få oppleve begeistrede litteratur<strong>for</strong>midlere i løpet av sin skolegang. Nøkkelrollen<br />
her har lærere og skolebibliotekarer. Men møtet med <strong>for</strong>fattere og bibliotekarer fra<br />
folkebiblioteket kan gi ekstra stimulans.<br />
Bøker krever tid og en langsom rytme. I konkurranse med Internett, film og dataspill der<br />
tekstene er beregnet på rask gjen<strong>no</strong>m<strong>lesing</strong>, taper ofte bøkene kampen om oppmerksomheten.<br />
Skolen må der<strong>for</strong> legge til rette <strong>for</strong> at elever får tid til å lese. Samtidig må det også gis<br />
<strong>rom</strong> <strong>for</strong> å dele leseopplevelser med andre. Samtaler om litteratur ser ut til å være viktig <strong>for</strong> at<br />
elevene skal ha en positiv holdning til <strong>lesing</strong>. Elevene må få anledning til å oppdage, <strong>for</strong>stå<br />
og å undre seg med utgangspunkt i litteratur.<br />
Det er avgjørende at <strong>for</strong>eldre er godt in<strong>for</strong>mert om skolens holdninger og arbeid med å<br />
stimulere til positive leseopplevelser, slik at de blir aktive medspillere.<br />
Lesekompetanse<br />
Lesekompetanse er et vidt begrep som omfatter en hel rekke individuelle <strong>for</strong>utsetninger og<br />
ferdigheter, blant annet motivasjon, språklige ferdigheter, evne til å <strong>for</strong>stå og bruke skrevne<br />
språksymboler, og til å konstruere mening i ulike tekster. I begrepet lesekompetanse ligger<br />
også en rekke lese- og læringsstrategiske ferdigheter: å kunne målrette egen <strong>lesing</strong>, velge<br />
lesemåte, reflektere over egen leseprosess og vurdere egne strategiske valg. Lese<strong>for</strong>ståelsen<br />
er avhengig av de erfaringer, kunnskaper og <strong>for</strong>ventninger som leseren møter teksten<br />
med i en gitt situasjon. Lesing er en aktiv, meningskonstruerende prosess der resultatet<br />
påvirkes av samspillet med teksten som leses og den konteksten <strong>lesing</strong>en <strong>for</strong>egår i.<br />
I de internasjonale undersøkelsene PIRLS 2 (10-åringer) og PISA 3 (15-åringer) er lesekompetanse<br />
et sentralt begrep, og definisjonen på <strong>lesing</strong> fra de to undersøkelsene vektlegger<br />
leserens evne til å <strong>for</strong>stå, bruke, reflektere og konstruere mening fra varierte tekster. Dette<br />
2 The ability to understand and use those written language <strong>for</strong>ms required by society and/or valued by the individual.<br />
Young readers can construct meaning <strong>for</strong> a variety of texts. They read to learn, to participate in communities of<br />
readers, and <strong>for</strong> enjoyment (reading literacy, IEA, PIRLS 2000).<br />
3 The capacity to understand, use, and reflect on written texts, in order to achieve one’s goals, to develop one’s<br />
k<strong>no</strong>wledge and potential, and to participate in society (reading literacy, OECD 2000 s 10).<br />
9
10<br />
er ferdigheter som utvikles på tvers av faggrenser. Begrepet lesekompetanse har i tillegg et<br />
sosialt og kulturelt betinget aspekt.<br />
Lett tilgang til e<strong>no</strong>rme mengder in<strong>for</strong>masjon, rask tek<strong>no</strong>logisk utvikling, et flerkulturelt<br />
samfunnsbilde og flytende referanserammer preger dagens samfunn. Å manøvrere i dette<br />
landskapet stiller store krav til kulturell kompetanse. I Kunnskapsløftet 4 står det: Lesing er<br />
både en ferdighet og en kulturell kompetanse. Lesing er avhengig av kultur<strong>for</strong>ståelse, og samtidig<br />
utvikler <strong>lesing</strong> kultur<strong>for</strong>ståelse. Gjen<strong>no</strong>m <strong>lesing</strong> får elevene del i tekstkulturen, og kan utvikle<br />
evnen til å tolke og <strong>for</strong>stå ulike tekster. Dermed får de erfaringer som gir mulighet <strong>for</strong> læring og<br />
opplevelse og <strong>for</strong> å <strong>for</strong>stå seg selv og samfunnet.<br />
In<strong>for</strong>masjonskompetanse (in<strong>for</strong>mation literacy) er en del av den kulturelle kompetansen.<br />
Kompetansen omfatter det å kunne innhente in<strong>for</strong>masjon til bruk i en målrettet oppgave,<br />
kritisk vurdere in<strong>for</strong>masjonen <strong>for</strong> relevans og faglig autoritet, bearbeide in<strong>for</strong>masjonen og integrere<br />
den i eget språk og egen tidligere kunnskap, samt å kunne kommunisere den nye kunnskapen<br />
til andre. Å utvikle in<strong>for</strong>masjonskompetanse <strong>for</strong>utsetter god lesekompetanse og <strong>for</strong>drer<br />
opplæring gjen<strong>no</strong>m hele skoleløpet, parallelt med leseopplæringen. In<strong>for</strong>masjonskompetanse<br />
inngår som en del av digitale kompetanse når det gjelder kunnskapsdannelse og læring av in<strong>for</strong>masjonssøk<br />
og kildebruk. Men den omfatter samtidig mer: å kunne ta i bruk den vurderte<br />
in<strong>for</strong>masjonen i målrettede og meningsfulle sammenhenger.<br />
Kunnskapsløftet<br />
Lesing – en grunnleggende ferdighet<br />
Kunnskapsløftet har definert fem ferdigheter som grunnleggende <strong>for</strong> faglig utvikling og læring:<br />
å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese, regne og bruke digitale verktøy.<br />
Ferdighetene er tverrfaglige og skal utvikles i alle fag og på hvert fags premisser gjen<strong>no</strong>m hele<br />
det 13-årige skoleløpet.<br />
Kunnskapsløftets fokus på <strong>lesing</strong> som grunnleggende ferdighet har ført til en større oppmerksomhet<br />
mot <strong>lesing</strong> som redskap. Læreplanen har også gitt et nytt perspektiv på leseopplæringen.<br />
Elevene skal lære å lese (jf. læreplanen i <strong>no</strong>rsk), men planverket legger vekt på at de<br />
i tillegg må lære å bruke <strong>lesing</strong> som redskap i egen læring, og at de må lære å <strong>for</strong>holde seg til<br />
nye og fagspesifikke leseut<strong>for</strong>dringer. Uavhengig av om teksten er å finne i bøker eller på dataskjerm<br />
må elever og lærlinger gjøres kjent med nye ord og uttrykk og lære å orientere seg i<br />
teksten. De må også klare å identifisere faglige problemstillinger og læringsmål. Elevene må<br />
beherske strategier <strong>for</strong> å bearbeide og organisere in<strong>for</strong>masjon, og de må læres opp til å evaluere<br />
og reflektere over egen <strong>for</strong>ståelse og egen læringsprosess. Lesing bidrar til læring. Men <strong>for</strong><br />
å synliggjøre og utnytte egen kunnskap må elevene også kunne uttykke seg muntlig og skriftlig.<br />
Slik griper de grunnleggende ferdighetene inn i hverandre.<br />
Arbeidet med å utvikle de grunnleggende ferdighetene er et felles ansvar <strong>for</strong> skoler og bedrifter,<br />
<strong>for</strong> lærere på alle trinn og i alle fag. Det innebærer blant annet at en må samarbeide på<br />
tvers av fag og trinn <strong>for</strong> å sikre at elever og lærlinger utvikler de strategiene som trengs <strong>for</strong> å<br />
være aktive før, under og etter <strong>lesing</strong>. De må bli bevisst eget læringsutbytte og få anledning til<br />
å dele erfaring med andre. Dette <strong>for</strong>utsetter at det utvikles planer <strong>for</strong> leseopplæringen som<br />
også legger vekt på rutiner <strong>for</strong> observasjon, in<strong>for</strong>masjonsutveksling og erfaringsdeling.<br />
4 Kunnskapsløftet: Læreplan i <strong>no</strong>rsk, grunnleggende ferdighet i <strong>lesing</strong>
Læreplan i <strong>no</strong>rsk<br />
Arbeidet med <strong>lesing</strong> er <strong>no</strong>rskfagets særskilte område. Planen fremhever leseevne<br />
og leseglede og legger vekt på sammenhengen mellom <strong>lesing</strong> og skriving<br />
og kommunikasjon. Å ut-vikle varierte tilnærmings<strong>for</strong>mer til tekster og utvikle<br />
egen bevissthet om egne lesestrategier og tilnærmingsstrategier er viktig.<br />
Sammensatte tekster er kommet inn i <strong>no</strong>rskplanen som et nytt begrep.<br />
Disse tekstene omfatter tekst, bilder, lys, film med mer. Planen har en klar føring<br />
på at elevene skal <strong>for</strong>holde seg til alle tekster i <strong>no</strong>rskopplæringen, og de<br />
skal tilegne seg kompetanse både som lesere og produsenter. Læreren har fått<br />
stort spille<strong>rom</strong> til å velge tekster både innen skjønn- og faglitteratur, og til f.eks.<br />
å velge samtids<strong>for</strong>fattere. Arbeid med litteratur som kulturell referanse skal<br />
sikre at <strong>lesing</strong> av klassikere blir ivaretatt.<br />
Læreplan i <strong>for</strong>dypning i <strong>no</strong>rsk i grunnskolen 8.-10. trinn<br />
Fordypning i <strong>no</strong>rsk bygger på det samme faglige grunnlaget og de samme danningsmålsetningene<br />
som <strong>no</strong>rskfaget og skal bidra til identitetsutvikling og kulturell<br />
kompetanse <strong>for</strong> deltaking i demokratisk offentlighet, i samfunnsliv og arbeidsliv.<br />
Opplæringen skal legge til rette <strong>for</strong> faglig <strong>for</strong>dypning og bidra til<br />
<strong>videre</strong>utvikling av språklig og kulturell kompetanse i <strong>no</strong>rsk. Fordypningsfaget<br />
skal også stimulere til engasjement <strong>for</strong> språk og språkbruk hos den enkelte og<br />
bidra til større motivasjon og selvtillit til aktiv språkbruk.<br />
Læreplan i <strong>no</strong>rsk <strong>for</strong> språklige mi<strong>no</strong>riteter<br />
Den nye læreplanen i <strong>no</strong>rsk <strong>for</strong> språklige mi<strong>no</strong>riteter skal ivareta barn og unge<br />
som ikke har et godt <strong>no</strong>k språklig grunnlag i eget morsmål <strong>for</strong> å kunne utvikle<br />
god kompetanse i <strong>no</strong>rsk. De skal lære grunnleggende <strong>no</strong>rsk ut ifra det nivået<br />
de befinner seg på så <strong>for</strong>t som mulig, <strong>for</strong> å få best mulig grunnlag <strong>for</strong> <strong>videre</strong><br />
læring.<br />
Læreplan i samfunnsfag<br />
● Å kunne lese i samfunnsfag<br />
inneber å setje seg inn i, granske,<br />
tolke og reflektere over<br />
faglege tekstar og skjønnlitteratur<br />
med stigande vanskegrad<br />
<strong>for</strong> å oppleve kontakt<br />
med andre tider, stader og<br />
menneske. Å kunne lese vil<br />
samtidig seie å behandle<br />
og bruke variert in<strong>for</strong>masjon<br />
frå bilete, film, teikningar,<br />
grafar, tabellar, globus og<br />
kart. For å <strong>for</strong>stå og delta<br />
aktivt i samfunnet ein lever i,<br />
er det òg nødvendig å kunne<br />
lese og samle in<strong>for</strong>masjon<br />
frå oppslagsverk, aviser og<br />
Internett og vurdere dette<br />
kritisk.og Internett og vurdere<br />
dette kritisk.<br />
Programområde <strong>for</strong><br />
anleggsteknikk - Læreplan<br />
i felles programfag vg2<br />
● Å kunne lese i programområdet<br />
<strong>for</strong> anleggsteknikk<br />
Nasjonale satsingsområder og strategier<br />
innebærer å finne fram til<br />
relevant in<strong>for</strong>masjon i faglitteratur<br />
og aktuelle lover og<br />
Strategiplanen <strong>Gi</strong> <strong>rom</strong> <strong>for</strong> <strong>lesing</strong>! har hatt et nasjonalt fokus på <strong>lesing</strong> siden <strong>for</strong>skrifter. Det innebærer også<br />
2003 og avsluttes i 2007. Kunnskapsløftet gir <strong>lesing</strong> bred plass som grunnleg- å <strong>for</strong>stå innholdet i og bruke<br />
gende ferdighet og er grunnlaget <strong>for</strong> arbeidet i skolen med <strong>lesing</strong> framover. På spesifikasjoner, tegninger, pro-<br />
<strong>for</strong>skjellige måter og i varierende grad er <strong>lesing</strong> også <strong>for</strong>ankret i andre nasjoduktbeskrivelser og arbeidsnale<br />
satsinger og strategier. I St.meld. nr. 16 (2006-2007) … og ingen sto igjen. beskrivelser.<br />
Tidlig innsats <strong>for</strong> livslang læring er språkutvikling hos barn i førskolealder et<br />
sentralt tema. God stimulering og oppfølging starter tidlig og må følges opp<br />
gjen<strong>no</strong>m hele skoleløpet. Dette er et viktig ledd i sosial utjevning.<br />
Arbeid med <strong>lesing</strong> kan også kobles til andre nasjonale satsingsområder og strategiplaner<br />
som har elever i grun<strong>no</strong>pplæringen som målgruppe. Den kulturelle skolesekken, Strategi <strong>for</strong><br />
kunst og kultur i opplæringen og Strategi <strong>for</strong> likeverdig opplæring i praksis har direkte koblinger<br />
til <strong>Gi</strong> <strong>rom</strong> <strong>for</strong> <strong>lesing</strong>! Regjeringen <strong>for</strong>bereder en stortingsmelding om språk og språkpolitikk. En<br />
strategi <strong>for</strong> ny<strong>no</strong>rsk i opplæringen er også under planlegging.<br />
11
● Å ha gode kunnskaper<br />
og grunnleggende<br />
ferdigheter i blant annet<br />
<strong>lesing</strong>, skriving, regning<br />
og IKT er avgjørende <strong>for</strong> å<br />
kunne delta i et moderne<br />
arbeids- og samfunnsliv. I<br />
tillegg er det viktig at alle<br />
utvikler sosial, kulturell og<br />
etisk kompetanse, evne<br />
til samarbeid og kritisk<br />
tenkning. Alle må utvikle<br />
kunnskap og innsikt<br />
som fremmer dannelse,<br />
deltakelse i demokratiske<br />
prosesser og det å ta<br />
ansvar <strong>for</strong> sitt eget liv.<br />
St.meld. nr. 16, kap. 1.4,<br />
første avsnitt<br />
12<br />
Tidlig innsats <strong>for</strong> livslang læring<br />
God språkutvikling hos barn i førskolealderen henger nøye sammen med god leseutvikling<br />
senere. Helsestasjonens Retningslinjer <strong>for</strong> undersøkelse av syn, hørsel og<br />
språk hos barn, IS-1235 gir en unik mulighet til å følge opp det enkelte barns språkutvikling<br />
og vil bidra til sammenheng med barnehagens pedagogiske tilrettelegging.<br />
Rammeplan <strong>for</strong> barnehagens innhold og oppgave <strong>for</strong>plikter til arbeid med tidlig<br />
språkkompetanse som grunnlag <strong>for</strong> seinere leseferdigheter.<br />
I stortingsmelding 16 (2006-2007) om tidlig innsats <strong>for</strong> livslang læring står systematisk<br />
kartlegging av førskolebarns språkutvikling og tiltak <strong>for</strong> å bedre språket, både i<br />
og uten<strong>for</strong> barnehagen, sentralt. Det vises til at det er klar sammenheng fra barn som<br />
sliter med mangelfull språkutvikling allerede i førskolealderen, til de som dropper ut av<br />
<strong>videre</strong>gående opplæring.<br />
Det er store <strong>for</strong>skjeller i den kompetansen elever og studenter erverver seg gjen<strong>no</strong>m<br />
utdanningen, og dermed også i de mulighetene de senere får på arbeidsmarkedet<br />
og i samfunnslivet. Det er der<strong>for</strong> et prioritert område å <strong>for</strong>bedre kvaliteten på utdanningen<br />
slik at alle tilegner seg grunnleggende ferdigheter, kunnskaper og holdninger.<br />
Det bærende budskapet i meldingen er at tiltak skal settes inn så raskt som mulig etter<br />
at problemer og ut<strong>for</strong>dringer er oppdaget. Det skal gjelde i alle opplæringsfaser, fra<br />
førskolealder til voksne, og målet er at utdanningssystemet må bidra til sosial utjevning.<br />
Nasjonale prøver og kartleggingsprøver skal <strong>videre</strong>utvikles <strong>for</strong> å avdekke problemer<br />
tidlig, og regjeringen vurderer tettere kobling mellom resultatene og skoleeiers ansvar<br />
<strong>for</strong> oppfølging.<br />
Voksne som ønsker mer opplæring, skal få større muligheter. Dette tiltaket vil også<br />
være viktig <strong>for</strong> innvandrere som ofte har kommet <strong>for</strong> sent til Norge <strong>for</strong> å kunne benytte<br />
voksenretten. I tillegg ønsker regjeringen å styrke programmet <strong>for</strong> basiskompetanse i<br />
arbeidslivet.<br />
Stortingsmeldingen <strong>for</strong>eslår også tiltak <strong>for</strong> å hjelpe ungdommer som sliter med alvorlige lærings-<br />
og atferdsvansker i ungdomsskolen, eller elever som har avbrutt <strong>videre</strong>gående opplæring.<br />
Dette gjelder også voksne som har gått gjen<strong>no</strong>m obligatorisk utdanning uten å tilegne<br />
seg de lese- og skriveferdighetene som er nødvendige <strong>for</strong> å fungere godt i samfunns- og arbeidslivet.<br />
Fremmer læring Hemmer læring<br />
Læringsrike jobber og<br />
<strong>videre</strong> utdanning<br />
Fullføring i <strong>videre</strong>gående opplæring<br />
God faglig utvikling i grunnskolen<br />
Mestring<br />
Gode leseferdigheter<br />
God språkutvikling<br />
Læringsfattige jobber<br />
Utstøting til trygd<br />
Frafall i <strong>videre</strong>gående<br />
Svak faglig utvikling<br />
Skulk<br />
Forsinket språkutvikling<br />
Nederlag<br />
Svak motivasjon i fag<br />
Lesevansker<br />
Adferdsvansker<br />
Faktorer som fremmer og hemmer læring (St.meld. nr.16, figur 1.2)
Den kulturelle skolesekken<br />
I <strong>Gi</strong> <strong>rom</strong> <strong>for</strong> <strong>lesing</strong>! har koblingen til Den kulturelle skolesekken vært tydelig <strong>for</strong>mulert. Svært<br />
mange av prosjektene på skoler, i fylker og kommuner har fulgt opp og fått mye ut av denne<br />
koblingen. Forpliktende samarbeid med folkebibliotek, <strong>for</strong>fatterbesøk, skrivekurs, <strong>for</strong>estillinger<br />
bygget på litteratur og <strong>for</strong>tellerverksted er blant tiltakene. Arbeid med litteratur og annen<br />
kulturelt betinget lesestimulering inngår i Den kulturelle skolesekken. Det <strong>for</strong>utsettes at litteratur<strong>for</strong>midling,<br />
lesestimulering blir ivaretatt lokalt og/eller regionalt.<br />
Den lokale <strong>for</strong>ankringen er sentral i Den kulturelle skolesekken. Som skoleeier har kommunen<br />
ansvar <strong>for</strong> å <strong>for</strong>ankre Den kulturelle skolesekken på skolene i tråd med gjeldende<br />
læreplanverk. Fylkeskommunen har ansvar <strong>for</strong> at det <strong>for</strong>midles tilbud lokalt og regionalt som<br />
gjenspeiler at Norge er preget av kulturelt mangfold.<br />
Strategi <strong>for</strong> kunst og kultur i opplæringen<br />
Den nye strategien Skapende læring. Kunst og kultur i opplæringen (2007-2010) har som<br />
overordnet mål å utvikle kunst- og kulturfaglig, estetisk og skapende kompetanse hos barn,<br />
elever og ansatte i barnehage og grun<strong>no</strong>pplæring. Litteratur er blant de kunst- og kulturuttrykkene<br />
som planen omfatter. Skolebibliotek inngår som redskap <strong>for</strong> <strong>for</strong>midling og opplæring. I<br />
planen lanseres et program <strong>for</strong> skolebibliotekutvikling som skal opprettes fra 1.januar 2008<br />
som eget tiltak. (Se mer på side 15) Tiltak <strong>for</strong> leselyst fra <strong>Gi</strong> <strong>rom</strong> <strong>for</strong> <strong>lesing</strong>! er ført <strong>videre</strong>. Det<br />
gjelder Bok til alle (6. og 7. trinn), Aksjon tXt (ungdomstrinnet) og Ungdommens kritikerpris<br />
(<strong>videre</strong>gående opplæring). Nasjonalt senter <strong>for</strong> kunst og kultur i opplæringen i Bodø følger<br />
opp planen i samarbeid med Utdanningsdirektoratet.<br />
Strategi <strong>for</strong> likeverdig opplæring i praksis<br />
Strategien Likeverdig opplæring i praksis (2007-2009) vektlegger tidlig innsats i <strong>for</strong>hold til<br />
språkutvikling og språkopplæring. Opplæring i <strong>no</strong>rsk og morsmål gjen<strong>no</strong>msyrer hele planen.<br />
Språkløftet, et av tiltakene i planen, er et fireårig prosjekt <strong>for</strong> oppfølging av barn på grunnlag<br />
av språkkartlegging i barnehagen. Hensikten med Språkløftet er å fremme gode språk- og<br />
<strong>no</strong>rskferdigheter. En viktig del av tiltaket er å bidra til en god overgang mellom barnehage og<br />
skole og å fremme samarbeid på tvers av <strong>for</strong>valtningsnivåer og institusjoner og mellom faggrupper<br />
på dette feltet.<br />
Samarbeid med bibliotek inngår i Likeverdig opplæring i praksis i <strong>for</strong>bindelse med utvikling<br />
av gode opplæringsmodeller. Veiledningsmateriell og brosjyrer som er laget i <strong>for</strong>bindelse med<br />
<strong>Gi</strong> <strong>rom</strong> <strong>for</strong> <strong>lesing</strong>!, vil bli oversatt til de mest aktuelle mi<strong>no</strong>ritetsspråkene. Kartleggingsmateriell<br />
<strong>for</strong> lese- og skriveutvikling på ulike språk skal <strong>videre</strong>utvikles, bruksområdet blir utvidet til<br />
flere nivåer, og nye prøver skal <strong>for</strong>eligge i 2007, 2008 og 2009.<br />
Kunnskapsløftet - fra ord til handling<br />
Dette programmet <strong>for</strong> skoleutvikling (2005-2008) har som mål å sette flere skoler i stand til<br />
å skape et bedre læringsmiljø og god faglig og sosial utvikling <strong>for</strong> elevene gjen<strong>no</strong>m å arbeide<br />
med skolen som lærende organisasjon.<br />
Programmet tar utgangspunkt i at skolene selv kan <strong>for</strong>bedre elevenes faglige og sosiale<br />
læring ved å utvikle skolen som virksomhet. Forskning har dokumentert at skoler som utvikler<br />
en felles kultur, har en tydelig, pedagogisk ledelse og et høyt ambisjonsnivå, lykkes bedre<br />
med sine kjerneoppgaver enn andre skoler. God organisering og godt samspill i kollegiet gjør<br />
dessuten skolene bedre rustet til å etablere ny praksis i møte med endrede krav til dagens<br />
og morgendagens skole. Arbeid med grunnleggende ferdigheter og samarbeid mellom skole<br />
og barnehage om språkutvikling er blant fokusområdene. Det er klare føringer på at ny utlysning<br />
av prosjektmidler høsten 2007 vil ivareta disse fokusområdene.<br />
13
14<br />
Skolebibliotek<br />
Det er store <strong>for</strong>skjeller på skolebibliotektilbudet i grunnskolen og i <strong>videre</strong>gående opplæring<br />
når det gjelder personalressurser, personalets fagkompetanse og åpningstid.<br />
Kartleggingen av skolebibliotek fra 2006 5 viser at elever i grunnskolen har tilgang til skolebiblioteket<br />
nesten like lenge i løpet av skoledagen som elever i <strong>videre</strong>gående opplæring.<br />
Men elevene i grunnskolen har bare tilgang til hjelp fra bibliotekaren i 5,4 uketimer, mens<br />
elevene i <strong>videre</strong>gående har bibliotekar i 29 uketimer. 80 prosent av de <strong>videre</strong>gående skolene<br />
har bibliotekansvarlig uten andre oppgaver mot 18 prosent av grunnskolene, og 60 prosent<br />
av bibliotekarene i <strong>videre</strong>gående har bibliotekfaglig kompetanse på bachelornivå. I grunnskolen<br />
har hver tredje bibliotekansvarlig enten lærerutdanning med minst et halvt års tilleggsutdanning<br />
eller full bibliotekutdanning (11 prosent). Bruk av fagutdannet personale avhenger<br />
imidlertid av bibliotekets størrelse.<br />
Siden 1997 har det i grunnskolen vært en positiv utvikling av rammevilkår og opp-læring<br />
i bruk av skolebiblioteket. Å gi grunnskoleelever et bedre skolebibliotektilbud med faglige ressurser<br />
på nivå med tilbudet i <strong>videre</strong>gående opplæring, blir i den nye kartleggingen pekt på<br />
som en av hovedut<strong>for</strong>dringene fremover.<br />
Resultatene viser <strong>videre</strong> at <strong>for</strong>ankring av skolebiblioteket i skolens planarbeid og i samarbeidet<br />
mellom skolens aktører er én avgjørende faktor <strong>for</strong> å utvikle skolebiblioteket som en<br />
god og integrert læringsarena <strong>for</strong> elevene. Bare 30 prosent av skolene har utarbeidet en egen<br />
plan <strong>for</strong> biblioteket. Bibliotekets roller som litteratur<strong>for</strong>midler i grunnskolen og som læringsarena<br />
i <strong>videre</strong>gående opplæring er sentrale, men <strong>for</strong> elevene er rollen som møteplass også<br />
viktig.<br />
<strong>Gi</strong> <strong>rom</strong> <strong>for</strong> <strong>lesing</strong>! har satt fokus på skolebiblioteket både som kunnskapsarena og kulturarena<br />
<strong>for</strong> alle elever. Planer og samarbeid mellom lærere og skolebibliotekarer står sentralt i<br />
arbeidet <strong>for</strong> at elevene skal nå kompetansemålene i Kunnskapsløftet.<br />
Program <strong>for</strong> skolebibliotekutvikling<br />
Kunnskapsministeren kunngjorde 23. mai 2007 at det skal igangsettes et program <strong>for</strong> skolebibliotekutvikling<br />
med virkning fra første januar 2008. Utdanningsdirektoratet vil få i oppdrag<br />
å utvikle programmet. Programmet skal ikke sette til side de lovpålagte oppgavene som kommuner<br />
og fylkeskommuner har som skoleeiere, og det <strong>for</strong>ventes at kommunene og fylkeskommunene<br />
følger opp og gir skolebibliotekene gode rammer.<br />
Den nasjonale kartleggingen, erfaringer fra <strong>Gi</strong> <strong>rom</strong> <strong>for</strong> <strong>lesing</strong>! og Bibliotekre<strong>for</strong>m 2014 6 vil<br />
være viktige grunnlagsdokumenter ved utarbeidelse av programmet. Bibliotekre<strong>for</strong>m 2014<br />
peker på skolebibliotekenes rolle som lærings- og lesestimuleringsarena og drøfter skolens<br />
samarbeid med folkebiblioteket om litteratur<strong>for</strong>midling og læringsressurser. Utredningen har<br />
en rekke <strong>for</strong>slag til tiltak <strong>for</strong> skolebiblioteket, blant annet at det opprettes et program <strong>for</strong><br />
skolebibliotekutvikling.<br />
5 Skulebibliotek i Noreg. Kartlegging av skulebibliotek i grunnskule og vidaregåande opplæring, 2007 Møre<strong>for</strong>sking<br />
Volda<br />
6 ”Bibliotekre<strong>for</strong>m 2014” Utredning fra ABM-utvikling (Statens senter <strong>for</strong> arkiv, bibliotek og museumsutvikling) på<br />
oppdrag av Kultur- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet, 2006
Dokumentasjon av leseferdighet<br />
Kartlegging av leseferdighet<br />
Siden 2000 er elevenes leseferdigheter på 2. trinn fulgt ved hjelp av prøven Kartlegging av<br />
leseferdighet på 2. trinn. Hensikten med prøven er å fange opp den svakeste femtedelen av<br />
elevgruppen. Prøven skal være en støtte <strong>for</strong> å tilrettelegge tilpasset opplæring. Nasjonale<br />
oppfølgingsundersøkelser viser en gradvis <strong>for</strong>bedring av elevenes leseferdigheter, men indikerer<br />
også at oppgavene etter hvert er blitt <strong>for</strong> enkle, og at prøven der<strong>for</strong> ikke lenger fungerer<br />
etter intensjonen 7 . Prøven er under revisjon og skal tilpasses endringene i elevenes ferdighetsnivå<br />
og kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Den skal brukes i den obligatoriske kartleggingen<br />
på 2. trinn fra og med skoleåret 2007/2008.<br />
Nasjonale prøver<br />
Nasjonale prøver i <strong>lesing</strong> skal gjen<strong>no</strong>mføres i ny drakt på 5. og 8. trinn fra og med tidlig høst<br />
2007. Det er utviklet et felles rammeverk <strong>for</strong> prøveut<strong>for</strong>mingen av nasjonale prøver. Prøvene<br />
skal være til hjelp i vurderingen av elevene i <strong>for</strong>hold til læreplanenes kompetansemål. Slik vil<br />
prøvene kunne gi et bilde av elevenes måloppnåelse <strong>for</strong> det hovedtrinnet de har bak seg, og<br />
samtidig tjene som utgangspunkt <strong>for</strong> lærernes <strong>videre</strong> arbeid på mellom- og ungdomstrinnet.<br />
Veiledningsmateriell som skal legge bedre til rette <strong>for</strong> pedagogisk utbytte, følger prøvene.<br />
Leseprøvene <strong>for</strong> 5. og 8. trinn bygger på en felles <strong>for</strong>ankring i de internasjonale leseundersøkelsene<br />
PIRLS og PISA. 8 Definisjonen av <strong>lesing</strong> i rammeverkene <strong>for</strong> PIRLS og PISA står<br />
sentralt også i <strong>Gi</strong> <strong>rom</strong> <strong>for</strong> <strong>lesing</strong>!<br />
PIRLS og PISA<br />
Resultater fra internasjonale og nasjonale studier og kartlegginger om lesekompetanse og<br />
leseferdigheter lå til grunn <strong>for</strong> strategiplanen <strong>Gi</strong> <strong>rom</strong> <strong>for</strong> <strong>lesing</strong>! i 2003.<br />
PISA-undersøkelsene fra 2000 og 2003 (15-åringer) og PIRLS-undersøkelsen fra 2001<br />
(10-åringer) viser at det er store <strong>for</strong>skjeller i leseferdighet og læringsresultater blant elevene<br />
i <strong>no</strong>rsk grunnskole. En relativt stor andel av elevene har ikke god <strong>no</strong>k leseferdighet. PISAundersøkelsene<br />
viser at <strong>no</strong>rske elever i relativt liten grad benytter seg av strategier <strong>for</strong> å<br />
utdype og kontrollere egen <strong>lesing</strong>. Undersøkelsen fra 2000 9 avdekker at det er stor spredning<br />
mellom elever på samme skole, men små <strong>for</strong>skjeller mellom skoler.<br />
PIRLS-undersøkelsen fra 2001 viser store <strong>for</strong>skjeller både innen<strong>for</strong> og mellom klasser 10 .<br />
I klasser med høyt gjen<strong>no</strong>msnitt er det liten spredning i elevenes prestasjoner, mens i klasser<br />
med lavt gjen<strong>no</strong>msnitt er det stor spredning. PIRLS viser også at klasser med høyt gjen<strong>no</strong>msnitt<br />
har et klart høyere aktivitetsnivå når det gjelder språklig stimulering og arbeid med<br />
<strong>for</strong>skjellige <strong>for</strong>mer <strong>for</strong> lese- og læringsstrategier. Elever i klasser med svakt lesegjen<strong>no</strong>msnitt<br />
har hatt mindre lese<strong>for</strong>beredende stimulering i førskolealderen, og klassene har dårligere<br />
tilbud om støtteopplæring i <strong>lesing</strong> i tillegg til svakere lærerstabilitet.<br />
Nye resultater fra de internasjonale undersøkelser om <strong>lesing</strong> blant barn og unge, PIRLS<br />
2006 og PISA 2006, vil <strong>for</strong>eligge i desember 2007. PISA 2009 vil igjen ha fokus på <strong>lesing</strong>.<br />
7 Se rapportene Kartlegging av leseferdighet på 2. trinn på www.utdanningsdirektoratet.<strong>no</strong><br />
8 Denne <strong>for</strong>ankringen er beskrevet mer utførlig i Skaftun mfl., 2006.<br />
9 PISA 2003 inneholdt ikke tilsvarende spørsmål.<br />
10 Ragnar Gees Solheim og Finn Egil Tønnesen: Hvor<strong>for</strong> leser klasser så <strong>for</strong>skjellig? Senter <strong>for</strong> lese<strong>for</strong>sking 2003<br />
15
16<br />
PISA+<br />
PISA+ er en klasse<strong>rom</strong>sstudie der målet er å beskrive og <strong>for</strong>stå de pedagogiske prosessene<br />
som ligger til grunn <strong>for</strong> <strong>no</strong>rske elevers resultater i PISA-undersøkelsene. 11 Studien er basert<br />
på observasjon ved hjelp av videoopptak og intervjuer. Den omfatter seks niendeklasser og<br />
følger timer med matematikk, naturfag og <strong>no</strong>rsk. Intervjuer om <strong>lesing</strong> fokuserer på lesestrategier<br />
og arbeid med lesemotivasjon, jenter og gutters lesevaner og holdninger til <strong>lesing</strong>.<br />
Studien viser at det er store variasjoner mellom lærerne i <strong>for</strong>hold til kunnskap om lese<strong>for</strong>ståelse<br />
og lesestrategier. Mange lærere har lite kunnskap om lesemotivasjon. I klasse<strong>rom</strong>mene<br />
er det lite systematisk bruk av utvidet tekst<strong>for</strong>ståelse og utvikling av lesemotivasjon. 12<br />
Jenter og gutters <strong>lesing</strong> viser seg å være sterkt interessebasert. Elevene gir uttrykk <strong>for</strong> et<br />
lite repertoar av lesestrategier og oppfatter ikke at de har fått leseopplæring på ungdomstrinnet.<br />
De ønsker at lærerne motiverer mer til <strong>lesing</strong> i fritiden, snakker om <strong>lesing</strong> som grunnleggende<br />
og nødvendig kompetanse, legger vekt på leseopplæring og lesestrategier, og <strong>for</strong>klarer<br />
begreper og faguttrykk.<br />
IALS og ALL<br />
Norge har deltatt i to store internasjonale undersøkelser som har hatt fokus på lese- og regneferdigheter<br />
i voksenbefolkningen: IALS og ALL. 13 Norge hevder seg godt i disse internasjonale<br />
sammenligningene. I tillegg til å være blant de beste som gjen<strong>no</strong>msnittsskårer, er Norge<br />
også et av de landene som har minst spredning i resultatene.<br />
Men det er også mange som har lese- og mestringskompetanse på et nivå som OECD har<br />
omtalt som utilstrekkelige <strong>for</strong> å kunne fungere adekvat i dagens arbeids- og samfunnsliv.<br />
Bekymringsfullt mange i den yngste aldersgruppen (16–20 år), 20 prosent, inngår i denne<br />
kategorien, i tillegg til gruppen ikke-vestlige innvandrere og voksne som av ulike grunner står<br />
uten<strong>for</strong> arbeidslivet (arbeidssøkere, tidlig pensjonister, hjemmeværende og personer som<br />
lever på sosiale stønadsordninger). For de over 60 år er prosenttallet 54. I leseferdighet viser<br />
undersøkelsene i likhet med PISA og PIRLS at menn er best på å dokument<strong>lesing</strong>, mens kvinner<br />
er best på å lese prosatekst.<br />
11 PISA + (Pluss: Prosjekt om Lærings- og Undervisnings-Strategier i Skolen), et samarbeidsprosjekt mellom pedagoger<br />
og fagdidaktikere fra Pedagogisk <strong>for</strong>skningsinstitutt og Institutt <strong>for</strong> lærerutdanning og skoleutvkling, UiO, 2004-<br />
2007<br />
12 Øistein Anmarkrud, Oslo 2007, Astrid Roe, Oslo 2007 og Kirsti Klette og Svein Lie, Oslo 2006<br />
13 International Adult Literacy Survey (IALS) ble gjen<strong>no</strong>mført i 21 land i perioden 1994 – 98, og Norge deltok i den<br />
siste runden av datainnsamlingen.
Forankring, roller og ansvar<br />
Den helhetlige og samordnende innsatsen <strong>for</strong> å bedre barns og unges leseglede og lesekompetanse<br />
som er realisert gjen<strong>no</strong>m <strong>Gi</strong> <strong>rom</strong> <strong>for</strong> <strong>lesing</strong>!, har ført til at alle nivåer i utdanningssektoren<br />
sammen med andre aktører i stor grad har tatt ansvar. Flere skoleeiere har fått på<br />
plass strukturerte planer <strong>for</strong> <strong>lesing</strong> som inkluderer barn og unge fra 0-19 år. Dette er et godt<br />
eksempel til etterfølgelse og <strong>videre</strong>føring. Skolens egen plan <strong>for</strong> <strong>lesing</strong> er på plass i skoler<br />
over hele landet. Skolens ledelse spiller en nøkkelrolle <strong>for</strong> å få <strong>lesing</strong> til å bli hele skolens<br />
ansvar. Universitet og høgskoler bidrar med tilbud om kompetanseheving, og en rekke<br />
eksterne aktører har tilbud om ressurser, <strong>for</strong>midling og andre tjenester. Det arbeidet som er<br />
nedlagt lokalt og regionalt, er et godt grunnlag <strong>for</strong> <strong>videre</strong> utvikling gjen<strong>no</strong>m Kunnskapsløftet.<br />
Grun<strong>no</strong>pplæringen<br />
Grunn-<br />
opplæringen<br />
ELEVEN<br />
Kulturmiljøer Lærerutdanningen<br />
Sentrale aktører<br />
Skolen<br />
● driver systematisk, planmessig og tilrettelagt opplæring i <strong>lesing</strong> på alle trinn i tråd med<br />
Kunnskapsløftet<br />
● stimulerer til leseglede<br />
● gir elevene tilgang til skolebibliotek<br />
● ser sammenhengen mellom <strong>lesing</strong>, skriving, muntlig kommunikasjon og andre uttrykks<strong>for</strong>mer<br />
● oppdaterer kompetansen i <strong>lesing</strong> hos personalet<br />
● er med i nettverk og samarbeid i lokalmiljøet: folkebibliotek, <strong>for</strong>fattere, bokhandler, høgskoler<br />
osv<br />
● samarbeider med ressurs- og <strong>for</strong>midlingstilbydere nasjonalt<br />
17
18<br />
Skoleeierne (kommuner, fylkeskommuner, private skoleeiere)<br />
● sikrer at skolene arbeider systematisk og planmessig med Kunnskapsløftet<br />
● sørger <strong>for</strong> at elevene i samsvar med opplæringsloven har tilgang til skolebibliotek<br />
● motiverer skolene, tilrettelegger, følger opp og tilbyr veiledning, støtte og kompetanseutvikling<br />
De kommunale kulturskolene<br />
● utvikler tilbud om litteratur<strong>for</strong>midling og kreativ skriving<br />
Fylkesmannen<br />
● gjen<strong>no</strong>mfører høsten 2007 <strong>Gi</strong> <strong>rom</strong> <strong>for</strong> <strong>lesing</strong>! –konferanser i fylkene<br />
● følger opp skoleeierne med tilsyn og rapportering<br />
Utdanningsdirektoratet<br />
● arrangerer i 2008 avslutningskonferanse <strong>for</strong> <strong>Gi</strong> <strong>rom</strong> <strong>for</strong> <strong>lesing</strong>! i <strong>for</strong>bindelse med sluttrapporten<br />
<strong>for</strong> evalueringen<br />
● drifter nettstedene skolenettet.<strong>no</strong>/<strong>lesing</strong> og skolenettet.<strong>no</strong>/skolebibliotek<br />
● initierer og følger opp <strong>for</strong>skning og evalueringer innen<strong>for</strong> <strong>lesing</strong> og følger opp <strong>no</strong>rdisk og<br />
annen internasjonal <strong>for</strong>skning på feltet<br />
● følger opp <strong>lesing</strong> gjen<strong>no</strong>m implementering og oppfølging av Kunnskapsløftet, St.meld. nr.<br />
16 (2006-07) og gjen<strong>no</strong>m ulike nasjonale strategier og andre utviklingsområder<br />
● iverksetter nasjonale prøver og kartleggingsprøver i <strong>lesing</strong><br />
● følger opp strategi <strong>for</strong> kompetanseutvikling 2005-2008<br />
● styrer nasjonale senter, bl.a. Lesesenteret, Ny<strong>no</strong>rsksenteret og Kunstkultursenteret<br />
Kunnskapsdepartementet<br />
● iverksetter politikken gjen<strong>no</strong>m oppdrag til Utdanningsdirektoratet og andre operative instanser<br />
Lærerutdanningen<br />
Lesesenteret (Nasjonalt senter <strong>for</strong> leseopplæring og lese<strong>for</strong>sking) i Stavanger<br />
har et særskilt ansvar som ressurssenter <strong>for</strong> <strong>lesing</strong> og leseopplæring i barnehage, grun<strong>no</strong>pplæringen,<br />
vokse<strong>no</strong>pplæring og høyere utdanning.<br />
Lesesenteret<br />
● driver landsdekkende arbeid <strong>for</strong> å spre kompetanse om <strong>lesing</strong><br />
● deltar i ut<strong>for</strong>mingen av nasjonale prøver og kartleggingsmateriell<br />
● initierer og samarbeider med lokale instanser om prosjekter, kompetanseutvikling og<br />
evaluering<br />
● gjen<strong>no</strong>mfører og evaluerer prosjekter <strong>for</strong> å stimulere til <strong>lesing</strong><br />
● holder lokale og landsdekkende kurs og konferanser<br />
● deltar i koordineringen av nasjonale kompetansenettverk <strong>for</strong> <strong>no</strong>rsk og skolebibliotek<br />
● driver lese<strong>for</strong>skning<br />
● er kompetansesenter (Statped) innen<strong>for</strong> lesevansker og dysleksi<br />
● samarbeider med relevante fagmiljø nasjonalt og internasjonalt<br />
●
Ny<strong>no</strong>rsksenteret (Nasjonalt senter <strong>for</strong> ny<strong>no</strong>rsk i opplæringa) i Volda<br />
● leder og koordinerer arbeidet med ny<strong>no</strong>rsk i opplæringen, arbeidsmåter og vurderings<strong>for</strong>mer<br />
● tilbyr kompetanseutvikling og støtte og rettleiing i arbeidet med motivasjon <strong>for</strong> og læring<br />
av ny<strong>no</strong>rsk<br />
● deltar i koordineringen av nasjonalt kompetansenettverk <strong>for</strong> <strong>no</strong>rsk<br />
● <strong>for</strong>midler kunnskap om ny<strong>no</strong>rsk i opplæringen til <strong>for</strong>eldre og til allmennheten<br />
● samarbeider med relevante fagmiljøer<br />
● utvikler metoder og arbeidsmåter som kan være med på å skape språkkompetanse og<br />
motivere <strong>for</strong> arbeid med ny<strong>no</strong>rsk<br />
Kunstkultursentret (Nasjonalt senter <strong>for</strong> kunst og kultur i opplæringen) i Bodø<br />
● skal tilby skole- og barnehageledere, lærere og førskolelærere støtte og kompetanse <strong>for</strong><br />
å styrke deres arbeid med estetiske fag, kunstfag og estetikk i hverdagen (i barnehage,<br />
grunnskole, kulturskole, <strong>videre</strong>gående opplæring, lærerutdanning og kunstutdanning)<br />
● skal samarbeide med relevante fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt<br />
Nettverk <strong>for</strong> kompetanseutvikling <strong>for</strong> <strong>no</strong>rsk med vekt på lese- og<br />
skriveopplæring (NOLES)<br />
● har kontaktpersoner ved de fleste universiteter og høgskoler<br />
● initierer, utvikler og samarbeider om etter- og <strong>videre</strong>utdanningstilbud <strong>for</strong> lærere, førskolelærere,<br />
studenter og lærere i lærer- og førskolelærerutdanningen<br />
● kartlegger behov <strong>for</strong> <strong>videre</strong>- og etterutdanning i utdanningssektoren<br />
● deltar i koordineringen av nasjonale kompetansenettverk <strong>for</strong> <strong>no</strong>rsk og skolebibliotek<br />
● gir innspill til kompetanseutvikling innad i nettverket, sprer in<strong>for</strong>masjon og organiserer<br />
seminarer og møter <strong>for</strong> tilsatte i lærerutdanningen<br />
● samarbeider med andre nettverk og med Lesesenteret<br />
Nettverk <strong>for</strong> kompetanseutvikling <strong>for</strong> skolebibliotek<br />
● har kontaktpersoner ved flere universiteter og høgskoler<br />
● initierer og utvikler tilbud <strong>for</strong> lærere, skolebibliotekarer, studenter og lærere i lærerutdanningen<br />
● bidrar til å <strong>videre</strong>utvikle den faglige kompetansen <strong>for</strong> skolebibliotekarer og lærere<br />
● veileder og in<strong>for</strong>merer om skolebiblioteket som læringsarena<br />
● samarbeider med nettverket NOLES og Lesesenteret om studieplaner og tilbud<br />
De statlige spesialpedagogiske kompetansesentrene (Statped)<br />
● bistår skoleeiere med å legge til rette <strong>for</strong> kvalitativ god opplæring <strong>for</strong> barn, unge og<br />
voksne med særskilte opplæringsbehov<br />
Sentrale kulturmiljøer<br />
●<br />
●<br />
●<br />
●<br />
●<br />
●<br />
●<br />
●<br />
●<br />
ABM-utvikling (Statens senter <strong>for</strong> arkiv, bibliotek og museum)<br />
Den kulturelle skolesekken<br />
Den Norske Bokhandler<strong>for</strong>eningen<br />
Folke- og fylkesbibliotek<br />
Foreldreutvalget <strong>for</strong> grunnskolen (FUG), lærerorganisasjonene, Elevorganisasjonen,<br />
Foreningen !les<br />
Leser søker bok<br />
Norsk barnebokinstitutt<br />
Norsk Lyd- og blindeskriftsbibliotek<br />
19
Del 2 Prosjektbeskrivelser<br />
Fra erfaring til inspirasjon<br />
Prosjekter på skoler, i barnehager, i kommuner og hos fylkesmenn<br />
På de følgende sidene kommer en presentasjon av prosjekter som har fått støtte gjen<strong>no</strong>m<br />
midler fra <strong>Gi</strong> <strong>rom</strong> <strong>for</strong> <strong>lesing</strong>! Kommuner legger fram arbeid med planer, kompetanseheving av<br />
personalet og samarbeid på tvers. Tre fylkesmenn viser hvordan de har fulgt opp lesestrategien.<br />
Det følger også et innblikk i det samiske prosjektet med leseleir. Flere skoler, både<br />
grunnskoler på barne- og ungdomstrinnet og i <strong>videre</strong>gående opplæring, presenterer sine prosjekter.<br />
I tillegg viser to barnehager hvordan de utvikler språklig ferdighet og leseglede. Selv<br />
om andre skoler enn dem som presenteres her kan ha kommet lenger, har det i denne publikasjonen<br />
vært viktigst å vise det samlede mangfoldet og ut<strong>for</strong>dringene som aktørene står<br />
over<strong>for</strong>.<br />
Gjen<strong>no</strong>m <strong>Gi</strong> <strong>rom</strong> <strong>for</strong> <strong>lesing</strong>! har en rekke lokale prosjekter vært gjen<strong>no</strong>mført. I 2005 og 2006<br />
fikk Utdanningsdirektoratet inn rapporter fra 438 (2005) og 439 (2006) prosjekter på skoler<br />
og i kommuner som fikk støtte. Rapportene viser stor aktivitet. Begge disse årene tildelte<br />
Utdanningsdirektoratet 12 mill kroner til prosjekter. I tillegg ble det tilført 15 mill kroner lokalt<br />
hvert av disse årene.<br />
Det er stor spredning på typer prosjekter som er blitt igangsatt. I 2005 hadde 314 prosjekter<br />
leseferdighet som fokusområde. Litteratur<strong>for</strong>midling var fokus i 271 prosjekter. Gutter og<br />
<strong>lesing</strong> er et fokusområde som har <strong>no</strong>e lavere skåre enn <strong>for</strong>ventet (182 og 180). Nettverksbygging,<br />
oppgradering av kompetanse og fasiliteter står sentralt i mange prosjekter. I 2006 var<br />
det økt fokus på leseferdighet, språkutvikling og annen lesestimulering i <strong>for</strong>hold til 2005.<br />
I 2005 var 332 prosjekter knyttet til skolens plan <strong>for</strong> <strong>lesing</strong>, <strong>for</strong> 2006 var tallet 346. Folkeog<br />
fylkesbibliotek har vært de viktigste samarbeidspartnerne. Koblingen til den kulturelle<br />
skolesekken er oppgitt i mer enn 100 prosjekter hvert år. Universiteter og høgskoler er trukket<br />
inn i 60 prosjekter i 2005, <strong>no</strong>e mindre året etter. Samlerapporten 14 fra 2005 og 2006 er<br />
tilgjengelig på skolenettet.<strong>no</strong>/<strong>lesing</strong>.<br />
Fokus i prosjektene 2005 2006<br />
Gutter og <strong>lesing</strong> 184 180<br />
Språklige mi<strong>no</strong>riteter og <strong>lesing</strong> 62 67<br />
Leseferdighet 314 349<br />
Språkutvikling 172 192<br />
Samarbeid med folkebibliotek 186 170<br />
Litteratur<strong>for</strong>midling 271 263<br />
Annen lesestimulering 205 231<br />
Bruk av skolebibliotek 249 254<br />
Oppsummering fra rapportering <strong>for</strong> <strong>Gi</strong> <strong>rom</strong> <strong>for</strong><strong>lesing</strong>! – 2005 og 2006, tabell 8<br />
14 Oppsummering fra rapportering <strong>for</strong> <strong>Gi</strong> <strong>rom</strong> <strong>for</strong> <strong>lesing</strong>! – 2005 og 2006 - Prosjekter i skoler og kommuner, Utdan-<br />
ningsdirektoratet 2007<br />
21
Røros <strong>videre</strong>gående skole<br />
Postuttak A, 7374 Røros<br />
Tlf.: 72 41 93 40<br />
www.roros.vgs.<strong>no</strong><br />
Elever: 300<br />
● Biblioteket har<br />
nå ventelister på<br />
både bøker og<br />
skrivekurs<br />
22<br />
Fra leseglede til skrivelyst<br />
Leseprosjektet endte i en <strong>no</strong>vellesamling, som ble solgt i den lokale bokhandelen<br />
og lest på radio. Venteliste på neste skrivekurs viser at fokus på leseglede ved<br />
Røros <strong>videre</strong>gående skole har gitt skrivelyst. Forfatterbesøk og annen aktiv litteratur<strong>for</strong>midling<br />
har bedret leseferdigheten hos elever med lesevansker.<br />
Om prosjektet<br />
Skolen har et <strong>for</strong>holdsvis nytt bibliotek som<br />
er bygd opp i løpet av de siste fem årene.<br />
Denne oppbyggingen har vært hovedprioriteringen<br />
i det daglige virket, i tillegg til veiledning<br />
og opplæring i bruk av biblioteket. Elevene<br />
bruker skolebiblioteket mye i undervisningen<br />
og som sosial arena. I disse årene<br />
har litteratur<strong>for</strong>midling blitt prioritert lavest.<br />
Det ønsket de bibliotekansvarlige å gjøre <strong>no</strong>e<br />
med. Undersøkelser har vist utilstrekkelige<br />
leseferdigheter blant ungdom. Prosjektet ville<br />
kartlegge omfanget av problemet ved egen<br />
skole samt opprette tiltak som kunne stimulere<br />
leselysten og eventuelt <strong>for</strong>bedre leseferdigheten.<br />
Ledelsen ved skolen stilte seg meget positiv<br />
til arbeidet. Lærerne i prosjektet var<br />
håndplukket, og VK1 allmenne fag og VK1<br />
helse- og sosialfag ble valgt til å delta. Utvalget<br />
ble gjort <strong>for</strong> å kartlegge om det var store<br />
<strong>for</strong>skjeller mellom allmennfaglige og yrkesfaglige<br />
studieretninger, og mellom gutter og<br />
jenter. Prosjektet ble ledet fra biblioteket, inngikk<br />
i halvårsplanene til de klassene som deltok<br />
og var integrert i <strong>no</strong>rskundervisningen.<br />
Tett på<br />
Prosjektet startet med å kartlegge elevenes<br />
hobbyer, interesser og lesevaner. Med utgangspunkt<br />
i resultatene av spørreundersøkelsen<br />
opparbeidet skolebiblioteket en bok-<br />
stamme som tok sikte på å dekke ulike<br />
interesser og behov. Bøker ble kjøpt inn til<br />
biblioteket og lånt fra Sør-Trøndelag fylkesbibliotek<br />
og Røros folkebibliotek. Skolen samarbeider<br />
med folkebiblioteket, blant annet<br />
om felles bibliotekbase.<br />
Ikke alle elevene var positive til prosjektet<br />
i starten. De fryktet mye ekstra arbeid. Ved å<br />
integrere mye av <strong>lesing</strong>en i <strong>no</strong>rskundervisningen,<br />
ble ikke dette <strong>no</strong>e stort problem. Elevene<br />
ble etter hvert mer entusiastiske. For å<br />
kunne måle framgang i leseferdighet gjen<strong>no</strong>mførte<br />
skolen prøver som kartlegger leseferdighet<br />
og lese<strong>for</strong>ståelse. Den første kartleggingen<br />
ble gjort høsten 2005. Den ble<br />
gjentatt våren etter. Ved å sammenligne fikk<br />
skolen et godt bilde av utviklingen.<br />
I høstsemesteret drev bibliotekarene aktiv<br />
litteratur<strong>for</strong>midling gjen<strong>no</strong>m bokprat og presentasjon<br />
av ulike medier og sjangere. Skolen<br />
hadde besøk av <strong>for</strong>fattere, blant andre<br />
Levi Henriksen, og besøk av en illustratør av<br />
fantasylitteratur, Marianne Selvik. Forfatterbesøkene<br />
var godt <strong>for</strong>beredt. Noen elever<br />
leste <strong>rom</strong>aner, andre <strong>no</strong>veller, og det ble også<br />
vist filmatiserte <strong>no</strong>veller/<strong>rom</strong>aner. Valgmulighetene<br />
la til rette <strong>for</strong> elever med særskilte<br />
lesevansker. Dette ga også muligheten til å<br />
sammenligne ulike typer medier. Grundige<br />
presentasjoner i <strong>for</strong>kant ga et godt utgangpunkt<br />
<strong>for</strong> å møte <strong>for</strong>fatteren.
Den ene klassen var skrivelysten, og fikk i<br />
oppgave å skrive en <strong>no</strong>velle. Resultatet ble<br />
så godt at klassen laget en <strong>no</strong>vellesamling<br />
som den senere solgte, blant annet ved den<br />
lokale bokhandelen. Elevene fikk presseomtale<br />
og sendetid i lokalradioen, der <strong>no</strong>en av<br />
<strong>no</strong>vellene ble lest opp.<br />
I databasen Megafon la elevene inn anmeldelser<br />
av bøker de hadde lest, og etterpå<br />
kunne de lese sine egne og hverandres anmeldelser<br />
på Internett. Slik inngikk også digitale<br />
verktøy i leseprosjektet.<br />
Leseprosjektet ga rammer <strong>for</strong> å lese faglig<br />
relevant litteratur (sakprosa og skjønnlitteratur).<br />
For eksempel fikk hjelpepleier-elevene<br />
mulighet til å styrke fokuset på helse- og<br />
sosialfag ved å lese bøker som <strong>Veien</strong> til Karlsvogna<br />
av Jon Magnus og Idas dans av Gunnhild<br />
Corwin. Filmtolkninger av tekster ble også<br />
tatt i bruk <strong>for</strong> å styrke motivasjonen. Bruk av<br />
korte tekster og film ga en nødvendig differensiering<br />
i klassene.<br />
<strong>Veien</strong> <strong>videre</strong><br />
Biblioteket opplever nå at elevene har blitt<br />
mer sultne på skjønnlitteratur. De snakker<br />
mer om bøker og anbefaler litteratur til hverandre.<br />
Biblioteket har ventelister. Faglærerne<br />
ser hvordan <strong>lesing</strong> av flere litterære verk gjør<br />
elevene mer språkbevisste. Enkelte elever<br />
leser dessuten så mye at de får styrket<br />
evnen til tekstbygging og blir sikrere i ortografi<br />
og tegnsetting.<br />
Målingen av leseferdighet og lese<strong>for</strong>ståelse<br />
viste størst framgang hos elever med<br />
lesevansker. Omtrent alle disse elevene doblet<br />
poengsummen sin. Det gjaldt innen<strong>for</strong> både<br />
yrkesfag og allmennfag. De lesesterke elevene<br />
fikk stort sett samme poengsum. Noen<br />
få hadde til og med en liten tilbakegang. Forklaringen<br />
kan være manglende motivasjon da<br />
kartleggingen ble gjentatt om våren. Tilbakegangen<br />
kan også være et signal på at prosjektet<br />
ikke tok godt <strong>no</strong>k hensyn til disse<br />
elevene og at det ble <strong>for</strong> mye fokusert på<br />
elever med lesevansker. Snittet ved kartleggingsprøvene<br />
økte i begge klassene.<br />
Prosjektet har hatt innvirkning på lærernes<br />
praksis i <strong>no</strong>rskfaget. Deler av den litteraturen<br />
som ble lest under prosjektet, ble tilført<br />
pensumstoffet i <strong>no</strong>rsk. Dette vil skolen <strong>videre</strong>føre.<br />
Lærerne sier de er blitt mer bevisste<br />
på betydningen av å lese mer skjønnlitteratur<br />
og sakprosa. Bibliotekarene roser faglærerne<br />
som samarbeidspartnere i leseprosjektet.<br />
Uten engasjerte lærere hadde det ikke vært<br />
VIDEREGÅENDE<br />
mulig å gjen<strong>no</strong>mføre et så ambisiøst prosjekt.<br />
Lærerne tok ansvar, deltok i kurs og<br />
gjen<strong>no</strong>mførte tiltak som i utgangspunktet<br />
ikke var en del av prosjektet, men som viste<br />
seg å bli en berikelse.<br />
Skolen <strong>videre</strong>fører nå leseprosjektet med<br />
fokus på guttene Forfatterbesøk og andre lesestimuleringstiltak<br />
<strong>for</strong>tsetter. Skolen har hatt<br />
besøk av Lars Saabye Christensen, Fredrik<br />
Skagen og Gard Erik Sandbakken. Skrivekurs<br />
<strong>for</strong> spesielt interesserte er nettopp gjen<strong>no</strong>mført.<br />
Det var så populært at biblioteket måtte<br />
gjenta kurset før påskeferien. Nå håper skolen<br />
med biblioteket i spissen å arrangere jevnlige<br />
skrivekurs. Det som likevel skal ha hovedfokus<br />
framover er leselyst og leseglede!<br />
23<br />
Leseprosjektet på<br />
Røros ga flere synlige<br />
resultat. Ikke minst<br />
allmennklassens<br />
<strong>no</strong>vellesamling som<br />
ble trykt, solgt og gitt<br />
oppmerksomhet i flere<br />
media.<br />
● Lærerne har<br />
endret <strong>no</strong>e av<br />
pensumstoffet i<br />
<strong>no</strong>rsk som følge<br />
av prosjektet
Sandefjord<br />
<strong>videre</strong>gående skole<br />
Postboks 2006,<br />
3202 Sandefjord<br />
Tlf: 33 48 86 29<br />
● Tidenes skoledager!<br />
Elever<br />
oppsummerer<br />
rap-verkstedet<br />
Elever: 1820<br />
24<br />
Rap og bokprat, muntlig og morsomt<br />
Med <strong>for</strong>tellerteknikk og litteraturutvalg som er annerledes enn lærerens, tilbyr<br />
biblioteket bokprat i klasse<strong>rom</strong>mene. Det inspirerer lærerne til mer samarbeid og<br />
elevene til å lese mer skjønnlitteratur. Gutta på mek har også opplevd annerledes<br />
litteratur; de har rappet.<br />
Om prosjektet<br />
Sommeren 2005 startet Sandefjord <strong>videre</strong>gående<br />
skole, biblioteket, prosjektet Med<br />
gutta i fokus: stimulering av leselyst og leseferdighet.<br />
Prosjektet var todelt. Det ene tiltaket<br />
var et rap-verksted. Det andre var bokprat i<br />
klasse<strong>rom</strong>met etter Marianne Svarstads prinsipper.<br />
Året etter <strong>for</strong>tsatte skolen med Les en<br />
ny<strong>no</strong>rsk bok som er en <strong>videre</strong>føring av bokpratprosjektet.<br />
Med rap-verksted ville biblioteket bidra til<br />
å skape en positiv holdning til tekst. Målet<br />
var å motivere gutter gjen<strong>no</strong>m <strong>no</strong>e nytt, utradisjonelt<br />
og morsomt. Ideen kom etter å ha<br />
lest Også rappere er poeter. Ifølge Lesesenteret<br />
i Stavanger skaper rap entusiasme hos<br />
ungdommer som vanligvis viser liten interesse<br />
<strong>for</strong> litteratur.<br />
Formålet med bokprat var å <strong>for</strong>midle litteratur<br />
som de fleste lærerne ikke har tid til å<br />
holde seg orientert om, nemlig ungdomsbøker<br />
og fantasy, i <strong>no</strong>en tilfeller også nyere litteratur<br />
som ikke er bestselgere. Biblioteket<br />
har gjen<strong>no</strong>m mange år samlet et utvalg av<br />
bøker og presentert dem i klasse<strong>rom</strong>met<br />
med mulighet <strong>for</strong> utlån. Gjen<strong>no</strong>m leseprosjektet<br />
ville biblioteket <strong>for</strong>nye og <strong>for</strong>bedre opplegget<br />
og tok utgangspunkt i nyervervet kunnskap<br />
fra <strong>for</strong>tellerkurs med Marianne Svarstad.<br />
Fortellerteknikken legger vekt på å bygge opp<br />
en personlig og spennende muntlig historie<br />
rundt boka.<br />
Tett på<br />
Rappen: Til å holde et to-dagers rap-verksted<br />
valgte skolen Daniele Aguilar fra Agenda X/<br />
Antirasistisk senter. Med seg hadde han Axel<br />
Purcell (F’em 1) fra gruppa Equicez. Den heldige<br />
klassen ble 1 mek. (mekanisk, grunnkurs),<br />
15 elever, alle gutter. I to hele dager<br />
fikk guttene lære om pusteteknikk, flow, skriveteknikk,<br />
stemmebruk, punchline, rimstruktur,<br />
flerstavelsesrim. Enkelte elever mente at<br />
dette var tidenes skoledager.<br />
Mange var sjenerte og tause ved det første<br />
møtet med rapperne, men det <strong>for</strong>andret<br />
seg raskt. Ungdommene ønsket verken lærere<br />
eller bibliotekarer i klasse<strong>rom</strong>met mens<br />
de jobbet. De voksne gikk litt til og fra og fikk<br />
være med på et par fremføringer den andre<br />
dagen. Samtlige elever skrev egne, personlige<br />
tekster som de framførte <strong>for</strong> klassen.<br />
Mange hadde til dels store lese- og skrivevansker,<br />
men her var det framføringen som<br />
var viktig, og alle klarte å lese sine egne ”kråketær”.<br />
Foredragsholderne var flinke, blide,<br />
kule og veldig inspirerende.<br />
Rap-verkstedet viste at tekst er mer enn<br />
skolebøker og tradisjonelle <strong>rom</strong>aner. Elevene<br />
hadde to hele dager med <strong>lesing</strong>, skriving og<br />
høytlesning som var morsomme og utviklende.<br />
Prosjektet er <strong>for</strong>holdsvis enkelt å gjen<strong>no</strong>mføre,<br />
men det krever tid, penger og et<br />
godt samarbeid med lærerne. Lærerne var<br />
<strong>for</strong>nøyde og begeistret og uttrykte at de øn-
sket å bidra til at skolen kunne gjenta suksessen.<br />
Bokpraten: I januar 2006 fikk alle yrkesfagklassene<br />
tilbud om bokprat i klasse<strong>rom</strong>met.<br />
Fra bibliotekets side ble det understreket at<br />
utvalget passet elever som sliter med lesemotivasjon,<br />
og at opplegget var egnet som<br />
innledning til en leseperiode.<br />
Biblioteket fikk ingen henvendelser fra<br />
lærerne på yrkesfag. Derimot var det mange<br />
av allmennlærerne som tok kontakt. I løpet<br />
av våren bokpratet den ansvarlige bibliotekaren<br />
<strong>for</strong> nesten samtlige allmennklasser på<br />
grunnkursnivå (Vg1), 240 elever <strong>for</strong>delt på<br />
åtte klasser. Repertoaret måtte utvides og<br />
varieres <strong>for</strong>di det i utgangspunktet var tilpasset<br />
yrkesfagklasser med mange gutter. Høsten<br />
etter kom også yrkesfagklassene på banen,<br />
<strong>no</strong>e som viser at prosjektet går seg til. Opplegget<br />
med bokprat krever stor fleksibilitet.<br />
Ideelt sett skulle bokpraten tilpasses den<br />
enkelte klasse etter interesseundersøkelse,<br />
men dette er tidkrevende.<br />
Bokønsket fra mange elever er ofte <strong>no</strong>e<br />
tynt, morsomt og spennende.<br />
«Jeg har tatt utgangspunkt i at i alle klasser<br />
finnes det alle typer elever, og har<br />
tatt med bøker av mange slag, fra Litt å<br />
lese til moderne samtidslitteratur. Jeg ser<br />
fram til å bokprate under Kunnskapsløftet,<br />
som åpner <strong>for</strong> <strong>lesing</strong> av <strong>for</strong>fattere fra hele<br />
verden, sier den ansvarlige bibliotekaren.<br />
Bibliotekarene deltar på Bokgilde og Ungdomsbokgilde<br />
som arrangeres årlig av fylkesbibliotekene<br />
i Vestfold, Telemark og Buskerud.<br />
Her presenteres årets kulturfondbøker<br />
og gode ungdomsbøker. Dette gjør det mulig<br />
å følge med på den nye litteraturen. Deretter<br />
følger selvfølgelig den tidkrevende og store,<br />
men morsomme jobben med å lese, vurdere<br />
og lage manus. Fortellerteknikk krever personlige<br />
<strong>for</strong>tellinger som må læres utenat. Å<br />
lage opplegget er tidkrevende, men <strong>for</strong>delen<br />
er at det tåler gjenbruk.<br />
VIDEREGÅENDE<br />
<strong>Veien</strong> <strong>videre</strong><br />
Ved Sandefjord <strong>videre</strong>gående skole er utlånsøkningen<br />
i biblioteket de tre siste årene<br />
på 40 %. Skolens og bibliotekets satsing på<br />
lesestimulering og prosjekter som Gutta i<br />
fokus er mest sannsynlig grunnen til dette.<br />
Økt utlån av skjønnlitteratur er spesielt gledelig.<br />
En annen effekt er den positive kontakten<br />
mellom bibliotekarene og lærerne. Lærerne<br />
opplever at bibliotekarene er støttespillere<br />
og ressurspersoner. Lærere og elever som<br />
ønsker hjelp til å finne litteratur til lyst<strong>lesing</strong><br />
eller til særemne, har økt. Det er også økning<br />
i utlånet av ny<strong>no</strong>rsk litteratur selv før Les en<br />
ny<strong>no</strong>rsk bok er kommet skikkelig i gang.<br />
De gode resultatene gjør at biblioteket <strong>videre</strong>fører<br />
bokpraten selv om den er ressurskrevende.<br />
Bokpraten er blitt et fast tilbud på<br />
skolen. Bibliotekets nye prosjekt, Les en ny<strong>no</strong>rsk<br />
bok, kommer som et tillegg til den opprinnelige<br />
bokpraten, og blir tilbudt som <strong>for</strong>beredelse<br />
før prøver i ny<strong>no</strong>rsk.<br />
Erfaringene med rap-verksted som lesestimulering<br />
har biblioteket <strong>for</strong>midlet på litteraturkonferanse<br />
på Kongsberg. Leseprosjektene<br />
ligger til fri bruk på skolens hjemmeside<br />
i <strong>for</strong>m av en wiki. Biblioteket har også lansert<br />
sin egen leseblogg der først og fremst elevene<br />
blir opp<strong>for</strong>dret til å bidra.<br />
25<br />
● Tynn bok som er<br />
morsom og spennende?Bokpraten<br />
gir svar
Grong <strong>videre</strong>gående skole<br />
7870 Grong<br />
Tlf.: 74 31 28 01<br />
www.grong.vgs.<strong>no</strong>/<br />
Elever: 265<br />
● Biblioteket er blitt<br />
et naturlig sted<br />
<strong>for</strong> å arrangere<br />
<strong>for</strong>fatterbesøk,<br />
kulturmøter, utstillinger<br />
og besøk av<br />
lokale <strong>for</strong>tellere<br />
plassert<br />
● Ungdomsbøker,<br />
lydbøker, DVDfilmer,<br />
lettleste<br />
bøker og bildebøker<br />
står sentralt<br />
plassert<br />
26<br />
Det vitaliserte biblioteket<br />
Skolen samlet kreftene om å vitalisere biblioteket. Startskuddet var handlingsplan<br />
og kurs <strong>for</strong> bibliotekaren, lederne og lærerne. En liten skole har fått stor<br />
møteplass <strong>for</strong> læring og kulturopplevelser.<br />
Om prosjektet<br />
Da Grong startet prosjektet, hadde skolens<br />
bibliotek hatt liten aktivitet gjen<strong>no</strong>m flere år.<br />
En handlingsplan ble utgangspunktet <strong>for</strong> prosjektet<br />
Et aktivt bibliotek. Visjonen var at skolebiblioteket<br />
skal være en sentral arena <strong>for</strong><br />
læring og en sosial og kulturell møteplass.<br />
Det skulle skje gjen<strong>no</strong>m:<br />
● å øke elevenes kompetanse i å bruke<br />
skolebiblioteket gjen<strong>no</strong>m brukeropplæring<br />
med vekt på kildekritikk og søking<br />
på nett.<br />
● å stimulere til økt aktivitet og leselyst,<br />
og tilrettelegge <strong>for</strong> gode mestringsopplevelser.<br />
Bibliotekaren skal samarbeide<br />
med spesialpedagogisk tjeneste og<br />
utvalgte lærere <strong>for</strong> å tilrettelegge <strong>for</strong> alle<br />
elever (språklige mi<strong>no</strong>riteter, elever med<br />
lesevansker, lesere som trenger ut<strong>for</strong>dringer).<br />
● å styrke de ansattes kompetanse i bruk<br />
av skolebiblioteket gjen<strong>no</strong>m studier og<br />
kursdeltakelse.<br />
● å bedre samarbeidet innad på skolen og<br />
med andre institusjoner.<br />
Hele skolen stilte seg bak målet om det<br />
aktive biblioteket. En leder, tre lærere og bibliotekaren<br />
deltok på kurset Skolebiblioteket –<br />
morgendagens læringssenter. Supplert med<br />
en elev utgjorde de siden bibliotekutvalget.<br />
Bibliotekaren tok hovedansvar <strong>for</strong> prosjektet,<br />
men bibliotekutvalget fulgte prosessen tett.<br />
Tett på<br />
Skolen brukte prosjektperioden fra høsten<br />
2005 til høsten 2007 til å bygge opp en bredere<br />
og mer variert mediesamling og til å eksponere<br />
den. Lydboksamlingen økte fra 1 til<br />
rundt 65. Biblioteket kjøpte inn bildebøker,<br />
tegneserier, DVD-filmer og populære tidskrifter<br />
(slik som Illustrert vitenskap, Jakt og fiske,<br />
fotball og idrettsblad). Samlingen av engelsk<br />
litteratur på <strong>for</strong>skjellig nivå ble økt. Nå står<br />
flere faktabøker, fagfilmer og faktablad på<br />
innkjøpslista. Elevene finner spill som Reiselyst<br />
og kunnskapsspill som Det store <strong>no</strong>rske<br />
spillet på biblioteket.<br />
Ungdomsbøker, lydbøker, DVD-filmer og<br />
bildebøker ble sentralt plassert. Stille<strong>rom</strong>met<br />
ble <strong>for</strong>nyet med godstol og kassettspiller med<br />
høretelefoner. Elektronisk utlånssystem er<br />
tatt i bruk. Brukeropplæring gjen<strong>no</strong>mføres i<br />
alle klasser. Opplæring i kildekritikk er <strong>for</strong>eløpig<br />
bare gjen<strong>no</strong>mført i <strong>no</strong>en få klasser. Kursene<br />
i kildekritikk skal legges til perioder hvor<br />
elevene har prosjekt, og hvor de ser nytten av<br />
å lære om det. Biblioteket har jevnlig besøk<br />
av elever som trenger spesiell tilrettelegging.<br />
De har stor glede av å komme til biblioteket<br />
og låne bøker og filmer. Noen av dem har<br />
laget en fin kasse til å putte ønsker til biblioteket<br />
i.<br />
Skolen har hatt flere arrangement i biblioteket.<br />
En vandreutstilling om Grongs historie,<br />
<strong>for</strong>fatterbesøk, folkedanskurs med instruktø-
er og levende musikk, mediekurs, samt MINT<br />
med spansk musikk var arrangementer i skoleåret<br />
2005/2006. I 2006/2007 har skolebiblioteket<br />
hatt Ibsen-<strong>for</strong>estilling, utstillinger av<br />
elever, utstilling med Elsa Laula(samisk) og<br />
besøk av <strong>for</strong>fatteren Toril Brekke. Besøket av<br />
Toril Brekke ble gjort mulig gjen<strong>no</strong>m samarbeid<br />
med Namdalsbibliotekene (folkebibliotekene<br />
i Namdalen). Skolen samarbeider også<br />
med folkebiblioteket når det gjelder markedsføring,<br />
samt utveksler erfaringer og materiell.<br />
<strong>Veien</strong> <strong>videre</strong><br />
Biblioteket har fått mye respons og mange<br />
tilbakemeldinger. Prosjektet har lykkes med å<br />
øke aktiviteten, elevbruken og samarbeidet<br />
mellom bibliotekaren og lærerne. Lærere/assistenter<br />
benytter biblioteket i mye større<br />
grad enn tidligere. Bibliotekaren får in<strong>for</strong>masjon<br />
om prosjekter og særoppgaver fra lærer<br />
en i god tid, og er dermed i stand til å hjelpe<br />
elevene raskere. Bibliotekaren gir tips om<br />
materiell som lærere kan ha nytte av i undervisningen,<br />
og lærere kommer med ønsker til<br />
bibliotekaren. Norsklærerne og bibliotekar en<br />
har som mål å lage en leseplan i løpet av<br />
våren 2007. De planlegger også å lage en plan<br />
over bruk av film i undervisningen. Programmet<br />
E-lektor er installert på biblioteket.<br />
Mange elever jobber med skolearbeid og<br />
prosjekt på biblioteket. Det er også populært<br />
å slappe av med tegneserier, spørrebøker,<br />
spill og faktablader i friminuttene. Elevene er<br />
ivrige til å låne bøker/filmer med hjem i fritiden,<br />
men målet er at det stadig skal bli flere.<br />
Skolen har <strong>for</strong>tsatt mer å ta tak i når det<br />
gjelder faste samarbeids<strong>for</strong>mer mellom lærere/assistenter<br />
og bibliotekaren. Det er imidlertid<br />
stor vilje til samarbeid, ut<strong>for</strong>dringen er<br />
å finne tid! Prosessen skolen har vært gjen<strong>no</strong>m<br />
i prosjektperioden har udelt vært posi-<br />
VIDEREGÅENDE<br />
tiv. Alle er innstilt på å jobbe <strong>videre</strong> <strong>for</strong> <strong>for</strong>tsatt<br />
å ha Et aktivt skolebibliotek. Arbeidet<br />
<strong>for</strong>tsetter gjen<strong>no</strong>m aktivitetsplaner, brukeropplæring<br />
og andre tiltak som øker interessen<br />
<strong>for</strong> og bruken av den nye og utvidede<br />
mediesamlingen.<br />
27
Horten <strong>videre</strong>gående skole<br />
PB 365, 3193 Horten<br />
Tlf.: 33 07 90 49<br />
http://hvs.vfk.<strong>no</strong>/<br />
Elever: 1150<br />
● Søking er ikke<br />
<strong>no</strong>e elevene tror<br />
de kan, de vet de<br />
kan det! Der<strong>for</strong><br />
må vi starte med<br />
dialog<br />
28<br />
Bygger digital basis<br />
Horten <strong>videre</strong>gående skole jobber <strong>for</strong> å få på plass en modell <strong>for</strong> opplæring i<br />
in<strong>for</strong>masjonskompetanse og digital kompetanse. Utgangspunktet er: Hva må<br />
elevene kunne før de begynner på høyere utdanning? Det viktige er å få lærerne<br />
inn i tenkesmia.<br />
Om prosjektet<br />
Prosjektets mål er å bidra til en helhetlig opplæring<br />
i digital kompetanse og in<strong>for</strong>masjonskompetanse.<br />
Skolen vil sende fra seg elever<br />
som tilfredsstiller de kravene til digital kompetanse<br />
som høyere utdanning setter. Prosjektet<br />
er initiert av skolens læringssenter, men er avhengig<br />
av at lærere og bibliotekarer arbeider<br />
sammen. I starten viste det seg vanskelig å få<br />
til et fast og stabilt samarbeid med en lærergruppe.<br />
Lærerne var sterkt arbeidsbelastet og<br />
vegret seg mot å gå inn i diskusjoner rundt<br />
temaet hvordan skal vi sørge <strong>for</strong> at våre elever<br />
utvikler digital kompetanse. Mange ønsket<br />
imidlertid at elevene skulle få kursing i <strong>no</strong>e av<br />
det mest konkrete innen<strong>for</strong> temaet, nemlig søking<br />
og kildekritikk. Kursene ble overlatt til bibliotekarene<br />
uten føringer fra lærerne. Læringssenteret<br />
valgte å starte med søke- og kildekurs<br />
og satset på at kursene ville gi støtet til en<br />
fast prosjektgruppe.<br />
Tett på<br />
Læringssenteret utarbeidet et to-timers søkekurs<br />
og et to-timers kildekritikkurs <strong>for</strong> Vg1elevene<br />
på studie<strong>for</strong>beredende fag. I <strong>for</strong>kant<br />
av kursene gjen<strong>no</strong>mgikk elevene en spørre-<br />
undersøkelse. Kartleggingen viste:<br />
●<br />
●<br />
80 % bruker digitale kilder mest, 20 %<br />
bruker digitale og trykte kilder like mye<br />
24 % mener de er svært gode til å søke<br />
info på nett, 61 % ganske gode<br />
●<br />
●<br />
●<br />
●<br />
●<br />
●<br />
90 % vet hva en søkemotor er og bruker<br />
Google. Svært mange svarer også andre<br />
søkeverktøy som Wikipedia og Caplex.<br />
26 % vet hva en emnekatalog/portal er<br />
29 % har fått opplæring i bruk av digitale<br />
kilder tidligere, 43 % har fått opplæring i<br />
bruk av både trykte og digitale kilder. 55<br />
% mener de ikke har behov <strong>for</strong> repetisjon<br />
Begrepet URL er ukjent <strong>for</strong> 55 %<br />
Sponsing : 32 % skjønte ikke spørsmålet<br />
53 % svarte at de ikke hadde fått opplæring<br />
i kildekritikk. Nesten 5 % dobbelsjekker<br />
in<strong>for</strong>masjonen de finner, 43 % gjør<br />
det av og til<br />
Søkekurset vektlegger ulike søkeverktøy<br />
som emneportaler/kataloger, søkemotorer,<br />
leksikon på nett og baser som skolen abonnerer<br />
på. Målet er å gjøre elevene bevisste<br />
på hvor det er <strong>for</strong>nuftig å begynne å søke,<br />
hvordan søke, hvordan rangeres trefflister<br />
samt sponsing og trender.<br />
Elevene er selvbevisste: Søking er ikke <strong>no</strong>e<br />
de tror de kan, de vet de kan det! Der<strong>for</strong> startet<br />
kurset med dialog og demonstrasjon av<br />
ulike verktøy. Elevene skal <strong>for</strong>stå hva emneportaler<br />
og emnekataloger er, og hva som<br />
skiller disse fra søkemotorene. Elevene skal<br />
vite hvordan Wikipedia er bygd opp. De bør<br />
også vite hva som er <strong>for</strong>skjellen på Google og<br />
leksikon på nett. Målet er å gjøre dem mer<br />
målrettede i søkingen. I den siste delen av
kurset løste elevene oppgaver.<br />
Kildekritikkurset fokuserte på hva det er<br />
lurt å se etter på nettsteder, hvordan lese<br />
nettadresser, hvordan sjekke hvem som er<br />
ansvarlig <strong>for</strong> nettstedet, litt om litteraturlister<br />
og hvor lett det er å bli lurt. Presentasjon av<br />
<strong>for</strong>skjellige bilder, e-postkampanjer, avisartikler<br />
bygd på ukorrekte kilder og nettsider<br />
som ikke er det de ser ut til å være, sto sentralt.<br />
Elevene var oppmerksomme under teoridelen,<br />
men valgte lettvinne løsninger og<br />
gjettet seg fram til svarene i oppgavene der<br />
de selv skulle vurdere.<br />
Opplegget ble også prøvd ut på to helseog<br />
sosialklasser og to elektroklasser på Vg1nivå,<br />
men da med litt mer praktisk fokus.<br />
<strong>Veien</strong> <strong>videre</strong><br />
Evalueringsresultatene viste at kursene hadde<br />
vært nyttige. Bare 11 % av eleven sa at de<br />
aldri har hatt bruk <strong>for</strong> det de lærte. 33 % sa<br />
at de bruker leksikon på nett oftere enn før.<br />
Kildekritikk kan ikke læres på et to timers<br />
kurs, men flere elever rapporterte at de dobbelsjekker<br />
in<strong>for</strong>masjonen de finner. 20 % sa<br />
de gjør det alltid, og 57 % gjør det av og til.<br />
11 % sa at de alltid sjekker hvem som er ansvarlig<br />
<strong>for</strong> nettsidene, og 62 % gjør det av og<br />
til. Undersøkelser har vist at elever ofte bruker<br />
bilder til å vurdere relevans og troverdighet<br />
på in<strong>for</strong>masjonen. På spørsmål svarte 57<br />
% at de vurderte bilder som litt viktig som<br />
førsteinntrykk, og bare 2 % sier at de er viktigst.<br />
Gjen<strong>no</strong>m prosjektet har læringssenteret gjort<br />
erfaringer som skolen kan bygge <strong>videre</strong> på. Effekten<br />
av kursene vil være avhengig av at læreren<br />
minner elevene på bruk av søketeknikker<br />
og kildekritikk i <strong>for</strong>bindelse med prosjekter<br />
og lar dette bli en del av det som vurderes.<br />
For elever som er mer praktiske, kan det<br />
være nyttig at kunnskaper og ferdigheter om<br />
søking og kildekritikk kommer i <strong>for</strong>bindelse<br />
med prosjektarbeid og temaer. Biblioteket<br />
bør bli inkludert slik at in<strong>for</strong>masjonssøkekurs<br />
rettes mot reelle in<strong>for</strong>masjonsbehov. Elever<br />
med lav digital kompetanse bør spores opp<br />
og få rask opplæring i å beherske verktøyet<br />
så tidlig som mulig.<br />
Læringssenteret lager lister over ressurser<br />
elever kan dra nytte av i konkrete prosjekter.<br />
Listene legges inn i det aktuelle faget på<br />
skolens its’ learning-plat<strong>for</strong>m. Listene gir<br />
oversikt over tilgjengelig litteratur om temaet<br />
i bøker, tidsskrifter og nettsider. Læringssen-<br />
VIDEREGÅENDE<br />
teret håper at dette kan øke in<strong>for</strong>masjonsferdighetene<br />
til elevene, og gjøre søkingen mer<br />
faglig og innholdsmessig fokusert.<br />
Prosjektet er evaluert blant lærerne og<br />
elevene på studie<strong>for</strong>beredende fag. Alle lærerne<br />
sier at kursopplegget bør <strong>videre</strong>føres og<br />
at læringssenteret bør være ansvarlig. Det er<br />
også behov <strong>for</strong> egne kurs <strong>for</strong> lærerne.<br />
Søkekurs og kildekritikkurs skal <strong>videre</strong>føres.<br />
Noen av elevene har ønsket seg <strong>videre</strong><br />
kursing på søkestrategier og vitenskapelig litteratur,<br />
<strong>no</strong>en lærere og elever ønsker mer om<br />
opphavsrett og creative commons.<br />
Prosjektet har etter hvert fått en bedre <strong>for</strong>ankring<br />
i ledelsen. Det gjør det mulig å få en<br />
stabil prosjektgruppe på plass. Læringssenteret<br />
ved HiVestfold er representert i prosjektgruppa.<br />
Prosjektgruppa holder fast ved<br />
målet: Arbeidet skal ikke avsluttes før skolen<br />
har laget en modell <strong>for</strong> hvordan opplæringen<br />
i in<strong>for</strong>masjonskompetanse, og digital kompetanse<br />
skal gjen<strong>no</strong>mføres!<br />
29<br />
● Ved å starte med<br />
søke- og kildekurs<br />
håper vi å få lærerne<br />
på banen
Kragerø <strong>videre</strong>gående<br />
skole<br />
Frydensborgvn. 9-11<br />
3770 Kragerø<br />
tlf.: 35 98 52 00<br />
www.kragero.vgs.<strong>no</strong><br />
Elever: 424<br />
● Alle” mek-gutta”<br />
var in<strong>no</strong>m lesekroken<br />
daglig, og<br />
nær halvparten<br />
av dem var der<br />
først og fremst <strong>for</strong><br />
å lese<br />
30<br />
Klart jeg leser! Tofronts angrep på lesevegring<br />
Skolebiblioteket har kjørt leseprosjektet som et tofronts angrep <strong>for</strong> å hindre unge<br />
gutter i å bli ikke-lesere. En vinkling fikk gutta på yrkesfag til å bli ivrige lesere i<br />
egen lesekrok. En annen fikk yrkesfagelever til å bli engasjerte litteratur<strong>for</strong>midlere<br />
<strong>for</strong> 6.klassinger.<br />
Om delprosjekt 1<br />
Gutter og <strong>lesing</strong> ble gjen<strong>no</strong>mført i samarbeid<br />
med lærere på bygg, mekanisk og elektrolinja<br />
uten å ha <strong>for</strong>ankring i planer. Skolebiblioteket<br />
ligger langt unna den avdelingen hvor elevene<br />
går, og elevene kommer sjelden til biblioteket.<br />
Skolebiblioteket ønsket å lage en krok<br />
med bokhyller og sofagruppe på avdelingen<br />
og fylle den med aviser, blader og bøker.<br />
Målet var å se om guttene ville lese mer hvis<br />
de selv fikk bestemme utvalget av lesestoff,<br />
og lesestoffet ble lett tilgjengelig.<br />
Tett på<br />
Gutter og <strong>lesing</strong> startet med en kort orientering<br />
samt en spørreundersøkelse om ønsker.<br />
Guttene ønsket seg blader om biler, motorsykler,<br />
fotball og musikk, og de ville ha tegneserier<br />
og lokalaviser. Noen få ønsket bøker<br />
som Guinness rekordbok, Pelle og Proffen,<br />
krim og spenning.<br />
Lesekroken ble åpnet med filmen Ond-<br />
skapen etter Jan Guillons bok. Filmen traff<br />
veldig godt. Yrkesfagelevene hadde også besøk<br />
av Skuespillerkompaniet med dramatiseringer<br />
av tre ungdomsbøker og av <strong>for</strong>fatteren<br />
Stein Morten Lier. Lier, som skriver spenningsbøker,<br />
fenget guttene.<br />
Lesekroken ble et populært samlingssted<br />
og ble raskt <strong>for</strong> liten. Det var nærmest kamp<br />
om plassene. For prosjektmedarbeiderne var<br />
det en god start på dagen å komme ned til<br />
guttene som ventet på aviser. De var alltid<br />
blide, høflige og positive. At det ikke var like<br />
morsomt å komme ned på slutten av dagen<br />
<strong>for</strong> å rydde, er en annen sak. Rot og ødeleggelser<br />
ble etter hvert et problem. En liten<br />
håndfull elever ødela <strong>for</strong> alle de andre. Prosjektet<br />
ble avsluttet da sofaen ble skåret<br />
opp.<br />
<strong>Veien</strong> <strong>videre</strong><br />
Guttene på bygg- og mekanisk hadde lesekroken<br />
rett uten<strong>for</strong> klasse<strong>rom</strong>mene. Etter tre<br />
måneder gjen<strong>no</strong>mførte biblioteket en ny spørreundersøkelse,<br />
nå <strong>for</strong> å kartlegge guttenes<br />
erfaringer. Lesekroken virket positivt på <strong>lesing</strong>en<br />
deres. 70 % svarte at de leser litt mer<br />
eller mye mer enn før. 44 % av dem som gikk<br />
til lesekroken daglig, gikk dit først og fremst<br />
<strong>for</strong> å lese. Forfatterbesøk, film og teater likte<br />
guttene godt, men det fikk dem ikke til å lese<br />
bøker. Så godt som alle elevene svarte at de<br />
ville savne lesekroken.<br />
Erfaringen viser at det ikke er <strong>no</strong>k at lærerne<br />
i utgangspunktet er positive, de må også<br />
ta ansvar <strong>for</strong> oppfølging. Selv om prosjektet<br />
fikk en brå slutt, er skolebiblioteket <strong>for</strong>tsatt<br />
positiv til å lage lesekroker og vurderer nå<br />
mulige plasseringer. Lesekroker er miljøfaktorer<br />
på skolen i tillegg til at de fremmer leselyst,<br />
men de <strong>for</strong>utsetter et tett samarbeid<br />
med skolens ledelse, vaktmestere, renholdspersonale,<br />
miljøarbeideren og lærere.
Om delprosjekt 2<br />
Den andre delen av prosjektet var litteratur<strong>for</strong>midling<br />
der eldre elever <strong>for</strong>midlet til yngre.<br />
Skolebibliotekets samarbeidspartnere var<br />
elever og lærere i 2BU (VKI barne- og ungdomsarbeiderfag)<br />
samt lærere og elever i 6.<br />
klasse ved Kalstad skole. Ledelsen ved barneskolen<br />
var involvert, og prosjektet gikk inn i<br />
fagplanene til begge klassene. Hensikten var<br />
tosidig: Elevene, som skal bli barne- og ungdomsarbeidere,<br />
skulle stimuleres til å bli gode<br />
litteratur<strong>for</strong>midlere og elevene på sjette trinn<br />
til å bli gode lesere. Mange av elevene i 2BU<br />
skal senere jobbe i skolefritidsordning eller i<br />
barnehager, og vil komme i posisjon til å påvirke<br />
barn til å bli glade i bøker. Prosjektet ville<br />
finne svar på om aktiviteter i <strong>for</strong>bindelse med<br />
bøker og <strong>lesing</strong> kan gjøre at guttene på 6. trinn<br />
<strong>for</strong>tsetter å lese når de blir ungdommer.<br />
Tett på<br />
Prosjektet bygde opp et klassebibliotek <strong>for</strong> 6.<br />
klasse. Elevene kom med ønsker på titler og<br />
emner. Utvalget ble rettet mest mot guttenes<br />
ønsker, selv om jentenes ønsker om kjærlighet<br />
også ble tatt hensyn til. Det ble kjøpt inn<br />
flere eksemplarer av hver bok. Oppstarten,<br />
en bli-kjent aktivitet, <strong>for</strong>egikk i et flott uteområde<br />
nær skolene. Elevene i 2BU hadde laget<br />
natursti med litteraturspørsmål, og det ble<br />
servert varme pølser. Neste fellesaktivitet<br />
hadde fokus på Bok + Film og var visning av<br />
filmen Tsatsiki og Fatter’n.<br />
2BU fikk et heldagskurs i litteratur<strong>for</strong>midling<br />
ved Elise Seip Tønnesen, HiAgder. Hun<br />
snakket om teorier rundt <strong>lesing</strong> og motivasjon<br />
til <strong>lesing</strong>, <strong>no</strong>e som ble litt <strong>for</strong> teoretisk<br />
<strong>for</strong> de fleste elevene. BU-elevene så også<br />
Skuespillerkompaniets <strong>for</strong>estilling.<br />
6. klasse fikk <strong>for</strong>fatterbesøk av Kjersti<br />
Wold. Klassen <strong>for</strong>beredte seg ved å lese<br />
høyt, tegne og skrive hefter og lage spørsmål<br />
til <strong>for</strong>fatteren. Da hun kom, tok hun alle elevene<br />
med storm! Både elevene i 6. klasse og<br />
i 2BU var svært engasjerte deltakere. Etter<br />
fellessamlingen hadde Wold en time med<br />
2BU om lese- og skrivestimulering.<br />
Prosjektperioden ble avsluttet med at BUelevene<br />
<strong>for</strong>midlet litteratur <strong>for</strong> 6. klasse. Elevene<br />
var delt i grupper og tok utgangspunkt i<br />
bøkene i klassebiblioteket. Det ble lest, dramatisert<br />
og tegnet. Elevene i 2BU tilpasset<br />
opplegget til egne <strong>for</strong>utsetninger. En litt <strong>for</strong>siktig<br />
fremmedspråklig gutt var kjempeflink til<br />
å illustrere på tavla mens de andre leste og<br />
<strong>for</strong>talte.<br />
VIDEREGÅENDE<br />
<strong>Veien</strong> <strong>videre</strong><br />
Elevenes erfaringer ble kartlagt. Alle var <strong>for</strong>nøyde<br />
med utvalget i klassebiblioteket og uttrykte<br />
at det var gøy å gjøre ting sammen.<br />
Elevene i 2BU syntes at prosjektet hadde<br />
vært motiverende, og 75 % av dem svarte ja<br />
til å ville <strong>for</strong>midle litteratur igjen. For 6. klassingene<br />
ble prosjektet en vitamininnsprøyting<br />
i <strong>lesing</strong>. De aller fleste, både jenter og gutter,<br />
svarte at de leser litt mer eller mye mer enn<br />
før.<br />
For skolebibliotekarene var det en opptur<br />
å jobbe sammen med så entusiastiske lærere.<br />
Alle tok i et tak <strong>for</strong> at prosjektet skulle bli<br />
vellykket.<br />
Lærerne på Kalstad skole, som nå har<br />
elevene på 7. trinn, kan <strong>for</strong>telle at elevene<br />
leser masse. Neste år begynner de på ungdomsskolen,<br />
og en undersøkelse etter jul på<br />
8. trinn skal sluttføre prosjektet. Dersom<br />
elevene fra Kalstad skole, og særlig guttene,<br />
leser mer enn andre, vil prosjektet vise seg å<br />
være spesielt vellykket.<br />
31<br />
● Tre av fire BUelever<br />
har lyst til<br />
å gjenta jobben<br />
som litteratur<strong>for</strong>midler
Ørsta ungdomsskule<br />
Ørsta kommune<br />
Ripateigane 2<br />
6150 Ørsta<br />
Tlf. 70 04 53 00<br />
www.pedit.<strong>no</strong>/gs/orsta<br />
Trinn: 8 – 10<br />
Elever: 353<br />
● Kanskje er det ei<br />
<strong>for</strong>sømming at<br />
ikkje ”kunsten å<br />
lytte” er komen<br />
med mellom basisferdigheitene.<br />
Å<br />
lytte til ei tekst og<br />
skape sine indre<br />
bilete av ho, aukar<br />
lysta til å lese seg<br />
til nye opplevingar.<br />
32<br />
Kunsten å lytte<br />
Ungdomsskuleelevane på Ørsta har lese og lytta seg til nye opplevingar. Både<br />
høgt<strong>lesing</strong> og gamal litterær kulturarv har vorte nytta saman med meir moderne<br />
medium som nettavis. Fellesskap og kvalitet har vore stikkord.<br />
Om prosjektet<br />
Ørsta ungdomsskule starta prosjektet Lesarane<br />
hausten 2004. To niandeklassar sette<br />
fokus på <strong>lesing</strong>. Skulens utgangspunkt var<br />
ikkje berre å auke fart og lesedugleik. Lesing<br />
som metode og middel i danning var òg med<br />
i tenkinga.<br />
«At det var det same kva som vart lese,<br />
berre eleven las, var eit synspunkt som<br />
vi ikkje utan vidare ville skrive under på. Å oppleve<br />
læring og kvalitet slik at eleven opplevde<br />
utvikling gjen<strong>no</strong>m <strong>lesing</strong>, lytting og samtale<br />
med basis i tekster, var eit viktig element.<br />
Ikkje minst var det slik <strong>for</strong> prosjektleiaren<br />
Marie Egset Haug.<br />
Slik <strong>for</strong>klarar skulen motivasjonen <strong>for</strong> å<br />
starte leseprosjektet. Med sitatet Det er ikkje<br />
råd å tenkje med det som står i bokhylla frå<br />
professor Helga Eng grunngjev skulen kvi<strong>for</strong><br />
bøkene må ut av hylla og lesast.<br />
Ungdomsskulen innleidde eit samarbeid<br />
med Høgskulen og AV-senteret i Volda i delar<br />
av prosjektet. Skulen drog òg nytte av at Ny<strong>no</strong>rsk<br />
kultursenter ligg i kommunen.<br />
Tett på<br />
For niandeklassingane var det mykje <strong>lesing</strong>;<br />
dei hadde lesekvart og leseormar. Elevane<br />
hadde alltid si bok som kom fram så snart<br />
det var høve til det. Og skulebiblioteket kjøpte<br />
inn lettlestbøker, spenningsbøker og teikneseriar<br />
til dei som trong det. Spesielt var det<br />
fokus på lesestoff <strong>for</strong> gutane. Skulen fekk<br />
kasser frå folkebiblioteket, og klassane vitja<br />
Ny<strong>no</strong>rsk Kultursenter. Skulen ligg berre <strong>no</strong>kre<br />
kilometer frå Ivar Aasen sin heimstad. Alle<br />
skulle oppleve at <strong>lesing</strong> også var gøy, og at<br />
dei meistra dette.<br />
Elevane las òg i lag, to og to las <strong>for</strong> kvarandre.<br />
Læraren las <strong>for</strong> ei gruppe. Det er viktig å<br />
oppleve det sosiale i å dele ei oppleving,<br />
også ei som vert <strong>for</strong>midla i ei tekst. Kanskje<br />
er det ei <strong>for</strong>sømming at ikkje kunsten å lytte<br />
er komen med mellom basisferdigheitene. Å<br />
lytte til ei tekst og skape sine indre bilete av<br />
ho, aukar lysta til å lese seg til nye opplevingar.<br />
Lesing av nyhende på Internett og i aviser<br />
var òg ein del av opplegget. Saman med Høgskulen<br />
og AV–senteret i Volda starta prosjektklassane<br />
nettavis, og elevane kom på banen<br />
med bruk av læringsplatt<strong>for</strong>m og si eiga<br />
nettavis. Dette hadde spreiingseffekt. Andre<br />
klassar vart med.<br />
Ei utviding av tekstomgrepet fekk klassane<br />
òg då dei fekk vitjing av Margaret Ohlin<br />
og førpremiere av filmen hennar Ungdommens
åskap. Det førte med seg eit stort felles debattmøte<br />
med deltaking av elevar og lærarar<br />
i det sommarvarme atriet. Heile skulen tok<br />
del.<br />
Men fellesskapen vart ikkje berre dyrka<br />
omkring nytt og aktuelt. Også det eldre, kulturarven,<br />
fekk ein del av engasjementet. Nokre<br />
opplevde gleda av å trengje inn i eit lite<br />
stykke eller eit dikt og så kunne framføre det<br />
<strong>for</strong> andre. Ein av dei i utgangspunktet minst<br />
leseglade vart så glad i Terje Vigen at han<br />
lærde mange vers utanboks.<br />
Vegen vidare<br />
At prosjektet gjorde <strong>no</strong>ko med einskilde elevar<br />
i perioden , er heva over tvil. Og heldigvis<br />
har det gjort <strong>no</strong>ko med skulen òg.<br />
«Vi er meir merksame på <strong>lesing</strong> som<br />
<strong>for</strong>midlar av opplevingar og kultur, som<br />
sosial oppleving og som læring. Og vi har<br />
vorte flinkare til å nytte biblioteka og ikkje<br />
minst Ny<strong>no</strong>rsk kultursenter. Men vi har<br />
framleis utviklingspotensial, skriv rektor<br />
på vegner av skulen.<br />
UNGDOMSTRINNET<br />
33<br />
● Ein av dei i<br />
utgangspunktet<br />
minst leseglade<br />
vart så glad i<br />
”Terje Vigen” at<br />
han lærde mange<br />
vers utanboks.
Kvernhuset ungdomsskole,<br />
1608 Fredrikstad<br />
www.fredrikstad.kommune.<br />
<strong>no</strong>/kvernhuset<br />
Trinn 8–10<br />
Elever: 448<br />
● Praten gikk om<br />
morsomme steder<br />
i teksten, hovedpersonensutvikling<br />
og personlige<br />
assosiasjoner<br />
34<br />
Å føre ungdom inn i teksten<br />
Kvernhuset ungdomsskole har brukt lese- og skriveverksted som metode til å gjøre<br />
elevene opptatt av ungdomslitteratur. Oppgaver og samtaler rundt boka med utgangspunkt<br />
i elevenes egne opplevelser har gjort dem nysgjerrige på teksten. Selv<br />
er de overbeviste om nytten: Jeg synes det er bra at vi har leseverksted. Det hjelper<br />
folk som ikke er så flinke til å lese.<br />
Om prosjektet<br />
Kvernhuset ungdomsskole har, siden oppstart<br />
i nytt skolebygg, sett på biblioteket som<br />
hjertet i skolen. For skolen og biblioteket var<br />
det der<strong>for</strong> naturlig med større samhandling<br />
om det pedagogiske fokuset på <strong>lesing</strong> i klassene.<br />
Muligheten til å være med på Teksten i<br />
bruk kom der<strong>for</strong> som bestilt. Norsk Barnebokinstitutt<br />
har vært ansvarlig <strong>for</strong> dette opplegget,<br />
som er en del av <strong>Gi</strong> <strong>rom</strong> <strong>for</strong> <strong>lesing</strong>.<br />
Skolen har kalt sitt prosjekt <strong>for</strong> Ungdom inn i<br />
teksten.<br />
Prosjektet startet på 9.trinn høsten 2004.<br />
Skolen ønsket å bruke mer ungdomslitteratur<br />
i undervisningen samt å gi lærere og elever<br />
større kunnskap om ny ungdomslitteratur.<br />
Gjen<strong>no</strong>m nye metoder skulle elevene få lyst<br />
til å lese. Med økt leselyst skulle leseferdighet<br />
og lese<strong>for</strong>ståelse bedres. Dette var også<br />
i tråd med tankene i den nye læreplanen.<br />
Metodene i Teksten i bruk gir <strong>rom</strong> <strong>for</strong> personlige<br />
opplevelser av bøkene, og mulighet til å<br />
gå inn i dem med egne <strong>for</strong>utsetninger.<br />
Tett på<br />
Prosjektet hadde fire hovedområder: høytlesningsbok,<br />
korttekster, lese- og skriveverksted<br />
og <strong>for</strong>midling av litteratur. Lese- og skriveverkstedet<br />
var den delen av prosjektet som<br />
ble mest synlig. Elevene møtte et klasse<strong>rom</strong><br />
der en mengde bøker var utstilt til inspirasjon.<br />
For å nå elevene best mulig ble bøkene<br />
presentert av elever fra andre klasser. Også<br />
lærerne leste utdrag fra bøkene og ga anbefalinger.<br />
Deretter fikk elevene tid til å gå rundt<br />
og se, ta på og lese om bøkene. Så var spenningens<br />
time kommet: Får jeg den boka jeg<br />
ønsket meg? Læreren <strong>for</strong>delte bøker etter<br />
beste evne. Under prosessen kunne man<br />
høre: Å, du var heldig! Jeg fikk ikke den boka<br />
jeg ønsket meg, men jeg får den sikkert neste<br />
gang. Jeg gleder meg til å lese.<br />
At elevene gledet seg og hadde lyst til å<br />
lese, var til å ta og føle på. Etter utdelingen<br />
var det som regel helt stille. Det er nesten<br />
mirakuløst at over 50 elever kan sitte så stille<br />
i et klasse<strong>rom</strong> at man kan høre en knappenål<br />
falle. Dette er bøkenes magi. Den første arbeidsøkten<br />
fikk elevene bruke til å lese og bli<br />
ført inn i bøkenes verden.<br />
I det <strong>videre</strong> arbeidet med leseverkstedet<br />
fikk elevene flere oppgaver å løse. Spesielt la<br />
prosjektet vekt på at elevene skulle nærme<br />
seg litteraturen gjen<strong>no</strong>m personlige betraktninger.<br />
Elevene skrev sine egne refleksjoner<br />
ut fra: Da jeg leste, la jeg merke til at…, Jeg<br />
likte godt da…, Jeg ble irritert over… Jeg ville<br />
spurt …om ….. Dette betydde at elevene<br />
svarte ut fra egne opplevelser av boka, og at<br />
det ikke var fasitsvar. Besvarelsene ble gjort<br />
i en egen loggbok: Inn i teksten - boka. Denne<br />
boka ble en dialog mellom lærer og elev,<br />
der elevene stadig fikk nye opp<strong>for</strong>dringer til å<br />
reflektere <strong>videre</strong>.
I leseverkstedet var det også viktig at elevene<br />
<strong>for</strong>midlet sine opplevelser av litteraturen<br />
til de andre i klassen. Praten gikk om morsomme<br />
steder i teksten, personlige oppfatninger<br />
og synspunkter på hovedpersonens<br />
utvikling. Interessante utdrag fra boka ble<br />
lest opp.<br />
<strong>Veien</strong> <strong>videre</strong><br />
Elevene var tydelig <strong>for</strong>nøyde med å ha leseog<br />
skriveverksted. De var ivrige etter å finne<br />
seg nye bøker og etter å begynne å lese.<br />
Skolen opplever at denne måten å jobbe på<br />
har gitt lærere og elever økt kunnskap om<br />
moderne ungdomslitteratur og et bedre<br />
grunnlag <strong>for</strong> å velge passende bøker.<br />
Arbeidet med prosjektet har ført til at de<br />
lærerne som var med, har endret praksis.<br />
Kvernhuset ungdomsskole var deltaker i Teksten<br />
i bruk i to år, men arbeidets grunntanker<br />
lever <strong>videre</strong>. Ledelsen har hele tiden støttet<br />
opp om prosjektet og lagt til rette <strong>for</strong> at det<br />
skulle være mulig å gjen<strong>no</strong>mføre det. Lærerne<br />
har blitt kurset, og de har fått anledning til<br />
å kjøpe inn de bøkene som de trengte.<br />
For å <strong>for</strong>tsette å motivere ungdommen til<br />
å bli gode lesere, må elevene tilbys det<br />
nyeste av litteratur. Der<strong>for</strong> må biblioteket og<br />
lærerne kontinuerlig oppdatere seg i <strong>for</strong>hold<br />
til ny ungdomslitteratur. Det synes skolen at<br />
den har lykkes med så langt.<br />
I prosjektperioden hadde Kvernhuset sam-<br />
UNGDOMSTRINNET<br />
arbeid med en barneskole som avgir elever til<br />
ungdomsskolen. De samarbeidet om utvalget<br />
av bøker, tekstarbeid og <strong>for</strong>midling av litteratur.<br />
Skolen hadde også et samarbeid med<br />
lokalavisa. Elevene skrev bokanmeldelser<br />
som kom på trykk.<br />
For skolen blir hovedut<strong>for</strong>dringen å øke<br />
leseferdigheten knyttet til fagtekster, samtidig<br />
som den <strong>videre</strong>fører det systematiske<br />
arbeidet med skjønnlitteraturen.<br />
35
Kråkerøy ungdomsskole<br />
Enhuusv. 44<br />
1679 Kråkerøy<br />
www.fredrikstad.kommune.<br />
<strong>no</strong>/krakeroy-skole<br />
Trinn 8–10,<br />
Elever: 320<br />
● Det som er gjort,<br />
er enkle ting som<br />
ikke er veldig<br />
ressurskrevende<br />
eller vanskelig å<br />
gjen<strong>no</strong>mføre <strong>for</strong><br />
enhver lærer og<br />
ethvert trinn<br />
36<br />
Lesestrategi på ungdomsskoletrinnet<br />
Kråkerøy ungdomsskole har valgt å fokusere både på fagtekster og skjønnlitteratur<br />
<strong>for</strong> å finne svar på hvordan de gjør sine elever til bedre lesere. Fellestrekk ved<br />
de to prosjektene er bevisstgjøring på lesestrategier med vekt på samtale, refleksjon<br />
og en spørrende holdning til teksten.<br />
Om prosjektene<br />
Kråkerøy ungdomsskole har gjen<strong>no</strong>mført to<br />
<strong>Gi</strong> <strong>rom</strong> <strong>for</strong> <strong>lesing</strong> – prosjekter. Begge inngår i<br />
skolens planer <strong>for</strong> <strong>lesing</strong>. Skolen ønsket å variere<br />
metodene, både metoder <strong>for</strong> tilnærming<br />
til tekst, <strong>for</strong> arbeid med mapper og <strong>for</strong> <strong>lesing</strong><br />
med elevgrupper som sliter med å <strong>for</strong>stå innholdet.<br />
Prosjektet Fagtekster – ut<strong>for</strong>dringer og muligheter<br />
– en praktisk tilnærming <strong>for</strong> meningsdannelse<br />
hadde fokus på de elevene som<br />
synes det er vanskelig å tilegne seg meningen<br />
i det fagstoffet de leser.<br />
Prosjektet De skrevne tekster – veier til nye<br />
verdener i mitt hode gjaldt skjønnlitterære<br />
tekster og omfattet samtlige elever på trinnet.<br />
Det startet på 9. trinn og ble avsluttet<br />
ved utgangen av 10. Skolen ville utvikle og ta<br />
i bruk metoder som kunne bidra til økt leseglede.<br />
Alle <strong>no</strong>rsklærerne på trinnet var involvert.<br />
Fagtekster<br />
Ungdomsskolen har i flere år satset på å gi<br />
en gruppe elever tilpasset undervisning i<br />
samfunnsfag, KRL og natur og miljø. Det ene<br />
leseprosjektet ble satt i gang <strong>for</strong> å <strong>for</strong>bedre<br />
metoder og tilnærminger <strong>for</strong> denne gruppen.<br />
Mange elever synes det er vanskelig å <strong>for</strong>stå<br />
meningen med det de leser. På ord- og<br />
tekstnivå kan fagtermi<strong>no</strong>logi og vanskelig<br />
setningsbygning være årsaken. Også innhol-<br />
det kan være fjernt fra elevenes egen virkelighet.<br />
De har få knagger å henge kunnskapene<br />
på. Flere undersøkelser viser at arbeid med<br />
lesestrategier bedrer <strong>for</strong>ståelsen og læringsutbyttet.<br />
I tillegg til å arbeide med lesestrategier<br />
ville skolen prøve ut hvordan en systematisk<br />
bruk av IKT og læringsplatt<strong>for</strong>men ClassFronter<br />
kunne motivere og hjelpe elevene til tekst<strong>for</strong>ståelse.<br />
På denne måten ville elevene<br />
også få med seg viktige ferdigheter på pc.<br />
●<br />
●<br />
Arbeidet med fagtekster i stikkords<strong>for</strong>m:<br />
Bevisstgjøring gjen<strong>no</strong>m modellering og<br />
samtale. Gruppen har delt opp teksten<br />
og lest den sammen. Underveis har<br />
lærerne stoppet opp og spurt hver av<br />
elevene hvordan hun/han oppfattet<br />
teksten. Hva var det viktigste? Hva la<br />
eleven spesielt merke til i den leste<br />
teksten? De fleste elevene har lagt<br />
merke til <strong>no</strong>e som de deler med de<br />
andre. Læreren har også bidratt med<br />
sine tanker om hva teksten handler om.<br />
Bevisstgjøring har skjedd gjen<strong>no</strong>m<br />
før<strong>lesing</strong>, grundig <strong>lesing</strong> underveis og<br />
etter<strong>lesing</strong> eller oppsummeringer.<br />
Sammen har lærer og elever bladd i<br />
de aktuelle tekstene, lest overskrifter,<br />
uthevede ord i tekstene, bilder og bildetekster.<br />
Elevene har skrevet stikkord og<br />
nøkkelsetninger, snakket sammen og
●<br />
●<br />
●<br />
skrevet <strong>for</strong> å <strong>for</strong>stå ulike tabeller og<br />
statistikk. Sammen har lærer og elever<br />
plukket ut vanskelige ord. Elevene har<br />
laget ordkunnskapskort og ord<strong>for</strong>klaringer<br />
til disse, blant annet på PowerPoint. I<br />
etterkant har elevene oppsummert, laget<br />
spørsmål til teksten og til seg selv. De<br />
skriftlige arbeidene er stort sett skrevet<br />
på data og lagt inn på ClassFronter.<br />
Bevisstgjøring på tekstgrammatikk,<br />
tekstens oppbygging, gjenkjennelighet.<br />
Læreren og elevgruppen har snakket om<br />
hvordan lærebokas tekst er bygd opp.<br />
Hvordan hvert avsnitt gjerne har en<br />
sentral setning først, deretter blir setningen<br />
utdypet og til slutt kommer en<br />
konkluderende setning. Enkelte elever<br />
har sett mønsteret og har til en viss grad<br />
utnyttet dette.<br />
Elevene har flere ganger hatt muntlige<br />
framføringer av fagstoff. Alle har vist at<br />
de mestrer å lage PowerPointframvisninger.<br />
Elevene har også funnet fagstoff og<br />
bilder på nettet. Gruppen har jobbet med<br />
kildebruk. Fordi de var få, kunne lærerne<br />
også følge dem tett. De har hatt svært<br />
liten anledning til å surfe på egenhånd.<br />
Elevene gir uttrykk <strong>for</strong> at de trives med å<br />
bruke IKT i arbeidet med fag. Arbeidsbøkene<br />
de lagrer på ClassFronter blir oversiktlige og<br />
UNGDOMSTRINNET<br />
lette å lese. Det er enkelt å kopiere inn bilder<br />
og bruke farger. Dette gjør det lettere <strong>for</strong> elevene<br />
å huske og å assosiere. De største problemene<br />
har vært de rent praktiske, at pcer<br />
eller nettilgang svikter.<br />
Det som er gjort, er enkle ting som ikke er<br />
veldig ressurskrevende eller vanskelig å gjen<strong>no</strong>mføre<br />
<strong>for</strong> enhver lærer og på ulike årstrinn.<br />
Skolen vil <strong>for</strong>tsette i samme spor neste skoleår<br />
når det gjelder disse gruppene som får tilpasset<br />
opplæring. I tillegg planlegger skolen<br />
å gjen<strong>no</strong>mføre et tverrfaglig opplegg på hele<br />
37
38<br />
det nye 8. trinnet. Alle lærerne på trinnet skal<br />
bli involvert og utnytte lesestrategier systematisk.<br />
Den sentrale ideen i prosjektet er at elevene<br />
selv skal være faglige aktive. De må hele<br />
tiden selv tenke, skrive og uttrykke seg. På<br />
10. trinn ser dette ut til å ha fungert etter<br />
hensikten. På 8. trinn har det vært større problemer.<br />
Elevene sliter mer og er også muligens<br />
mindre motivert enn 10.-klassingene.<br />
Skjønnlitterære tekster<br />
I arbeidet med skjønnlitteratur har <strong>no</strong>rsklærerne<br />
på trinnet jobbet bevisst med <strong>no</strong>en utvalgte<br />
metoder. Inn i teksten har vært én. Tekster<br />
er blitt lest <strong>for</strong> elevene. Underveis i<br />
teksten har lærerne stoppet opp, og elevene<br />
har hele tiden blitt opp<strong>for</strong>dret til å se handlingen<br />
<strong>for</strong> seg, tenke seg hvordan ulike personer<br />
er, og på hva som vil skje <strong>videre</strong>. Tankene<br />
har de skrevet ned og diskutert med medelever<br />
i mindre grupper, men også i plenum.<br />
Elevene har jobbet med ulike dramatiseringer<br />
og tekstmoderniseringer, både i <strong>for</strong>bindelse<br />
med tekstutdrag, <strong>no</strong>veller og lyrikk. De<br />
skriftlige arbeidene har blitt en del av eleve-<br />
nes mappevurdering. Refleksjon har stått<br />
sentralt. Elevene har blitt opp<strong>for</strong>dret til å vurdere<br />
egne tekster. Hva er bra og hvor<strong>for</strong>? Hva<br />
kan jeg gjøre bedre og hvordan? Flere elever<br />
har hentet gode eksempler fra egne tekster.<br />
De har tatt tak i både innhold, utnyttelse av<br />
sjanger og rent språklige ting og vist konkret<br />
hvordan setninger og avsnitt i tekstene kan<br />
endres.<br />
På tampen av skoleåret har klassene jobbet<br />
med lyrikk sammen med musikk. Tiendeklassingene<br />
har lyttet, lest dikt på <strong>for</strong>skjellige<br />
måter, rappet, sunget, satt musikk og/eller<br />
ulike lyder til, dramatisert og sett på virkemidler.<br />
Avslutningsvis har elevene laget sitt<br />
eget dikt (gruppearbeid), som de har satt<br />
rytme/lyder til og framført.<br />
Metodene i prosjektet har fungert godt, og<br />
lærerne vil <strong>for</strong>tsette å bruke dem og å utvikle<br />
dem <strong>videre</strong>. Inspirasjon til metodevalg er i hovedsak<br />
hentet fra Marianne Lillesvangstu og<br />
Tove Ilsaas. Etter at <strong>no</strong>rsklærerne var på<br />
kurs, har Inn i teksten-metoden blitt mye brukt<br />
på alle trinn på Kråkerøy.
Å lese i alle fag – <strong>for</strong> alle<br />
Seminaret om fagtekster hadde innledere som har <strong>for</strong>fattet en ny bok, den første som<br />
er skrevet om lese<strong>for</strong>ståelse av <strong>no</strong>rske <strong>for</strong>skere. At en fagsamling presenterer landets<br />
fremste fagekspertise, illustrerer hvordan konferanser og seminarer i regi av <strong>Gi</strong> <strong>rom</strong><br />
<strong>for</strong> <strong>lesing</strong> har gitt faglig påfyll av høy kvalitet og bidratt til ny <strong>for</strong>ståelse og praksis.<br />
Om kurs og konferanser<br />
I april 2007 arrangerte fylkesmannen i Østfold<br />
fagseminar som tilbud til skoler i fylket<br />
som hadde fagtekster som leseprosjekt. Med<br />
tittelen Når manglende tekst<strong>for</strong>ståelse hemmer<br />
fagutviklingen var seminaret først og<br />
fremst beregnet på lærere på ungdomstrinnet.<br />
Prosjektledere ved to ungdomsskoler,<br />
Kråkerøy og Kvernhuset, hadde ansvaret <strong>for</strong><br />
program og gjen<strong>no</strong>mføring.<br />
- Disse ungdomsskolene har utmerket<br />
seg med godt prosjektarbeid. De har jobbet<br />
med <strong>lesing</strong> av fagtekster og er nærmest til å<br />
kjenne behovet til skolene. De vet hvilke innspill<br />
til metodikk de vil ha nytte av, begrunner<br />
Trine Lise Heilmann i fylkesmannens utdanningsavdeling.<br />
- Å arrangere møteplasser ut<br />
fra lokale behov har vært en arbeidsmåte som<br />
Østfold har brukt i hele prosjektperioden.<br />
De to lærerne hadde hentet inn brennaktuell<br />
fagkunnskap. Over 70 deltakerne fikk<br />
en grundig <strong>for</strong>smak på boka Lese<strong>for</strong>ståelse.<br />
Lesing i kunnskapssamfunnet – teori og praksis,<br />
redigert av Ivar Bråten. Boka, som kom i<br />
mai 2007, skal være den første fra <strong>no</strong>rske<br />
<strong>for</strong>skere om dette emnet. Tre av bidragsyterne<br />
var <strong>for</strong>edragsholdere: Øystein Anmarkrud<br />
fra Universitet i Oslo, Rune Andreassen fra<br />
Høgskolen i Østfold og Rita Hvistendahl fra<br />
Institutt <strong>for</strong> lærerutdanning og skoleutvikling<br />
ved Universitetet i Oslo.<br />
Hva slags kunnskap har lærere om lese<strong>for</strong>ståelse<br />
og hva gjør lærerne i klasse<strong>rom</strong>met<br />
når de arbeider med saksprosa? Anmarkrud<br />
har fulgt åtte lærere i 9. klasse tett <strong>for</strong> å<br />
få svar. Han konkluderer med at lærerne driver<br />
liten opplæring i lesestrategier. Begynneropplæringen<br />
har vært mest i fokus. Videre i<br />
skoleløpet mangler lærerne metodikk om<br />
<strong>lesing</strong> og lesestrategier. Ifølge Anmarkrud<br />
stilles det heller ikke krav til lærere på dette<br />
området. På samme måte som prosessorientert<br />
skriving bør skolen etter hans mening benytte<br />
prosessorientert <strong>lesing</strong>. Rune Andreassen<br />
fulgte opp med å vise ulike tekstlæringsstrategier.<br />
Med praktiske eksempler<br />
inspirerte han til <strong>videre</strong> utprøving i Østfoldskolen.<br />
For ungdomsskoler som Kråkerøy og<br />
Kvernhuset ble ikke <strong>for</strong>edragene bare nytt<br />
faglig påfyll <strong>for</strong> lærerne, men også en bekreftelse<br />
på at skolene gjør nybrottsarbeid med<br />
prosjektarbeid på fagtekster.<br />
Innleggene er tilgjengelige på nettsidene<br />
til fylkesmannen i Østfold.<br />
39<br />
Fagseminar<br />
25.04.2007<br />
Fylkesmannen i Østfold<br />
● Dette er <strong>no</strong>e mer<br />
enn å knekke<br />
lesekoden. Det<br />
er en nødvendig<br />
kompetanse <strong>for</strong> å<br />
klare seg i kunnskapssamfunnet.<br />
● Til fagseminaret<br />
(bildet) hadde<br />
Else Dahl, Anne<br />
Elton og Camilla<br />
Dahlstrøm hentet<br />
inn bokaktuell<br />
fagekspertise hos<br />
Rune Andreassen<br />
og Øystein<br />
Anmarkrud
Fylkesmannen i Finnmark<br />
Oppvekst- og utdannings-<br />
avdelingen<br />
9815 Vadsø<br />
Tlf.: 78 95 03 00<br />
Tlf.: 78 95 05 48<br />
www.fylkesmannen.<strong>no</strong>/<br />
finnmark<br />
● Leseleirene har<br />
vært så populære<br />
at mange unge<br />
har søkt deltakelse<br />
hvert år<br />
40<br />
Samisk leseleir<br />
Tre år på rad har <strong>no</strong>rdsamisk ungdom fått anledning til å treffes <strong>for</strong> å bli kjent<br />
med samisk litteratur og med hverandre. Leseleirene har også vært en anledning<br />
<strong>for</strong> studentene ved Samisk høgskole til å prøve ut ulike læringsstrategier som kan<br />
stimulere leselyst.<br />
Om prosjektet<br />
Samisk leseleir er blitt gjen<strong>no</strong>mført tre år på<br />
rad, første gang skoleåret 2005/06. Leseleiren<br />
var et av tiltakene i den samiske planen<br />
<strong>for</strong> <strong>Gi</strong> <strong>rom</strong> <strong>for</strong> <strong>lesing</strong>. Prosjektet var et samarbeid<br />
mellom fylkesmannen i Finnmark, Sametinget<br />
og Samisk høgskole. Målet var å lage<br />
en samling <strong>for</strong> <strong>no</strong>rdsamisk ungdom der <strong>lesing</strong><br />
og samisk litteratur var hovedtema. Leiren ga<br />
samtidig ungdommer fra <strong>for</strong>skjellige steder anledning<br />
til å bli kjent med hverandre. Tilbudet<br />
om å delta gikk til elever på ungdomstrinnet.<br />
Studentene ved lærerutdanningen på<br />
Samisk høgskole hadde ansvaret <strong>for</strong> to av<br />
leseleirene, den første og den siste. På den<br />
andre leseleiren deltok ikke studentene.<br />
Tett på<br />
Da studentene ved lærerutdanningen hadde<br />
ansvaret <strong>for</strong> leseleiren, var den en del av<br />
deres praksis. Studentene hadde det fulle<br />
ansvaret <strong>for</strong> å lage og gjen<strong>no</strong>mføre ukeprogrammet.<br />
Fordeling av oppgaver var lagt i turnus<br />
i studentgruppa. Leseleiren ga studentene<br />
en fin anledning til å drive temabasert<br />
opplæring.<br />
Formålet med leseleirene har vært å motivere<br />
samisk ungdom til å lese samisk litteratur,<br />
samt å styrke samisk språk og identitet<br />
hos de unge som deltar. Program <strong>for</strong> uka har<br />
variert fra år til år ut i fra hvem som har stått<br />
<strong>for</strong> planleggingen, men alle tiltak og oppgaver<br />
har vært knyttet til <strong>lesing</strong>. Leirene har vært<br />
<strong>for</strong>beholdt elever på ungdomstrinnet og har<br />
gitt plass til 14 elever per gang.<br />
Langt flere har søkt enn det har vært plasser<br />
til. Samarbeidspartnerne har stått sammen<br />
om uttaket. Kjønns<strong>for</strong>deling og geografisk<br />
spredning har vært blant kriteriene.<br />
Leseleirene har vært så populære at mange<br />
unge har søkt deltakelse hvert år. En elev har<br />
fått anledning til å delta på alle tre leirene.<br />
Ved hver leseleir har arrangøren valgt en<br />
samisk bok som alle deltakerne har fått som<br />
gave. Disse tre bøkene har vært brukt som<br />
hovedbok under leiroppholdet: Čežain čáziin<br />
av Harald Gaski, Iðit guovssu av Elle Marja<br />
Vars og Viidát - divttat Sámis. Vidd - dikter från<br />
Sápmi av Rose-Marie Huvva, Ingihlda Tapio,<br />
Thomas Marainen, Simon Marainen. Aktivite-<br />
ter har vært lagt inn med bakgrunn i bøkene.<br />
●<br />
●<br />
●<br />
●<br />
●<br />
●<br />
●<br />
●<br />
Lese fra bøker, alene eller i gruppe (stille<strong>lesing</strong><br />
og høyt<strong>lesing</strong>)<br />
Opplæring med teori om litteraturkunnskap<br />
og sjangere<br />
Utdrag fra temabok<br />
Skriftlig arbeid med dikt, <strong>for</strong>tellinger,<br />
referat, bokanmeldelser<br />
Tegning, maling, lage leseleirskjorter<br />
med inspirasjon fra valgt bok<br />
Uteaktiviteter, lek, litteraturorientering<br />
Muntlig <strong>for</strong>tellertradisjon, sang, joik<br />
Lese annen litteratur som er stilt ut på<br />
felles<strong>rom</strong> <strong>for</strong> å få variasjon
Programmet på leseleirene har ikke lignet<br />
på tradisjonelle skoletimer. Med det ville arrangøren<br />
signalisere at leseleir ikke er en<br />
vanlig skole, og at det er andre regler som<br />
gjelder. Aktivitetene har variert i lengde, innhold<br />
og organisering. Deltakerne har vært<br />
inn<strong>for</strong>stått med at <strong>no</strong>en aktiviteter <strong>for</strong>egår på<br />
kveldstid.<br />
De to siste leseleirene prøvde arrangøren<br />
å gjøre til en <strong>no</strong>rdisk samisk leseleir. Det var<br />
grunnen til at leseleiren har vært arrangert<br />
både i Svanhovd i Pasvik, Norge, Enare i Finland<br />
og Øvre Soppero i Sverige. Deltakelsen<br />
fra Sverige og Finland var dessverre lav.<br />
<strong>Veien</strong> <strong>videre</strong><br />
Leseleiren har vært et spennende samarbeidsprosjekt<br />
mellom tre instanser. Samarbeidet<br />
har fungert, og arbeids<strong>for</strong>delingen har<br />
vært tydelig. Å arrangere leseleir kan by på<br />
store ut<strong>for</strong>dringer. Arrangøren inviterte en<br />
gruppe ungdommer som arrangøren ikke<br />
kjente, og som ikke kjente hverandre. Elevene<br />
skulle være sammen i fem dager, og det<br />
skulle legges til rette <strong>for</strong> et program som<br />
skulle fenge.<br />
Fylkesmannen opplever leseleiren som et<br />
godt tiltak. Elevene har gitt uttrykk <strong>for</strong> at tilretteleggingen<br />
har vært god, og at de har satt<br />
pris på denne muligheten til å bli kjent på<br />
tvers av kommunegrenser. Den sosiale biten<br />
av leiren har hatt like stor betydning <strong>for</strong> elevene<br />
som det faglige. Men elevene har også<br />
gitt uttrykk <strong>for</strong> at de har fått en ny erfaring og<br />
en ny <strong>for</strong>ståelse <strong>for</strong> litteratur etter å ha deltatt.<br />
Programmet har vært variert, og arrangøren<br />
har brukt ulike læringsstrategier <strong>for</strong> å få<br />
flesteparten av elevene med. Elevene har<br />
jevnt over vært aktive og engasjerte, og motivasjonen<br />
<strong>for</strong> å gjen<strong>no</strong>mføre programmet har<br />
vært stor. Elevene har gitt positive tilbakemeldinger.<br />
Spesielt har det har vært morsomt<br />
med aktiviteter som de mente ikke var vanlige<br />
i skolen, slik som drama, tegning, arbeid<br />
med tekster i smågrupper, lydbøker.<br />
Det har vært viktig å ha med studenter fra<br />
Samisk høgskole som lærere på leseleiren.<br />
De har tilført mange spennende måter å jobbe<br />
på, der teori og praksis har blitt knyttet<br />
godt sammen.<br />
Ved å samle ungdom fra hele det <strong>no</strong>rdsamiske<br />
området til leseleir, har prosjektet lykkes<br />
med å sette fokus på leseglede og leselyst<br />
samt ulike måter å jobbe med <strong>lesing</strong> på.<br />
Et annet mål har vært å samle ungdom slik at<br />
FYLKESMANN<br />
de kan bli kjente med andre samiske ungdommer.<br />
Inntrykket er at leseleirene har gitt<br />
ungdommene positive opplevelser både sosialt<br />
og faglig.<br />
41<br />
● Ved hver leseleir<br />
får alle deltakerne<br />
en samisk bok i<br />
gave
Mysen skole<br />
ABCveien<br />
1850 Mysen Skole<br />
Tlf.: 69 70 21 00<br />
www.mysenskole.<strong>no</strong><br />
● ”Vi har en hel<br />
lærerstilling til<br />
bibliotek og<br />
lesekurs”<br />
Trinn: 1-7<br />
Elever: 397<br />
42<br />
Den lesende barneskolen<br />
Mysen har utviklet et fast opplegg med årlige leseprosjekt <strong>for</strong> alle elevene på<br />
skolen. Skoleåret er inndelt i sju leseprosjekt. Hvert trinn har sin periode og sitt<br />
tema. I denne perioden er skolens faste prosjektlærer en ekstra ressurs på trinnet.<br />
Om prosjektet<br />
Den lesende skolen har vært et treårig prosjekt<br />
der hovedmålsettingen er motivasjon,<br />
økt leseglede og økt leseferdighet <strong>for</strong> alle.<br />
Prosjektet inngår i skolens plan <strong>for</strong> <strong>lesing</strong>, og<br />
gjelder alle trinn. En hel lærerstilling er knyttet<br />
opp mot biblioteket med 30 % til ordinært<br />
bibliotekarbeid, 30 % til lesekurs <strong>for</strong> elever<br />
som trenger et ekstra puff <strong>for</strong> å komme <strong>videre</strong>,<br />
og 40 % til leseprosjekter på trinnene.<br />
Stillingen er delt mellom tre personer.<br />
Utgangspunktet var ny skole, ny rektor og<br />
et engasjert personale. Departementets satsing<br />
<strong>Gi</strong> <strong>rom</strong> <strong>for</strong> <strong>lesing</strong>! og personalseminar<br />
våren 2004 ga ideer til det <strong>videre</strong> arbeidet<br />
med å få gode og glade lesere.<br />
Tett på<br />
Gjen<strong>no</strong>m prosjektperioden har skolen økt<br />
bokstammen vesentlig, mest med lettleste<br />
bøker. Lesekurs har skolen også drevet med<br />
tidligere. Det nye er den gjen<strong>no</strong>mførte organiseringen<br />
med faste leseprosjekt på alle trinnene.<br />
Skolen har delt skoleåret inn i sju prosjektperioder.<br />
Hvert trinn får sin periode som<br />
blir satt inn på årsplanen. I sin periode får<br />
elevene et variert tilbud med lesestimulerende<br />
tiltak knyttet til et tema. Temaet er fastsatt<br />
<strong>for</strong> hvert av skoletrinnene og tilpasset<br />
læreplanen. Uavhengig av dette får elever<br />
som strever med <strong>lesing</strong>en, intensive lesekurs<br />
som går over fire til seks uker, der de får daglig<br />
lesetrening med stram struktur.<br />
Prosjektlæreren arbeider til enhver tid på<br />
det trinnet som har leseprosjekt, vanligvis en<br />
periode på rundt fem uker. Da er prosjektlæreren<br />
ekstra ressurs på trinnet, både som<br />
prosjektleder, pådriver og samarbeidspartner<br />
<strong>for</strong> de andre lærerne. Resultatet er flere gruppedelinger,<br />
andre læringsaktiviteter og nye<br />
måter å inspirere elevene på. Dette er en<br />
periode som virkelig skiller seg fra den vanlige<br />
skolehverdagen. Prosjektlæreren har en<br />
planleggingsuke mellom hvert prosjekt.<br />
Leseprosjektene følger et fast mønster.<br />
De appellerer til kreativitet og mangfold i uttrykk<br />
og inntrykk og oppleves av elevene som<br />
en gavepakke. Her presenterer Mysen rammene<br />
som er lagt:<br />
1. trinn: Eventyr. Gjen<strong>no</strong>m eventyr drives<br />
lese<strong>for</strong>beredende aktiviteter med elevene<br />
som ikke har lært å lese ennå. De får dramatisere<br />
med selvproduserte pinnedukker.<br />
Sammen klapper vi rytmer, rimer, har høytlesning<br />
og <strong>for</strong>tellerstund på biblioteket. Elevene<br />
lager klasseeventyrbok og skriver inn sin<br />
egen tekst på pc. Eldre elever er sekretærer<br />
og hjelper til med skrivingen. Når leseprosjektet<br />
er ferdig, lages det utstilling på biblioteket<br />
med steintroll, eventyrbøker, malerier og<br />
effekter fra kjente eventyr.
2. trinn: Barnelitteraturens verden. Elevene<br />
blir presentert <strong>for</strong> hovedpersoner i lettleste<br />
barnebøker. Målet er å inspirere elevene<br />
til å finne nye favoritter og lære om flere<br />
enn Emil og Pippi. Skolen har også mange<br />
superlettlestbøker (som Simsalabim) med arbeidsoppgaver<br />
til, som vi bruker i dette prosjektet.<br />
Prosjektet er lagt helt på slutten av<br />
skoleåret. Da kan de fleste lese selv. Egne<br />
bokomslag med vaskeseddel stilles ut og<br />
lånes ut i skolebiblioteket. Elevene tegner,<br />
maler og klipper hovedpersonene i bøkene ut<br />
i helfigur og lager utstilling.<br />
3. trinn: Utvide ord<strong>for</strong>rådet. Lesetrening<br />
står <strong>for</strong>tsatt sentralt. Prosjektlæreren har<br />
bokomtaler. Elevene får også høre på eldre<br />
elever som presenterer bøker <strong>for</strong> dem på skolebiblioteket.<br />
Vi leker mye med ord og ordbilder.<br />
Målet er å bli bedre kjent med ord som<br />
elevene ofte har hørt, men kanskje ikke<br />
<strong>for</strong>står så godt.<br />
4. trinn: Fagtekster med tema steinalderen.<br />
Tradisjonelt prosjektarbeid der elevene<br />
leser skjønnlitteratur med handling fra steinalderen,<br />
samler stoff, leter i faktabøker og<br />
skriver avisartikler. Vi lager steinaldervåpen<br />
og redskaper, hulemalerier med naturmaterialer<br />
som bær, gress, leire, kull. Vi lager helleristninger<br />
i terrenget med vannbasert maling<br />
og overnatter i lavvo, tilbereder mat i<br />
kokegrop og får besøk av arkeolog.<br />
5. trinn: Lyrikk. Elevene får oppleve mange<br />
spennende og morsomme dikt <strong>for</strong> barn. Vi<br />
jobber med kjente <strong>for</strong>fattere, og alle elevene<br />
får skrive og framføre sine egne dikt. Avslutningen<br />
er en lyrikkaften med <strong>for</strong>eldre og beste<strong>for</strong>eldre.<br />
6. trinn: Fagtekster, læringsstrategier<br />
med tema middelalderen. Elevene jobber<br />
med læringsstrategier som tvinger dem til å<br />
reflektere over egen læring. Vi leser fagtekster<br />
på <strong>for</strong>skjellige måter, skumleser, skriver<br />
stikkord, lager faktasetninger og sammendrag.<br />
Elevene lager gode presentasjoner av<br />
eget arbeid..<br />
7. trinn: Musikal fra bøkenes verden. Vi<br />
setter opp en egenprodusert musikal der<br />
elevene får framføre utdrag av bøker de selv<br />
har lest, og som de vil anbefale til andre.<br />
Elevene jobber med sang, dans og drama.<br />
Med datapresentasjoner på storskjerm og<br />
fullt lys- og lydanlegg blir <strong>for</strong>estillingen så profesjonell<br />
som mulig.<br />
<strong>Veien</strong> <strong>videre</strong><br />
Slik konkluderer Mysen skole:<br />
BARNETRINNET<br />
«Prosjektsatsingen har vært en suksess<br />
på skolen. Aktivitetene skaper leseglede<br />
og engasjement hos elevene, og<br />
vi tror de vil huske mange av disse prosjektene<br />
senere i livet. På biblioteket ser<br />
vi av en enkel leseundersøkelse at særlig<br />
gutter leser og låner mer enn <strong>for</strong> bare et<br />
år siden. Likevel er det vanskelig å måle<br />
hvilken innvirkning leseprosjektene har<br />
hatt på leseferdigheten. Leseprosjekt har<br />
elevene bare fire til seks uker i året, men<br />
lesetrening drives hele året i den ordinære<br />
undervisningen. Vi vil <strong>for</strong>tsette å være den<br />
lesende skolen og <strong>videre</strong>føre de gode tiltakene<br />
vi er i gang med. Vi har nå erfaringer<br />
og rutiner som gjør at arbeidet går <strong>videre</strong><br />
uten at vi kaller det prosjekt.<br />
43<br />
● ”Vi tror mange vil<br />
huske disse prosjektene<br />
senere<br />
i livet”
Nylund skole<br />
Nylundsgt 1<br />
4014 Stavanger<br />
Tlf.: 51 91 72 00<br />
www.linksidene.<strong>no</strong>/nylund<br />
Trinn: 1-7<br />
Elever: 378<br />
● Etter sommerferien<br />
står de i lang<br />
kø uten<strong>for</strong> skolens<br />
bibliotek <strong>for</strong> å<br />
låne bøker<br />
44<br />
«Nylundmodellen»<br />
Nylund barneskole har virkelig gitt <strong>rom</strong> <strong>for</strong> <strong>lesing</strong>. Klasse<strong>rom</strong>met er innredet som<br />
lesestasjoner, og i leseopplæringen låner og leser elevene barnelitteratur. Skolens<br />
opplegg er utviklet etter australsk modell. Resultatet er blitt leselyst og leseferdig-<br />
het som skolefolk valfarter til Stavanger <strong>for</strong> å lære mer om.<br />
Om prosjektet<br />
Barneskolen i Stavanger har elever fra 25<br />
land, og behovet <strong>for</strong> tilpasset opplæring er<br />
stort. Nylund skole søkte etter en modell<br />
som kunne dekke dette behovet og fant svaret<br />
på en studietur til Australia og New Zealand.<br />
Modellen, som skolen har gjort om til<br />
<strong>no</strong>rske <strong>for</strong>hold, er <strong>for</strong>skingsbasert og resultatene<br />
er meget gode. Skolen har lesere over<br />
landsgjen<strong>no</strong>msnittet på standardiserte tester.<br />
Modellen bygger på Early Years Literacy Program<br />
(EYLP). Den har fire hovedområder:<br />
1. Structured Classroom Program: Klasse<strong>rom</strong><br />
innredet med seks læringsstasjoner,<br />
på lærerbetjent stasjon drives Guided<br />
Reading, Guided Writing og Teaching<br />
Speakers and Listeners, EYLP program<br />
2. Additional Assistance: Ny start program,<br />
20 min. individuelle treningsøkter pr. dag<br />
<strong>for</strong> elever som har behov <strong>for</strong> det<br />
3. Professional Development <strong>for</strong> Teachers:<br />
Veiledning i <strong>lesing</strong> og skriving på trinnene<br />
4. Parent Participation: Foreldre får opplæring<br />
og blir aktive veiledere av sitt barn i<br />
daglige treningsøkter hjemme<br />
Tett på<br />
I klasse<strong>rom</strong>mene er de tradisjonelle pultene<br />
fjernet, og <strong>rom</strong>mene er innredet <strong>for</strong> tilpasset<br />
opplæring. Elevene får først leseopplevelser i<br />
hel gruppe. Etterpå deles elevene inn i små-<br />
grupper. Alle gruppene kommer i løpet av en<br />
dobbeltime til lærerens stasjon og får veiledet<br />
<strong>lesing</strong>. I tillegg har elevene egen<strong>lesing</strong><br />
på lesestasjonen, der de skal finne bøkene<br />
som de har lyst til å lese. Hyllene er merket<br />
med ulik vanskegrad. Bøkene, som de tar<br />
med hjem, velger læreren og skal ligge i mestringsområdet<br />
90 til 95 %. Skolen bruker Running<br />
Records <strong>for</strong> å finne rett nivå. Foresatte<br />
må signere på lesekortet når hjemmetreningen<br />
er unnagjort. Alle klasse<strong>rom</strong>mene fra<br />
1.–4. trinn er utstyrt med småbøker, fire stykker<br />
av hver tittel, til hjemme<strong>lesing</strong>. I lesekroken<br />
er det småbøker på ulike nivå kun til bruk<br />
på skolen. Det er laget materiellister over bøker<br />
til de ulike trinnene.<br />
Stillingen til læreren/bibliotekaren er utvidet.<br />
Elever som har behov <strong>for</strong> bøker som<br />
ligger langt over eller under nivået på bøkene<br />
i klasse<strong>rom</strong>met, henter bøker på skolens læringssenter,<br />
biblioteket. Bibliotekaren har sortert<br />
småbøkene etter Lesesenterets nivåinndeling.<br />
Fra 5.–7. trinn leser elevene så mye i løpet<br />
av ei uke at de må bruke læringssenteret. Fra<br />
5. trinn lærer elevene å låne bøker på rett<br />
nivå på egen hånd. Dette følges opp av faglæreren<br />
i <strong>no</strong>rsk hver 14. dag via et fast samarbeid<br />
med bibliotekaren. Elevene må føre<br />
leselogg som står klassevis på læringssenteret.<br />
På mellomtrinnet skal elevene alltid lese<br />
minst 15 minutter per dag, og de er selv an-
svarlige <strong>for</strong> at de alltid har en bok å lese i.<br />
Om høsten på 6. trinn kjøres prosjektet Grip<br />
boka. I denne perioden kan ikke elevene velge<br />
leselekse selv. Fra høsten 2007 skal 5.<br />
trinn begynne med Fagbok i bruk og 7. trinnet<br />
med Bok i bruk fra Lesesentret.<br />
Læreren følger opp elevene ved å høre<br />
dem i leseleksa hver uke. Dette <strong>for</strong>egår på<br />
lærerbetjent stasjon. Dersom eleven gjør<br />
framskritt i leseferdighet, testes eleven med<br />
Running Records <strong>for</strong> å kontrollere om eleven<br />
skal ha småbok på et høyere nivå. Samtidig<br />
følger lærerne utviklingen i hele <strong>no</strong>rskfaget<br />
ved å sjekke ut og krysse av delferdigheter<br />
på et målskjema <strong>for</strong> hver elev. Skjemaene<br />
brukes på konferansetimen. Da kan <strong>for</strong>esatte<br />
se framgangen. I tillegg tar skolen en del<br />
standardiserte tester på de ulike trinnene.<br />
Det er lederen av skolens spesialpedagogiske<br />
team som distribuerer prøvene og sørger<br />
<strong>for</strong> at resultatene kommer inn.<br />
Elever som ikke har hatt <strong>for</strong>ventet framgang<br />
i 1. klasse, får tilbud om Ny start-programmet<br />
i tillegg til den treningen som læreren<br />
gir i klasse<strong>rom</strong>met. Skolen har spesialiserte<br />
lærere på 2., 3. og 4. trinn som driver<br />
Ny start. Det er gråsoneelever, mi<strong>no</strong>ritetselever<br />
og elever med rett til spesialundervisning,<br />
som følger dette programmet. Elever<br />
med rett til <strong>no</strong>rsk 2 undervisning, får leksehjelp<br />
tre ganger i uka av faglæreren sin.<br />
BARNETRINNET<br />
<strong>Veien</strong> <strong>videre</strong><br />
Elevene er blitt glade i bøker, og utlånet har<br />
steget e<strong>no</strong>rmt. Etter sommerferien står de i<br />
lang kø uten<strong>for</strong> skolens bibliotek <strong>for</strong> å få nye<br />
bøker. Skolen har kjøpt inn utrolig mange<br />
småbøker, lettlestbøker, barnebøker og ungdomsbøker<br />
de siste årene.<br />
6. trinnselever, som har fulgt opplegget<br />
siden 2. klasse, leser nå i snitt 150 – 200<br />
ord per minutt med god lese<strong>for</strong>ståelse. Skolen<br />
ligger over landsgjen<strong>no</strong>msnittet på nasjonale<br />
prøver.<br />
Alle elevene profiterer på tilpasset opplæring.<br />
Nå har skolen få eller ingen elever under<br />
kritisk grense. Elever som har opplevd å mestre<br />
<strong>no</strong>rskfaget, fører motivasjonen over til de<br />
andre fagene. Under omleggingen av <strong>no</strong>rskfaget<br />
har skolen hatt framgang i engelsk og<br />
matematikk.<br />
Metoden med læringsstasjoner skal skolen<br />
nå implementere i matematikk og engelsk.<br />
Skolen har samarbeid med UiS i både<br />
matematikk og engelsk. Skolen har hatt og<br />
har <strong>for</strong>tsatt et tett samarbeid med Lesesenteret.<br />
Nylundmodellen har vekket stor interesse.<br />
Stavangerskolen har siden oppstarten hatt<br />
mye besøk. Nylund skole har arrangert flere<br />
seminarer, og skolens lærere har holdt kurs.<br />
Bibliotekaren har også begynt å reise rundt<br />
<strong>for</strong> å holde kurs.<br />
45<br />
● Vi har kjøpt inn<br />
utrolig mange<br />
småbøker, lettlestbøker,<br />
barnebøker<br />
og ungdomsbøker<br />
de siste årene
Sande skule<br />
Gaular kommune<br />
6973 Sande i Sunnfjord<br />
Tlf.: 57 71 80 60<br />
Trinn: 1-10<br />
Elever: 219<br />
● Skulen har fått<br />
utarbeidd in<strong>for</strong>masjonsfoldar<br />
om<br />
leseopplæringa i<br />
1. klasse<br />
46<br />
Samspel med <strong>for</strong>eldre og andre skular om leselyst<br />
Ein in<strong>for</strong>masjonsfoldar møter elev og <strong>for</strong>eldre når seksåringen startar på skulen.<br />
Foldaren <strong>for</strong>tel om lese- og skriveførebuing og inviterer til samspel. Samstundes<br />
gjev han ei førebuing på at Sande er ein skule som har ordna med system og rutinar<br />
i leseopplæringa.<br />
Om prosjektet:<br />
Sande skule var med i Samtak med fokus på<br />
lese- og skriveopplæring og systemarbeid.<br />
Fleire skular frå to kommunar gjekk saman<br />
om å jobbe vidare med emnet, i Gaular kommune<br />
under namnet Glade, gode lesarar<br />
(GGL). Lærarar på 1.-4. trinn deltok saman<br />
med rektorane. Dette var bakgrunnen <strong>for</strong> at<br />
Sande skule søkte om å ta del i <strong>Gi</strong> <strong>rom</strong> <strong>for</strong><br />
<strong>lesing</strong>. Leseprosjektet sette som mål:<br />
●<br />
●<br />
●<br />
●<br />
●<br />
●<br />
●<br />
Fellesstrategi <strong>for</strong> lese- og skriveopplæringa<br />
i Gaular<br />
Fokus på <strong>lesing</strong> av skjønnlitteratur<br />
Auke bruken av bibliotek<br />
Finne fram og prøve ut konkretiseringsmateriell<br />
i lese- og skriveopplæringa<br />
Kartleggingsrutinar på både klassenivå<br />
og individnivå<br />
Felles in<strong>for</strong>masjonsfoldar til <strong>for</strong>eldra om<br />
den første leseopplæringa<br />
Rutinar på skulane <strong>for</strong> å nyttiggjere seg<br />
og vidareutvikle kompetanse på området<br />
Tett på<br />
Gaular kommune har utarbeidd ein fellesstrategi<br />
om lese- og skriveopplæringa. Kvar skule<br />
har ein ressursperson <strong>for</strong> <strong>no</strong>rsk og ein spesialpedagogisk<br />
koordinator som kjem saman i<br />
nettverksgrupper. Særleg i val av læreverk<br />
var det nyttig å ha grundige drøftingar. Gjen<strong>no</strong>m<br />
fagdiskusjonar om måloppnåing, meto-<br />
de og materiell hever nettverksarbeidet kompetansen<br />
hjå lærarane.<br />
Sjølv om folkebiblioteket berre har ope ein<br />
dag i veka på dagtid, vert det flittig brukt. Det<br />
ligg like attmed skulen, og klassane har sett<br />
opp faste tider til besøk.<br />
Sande skule har satsa på konkretiseringsmateriell<br />
og kjøpt inn Lek og Les og Lesestart<br />
av Berit Børresen, Larsen Forlag. Dette er<br />
spel og puslespel som elevane likar å jobbe<br />
med. Materiellet er <strong>for</strong>delt etter vanskegrad<br />
mellom 1.-4. klasse og står i klasse<strong>rom</strong>ma<br />
<strong>for</strong> dagleg bruk. For å kunne gje elevane tilpassa<br />
opplæring, låner klassane materiell<br />
mellom seg. Skulen har laga til oversikter slik<br />
at det er lett <strong>for</strong> lærarane å finne det materiellet<br />
dei treng.<br />
Språkverkstedet frå Tingleff Forlag inneheld<br />
òg spel, som Lotto, Fir-kort og Domi<strong>no</strong>,<br />
som går på å lære å rime, lytte ut første<br />
lyden, setje saman ord og stavingar. Dette<br />
vert brukt mest i første klasse. Elevane vert<br />
sette saman i grupper (stasjonar) som jobbar<br />
med ulike oppgåver.<br />
Leselyst og Grip boka av Lise Helgevold og<br />
Oddveig Skara er kjøpt inn felles til alle dei<br />
tre skulane i kommunen og går på omgang.<br />
Leselyst vert brukt i 5. klasse og Grip boka i<br />
7. klasse. Dette er leseopplegg som strekkjer<br />
seg over fleire veker. Det inneheld bøker av<br />
ulik vanskegrad med oppgåve og fasit til innhaldet.<br />
Lærarane har lagt opp til at elevane
skal få måle eigen framgang. Dei har målt<br />
tempo og innhalds<strong>for</strong>ståing (HOA-testan frå<br />
Arbeid med ord) før dei startar opplegget og<br />
etter at dei er ferdige. Av og til har dei laga<br />
grafisk framstilling av eigen framgang. Det<br />
gjer gode resultat og synleggjer framsteg.<br />
Alle klassane frå 1.- 4. trinn har delteke<br />
på Leselystaksjonen. Alle klassane på ungdomstrinnet<br />
deltek på tXt-aksjonen.<br />
Skulen nyttar kartleggingsprøvene i lesedugleik<br />
<strong>for</strong> 1.-, 2-, 3.-, 5.- og 7. klasse. Kontaktlæraren<br />
og eventuelt andre faglærarar<br />
drøftar resultata med spes.ped.- koordinator.<br />
PPT vert òg trekt inn der det er nødvendig.<br />
Saman tolkar dei resultata og drøftar tiltak<br />
på klassenivå og individnivå. Dei nyttar seg<br />
då i stor grad av idéhefta til prøvene før dei<br />
avgjer om det er elevar som treng vidare kartlegging/testing.<br />
In<strong>for</strong>masjonsfoldaren om leseopplæringa<br />
i 1. klasse vert delt ut på det første <strong>for</strong>eldremøtet<br />
og drøfta med <strong>for</strong>eldra.<br />
Skulen har godt samarbeid med folkebiblioteket.<br />
Bibliotekaren er ein pådrivar til å få<br />
<strong>for</strong>fattarvitjingar til skulen. Målsetjinga er å<br />
ha to vitjingar kvart år. Når avtalen er gjord,<br />
syter bibliotekar <strong>for</strong> å få tinga inn bøker som<br />
<strong>for</strong>fattaren har skrive. Så les elevane bøkene<br />
etter tur. I dei lægste klassane driv ein høgt<strong>lesing</strong>.<br />
Det er såleis ein godt førebudd elevflokk<br />
som møter sin <strong>for</strong>fattar.<br />
Vegen vidare<br />
Skulen opplevar auka fokus på <strong>lesing</strong>. Lærarane<br />
er opptekne av tiltak på både klassenivå<br />
og individnivå. Det vert lese mykje. Klassar<br />
og elevar vert fylgde opp med kartlegging.<br />
Det vert laga eigne opplegg <strong>for</strong> elevar eller<br />
BARNETRINNET<br />
grupper. Skulen brukar leseavtalar, avtalar<br />
mellom eleven, <strong>for</strong>eldra og læraren. Det har<br />
òg vore organisert ”lesevake” på skulen.<br />
Skulen er svært nøgd med å ha innarbeidd<br />
rutinar <strong>for</strong> rullering av Leselyst og Grip boka.<br />
Elevar, lærarar og <strong>for</strong>eldre har gjeve gode tilbakemeldingar<br />
på dette. Mange av tiltaka<br />
som skulen har starta opp gjen<strong>no</strong>m prosjektet,<br />
er vorte innarbeidde i dei daglege rutinane.<br />
Det er tiltak som administrasjonen og<br />
lærarane på skulen ynskjer å vidareføre. Skulen<br />
ser at det er naudsynt at ansvaret <strong>for</strong> oppfølging<br />
vert klargjort. Administrasjonen, spes.<br />
ped.- koordinator, teamleiarar og ressurspersonar<br />
må setje temaet på dagsordenen slik<br />
at fokuset vert halde oppe både av gamle og<br />
nye lærarar.<br />
Dei tiltaka som er i gang, vil verte vidareførte.<br />
I tillegg jobbar skulen <strong>no</strong> med å auke<br />
samlinga av lettlestbøker på ny<strong>no</strong>rsk og nivåtilpassa<br />
lesestoff til dei lægste klassestega.<br />
47<br />
● Skulane har<br />
innarbeidd rutinar<br />
<strong>for</strong> rullering av<br />
”Leselyst” og<br />
”Grip boka”
Rye skole<br />
Trondheim kommune<br />
7070 Bosberg<br />
Tlf : 72 54 36 20<br />
www.ryeskole.com<br />
Trinn: 1-7<br />
Elever: 138<br />
● Med hjelp av fadderen<br />
<strong>for</strong>mulerer<br />
begynnereleven<br />
tekst som verden<br />
uten<strong>for</strong> klasse<strong>rom</strong>met<br />
får del i.<br />
Det er å skrive på<br />
alvor<br />
48<br />
Fadder tar begynnereleven på nett<br />
Rye skole bruker pc og fadder i den første lese- og skriveopplæringen. Møtet med<br />
boka starter med at fadderen leser høyt og ender med å publisere bokmelding<br />
på Internett. Ved å sette skriving, <strong>lesing</strong> og samtale om tekst inn i en meningsfull,<br />
aldersblandet sammenheng, får begynnerelevene gode rollemodeller.<br />
Om prosjektet<br />
Rye skole har gjen<strong>no</strong>m fire skoleår hatt<br />
<strong>no</strong>rsk/<strong>lesing</strong> som særskilt satsingsområde.<br />
Utviklingsarbeidet har involvert hele skolen,<br />
elever fra 1.–7. trinn og alle lærerne, men<br />
har hatt et særlig fokus på småskoletrinnet<br />
og den grunnleggende leseopplæringen.<br />
Stikkord <strong>for</strong> prosjektet har vært:<br />
●<br />
●<br />
●<br />
●<br />
●<br />
Bruk av pc i begynneropplæringen – å<br />
skrive seg til leseferdighet på tastatur<br />
Veiledet <strong>lesing</strong> etter EYLP-metoden (Early<br />
Years Literacy Program)<br />
Samtaler rundt leseteksten – lesegrupper:<br />
en metode <strong>for</strong> utvikling av strategier<br />
<strong>for</strong> innholdssøkende <strong>lesing</strong><br />
Elevmedvirkning i skolebiblioteket og<br />
samarbeid med folkebiblioteket.<br />
Lokal plan <strong>for</strong> leseopplæring.<br />
Prosjektlederne har deltatt i et aksjons<strong>for</strong>skningssamarbeid<br />
med HiSTalt. I dette arbeidet<br />
har deltakerne sett på elevenes samtaler<br />
om tekst i lesegrupper. Andre eksterne<br />
samarbeidspartnere har vært Trondheim folkebibliotek<br />
og Byneset barnehage. I samme<br />
periode har Rye skole deltatt som prosjektskole<br />
i Trondheim kommunes kompetanseutviklingsprogram,<br />
LES MER! (2003 – 2006).<br />
Det første prosjektåret var fokus satt på<br />
skriving på tastatur og pc som redskap i den<br />
første lese- og skriveopplæringen. Målet var<br />
å finne en metode som kunne motivere til tid-<br />
lig lesestart hos alle elevene, uavhengig av<br />
kjønn, modning og finmotorisk ståsted. Det<br />
andre året prøvde skolen ut lesegruppemetodikken.<br />
I det tredje året ble tiltakene <strong>for</strong>ankret.<br />
Erfaringene fra begynnertrinnet med tilpasset<br />
skrive- og leseopplæring via tastaturet<br />
skal følges opp på mellomtrinnet. Skolen<br />
arbeider <strong>videre</strong> med å utvikle strategier <strong>for</strong><br />
lesegrupper på alle trinn.<br />
Tett på<br />
Hver fredag utover skoleåret samles 1. klassinger<br />
sammen med fadderne sine til felles<br />
arbeidsøkt. I løpet av ei dobbeløkt skal de<br />
lese ei bildebok sammen, samtale om boka<br />
og skrive bokmelding på nett. 1. klassingen<br />
møter spent fadderen sin med ei bok hun/<br />
han har valgt ut fra bokkassa de har fått tilsendt<br />
fra Trondheim folkebibliotek.<br />
Innholdet i bokkassa har de selv vært med<br />
på å peke ut. Det skjer ved skolestart. Da blir<br />
elevene på 1. og 7. trinn invitert til bokprat på<br />
Trondheim bibliotek. Ungene blir presentert<br />
<strong>for</strong> spennende og fristende barnebøker og får<br />
velge ut bøker de har lyst til å bruke i faddertimene.<br />
I faddertimene samtaler de om bokvalget<br />
1. klassingen har gjort. Hva slags bok er dette,<br />
tro?, kan fadderen innlede samtalen med.<br />
Hvor<strong>for</strong> er nettopp denne boka valgt? Tittel og<br />
<strong>for</strong>side studeres og de undrer seg sammen<br />
på hva boka kan handle om. Målet er å skape
før<strong>for</strong>ståelse <strong>for</strong>ut <strong>for</strong> <strong>lesing</strong>en. Fadderen<br />
leser så boka høyt, mens 1.-klassingen følger<br />
med i teksten. Kanskje stopper de opp underveis<br />
<strong>for</strong> å snakke om tekst og bilder.<br />
Etterpå snakker de mer: Var handlingen slik<br />
som vi tenkte? Hva var det som skjedde først,<br />
etterpå og til slutt? Hva synes vi om denne<br />
boka? Hvor<strong>for</strong>? Ved å lytte til høyt<strong>lesing</strong> og<br />
ved å snakke om det de leste får begynnereleven<br />
med fadderens hjelp en strategi til å<br />
<strong>for</strong>stå teksten. Elevene på 7. trinn får brukt<br />
den erfaringen de selv har med å drøfte tekst<br />
i lesegrupper. Arbeidet med fadderbarna gjør<br />
dem bevisste på egne lesestrategier og ferdigheter.<br />
Det betyr at fadderne også får et<br />
faglig utbytte av samarbeidet.<br />
Fadderen er den kompetente ”voksne”<br />
som leder arbeidet med å lage teksten.<br />
Begynnereleven <strong>for</strong>mulerer den ut fra sitt<br />
ståsted, og fadderen skriver den ned. Til slutt<br />
blir bokmeldingene sendt elektronisk til<br />
Trondheim folkebibliotek <strong>for</strong> publisering. 1.<br />
klassingen har ved hjelp av fadderen fått<br />
mulighet til å <strong>for</strong>mulere tekst som verden<br />
uten<strong>for</strong> klasse<strong>rom</strong>met kan ta del i.<br />
3 Brummende bilhistorier<br />
av Barbara Zoschke<br />
JEG SYNES BOKA VAR BRA FORDI GUTTEN<br />
FANT LUA HAN MISTA I GÅR. JEG HUSKER<br />
DA MENNENE VINKET TIL HAN OG HAN<br />
FIKK SITTE PÅ.<br />
Innsenders navn: EMIL, 1.trinn<br />
JEG SYNES BOKA ER BRA FORDI DET VAR<br />
NOEN ORD SÅ ET BILDE SÅ NOEN ORD<br />
IGJENN. DA KUNNE VI OGSÅ LESE LITT.<br />
DEN HANDLER OM EN GUTT. HAN FIKK<br />
SITTE PÅ SØPPELBILA, HAN FANT LUA SI<br />
DA SØPPELDONKEN BEKKET.<br />
Innsenders navn: TORA, 1. trinn<br />
<strong>Veien</strong> <strong>videre</strong><br />
Bokstavkartlegging av elevene på 1. trinn,<br />
gjen<strong>no</strong>mført i første uke og gjentatt etter et<br />
halvt år, bekrefter at skolen er i ferd med å<br />
nå målet om tidligere lesestart og økt motivasjon<br />
<strong>for</strong> <strong>lesing</strong>. Alle elevene kan lydere seg<br />
fram og skrive enkel tekst på tastatur … og<br />
<strong>for</strong> hånd.<br />
BARNETRINNET<br />
Interessen <strong>for</strong> høyt<strong>lesing</strong> har vært økende<br />
hos elevene parallelt med at de har knekt<br />
lesekoden.<br />
Skolen konkluderer med at kompetansemålene<br />
i <strong>no</strong>rsk etter andre trinn langt på vei<br />
er innen rekkevidde når det gjelder skriftlig<br />
tekst. Elevene har fått grunnleggende digitale<br />
ferdigheter i <strong>no</strong>rskfaget.<br />
Den digitale delen av faddersamarbeidet<br />
har gitt ekstra motivasjon. Elevene leser ikke<br />
bare bøker sammen i faddertimen. Det er<br />
nesten like spennende å lese på nettet. Hva<br />
var det vi skrev sist gang? Hva har de andre<br />
elevene skrevet? Å kunne lese navnet sitt på<br />
skjermen er stilig! Tekstene blir publisert på<br />
Trondheim folkebiblioteks nettsider og er tilgjengelige<br />
<strong>for</strong> alle som søker etter passende<br />
lesestoff <strong>for</strong> barn i aldersgruppen 5–7 år.<br />
Biblioteket står <strong>for</strong> alt vedlikehold og oppdatering<br />
av nettstedet. En link til folkebibliotekets<br />
nettside er lagt ut på Rye skoles / 1.<br />
trinns hjemmeside.<br />
Ett konkret resultat av prosjektet er skolens<br />
lokale plan <strong>for</strong> <strong>lesing</strong>. Planen skal bidra til<br />
at tiltak og metoder fra prosjektperioden blir<br />
ført <strong>videre</strong>. Gjen<strong>no</strong>m jevnlig evaluering og oppdatering<br />
skal planen være et dynamisk redskap<br />
<strong>for</strong> å utvikle leseopplæringen <strong>videre</strong>. Et<br />
nytt konkret oppfølgingstiltak ble startet våren<br />
2007. Elever fra 4. og 5. trinn tar ukentlig i mot<br />
små grupper av de eldste barna i Byneset<br />
barnehage til lesestund i skolebiblioteket.<br />
49
Birralee International<br />
School Trondheim<br />
Bispegata 9c,<br />
7012 Trondheim<br />
Tlf.: 73 87 02 60<br />
www.birralee.<strong>no</strong><br />
Trinn: 1–10<br />
Elever: 146<br />
● Elevene er stolte<br />
over lesemappa<br />
si. Den går fram<br />
og tilbake mellom<br />
skolen og hjemmet<br />
hver dag<br />
50<br />
Sammen om boka dobler lesegleden<br />
Foreldrene på den engelskspråklige barneskolen er trukket aktivt med i leseopplæringen<br />
på <strong>no</strong>rsk. I begynneropplæringen arbeider eleven med graderte småbøker<br />
både på skolen og hjemme og kan dele leseopplevelsen med <strong>for</strong>eldrene.<br />
Om prosjektet<br />
Birralee International School Trondheim ville<br />
sette fokus på leseopplæringen i <strong>no</strong>rsk. Skolen<br />
har erfaring med å involvere <strong>for</strong>eldre i leseopplæringen<br />
i engelsk. Den ville styrke og systematisere<br />
dette arbeidet ved å utvide det til<br />
<strong>no</strong>rskopplæringen. Målgruppe var i første rekke<br />
elevene i 1. og 2. klasse og deres <strong>for</strong>eldre.<br />
Personalet, som skal jobbe med kompetanseheving,<br />
var en annen viktig målgruppe.<br />
I begynneropplæringen ønsket skolen å<br />
bruke graderte småbøker med meningsfulle<br />
og avsluttede tekster/<strong>for</strong>tellinger. Dette lesemateriellet<br />
er veldig godt egnet <strong>for</strong> elever som<br />
har <strong>no</strong>rsk som andrespråk, eller som møter<br />
<strong>no</strong>rsk <strong>for</strong> første gang. Elevene skal lese og arbeide<br />
med bøkene både på skolen og hjemme<br />
sammen med <strong>for</strong>eldrene.<br />
For skolens fremmedspråklige <strong>for</strong>eldre vil<br />
småbøkene være med på å heve deres kompetanse<br />
i <strong>no</strong>rsk og styrke deres selvtillit i arbeidet<br />
med <strong>lesing</strong> hjemme. Bøkene vil hjelpe<br />
dem med tilgangen til <strong>no</strong>rsk litteratur, <strong>no</strong>e som<br />
kan være vanskelig <strong>for</strong> en som er ny i Norge.<br />
Tett på<br />
Hver høst inviterer skolen til et <strong>for</strong>eldrelesemøte<br />
<strong>for</strong> å orientere om hvordan skolen underviser<br />
i <strong>lesing</strong>. Lærere demonstrerer og viser<br />
hvordan <strong>for</strong>eldre best kan arbeide med<br />
barna gjen<strong>no</strong>m hjemmelese-programmet.<br />
Skolen har utviklet et <strong>for</strong>eldrehefte med råd<br />
om hvordan <strong>for</strong>esatte kan ta del i leseopplæringen<br />
og stimulere til <strong>lesing</strong>. I tillegg kommer inspirasjonshefter<br />
om sommer<strong>lesing</strong> og ferielesning<br />
med anbefalinger og tips.<br />
Alle elevene er utstyrt med hver sin bokmappe.<br />
I mappa ligger en lesebok og lesejournalen.<br />
Lesejournalen fyller elev og <strong>for</strong>eldre ut sammen<br />
hjemme. Her er bokas tittel, dato, plass <strong>for</strong><br />
kommentarer om boka, om vanskelige ord, om<br />
hvordan lesestunden gikk. Lesemappa går fram<br />
og tilbake mellom skolen og hjemmet hver dag.<br />
Elevene leser gjen<strong>no</strong>m graderte småbøker med<br />
ulik hastighet. Bøkene velges ut etter elevenes<br />
nivå.<br />
Elevene starter timen med å lese samtidig<br />
med vanlig lav innestemme i hver sin bok mens<br />
de følger teksten med fingeren. Læreren og assistenten<br />
går rundt og lytter, kommenterer,<br />
sjekker lesejournalen, samtaler med enkeltelever<br />
om boka eller hjelper og støtter der det er<br />
nødvendig. Noen ganger kan elevene lese i par,<br />
i kor eller lese <strong>for</strong> hverandre. Arbeidet <strong>videre</strong><br />
kan gå i flere retninger, alt fra å gjen<strong>for</strong>telle historien<br />
<strong>for</strong> hverandre og illustrere <strong>for</strong>tellingen til<br />
å dikte <strong>videre</strong> og dramatisere. Elevene kan arbeide<br />
med elementer fra boka og bruke den<br />
som utgangspunkt <strong>for</strong> å trene på vokabular,<br />
lære om ordklasser, punktum og stor bokstav.<br />
Elevene kan bruke enkle bokrapportskjemaer<br />
der de kan tegne fra boka og skrive litt om<br />
den. Bokrapportene kan de henge opp i klasse<strong>rom</strong>met<br />
eller samle i egen bokperm som kan
settes på hylla i bokkroken. Elevene produserer<br />
små individuelle bøker eller de lager en klassebok<br />
med <strong>for</strong>tellinger eller dikt. Noen ganger<br />
lager hele gruppen en vegg<strong>for</strong>telling der historien<br />
<strong>for</strong>telles i ord og bilder. Skolen bruker samlingsstunden<br />
aktivt som en arena der elevene<br />
kan vise fram arbeidet sitt. Elevene kan også<br />
lage utstillinger i klassens lesekrok og henge<br />
opp bokanmeldelser her.<br />
Etter skoledagen tar elevene bokmappa<br />
med seg hjem. Foreldrene skal være med på å<br />
skape en god lesestund. Barnet og <strong>for</strong>eldrene<br />
sitter tett sammen og koser seg med å se på<br />
boka sammen. En ny bok! Så spennende!<br />
Hvordan ser <strong>for</strong>siden ut? Hva er tittelen? Hva<br />
kan denne boka handle om? De ser <strong>videre</strong> på<br />
bilder og snakker om boka før de leser teksten.<br />
Dersom barnet ikke er helt klar <strong>for</strong> <strong>lesing</strong> ennå,<br />
leser <strong>for</strong>elderen høyt <strong>for</strong> barnet.<br />
Elevene arbeider med tekstskaping parallelt<br />
med <strong>lesing</strong>en. De produserer klassebøker og<br />
små individuelle bøker. Skrift<strong>for</strong>ming er en del<br />
av dette arbeidet. Elevene har tilgang til datamaskin<br />
der de kan skape enkle tekster, illustrere<br />
og skrive ut. På skolens nettside og andre<br />
nettsider kan elevene få publisert sine dikt og<br />
<strong>for</strong>tellinger. IKT/CD-ROM blir også brukt til stimulering<br />
og lesetrening.<br />
Skolen arrangerer årlig bokdag. Her får <strong>for</strong>eldre<br />
og andre komme til skolen og ta del i elevenes<br />
leseglede, høre elever lese egne eller andres<br />
tekster, lese elevtekster og egenproduserte<br />
bøker, se plakater, utstillinger og gå på<br />
bokcafé.<br />
Skolen prioriterer å utvikle skolebiblioteket<br />
og har skaffet et bredt utvalg av <strong>for</strong>skjellige<br />
småbøker, både skjønnlitterære bøker og faktabøker<br />
I tillegg har alle klasse<strong>rom</strong> et eget klassebibliotek<br />
med både skjønnlitteratur, faktabøker,<br />
oppslagsverk og ordbøker. Skolen sørger<br />
<strong>for</strong> at alle barna har egne bibliotekskort til bruk<br />
på folkebiblioteket.<br />
<strong>Veien</strong> <strong>videre</strong><br />
Leseprosjektet har vært veldig viktig. Skolen<br />
har fått utviklet og etablert en ny praksis i begynneropplæringen<br />
i <strong>no</strong>rsk. Det er nå en større<br />
sammenheng mellom begynneropplæringen i<br />
engelsk og <strong>no</strong>rsk. Gjen<strong>no</strong>m en mer lik praksis<br />
<strong>for</strong> de to språkene er det lettere <strong>for</strong> <strong>for</strong>eldre å<br />
<strong>for</strong>holde seg til skolens leseprogram og være<br />
gode lesepartnere <strong>for</strong> ungene sine på begge<br />
språk.<br />
Elevene er svært stolte av lesemappa si,<br />
og motiverte og ivrige etter å bytte bøker. De<br />
leser mer enn før og liker spesielt godt leseut-<br />
BARNETRINNET<br />
<strong>for</strong>dringer og konkurranser. Der<strong>for</strong> er skolen<br />
hele tiden på utkikk etter skrivekonkurranser<br />
som elevene kan delta i. Det er inspirerende å<br />
få diktet sitt eller <strong>for</strong>tellingen sin på trykk i en<br />
bok eller å motta en pris eller en premie <strong>for</strong><br />
arbeidet sitt. Å delta i leselystaksjonen var<br />
svært motiverende. Til sammen leste elevene<br />
over 1500 bøker på to måneder! Det er i gjen<strong>no</strong>msnitt<br />
11 bøker per elev.<br />
Lærerne er mer bevisste på å stimulere til<br />
<strong>lesing</strong> ved å omtale bøkene positivt, ved å vise<br />
fram bøker, lese litt fra dem, se på og snakke<br />
om illustrasjoner. Skolebiblioteket brukes flittig<br />
og har et bredt utvalg, og skolen er hele<br />
tiden på utkikk etter nye gode småbøker og<br />
andre lettleste bøker. Foreldrene er også<br />
svært <strong>for</strong>nøyde med leseprogrammene og gleder<br />
seg over bøkene sammen med ungene.<br />
51<br />
● Skolen er hele<br />
tiden på utkikk<br />
etter nye gode<br />
småbøker og<br />
andre lettleste<br />
bøker
Venn oppvekstsenter<br />
Skaun kommune<br />
i Sør-Trøndelag<br />
7357 Skaun<br />
Tlf: 72 86 80 10/ 72 86<br />
80 12<br />
www.vennskole.<strong>no</strong><br />
Trinn: 1-7<br />
Elever: 111<br />
pluss barnehage<br />
● Lesepermen innholder<br />
lesetester,<br />
trivselsundersøkelser<br />
og tiltak <strong>for</strong><br />
dem som trenger<br />
ekstra oppfølging<br />
52<br />
Leseperm som følgesvenn<br />
Venn oppvekstsenter har både barnehage og barneskole. Det gir mulighet til å<br />
starte språkutviklingen tidlig og følge den systematisk framover. Gjen<strong>no</strong>m leseprosjektet<br />
har hvert årstrinn fått sin leseperm. Den sikrer in<strong>for</strong>masjonsflyten og<br />
gir kvalitet og konsekvens i leseutviklingen.<br />
Om prosjektet:<br />
Utgangspunktet var at skolen ikke var <strong>for</strong>nøyd<br />
med uttellingen på lesetestene, spesielt ikke<br />
med guttenes resultater. For å få <strong>lesing</strong> og<br />
lese<strong>for</strong>ståelse høyt på dagsorden hos både<br />
personalet, <strong>for</strong>eldre og elever valgte Venn å<br />
satse bredt. Oppvekstsenteret laget fem del-<br />
prosjekter:<br />
●<br />
●<br />
●<br />
●<br />
●<br />
Systemarbeid på skolen. Overvåking av<br />
leseutviklingen<br />
Tidlig fokus på språkutvikling<br />
Bevisstgjøring av <strong>for</strong>eldre på hvor viktig<br />
deres innsats er <strong>for</strong> lese<strong>for</strong>ståelsen<br />
Lesing er gøy! Sette i gang tiltak på skolen<br />
som fremmer leselyst<br />
Kompetanseheving blant lærerne<br />
Skolen hadde startet et arbeid med å kvalitetssikre<br />
lese- og skriveutviklingen. Leseprosjektet<br />
ble et stort skritt <strong>videre</strong>. Skolens<br />
ledelse tok aktivt del i arbeidet fra starten.<br />
Deltakere i prosjektet var skolens lærere og<br />
elever, ansatte og barn i barnehagen, PPT,<br />
bibliotekar og <strong>for</strong>esatte.<br />
Tett på<br />
Oppvekstsenteret har fått i gang et systematisk<br />
arbeid <strong>for</strong> å følge enkeltelevens utvikling.<br />
I systemet ligger et fast opplegg rundt lesetester.<br />
Ikke minst er oppfølgingen av testresultatene<br />
satt i system. I dette arbeidet<br />
deltar kontaktlærer, spesialpedagogisk rådgi-<br />
ver, rektor og PPT. En perm <strong>for</strong> hvert trinn<br />
inneholder resultater fra lesetester og trivselsundersøkelser,<br />
referater fra møter samt<br />
tiltak <strong>for</strong> dem som trenger <strong>videre</strong> oppfølging.<br />
Permen følger klassen opp gjen<strong>no</strong>m barneskolen.<br />
Barnehagen arbeider med TRAS. Skjemaet<br />
er et godt grunnlag <strong>for</strong> overføringssamtalen<br />
mellom barnehage og skole på vårparten. Det<br />
sikrer betydelig bedre kvalitet på samtalen<br />
rundt enkelteleven. Læreren på første trinn<br />
har et godt utgangspunkt <strong>for</strong> tilpasset opplæring.<br />
Skjemaet overleveres skolen etter <strong>for</strong>esattes<br />
samtykke, og inngår i permen som kvalitetssikrer<br />
lese- og skriveopplæringen.<br />
På <strong>for</strong>eldremøtene legger skolen vekt på å<br />
bevisstgjøre <strong>for</strong>eldrene, både på skolens<br />
lesesatsing og på den rollen <strong>for</strong>eldrene selv<br />
kan spille <strong>for</strong> å styrke leseutviklingen. Rektor<br />
og PPT deltar på <strong>for</strong>eldremøte i barnehagen<br />
<strong>for</strong> å gi in<strong>for</strong>masjon om TRAS. Det blir satt<br />
fokus på hvor viktig det er å lese <strong>for</strong> barna fra<br />
de er helt små. Lesing skal være tema på<br />
<strong>for</strong>eldremøter på alle trinn. På det første <strong>for</strong>eldremøtet<br />
før elevene begynner på skolen er<br />
<strong>lesing</strong> et hovedtema. Lesekort med kvittering<br />
fra <strong>for</strong>eldre blir brukt på de laveste trinnene.<br />
Skolen har satt i gang flere tiltak <strong>for</strong> å fremme<br />
leselyst:<br />
● Lesegledeuke hvert år. Lesing står i fokus<br />
uka til ende. Mange artige aktiviteter
● Leselystprosjektet og Grip boka er innkjøpt.<br />
Benyttes en gang i året på 4.– 7.<br />
trinn, og går over 4 til 6 uker. Populært<br />
blant elever og lærere<br />
● Småtrinnet har deltatt i Leselyst, og<br />
mellomtrinnet har deltatt i Lesereisen<br />
● Språkleker har stort fokus i begynneropplæringen<br />
● Lesekvart hver dag, eller nesten hver<br />
dag, på alle trinn<br />
● Lesehesten: Premiering av dem som<br />
leser mye og har skrevet et visst antall<br />
leselogger.<br />
● Bibliotekbesøk minst annenhver uke.<br />
Oftere <strong>for</strong> dem som har behov<br />
● Forfatterbesøk på alle trinn en gang i<br />
året<br />
● Tilbud om lesekurs <strong>for</strong> elever som henger<br />
etter i <strong>lesing</strong>en<br />
● Fokus på litteratur som fenger gutter<br />
I lærerkollegiet har leseprosjektet fått mye<br />
tid og <strong>rom</strong>. Lærerne har gjen<strong>no</strong>mført mange<br />
aktiviteter på tvers av trinn. De har brukt<br />
kursdager på arbeidet med å kvalitetssikre<br />
lese- og skriveopplæringen. Flere lærere har<br />
deltatt på eksterne kurs om leseopplæring<br />
og konferanse i regi av <strong>Gi</strong> <strong>rom</strong> <strong>for</strong> <strong>lesing</strong>. Også<br />
personalet har hatt <strong>for</strong>fatterbesøk. Lærerne<br />
på 1. og 2. trinn har deltatt i kommunalt nettverk<br />
om begynneropplæring.<br />
<strong>Veien</strong> <strong>videre</strong><br />
Arbeidsmålene i prosjektet er omsatt til faste<br />
tiltak i skolens virksomhetsplan. Skolen opplever<br />
at hele personalet er kjent med tiltakene,<br />
som nå er blitt en del av skolens virksomhet.<br />
Prosjektet har virket inn på lærernes<br />
arbeidsmåter. Lesing er i fokus på alle trinn.<br />
Lesetiltakene blir godt mottatt av elevene og<br />
har <strong>for</strong>bedret resultatene deres på lesetestene.<br />
Skolen har lagt vekt på å skaffe og<br />
markedsføre litteratur som fenger guttene,<br />
og utlånstallene i biblioteket er bra.<br />
Skolen har stor nytte av TRAS- skjemaene<br />
fra barnehagen, men får også begynnerelever<br />
som ikke har gått i barnehagen. Siden systemet<br />
ikke fanger opp alle, vurderer oppvekstsenteret<br />
nye muligheter. Helsesøster er en<br />
aktuell samarbeidspartner i arbeidet med å<br />
kartlegge alle ungene i kommunen. Noen unger<br />
har <strong>for</strong>tsatt lite erfaring med boka når de<br />
starter på skolen. Oppsøkende bibliotek <strong>for</strong> de<br />
minste ungene kan være et spennende tiltak.<br />
Skolen vil arbeide <strong>videre</strong> med en løsning<br />
som sikrer god in<strong>for</strong>masjonsflyt mellom barneskole<br />
og ungdomsskole. I Skaun vil det<br />
BARNETRINNET<br />
være hensiktsmessig <strong>for</strong> den eneste ungdomsskolen<br />
i kommunen at barneskolene<br />
utvikler et mest mulig likt system. Skaun<br />
kommune har satt overgangen mellom barnetrinnet<br />
og ungdomstrinnet på dagsorden.<br />
Systemarbeidet på Venn oppvekstsenter gir<br />
et godt grunnlag <strong>for</strong> det <strong>videre</strong> kommunale<br />
arbeidet.<br />
53<br />
● Lesing skal være<br />
tema på <strong>for</strong>eldremøter<br />
på alle trinn
Eikli skole<br />
Ringerike kommune<br />
Oslovn. 2, 3511 Hønefoss<br />
Telefon: 32 12 25 89<br />
www.ringerike.kommune.<br />
<strong>no</strong>/eikli.skole<br />
Trinn: 1-7<br />
Elever: 196<br />
● Eikli laget seg sin<br />
egen leseplan.<br />
Det var lurt<br />
54<br />
Det store leseeventyret<br />
Eikli skole har et leseeventyr å <strong>for</strong>telle. Tema er pedagogisk og heter <strong>for</strong>beredende<br />
og <strong>for</strong>pliktende lesepraksis. Eikli ser det eventyrlige i å bli kjent med ord og<br />
bokstaver og leke og lese med dem hver dag.<br />
D et<br />
var en gang<br />
Det var en gang en<br />
skole i eventyrriket<br />
Ringerike som hadde<br />
så veldig lyst til at alle<br />
elevene skulle bli kjempegode til å lese. Mange<br />
var riktig<strong>no</strong>k flinke allerede, men skolen<br />
ville gjerne at alle skulle bli flinkere, og at<br />
<strong>no</strong>en skulle bli flinkere enn flinkest. Rektor<br />
hadde i mange år sagt til lærerne at det aller,<br />
aller viktigste var at elevene lærte å lese. Lærerne<br />
var enige, men det hendte likevel at<br />
skolen undret seg over hvordan den best<br />
skulle få dette til. Skal vi innføre leseris eller<br />
hva?<br />
Etter å ha tenkt lenge og vel uten å finne<br />
<strong>no</strong>e ordentlig godt svar, så oppdaget skolen<br />
en dag en e-post som kom flyende. Bli med i<br />
prosjektet <strong>Gi</strong> <strong>rom</strong> <strong>for</strong> <strong>lesing</strong>, lokket eposten.<br />
Som sagt, så gjort. Etter en del kvaler, lange<br />
drøftinger og mange <strong>for</strong>handlinger i personalet,<br />
så ble skolen en del av det store lese<strong>rom</strong>met.<br />
D en<br />
bittelille<br />
<strong>lesing</strong>en<br />
For at alle barna på<br />
skolen skulle nå det<br />
store og viktige målet<br />
om å bli flinke lesere, var det viktig at det<br />
skjedde <strong>no</strong>e allerede mens de gikk i barnehagen.<br />
Det skulle være fint om barna ville be-<br />
gynne å leke seg med bokstavene og stavelsene,<br />
leke seg med rim og regler og skjønne<br />
ord og uttrykk i god tid før den store skolestarten.<br />
Skolen tok kontakt med barnehagen<br />
og spurte om den ville samarbeide, og det<br />
var ikke nei i dens munn.<br />
Skolelæreren på første trinn, som er førskolelærer,<br />
besøkte barnehagen. De voksne<br />
snakket sammen om alt det spennende de<br />
kunne arbeide med. De snakket om at det er<br />
mange måter å leke på. Skolelæreren hadde<br />
med seg en del materiell som hun hadde laget<br />
til barnehagen, og alle de voksne fikk se,<br />
prøve og lære hvordan de kunne bruke materiellet.<br />
Så snakket skolen og barnehagen<br />
enda mer sammen og delte ideer og tanker.<br />
Skolen kom med <strong>for</strong>slag til barnebøker, og<br />
elevene fra 6. og 7. trinn kom til barnehagen<br />
og leste. Slik gikk det til at det var mange<br />
som arbeidet <strong>for</strong> at det skulle bli greiere <strong>for</strong><br />
de små i barnehagen å bli flinke lesere på<br />
skolen.<br />
På skolen tenkte de på hva som skulle<br />
skje <strong>videre</strong>. Fordi rektor lenge hadde sagt at<br />
<strong>lesing</strong> var kjempeviktig, hadde leselæreren<br />
på 1. trinn allerede dreid tankene over på<br />
hvordan hun kunne bruke leken til å lære<br />
elevene å lese tidligere, og bedre, enn før.<br />
Alle sansene ble tatt i bruk. De små elevene<br />
lyttet og de så, de følte, de skapte og de beveget<br />
seg. De hadde det moro, og likevel<br />
lærte de en masse allerede første skoleåret.
De fikk lære ordentlige skoleting og ordentlige<br />
skoleord, og det hadde de gledet seg til<br />
lenge.<br />
H vem<br />
er det som<br />
leser i alle <strong>rom</strong>?<br />
Slik startet eventyret.<br />
Men det var likevel<br />
<strong>no</strong>e som manglet hos<br />
flere, nemlig det store engasjementet! Gode<br />
råd var dyre. Hvordan få opp gløden? Etter<br />
<strong>no</strong>k en gang å ha grunnet lenge og langt, og<br />
lengre enn langt, fant de løsningen! Gjen<strong>no</strong>m<br />
arbeid i teamene, drøfting i plenum og i prosjektgruppa,<br />
kom de opp med en plan som<br />
skulle gjelde alle. Planen hadde hele personalet<br />
arbeidet fram, alle eide den og ville stå<br />
last og brast med den. Lesefremmende praksis<br />
<strong>for</strong> Eikli skole het den og hadde ni punkter.<br />
Hele skolen skulle lese minst et kvarter<br />
hver dag. Alle skulle lese i klasse<strong>rom</strong>mene,<br />
og elevene skulle sette seg ned <strong>for</strong> å lese<br />
med det samme de kom om morgenen. Det<br />
viktige var at også læreren skulle lese. På<br />
Lesekvarten hjemme var det viktig å få <strong>for</strong>eldrene<br />
med. Dette ble de voksne gjort kjent<br />
med på <strong>for</strong>eldremøter. Lesing ble også et fast<br />
BARNETRINNET<br />
innslag på <strong>for</strong>eldrekonferansene. Skolen<br />
laget lesekort, <strong>for</strong>eldrene kvitterte <strong>for</strong> at <strong>lesing</strong>en<br />
var utført, og lærerne kontrollerte og<br />
kom med tilbakemeldinger.<br />
Planen sa også <strong>no</strong>e om leselekse og lesetime.<br />
Den gode, gammeldagse leseleksa kom<br />
til heder og verdighet igjen. Repetert <strong>lesing</strong><br />
var i sentrum, høring av leksa ble fast og<br />
55
● Nå har alle barneskolene<br />
på Ringerike<br />
gjort som<br />
Eikli og skaffet sin<br />
egen leseplan<br />
56<br />
gjen<strong>for</strong>telling ble brukt mer enn tidligere. En<br />
time i uka ble satt av til lesetime.<br />
Alle elevene skulle gjen<strong>no</strong>mføre to lesetester<br />
(Carlsten) hvert år. Innen uke 40 skulle<br />
alle trinnene ha gjen<strong>no</strong>mført testen. Teamene<br />
skulle så gå gjen<strong>no</strong>m testene med spesiallæreren<br />
til stede. Da var det tid <strong>for</strong> det store<br />
drøftingsmøtet: Trenger vi nye elevgrupperinger?<br />
Bør spesiallæreren inn? Intensive kursuker<br />
ble viktige i det <strong>videre</strong> arbeidet. I løpet<br />
av vårhalvåret ble elevene testet på nytt <strong>for</strong> å<br />
se om det var framgang. Og det var virkelig<br />
framgang å se!<br />
Alle skulle bruke høyt<strong>lesing</strong>. Dette skulle<br />
skje i hver elevgruppe i matpausen, og den<br />
læreren som spiste med elevene, var ansvarlig.<br />
Lærerne drøftet seg fram til at det var lurt<br />
å benytte kortere <strong>for</strong>tellinger, <strong>no</strong>veller, <strong>for</strong> da<br />
rakk de å avslutte en <strong>for</strong>telling i løpet av spisetiden.<br />
Forslag til aktuelle bøker, <strong>for</strong>tellinger<br />
og nettsteder ble drøftet i team og <strong>no</strong>tert<br />
ned. Ukens lesenytt ble fast post i plenum.<br />
Trinnene fra tredje og oppover fikk sine<br />
faste perioder med bøker. På 3. trinn var det<br />
opplegg rundt bøker fra Gullhoj, på 4. trinn<br />
kom EWO inn, 5. trinn hadde opplegg knyttet<br />
til bøker av Roald Dahl, og 6. og 7. trinn arbeidet<br />
med Grip boka. Leseopplegget Leselyst,<br />
som skolen med glede hadde brukt i flere år,<br />
ble også en del av lesepraksisen.<br />
Skolen hadde en fadderordning som fungerte<br />
bra, særlig mellom 1. og 6. trinn, og<br />
den var både sosial og lesefremmende. Fadderbesøk<br />
på 1. trinn med selvlagde bøker og<br />
høyt<strong>lesing</strong> var populært. Gjenvisitt hos 6.<br />
trinn med mer høyt<strong>lesing</strong> og trygghet i armkroken<br />
virket også inspirerende. Det var<br />
egentlig ikke så viktig hva som ble lest, men<br />
at det ble lest!<br />
J eg,<br />
en leseskole<br />
Skolen ville gjerne signalisere<br />
til alle som kommer på<br />
besøk at Eikli er en leseskole.<br />
Der<strong>for</strong> ble inngangshallen<br />
gjort om til leseområde med sofaer og<br />
bokhyller.<br />
Noen valgte å snu på Lesekvarten i perioder<br />
og gjøre det slik at lærerne på teamet<br />
leste høyt <strong>for</strong> elevene. Lærerne <strong>for</strong>talte litt<br />
om innholdet i bøkene og om <strong>for</strong>fatterne. Så<br />
kunne elevene skrive seg på påmeldingslista<br />
<strong>for</strong> å få den boken de hadde mest lyst til å<br />
høre. Dette ble kalt Lydboka. En annen variasjon<br />
var Lese sammen der elevene dannet<br />
lesesirkler med fire elevene i hver gruppe<br />
som leste samme bok. De bestemte selv<br />
hvor langt de skulle lese hver dag, der<strong>for</strong><br />
måtte <strong>no</strong>en ta igjen litt hjemme. De fikk oppgaver<br />
og diskuterte boka sammen med læreren.<br />
Lesingen varte i 15-20 minutter daglig<br />
og gikk over fire uker. Noen brukte opplegget<br />
Leselyst ved morgen<strong>lesing</strong>en og registrerte<br />
hvor mange bøker og hvor mange sider de<br />
leste. Det førte til at mange leseormer og<br />
lesesøyler preget <strong>rom</strong> og korridorer på leseskolen<br />
Eikli.<br />
Eikli har hatt sterkt fokus på <strong>lesing</strong> med<br />
stor vilje og stort pågangsmot hos liten og<br />
stor. Nå har alle på skolen erfart hvor lurt det<br />
er å ha en leseplan. Elevene har fått mer<br />
leselyst og blitt bedre til å lese, selv om det<br />
naturligvis er <strong>for</strong>skjeller mellom elever og mellom<br />
trinn. Nærmere 20 % av elevene er tospråklige<br />
elever, men nivået her er høyere i<br />
dag enn <strong>for</strong> tre år siden.<br />
Leseprosjektet har også fått en riktig<br />
eventyrlig avslutning. Høsten 2005, da prosjektperioden<br />
var over, ble Eikli engasjert av<br />
Ringerike kommune til å løfte en halv kommune<br />
sammen med en annen skole som løftet<br />
den andre halvparten. Dette prosjektet<br />
ble gjen<strong>no</strong>mført i 2006 og førte til at alle barneskolene<br />
i kommunen nå har egen leseplan.<br />
I tillegg delte deltakerskolene mye god praksis,<br />
hadde mange flotte drøftinger, mange<br />
fikk ny inspirasjon og knyttet nye bånd. De<br />
følte seg virkelig som en lærende organisasjon.<br />
Det beste av alt, synes de, var tanken<br />
som deltakerskolene lanserte om at det kunne<br />
være lurt med en felles leseplan <strong>for</strong> hele<br />
Ringerike kommune! Det likte de godt å høre<br />
og snipp, snapp, snute, det store leseeventyret<br />
på Eikli skole og i Ringerike kommune er<br />
ikke ute!
BOKKOK – vårens artigste litteraturprosjekt KOMMUNE<br />
Elevene fikk jobbe med skriving og illustrasjoner sammen med profesjonelle<br />
kunstnere. Verkstedene utløste gode historier, sprelske innfall og nye bilder og ga<br />
absolutt dekning <strong>for</strong> å omtale litteraturprosjektet som vårens artigste. Slikt sprudlende<br />
bokkok får regionale og lokale avleggere.<br />
Om prosjektet<br />
Litteraturprosjektet BOKKOK er resultat av et<br />
samarbeid mellom Ringsaker kommune,<br />
Ringsaker folkebibliotek, Turnéorganisasjon<br />
<strong>for</strong> Hedmark (ToH), kulturskolen og Prøysenhuset.<br />
Ringsaker har samarbeidsavtale mellom<br />
bibliotek og grunnskole. Ved å se bibliotekets<br />
satsing gjen<strong>no</strong>m den kulturelle<br />
skolesekken i sammenheng med ToHs tilbud<br />
til skolene ville kommunen samordne og utnytte<br />
ressursene bedre. Prosjektet var <strong>for</strong>ankret<br />
i utviklingsavdelingen i kommunen, i bibliotekets<br />
ledelse og tilsvarende hos ToH. Det<br />
ble styrt av en prosjektgruppe bestående av<br />
fire lærere, to bibliotekarer og ToHs produsent.<br />
Målet <strong>for</strong> kommunen var å finne nye møtepunkter<br />
mellom elever, lærere, <strong>for</strong>fattere og<br />
illustratører slik at ungenes <strong>lesing</strong> og kreative<br />
skriving ble styrket og <strong>videre</strong>utviklet. Prosjektet<br />
var rettet mot alle barne- og ungdomsskolene<br />
i Ringsaker. 5. til 7. trinn ble pekt ut som<br />
hovedmålgruppe. Åtte skoler valgte å være<br />
svært aktive. Disse åtte fikk velge blant de<br />
ulike dybdetilbudene, som var jobbing i verksteder<br />
med skriving eller illustrasjoner. Resten<br />
av skolene fikk tradisjonelle <strong>for</strong>fatter- og<br />
<strong>for</strong>tellerbesøk.<br />
Tett på<br />
For å øke engasjementet omkring <strong>lesing</strong> og<br />
bøker åpnet prosjektet med å tilby kurs som<br />
hevet lærernes kompetanse på nyere barneog<br />
ungdomslitteratur. Marianne Lillesvangstu,<br />
prosjektleder <strong>for</strong> Norsk barnebokinstitutts<br />
Ungdom inn i teksten, holdt kurset: Å lese <strong>for</strong><br />
å oppleve, <strong>for</strong>stå og reflektere. Hun presenterte<br />
bøker og viste <strong>no</strong>en sentrale arbeidsmåter<br />
med litteratur. Forfatteren Marit Kaldhol<br />
hadde kurs i kreativ skriving. Lærerne<br />
jobbet to dager med praktiske skriveøvelser,<br />
og fikk teorier og tanker bak metodikken <strong>for</strong>midlet<br />
parallelt. I tilbakemeldingene signaliserte<br />
deltakerne at de hadde lært mye. De<br />
hadde fått mange nye ideer som de ville prøve<br />
ut og dele med resten av personalet på<br />
sine respektive skoler.<br />
Selve bokkoket <strong>for</strong>egikk i løpet av uke 12<br />
i 2006. 20 kunstnere deltok og alle grunnskolene<br />
i Ringsaker fikk besøk. Bibliotekets<br />
kontaktnett ble brukt aktivt til å in<strong>for</strong>mere<br />
skolene om kunstnerne som skulle komme.<br />
Slik kunne skolene <strong>for</strong>berede seg og låne inn<br />
bøker. Når elevene møtte <strong>for</strong>fatteren eller<br />
illustratøren, eller begge, visste de hva som<br />
skulle skje, med hvem og hvor<strong>for</strong>.<br />
57<br />
Ringsaker kommune/<br />
Ringsaker folkebibliotek<br />
2380 Brumunddal<br />
Tlf.: 62 34 01 13<br />
Tlf.: 62 33 50 00<br />
www.ringsaker.kommune.<br />
<strong>no</strong>/biblioteket/<br />
www.ringsaker.kommune.<strong>no</strong><br />
14 barneskoler<br />
5 ungdomsskoler<br />
● 20 kunstnere var<br />
involvert
● Biblioteket har<br />
skaffet seg kompetanse<br />
i å <strong>for</strong>me<br />
og lede prosjekter<br />
og blitt ressurs på<br />
området<br />
58<br />
På enkelte skoler arbeidet elevene i dybden<br />
med litteratur og illustrasjon.<br />
● Illustratøren og designeren Ann Avranden<br />
hadde illustrasjonsverksted <strong>for</strong> en<br />
gruppe elever. Elevene laget <strong>for</strong>sider<br />
til en <strong>no</strong>velle av Tor Edvin Dahl: Jeg er<br />
ikke redd deg. De arbeidet intenst og<br />
konsentrert ei hel uke, og lagde hver sin<br />
illustrasjon. Ved å gå i dybden og fullføre<br />
den ene tegningen lærte de mye om<br />
tegneteknikker, i tillegg til at de oppdaget<br />
helt nye sider av seg sjøl. Ann Avranden<br />
hadde også verkstedet sitt åpent slik at<br />
alle elevene på skolen kunne se hvordan<br />
hun arbeidet.<br />
● I Ord tar <strong>for</strong>m samarbeidet <strong>for</strong>fatteren<br />
Liz Bente Løkke Dæhli med kunstneren<br />
Peder Bugge om verksted <strong>for</strong> mellomtrinnet.<br />
Her ble det skapt dikt og skulpturer<br />
av ord. Et skapende arbeid i grupper<br />
og individuelt hvor hovedvekten lå på<br />
prosessen<br />
● Bjørn Ingvaldsen møtte elever på 6.trinn<br />
på to skoler via Internett. På skrivekurset<br />
Intertxt <strong>for</strong>egikk alt samarbeidet på nettet.<br />
Elevene og <strong>for</strong>fatteren hadde kontakt<br />
i flere uker. Møtene skjedde med hjelp av<br />
web-kamera. Elevene fullførte historier<br />
som Ingvaldsen hadde startet på, og<br />
ga <strong>for</strong>fatteren stikkord som han skulle<br />
skrive en historie ut fra.<br />
● Hogne Moe fra Prøysenhuset møtte<br />
elever på 6. trinn. I Med det fjerde skal<br />
T-skje lagde de nye historier om Teskjekjerringa.<br />
Det resulterte blant annet i<br />
●<br />
●<br />
●<br />
●<br />
●<br />
●<br />
en Teskjekjerring-rap som ble framført i<br />
Prøysenhuset.<br />
Hanne Finstad jobber med <strong>for</strong>midling av<br />
<strong>for</strong>skning. På en skole tok de utgangspunkt<br />
i hennes siste bok Jakten på<br />
superoldemora. Elevene arbeidet med<br />
<strong>for</strong>skning på sin egen slekt i ei uke.<br />
Trond Magnum har laget litteraturprosjektet<br />
<strong>Gi</strong> meg en A. En skole jobbet med<br />
dette i to måneder fram til ferdig <strong>for</strong>estilling<br />
i mars. De leste bøker, øvde inn sketsjer<br />
og sanger.<br />
Bjørn Sortland og Trond Bredesen hadde<br />
skrive- og tegneverksted på to skoler<br />
– Kunstdetektivene. Der fikk elevene<br />
prøve seg på å skrive en <strong>for</strong>telling samt<br />
lage en illustrasjon til.<br />
Heksagon og klovnen Boboz, en <strong>for</strong>estilling<br />
basert på bøkene av Christin Grilstad<br />
Prøis, ble vist <strong>for</strong> elever fra 4. trinn<br />
med stor suksess.<br />
På bibliotekene og i klasse<strong>rom</strong>mene var<br />
det 35 møter mellom <strong>for</strong>fattere, <strong>for</strong>tellere<br />
og elever. Fortelleren Marit Hallen,<br />
<strong>for</strong>fatterne Grethe Haagenrud og Marianne<br />
Viermyr møtte elever og lærere.<br />
Forestillingen Grand Café er en musikalsk<br />
<strong>for</strong>telling bygd på Stein Erik Lundes<br />
to biografier om Henrik Ibsen og Edvard<br />
Munch. Grand Café ble vist <strong>for</strong> elever på<br />
10. trinn.<br />
På 9. trinn ble elevene bedre kjent<br />
med haikudikt og elektronisk musikk.<br />
Forfatteren Truls Horvei og musikeren<br />
Roy Ole Førland hadde et todagers haiku-
●<br />
●<br />
verksted som endte opp i en <strong>for</strong>estilling<br />
hvor elevene framførte egne nyskrevne<br />
dikt med elektronisk komp.<br />
Kulturskolen hadde skriveverksted med<br />
Marit Kaldhol i fire dager. Mellom kursdagene<br />
møttes elevene og læreren på<br />
Internett <strong>for</strong> å <strong>for</strong>tsette skriveprosessen.<br />
Elever fra kulturskolen leste dikt på den<br />
åpne kvelden i Prøysenhuset. Der ble det<br />
også vist smakebiter fra <strong>for</strong>estillingene<br />
Med det fjerde skal T-skje og <strong>Gi</strong> meg en<br />
A Forfattere leste fra bøkene sine, og<br />
Grand Café- ensemblet spilte.<br />
<strong>Veien</strong> <strong>videre</strong><br />
BOKKOK utløste <strong>for</strong>tellerglede og kreativitet.<br />
Elevene fikk gode historier, sprelske innfall<br />
og nye bilder. Den delaktigheten fra skolen i<br />
kunstmøtene som prosjektet krevde, bidro til<br />
at lesegleden og leselysten <strong>for</strong>tsetter etter at<br />
<strong>for</strong>fatteren har reist. På bibliotekene merkes<br />
en økt etterspørsel etter bøkene til <strong>for</strong>fatterne<br />
som deltok. Ved å involvere seg i kunstnerbesøkene<br />
får lærerne og bibliotekarene<br />
en betydelig egenlæring til glede og nytte i<br />
egen undervisning og <strong>for</strong>midling.<br />
De gode erfaringene med BOKKOK gjør at<br />
samarbeidet er utvidet til å omfatte også to<br />
nabokommuner. Målet er å lage en Leseløype<br />
mellom skoler som velger å være bokskoler<br />
og som <strong>for</strong>plikter seg til å arbeide med barne-<br />
og ungdomslitteratur. Form og innhold på Leseløype<br />
er en <strong>videre</strong>føring av BOKKOK. I verkstedene<br />
skal blant annet Bjørn Rørvik lage<br />
bok med elevene og med Erna Osland skal de<br />
skrive om vennskap. Ann Avranden arbeider<br />
med en gruppe elever som skal illustrere en<br />
<strong>no</strong>velle av Osland. Anna Fiske har tegneserieverksted,<br />
og kulturskolen bidrar med Trine<br />
Lørum Nyhus som er teaterinstruktør og skal<br />
dramatisere et eventyr. Marit Hallen <strong>for</strong>teller<br />
eventyr som Linda Prine skal arbeide <strong>videre</strong><br />
med i et illustrasjonsverksted. Røssland,<br />
Kaldhol og Ingvaldsen holder skrivekurs og<br />
drar på <strong>for</strong>fatterbesøk. Reidar Kjelsen kommer<br />
med sin leselyst<strong>for</strong>estilling, mens Grete<br />
Haagenrud vil <strong>for</strong>telle om Sofie og Kathrine.<br />
Lærerne blir tilbudt kompetanseheving<br />
også i denne runden. Norsk barnebokinstitutt<br />
arrangerer kurs om teksten i bruk. Det blir<br />
skrivekurs, <strong>for</strong>tellerkurs og en oppdatering<br />
på nyere barne- og ungdomslitteratur ved<br />
Anne-Stefi Teigland.<br />
For å skape mer oppmerksomhet rundt<br />
Leseløype er det utarbeidet en aktivitetspakke<br />
som skolene får i god til før prosjektstart.<br />
KOMMUNE<br />
Det er inngått et samarbeid med Foreningen<br />
!Les om å utvikle et nasjonalt prosjekt !leseløype<br />
med litteraturorientering der elevene<br />
skal løse både litterære oppgaver og mestre<br />
idrettslige ut<strong>for</strong>dringer.<br />
Gjen<strong>no</strong>m arbeidet med BOKKOK og leseløype<br />
har Ringsaker høstet mange erfaringer.<br />
Biblioteket har skaffet seg kompetanse i å<br />
<strong>for</strong>me og lede prosjekter. Økt kunnskap om<br />
<strong>for</strong>fattere og kunstnere, og om mulighetene<br />
som ligger i å arbeide med litteratur i dybden,<br />
gjør biblioteket til en faglig ressurs på området.<br />
Skolene er blitt oppmerksomme på at de<br />
kan stimulere leselyst og leseglede ved å få<br />
<strong>for</strong>fattere og kunstnere inn i skolen. Prosjektene<br />
kan <strong>for</strong>tsette i en <strong>for</strong>enklet <strong>for</strong>m. Skolene<br />
kan selv initiere sine litteraturuker hvor de<br />
utvikler opplegg i samarbeid med biblioteket.<br />
59
Odda kommune<br />
Opheimsgt. 31, 5750 Odda<br />
Tlf.: 53 65 40 00<br />
www.odda.kommune.<strong>no</strong><br />
8 barnehager<br />
4 barneskoler<br />
1 ungdomsskole<br />
● ”Lese <strong>for</strong> livet”<br />
inngår i alle årsplaner<br />
60<br />
Et levende verktøy <strong>for</strong> leseutvikling<br />
På nettsidene til Odda kommune ligger den nye leseplanen; <strong>for</strong>pliktende og brukervennlig.<br />
Her kan alle med opplærings- eller <strong>for</strong>eldreansvar <strong>for</strong> aldersgruppa<br />
null til seksten bli kjent med hvordan kommunen organiserer og stimulerer leseutviklingen.<br />
Fakta om prosjektet<br />
Prosjektet Lese <strong>for</strong> livet ble startet i 2005 <strong>for</strong><br />
å lage en plan <strong>for</strong> å kvalitetssikre lese- og<br />
skriveopplæringen i kommunen. Rådmannen<br />
har vært prosjektansvarlig, og det kommunale<br />
logopedkontoret har hatt prosjektledelsen.<br />
Planen skulle være konkret og <strong>for</strong>pliktende<br />
<strong>for</strong> opplæringen i alderen 0-16 år. Den skulle<br />
<strong>for</strong>ankres på alle nivåer gjen<strong>no</strong>m et tett samarbeid<br />
mellom barnehage, skole, bibliotek,<br />
helsestasjon, logopedtjeneste og PPT.<br />
I perioden høsten 2002 til høsten 2004<br />
deltok lærere og skoleledere i Odda kommune<br />
i kompetanseutviklingsprogrammet Lesing<br />
og skriving i første fase – begynneropplæring<br />
(1.–4. klasse). Programmet var et samarbeidsprosjekt<br />
mellom Hardanger-kommunene<br />
og Senter <strong>for</strong> lese<strong>for</strong>sking. Denne skoleringen<br />
ga et godt grunnlag <strong>for</strong> å gå <strong>videre</strong> med<br />
<strong>Gi</strong> <strong>rom</strong> <strong>for</strong> <strong>lesing</strong>.<br />
Tett på<br />
Første skritt var å samle og systematisere<br />
eksisterende tiltak i skole, barnehage, bibliotek<br />
og på helsestasjon. Arbeidet har <strong>for</strong>egått<br />
som fire delprosjekter: førskole, småskoletrinn,<br />
mellomtrinn og ungdomstrinn.<br />
Fagmiljøene har vært aktive deltakere i<br />
planprosessen. Det har skjedd gjen<strong>no</strong>m regelmessige<br />
in<strong>for</strong>masjons- og diskusjonsmøter<br />
i rektorgruppe, barnehagestyrergruppe,<br />
skolebibliotekgruppe, bibliotek og helsestasjon.<br />
Kommunen har arrangert høringer og<br />
hatt møter med FAU og <strong>for</strong>eldrerepresentantene<br />
i barnehagene. Alle barna i barnehage<br />
og skole og brukere av helsestasjonen har<br />
fått med seg hjem en in<strong>for</strong>masjonsfolder om<br />
prosjektet.<br />
Lese <strong>for</strong> livet-planen <strong>for</strong>eligger nå i en<br />
brukervennlig, digital versjon med lenker ut<br />
mot nettet. Den består av en generell del,<br />
elleve handlingsplaner (en <strong>for</strong> førskolealder og<br />
en <strong>for</strong> hvert trinn i grunnskolen) samt en ressursbank<br />
med konkrete råd og prosedyrer.<br />
Handlingsplanene er delt opp i seks hovedområder:<br />
● Holdning og motivasjon til <strong>lesing</strong> og<br />
skriving<br />
● Språklig kompetanse<br />
● Bokstavkunnskap<br />
● Lesekompetanse<br />
● Skrivekompetanse<br />
● Kartlegging<br />
Avhengig av alder og trinn blir hovedområdene<br />
vektlagt <strong>no</strong>e ulikt. Hvert hovedområde<br />
inneholder mål, tiltak, tidsramme, evaluering<br />
og ansvar. Planen er implementert i skolenes,<br />
barnehagenes, skolebibliotekenes, bibliotekets<br />
og helsestasjonens årsplaner.<br />
Måloppnåelse og effekten av tiltak skal evalueres<br />
når disse årsplanene evalueres.
<strong>Veien</strong> <strong>videre</strong><br />
Foreløpige resultat viser færre barn under<br />
kritisk grense på prøvene <strong>for</strong> kartlegging av<br />
leseferdighet fra Utdanningsdirektoratet.<br />
Som følge av prosjektet er det opprettet en<br />
TRAS- gruppe i kommunen. Det er også påbegynt<br />
et arbeid med rutiner <strong>for</strong> overgangen fra<br />
barnehage til skole.<br />
Odda kommune har hatt besøk fra andre<br />
kommuner <strong>for</strong> å presentere prosjektprosessen<br />
og resultatet. Driftskomiteen i kommunestyret<br />
har fått planen presentert og har bedt<br />
om å bli oppdatert om det <strong>videre</strong> arbeidet en<br />
gang hvert halvår.<br />
Lese <strong>for</strong> livet - prosjektet er gjen<strong>no</strong>mført<br />
med stor entusiasme. Arbeidet har ført til<br />
tverrfaglig samarbeid og kompetanseutvikling<br />
i kommunen. Fagpersonene har fått en<br />
plan som er et <strong>for</strong>pliktende og funksjonelt arbeidsredskap<br />
på tvers av barnas alder. Leselyst<br />
og leseglede er gitt vekt og lagt til grunn<br />
<strong>for</strong> leseferdighet.<br />
Som resultat av prosjektet har kommunen<br />
i dag barnehagebarn som er opptatt av bokstaver<br />
og logo<strong>lesing</strong>. Kommunen har en kompetent<br />
begynneropplæring på småskoletrinnet,<br />
arbeid med den andre leseopplæringen<br />
på mellomtrinnet og høyt<strong>lesing</strong> som et obligatorisk<br />
tiltak på ungdomstrinnet. Arbeid med<br />
læringsstrategier er obligatorisk gjen<strong>no</strong>m<br />
hele grunnskolen, både i <strong>no</strong>rsk og andre fag.<br />
Målet er at planen skal leve, det betyr at<br />
den skal være i <strong>for</strong>andring. Det er opprettet<br />
en Lese <strong>for</strong> livet-gruppe som skal fungere<br />
også etter at prosjektperioden er over. Denne<br />
gruppen skal sørge <strong>for</strong> en kontinuerlig justering,<br />
oppdatering og evaluering av planen. I<br />
Lese <strong>for</strong> livet- gruppen er alle skolene, barne-<br />
KOMMUNE<br />
hagene, PPT, logopedkontoret, helsestasjonen,<br />
biblioteket og rådmannens utviklingsavdeling<br />
representert. Planen som helhet skal<br />
evalueres etter to år. Evalueringen skal gjelde<br />
både innhold, <strong>for</strong>m og bruk. Lese <strong>for</strong> livetgruppen<br />
skal utarbeide et evalueringsskjema.<br />
I <strong>for</strong>bindelse med Kunnskapsløftet bygges nå<br />
målene i Lese <strong>for</strong> livet-planen inn i fag- og<br />
årsplanene <strong>for</strong> <strong>no</strong>rskfaget.<br />
Planen ligger på nettstedet til Odda kommune.<br />
Brukerne av planen opp<strong>for</strong>dres til å<br />
komme med nye ideer, ros og ris.<br />
61<br />
● Ber brukerne<br />
komme med<br />
innspill <strong>for</strong> å<br />
gjøre planen til et<br />
levende verktøy
Eidsvoll kommune<br />
Rådhusgata 1<br />
2080 Eidsvoll<br />
Tlf.:66 10 70 00<br />
www.eidsvoll.kommune.<strong>no</strong><br />
www.eidsvoll.kommune.<br />
<strong>no</strong>/eidsvollbibliotek<br />
8 barneskole, 1 kombinert<br />
og 2 ungdomsskoler<br />
● Fra eventyrstund<br />
med musikk på<br />
1. trinn til en helt<br />
gratis ”ut-av-kroppen<br />
opplevelse”<br />
på 7. trinn<br />
62<br />
Lesefokus <strong>for</strong> både lærer og elev<br />
Ved hjelp av kultursekk og lese<strong>rom</strong> har Eidsvoll satt litteraturopplevelser på ulike<br />
klassetrinn i system. Litteraturtiltakene i skolen skjer i samarbeid med folkebiblioteket<br />
i kommunen. Lærerne har fått økt kompetanse og nettverk.<br />
Om prosjektet<br />
Eidsvoll kommune har gjen<strong>no</strong>m flere år satset<br />
bevisst på <strong>no</strong>rsk/<strong>lesing</strong>. De siste ti årene<br />
har kommunen kjørt tre prosjekt <strong>for</strong> å heve<br />
elevenes leseferdigheter og lærernes kompetanse.<br />
De kommunale tiltakene støtter det<br />
utviklingsarbeidet som pågår ved den enkelte<br />
skolen. Lesesatsingen startet med Les mer<br />
– les bedre i 1998.<br />
De to pågående prosjektene utfyller hverandre.<br />
Lese <strong>for</strong> å lære ble startet i 2005 <strong>for</strong> å<br />
bedre elevenes leseferdighet og leseglede i<br />
<strong>no</strong>rsk innen<strong>for</strong> alle fag. Størst fokus er satt<br />
på mellomtrinnet og ungdomstrinnet med<br />
spesiell oppmerksomhet på gutter og <strong>lesing</strong>,<br />
språklige mi<strong>no</strong>riteter og samarbeid med folkebiblioteket.<br />
<strong>Gi</strong> <strong>rom</strong> <strong>for</strong> <strong>lesing</strong>!-prosjektet legger<br />
vekt på å styrke lærerens kompetanse i leseopplæring,<br />
litteratur<strong>for</strong>midling og bruk av skolebibliotek.<br />
I Eidsvolls kulturelle skolesekk er<br />
litteratur en viktig del, og samarbeidet mellom<br />
kulturetaten og skoleetaten er godt<br />
etablert.<br />
Tett på<br />
Skoleetaten samarbeider med Eidsvoll bibliotek<br />
i <strong>for</strong>hold til både elever og lærere. Lærerne<br />
blir in<strong>for</strong>mert om og introdusert <strong>for</strong> bøker<br />
som kan vekke interesse hos dagens barn og<br />
ungdom. Det skal gjøre dem i stand til å legge<br />
til rette <strong>for</strong> og skape interesse <strong>for</strong> aktuell<br />
og tilpasset litteratur. Utviklingen av lærerens<br />
kompetanse henger sammen med de tiltakene<br />
som er satt inn <strong>for</strong> elevene gjen<strong>no</strong>m<br />
kultursekken. Kommunen har utarbeidet et<br />
system <strong>for</strong> litteraturopplevelser som er felles<br />
<strong>for</strong> alle elever i grunnskolen.<br />
●<br />
●<br />
●<br />
●<br />
For 1.-trinnseleven: Bibliotekbesøk der<br />
alle elevene skal bli kjent med Eidsvoll<br />
bibliotek. Elevene får utdelt lånekort.<br />
Høyt<strong>lesing</strong> og eventyr<strong>for</strong>midling. Kombinert<br />
med musikktiltak.<br />
For 7.-trinnseleven: Gøy å lese med litteratur<strong>for</strong>midling<br />
til alle elevene på 7. trinn<br />
ved alle barneskolene. Formålet er å<br />
inspirere ungdom som har sluttet å lese<br />
bøker, til å begynne å lese igjen samt<br />
tipse dem som leser om ny og aktuell<br />
litteratur. En helt gratis ut-av-kroppen<br />
opplevelse! Barnebibliotekaren ved Eidsvoll<br />
bibliotek presenterer ny og aktuell<br />
litteratur <strong>for</strong> alle elever på 7. trinn.<br />
For 9.-trinnseleven: Aksjon les! – litteratur<strong>for</strong>midling.<br />
Skuespilleren Gro Ann<br />
Uthaug <strong>for</strong>midler/leser/presenterer samtids<strong>rom</strong>anen,<br />
spennings<strong>rom</strong>anen og <strong>no</strong>vellen,<br />
og dikt av ulike samtids<strong>for</strong>fattere.<br />
Samtaler og refleksjoner rundt utdrag av<br />
bøkene, og oppgaver i assosiasjonsevne,<br />
skape en historie og vurdere.<br />
For 10.-trinnseleven. Forfatterverksted.<br />
Forfatteren Widar Aspeli besøker alle<br />
u-skolene, og gjen<strong>no</strong>mfører et opplegg i<br />
litteratur og produksjon av tekster. Bruk
av multimedia som filmsnutter og lyd i<br />
korte sekvenser. Forfatteren kommuniserer<br />
med elevene i prosessen.<br />
Eidsvolls kulturelle skolesekk skal utvides<br />
til å tilby <strong>for</strong>fatterbesøk til ett mellomtrinn i<br />
tillegg.<br />
Eidsvoll etablerte nytt hovedbibliotek i<br />
2006 med stor barne- og ungdomsavdeling<br />
på bakkeplan. Kommunen har ansatt ny barne-<br />
og ungdomsbibliotekar som i tillegg er<br />
ungdomsbok<strong>for</strong>fatter. Hans oppgaver vil<br />
hovedsaklig være rettet mot ungdomstrinnet.<br />
Bibliotekansvarlige lærere jobber i nettverk<br />
og møtes to ganger årlig. Formålet er å<br />
styrke biblioteklærernes kunnskap om aktuell<br />
barne- og ungdomslitteratur og støtte dem<br />
i bibliotekfaglige spørsmål som organisering<br />
av bibliotekvirksomheten, dataproblemer,<br />
katalogisering, utlån, tilrettelegging i <strong>for</strong>bindelse<br />
med undervisningsopplegg og temapresentasjoner.<br />
Folkebiblioteket bistår slik at<br />
skolebibliotekene kan tilby bøker på morsmål<br />
<strong>for</strong> mi<strong>no</strong>ritetsspråklige.<br />
Kommunen har etablert en ordning med<br />
ressurslærere som kan delta på et kompetansegivende<br />
studium i språk- og leseveilederutdanning,<br />
som Universitetet i Oslo gir i<br />
samarbeid med Bredtvedt kompetansesenter.<br />
Ordningen <strong>videre</strong>føres slik at alle skolene<br />
får sin egen leseveileder.<br />
Lærere på mellomtrinnet og ungdomstrinnet<br />
har fått etterutdanning med fokus på metodikk,<br />
læringsstrategier og bruk av IKT i<br />
<strong>no</strong>rsk. Skoleåret 2005-2006 gjen<strong>no</strong>mførte<br />
kommunen i samarbeid med Høgskolen i<br />
Akershus et opplegg innen Ledelsesutvikling<br />
og analysekompetanse. Enkelte skoler har<br />
<strong>for</strong>tsatt samarbeidet. Alle skolene har fokus<br />
på bruk av IKT i alle fag. En skole har innført<br />
Trageton-modellen, lære å lese og skrive ved<br />
bruk av pc.<br />
Rektorene har ansvar <strong>for</strong> å arbeide ut tiltaksplan<br />
ved den enkelte skolen samt kartlegge<br />
leseferdighet i 2., 3., 5., 7. og 9. klasse.<br />
Skolekontoret har gjen<strong>no</strong>mført omfattende<br />
kompetansehevingstiltak siden oppstarten i<br />
1998.<br />
<strong>Veien</strong> <strong>videre</strong><br />
Kommunens fokus på <strong>lesing</strong> og leseferdighet<br />
har bedret resultatene <strong>for</strong> de yngste elevene<br />
over tid. Resultatene <strong>for</strong> de eldste elevene er<br />
fremdeles en ut<strong>for</strong>dring.<br />
Fokus på nyere og aktuell barne- og ung-<br />
KOMMUNE<br />
domslitteratur har gitt økt etterspørsel. Utlånsstatistikker<br />
viser at de presenterte bøkene<br />
hadde et mye større utlån enn andre<br />
bøker.<br />
Oppsummert av to ungdomsskolelærere:<br />
«Det merkes i det daglige at leseferdigheten blir<br />
bedre. Dette merkes når elevene leser høyt i<br />
timen, både skjønnlitteratur og faglitteratur, det glir<br />
lettere i det daglige. Det som er viktig å se til er<br />
at ingen av elevene ”faller ut”, og at elever ”kvitter”<br />
seg med lesevegring. Lærere bør agitere mer<br />
<strong>for</strong> bøker og <strong>for</strong>fattere, og lære seg å presentere<br />
bøker på en annen måte. Tiltakene i skolesekken<br />
har vært en god inspirasjon. Litteraturen ble presentert<br />
mer variert, kreativt og u<strong>for</strong>melt. Flere av<br />
elevene, og spesielt guttene, ønsket å låne de presenterte<br />
bøkene og satte seg opp på ventelister. Det<br />
er fast lesetime hver uke hvor elevene låner bøker<br />
på skolebiblioteket. Tiltaket medførte at utlånet av<br />
bøker ble tredoblet fra ett år til neste. Skolen jobber<br />
mye med digitale mapper, prosjekter som <strong>for</strong>utsetter<br />
bruk av IKT i det daglige i alle fag. For å bruke<br />
data/IKT må eleven både lese og skrive mye, så det<br />
blir skrivetrening i alle fag. Selv på ungdomstrinnet<br />
er det viktig å lese høyt – også fagtekster!<br />
63<br />
De to lærerne ved Dal<br />
skole er meget<br />
<strong>for</strong>nøyde med studiet i<br />
leseveiledning. Nå er de<br />
leseveiledere ved egen<br />
skole.<br />
Barne- og ungdomsbibliotekar<br />
og <strong>for</strong>fatter<br />
Hans Petter Laberg har<br />
en oppgave i <strong>for</strong>hold til<br />
både lærere og elever.<br />
På bildet sammen med<br />
lærer Bjørn - Ove Jahre<br />
og fire 9.-klassinger fra<br />
Vilberg ungdomsskole.
RSK Øst-Finnmark<br />
Boks 37<br />
9915 Kirkenes<br />
Tlf.: 78 99 38 40<br />
www.rsk-ost.<strong>no</strong><br />
www.rsk-ost.<strong>no</strong>/leselyst<br />
● Det var obligatorisk<br />
<strong>for</strong> rektorene<br />
ved prosjektskolene<br />
å delta i<br />
startfasen<br />
64<br />
Regionalt samarbeid om bedre lesere<br />
Øst-Finnmark har laget sitt interkommunale ”lese<strong>rom</strong>” <strong>for</strong> leselyst og tilpasset<br />
opplæring. Kommunene har fått nettverk og felles møteplasser <strong>for</strong> å heve kompetansen,<br />
presentere lokale leseprosjekt og utveksle erfaringer.<br />
Om prosjektet<br />
Prosjektet er organisert av skoleeierne i kommunene<br />
i Øst-Finnmark, gjen<strong>no</strong>m RSK (Regionalt<br />
samarbeidskontor). Det er et samarbeid<br />
med fylkesbiblioteket og ledes av fylkesbiblioteket<br />
og RSK i fellesskap. Fra 1.8. 2006<br />
er en lærer engasjert som faglig koordinator i<br />
20 % stilling. Prosjektet omfatter 20 skoler<br />
<strong>for</strong>delt på to nettverk. To folkebibliotek deltar.<br />
Prosjektet skal i hovedsak være et kompetanseutviklingstiltak<br />
<strong>for</strong> lærere og bibliotekarer.<br />
Målet er å styrke elevenes leseferdigheter<br />
og å gi lærerne økt kompetanse i å<br />
tilpasse leseopplæringen <strong>for</strong> den enkelte<br />
eleven. Det er lagt vekt på skoleutvikling.<br />
Der<strong>for</strong> var det obligatorisk <strong>for</strong> alle deltakende<br />
skoler at rektor tok del i startfasen. Hvert<br />
nettverk har hatt fire samlinger, organisert i<br />
en kursdel og en nettverksdel. Nettverksdelen<br />
skal benyttes til å presentere lokale<br />
tiltak, utveksle erfaringer og planlegge arbeidet<br />
<strong>videre</strong>. Hver periode har hatt sine tema:<br />
Periode 1: Leselyst og litteratur<strong>for</strong>midling.<br />
Lese<strong>for</strong>skeren og kildekritikken. Fra nasjonale<br />
prøver til ny lesepraksis.<br />
Periode 2: Formidling. Eleven som egen<br />
lese<strong>for</strong>sker. Språkutvikling og lesevansker.<br />
Bruk av skolebibliotek og folkebibliotek. De<br />
gode leseprosjektene.<br />
Tett på<br />
På samlingene har skolene stått fram med<br />
sine prosjekt. Vestre Jakobselv skole presenterte<br />
Lese som en foss, med referanse til den<br />
lakserike elva i bygda. Antall laks symboliserte<br />
antall leste bøker. Det er om å gjøre å fylle den<br />
ene kulpen etter den andre med laks!<br />
Under en annen samling var det Boftsa<br />
skole sin tur. Her var det lagt vekt på læringsstrategier!<br />
Skolen så satsingen på <strong>lesing</strong> i<br />
sammenheng med arbeidet med læringsstrategier.<br />
Oppgaven var å gjøre elevene bevisste<br />
på ulike lesemåter.<br />
En tredje skole, som presenterte arbeidet<br />
sitt, var Sandnes. Skolen har et lokalt prosjekt<br />
som heter Gutter og jenter, det ligger en<br />
skatt og venter. Skolen ut<strong>for</strong>mer et leseprogram<br />
<strong>for</strong> hver klasse, spesielt <strong>for</strong> å få opp<br />
leseinteressen blant gutter på mellomtrinnet.<br />
De lager også leseprogram <strong>for</strong> de fremmedspråklige<br />
elevene. Skolen har fadder<strong>lesing</strong>.<br />
Det mest sentrale temaet i prosjektet har<br />
blitt Eleven som egen lese<strong>for</strong>sker. Øst-Finnmark<br />
har hele prosjektperioden nytt godt av<br />
et samarbeid med Lesesenteret ved Lise Helgevold.<br />
På dette området, hvor læringsstrategier<br />
spiller så stor rolle, møter lærerne de<br />
største faglige ut<strong>for</strong>dringene. Arbeidet konsentreres<br />
nå om Fagbok i bruk. A-nettverket<br />
følges opp av Lesesenteret. Forutsetningen<br />
er at dette nettverket tar ansvar <strong>for</strong> å skolere<br />
B-nettverket.
I arbeidet med <strong>for</strong>midling av litteratur inngår<br />
dramauttrykk, bokprat, kunnskap om nye<br />
bøker og organisering av biblioteket. Samlingene<br />
er lagt til tidspunkt hvor IBBY Norge –<br />
Barnebok<strong>for</strong>um har hatt sine presentasjoner.<br />
Leseprosjektet har også benyttet lokale<br />
dramakunstnere som Teaterfabrikken i Vadsø,<br />
representert ved Ellen Zahl Jonassen. Forfatteren<br />
Anne Bjørkli har gjen<strong>no</strong>m Nord<strong>no</strong>rsk<br />
<strong>for</strong>fattersentrum hatt skriveverksted. Deltakerne<br />
har hatt to utrolig spennende, lærerike<br />
og inspirerende samlinger med Øystein<br />
Norvoll, som er skolebibliotekar ved Borgtun<br />
skole i T<strong>rom</strong>sø.<br />
Den gode leseren dreier seg svært mye<br />
om lesevansker. Deltakerne har hatt to samlinger<br />
med professor Sol Lyster, UiO. Disse<br />
samlingene har vært svært verdifulle og minnet<br />
om at det er nødvendig å <strong>videre</strong>utvikle og<br />
vedlikeholde språkfaglig kompetanse.<br />
B- nettverket skal nå gå i gang med digital<br />
kompetanse og den første lese- og skriveopplæringen.<br />
Dette skjer i samarbeid med<br />
HiSør-Trøndelag v/Rutt Trøite Lorentzen.<br />
<strong>Veien</strong> <strong>videre</strong><br />
Begge prosjektperiodene startet med et strategimøte<br />
mellom prosjektledelsen og rektorene<br />
<strong>for</strong> å understreke at det er skolen, og<br />
ikke bare enkeltlærere, som deltar. Erfaringen<br />
er at skolene som organisasjon har fulgt<br />
opp arbeidet i større grad enn hva som er<br />
vanlig når lærere har vært på kurs.<br />
Arbeidet med å legge programmet og etablere<br />
nettverk har tatt tid. Grundigheten har<br />
gjort at prosjektledelsen har klart å skape et<br />
fagmiljø og et nettverk med høy kompetanse<br />
og stor entusiasme. Skolene har utviklet gode<br />
prosjekt som de har <strong>for</strong>midlet til hverandre<br />
på samlingene og <strong>for</strong> omverden på samarbeidsorganets<br />
nettsted. Øst-Finnmark har<br />
knyttet til seg gode fagmiljøer som Lesesenteret<br />
ved Universitetet i Stavanger og Universitetet<br />
i Oslo.<br />
Deltakerne har utvekslet erfaringer som<br />
viser at arbeidet med alle <strong>for</strong>mer <strong>for</strong> <strong>lesing</strong><br />
ved skolene er blitt mer systematiske og at<br />
elevene er mer motiverte <strong>for</strong> <strong>videre</strong> <strong>lesing</strong>.<br />
Det leses uten tvil mer enn tidligere. Når det<br />
gjelder leseferdigheter, kan enkelte kommuner<br />
vise til klare <strong>for</strong>bedringer. Flere data kommer<br />
etter hvert. Prosjektet løper fram til utgangen<br />
av 2007 og vil bli avsluttet med en<br />
undersøkelse om lesemengde og leseferdighet.<br />
Ut<strong>for</strong>dringen er å overføre kartleggingsresultater<br />
til praksis. Ifølge prosjektledelsen<br />
KOMMUNE<br />
vil det være nødvendig å sette inn mer innsats<br />
<strong>for</strong> å øke lærernes kompetanse om tilpasset<br />
opplæring.<br />
Nettverk er nødvendig om framgangen<br />
skal <strong>for</strong>tsette. RSK vil legge om til to-tre lokale<br />
nettverk og ha en eller to større samlinger<br />
i løpet av året. Regionen vil opprettholde<br />
engasjementet av en nettverkskoordinator i<br />
20 % stilling.<br />
65<br />
● Nettverk er<br />
nødvendig om<br />
framgangen skal<br />
<strong>for</strong>tsette
Barnehagane<br />
Seljord kommune<br />
3840 Seljord<br />
tlf.: 35 06 51 00<br />
www.seljord.kommune.<strong>no</strong><br />
4 kommunale barnehagar<br />
Plassar: 118 plassar<br />
● Mange lokale rim,<br />
regler og vers er<br />
samla i språkpermen<br />
● Barnehagane<br />
leikar mykje meir<br />
med ord og lydar<br />
enn før. Språk er i<br />
fokus heile dagen.<br />
66<br />
Alt samvere er språkleg samvere<br />
Vi har jo heile dagen er ei rettes<strong>no</strong>r <strong>for</strong> det språklege arbeidet i barnehagane<br />
i Seljord. Dei tilsette har utvikla ei svært medveten haldning til vaksenrolla og<br />
daglegsituasjonane. Språkprosjektet har gjeve dei felles opplegg og verktøy <strong>for</strong><br />
systematisk språkstimulering.<br />
Om prosjektet<br />
Den lokale rammeplanen <strong>for</strong> barnehagane i<br />
Seljord (2005) har Støtte og stimulere barnas<br />
evne til å kommunisere språkleg som eit av<br />
satsingsområda. Planen seier òg at barne-<br />
hagen skal vera ein bevisst lokal kulturberar.<br />
Som hjelpemiddel ville barnehagesektoren<br />
utvikle ein plan <strong>for</strong> systematisk språkarbeid.<br />
Dessutan ville sektoren ha på plass eit lokalt<br />
verktøy <strong>for</strong> språkstimulering. Seljord kommune<br />
fekk midlar frå <strong>Gi</strong> <strong>rom</strong> <strong>for</strong> <strong>lesing</strong> til prosjektet.<br />
I tillegg kom skjønnsmidlar frå Vest-Telemarksrådet.<br />
Plan <strong>for</strong> språkstimulering i<br />
barnehagane i Seljord vart undervegs tilpassa<br />
den nyreviderte, statlege rammeplanen.<br />
Språkprosjektet vart ferdig våren 2007.<br />
Ikkje alle måla vart nådde; mellom anna har<br />
det vore vanskeleg å få til eit godt <strong>no</strong>k samarbeid<br />
med skulane inna<strong>for</strong> ramma av prosjektet.<br />
Det er <strong>no</strong>ko av det kommunen vil arbeide<br />
vidare med.<br />
Tett på<br />
Ved oppstarten av språkprosjektet gjen<strong>no</strong>mførte<br />
kommunen, i samarbeid med Vest-Telemark<br />
PPT, ei skulering i TRAS (Tidleg registrering<br />
av språkutvikling). Alle barnehagane i<br />
Seljord har teke TRAS i bruk.<br />
Barnehagesektoren valde å satse sterkt<br />
på kompetanseutvikling fyrste året. I samarbeid<br />
med dei andre kommunane i Vest-Telemark<br />
arrangerte Seljord eit kurs om språksti-<br />
mulering og tidleg skriftspråkstimulering med<br />
Bente Hagtvet. I tillegg deltok dei tilsette på<br />
ein rekkje andre kompetansetiltak: Språkpakken<br />
i regi av Universitetet i Oslo og Bredtvet<br />
kompetansesenter. Snakkepakken og<br />
Den magiske språkposen (Marie Louise<br />
Nyberg). Barnehagesektoren arrangerte også<br />
eigne kurs, fagtreff og stor<strong>for</strong>eldremøte.<br />
Lokalt tradisjonsstoff, vers, rim og regler vart<br />
samla og systematiserte.<br />
Barnehagesektoren er <strong>no</strong> godt i gang med<br />
å lage eit språkstimuleringsverktøy basert på<br />
lokale tradisjonar. Ein av pedagogane har<br />
laga verktøyet Vårt skattekammer. Der har ho<br />
bruka prinsipp frå Språkposen og Snakkepakken,<br />
ho har samla og laga figurar inna<strong>for</strong> ulike<br />
omgrepsområde, ho har òg funne fram ting<br />
til kulissar, kort, bilete til eventyr, segn og<br />
viser som blir mykje bruka. Dette er samla<br />
saman med språkfremjande spel og leiker.<br />
Barnehagane er blitt mykje meir bevisste<br />
på visualisering som prinsipp. Dei har samla<br />
mykje materiell, gamalt og nytt, og sektoren<br />
har oversikt over kva som finst, slik at materiellet<br />
er tilgjengeleg <strong>for</strong> alle.<br />
Eit av måla med språkprosjektet har vore<br />
å lage ein todelt språkperm med ein teoridel<br />
og ein praktisk del. Praksisdelen skal vere<br />
ein idébank med liste over litteratur, også<br />
faglitteratur. Her vil det vere oversikt over<br />
metodar og materiell som barnehagane i<br />
Seljord brukar. Lokalt stoff slik som <strong>for</strong>telj-
ingar, segn, eventyr, regler og rim får brei<br />
plass, og materiell om språkstimulering med<br />
aktivitetar og arbeidsmåtar - alt vert samla.<br />
Permen skal òg ha oversikt over testar og<br />
kartleggingsmateriell som Seljord brukar.<br />
Tekstskaping og leikeskriving har fått meir<br />
plass i Seljord-barnehagane i prosjektperioden.<br />
Den vaksne er med<strong>for</strong>teljar og skriv ned<br />
det barnet <strong>for</strong>tel, eller <strong>no</strong>terer det barnet les<br />
frå eiga <strong>for</strong>teljing. Den vaksne prøver ulike<br />
aktivitetar <strong>for</strong> å få alle barna til å <strong>for</strong>telje. Det<br />
kan vere å velje aktivitetar som bygging og<br />
maskiner <strong>for</strong> enkelte gutar. For mange barn er<br />
data et viktig hjelpemiddel. Det er viktig å<br />
velje bilete, bøker og <strong>for</strong>teljingar bevisst ut<br />
frå kjennskap til barnet.<br />
Høgt<strong>lesing</strong>, lesestund, bokkrok, besøk på<br />
biblioteket, besøk av bibliotekar, er viktige<br />
element i planen. Dei tilsette veit <strong>no</strong> meir om<br />
korleis dei skal bruke boka til meir enn høgt<strong>lesing</strong>.<br />
No les dei på ein annan måte. Dei vel<br />
bøker med mange bilete, stoppar i høgt<strong>lesing</strong>a<br />
og samtaler ut frå teksten. Bibliotekaren<br />
i Seljord orienterer personalet jamleg om nye<br />
barnebøker og deltek på <strong>for</strong>eldremøte kvart<br />
år. Lokale rim, regler og vers er samla i språkpermen.<br />
Barnehagane leikar mykje meir med<br />
ord og lydar. Dei klappar stavingar, mimar,<br />
<strong>for</strong>tel vitsar, lagar liksom-ord, bruker kroppen,<br />
kort sagt: leikar med språket.<br />
Vegen vidare<br />
Det er viktig å ha <strong>for</strong>eldra med seg når ein<br />
skal arbeide med barns språk. Barnehagane<br />
må orientere om korleis dei arbeider <strong>for</strong> at<br />
<strong>for</strong>eldra skal kunne følgje opp det same<br />
språkarbeidet heime. Barnehagane samarbeider<br />
dessutan tett med <strong>for</strong>eldra når det<br />
gjeld TRAS-kartlegginga. Eit godt hjelpemiddel<br />
til å fylle ut TRAS-skjema er barnesamtaler<br />
og <strong>for</strong>eldresamtaler.<br />
Barnehagane har og eit tett samarbeid<br />
med ein spesialpedagog, PPT og andre fagmiljø.<br />
Prosjektgruppa tok utgangspunkt i vaksenrolla<br />
da gruppa laga Plan <strong>for</strong> språkstimulering<br />
i barnehagane. Planen prøver å konkretisere<br />
alle krava til vaksenrolla. Det gjev eit<br />
godt utgangspunkt <strong>for</strong> å vurdera kvaliteten på<br />
språkarbeidet. Dei prosjektansvarlege ser òg<br />
behovet <strong>for</strong> å lage delplan <strong>for</strong> barn med språkvanskar<br />
og mi<strong>no</strong>ritetsspråklege barn. Dette<br />
vil dei arbeide med etter besøk til Bydel<br />
Bjerke i Oslo.<br />
Vi har jo heile dagen. Alt samvere er språkleg<br />
samvere har blitt rettes<strong>no</strong>r <strong>for</strong> personalet<br />
i barnehagane i Seljord. Prosjektet har sett i<br />
gang mykje refleksjon over vaksenrolla, og<br />
barnehagane har fått i gang spennande aktivitetar<br />
på området språkstimulering. Barnehagane<br />
opplever at dei med auka fokus har<br />
fått eit mykje meir medvete arbeid med<br />
språk.<br />
Leik med språket:<br />
Till till tuten!<br />
Korleis lever guten?<br />
Guten liver så:<br />
Han leikar med fingrane<br />
Og føtene små.<br />
(Telemark)<br />
Måtar å gå på:<br />
Feta, rugga, røkla, sjaga, vigge,<br />
labbe, halte, hoppe, springe, lakke,<br />
hinke, snugge<br />
(Flatdal)<br />
BARNEHAGE<br />
67
Lykkentreff barnehage<br />
Sortland kommune.<br />
Strandgata 43, 8400 Sortland<br />
Tlf.: 76 10 99 58<br />
lykkentreff.barnehage@sortland.<br />
kommune.<strong>no</strong><br />
www.sortland.kommune.<br />
<strong>no</strong>/barnehage<br />
● ”Himmelkua” var<br />
så inspirerende at<br />
den til slutt kom<br />
i hønsenetting og<br />
gips og fikk fast<br />
barnehageplass<br />
i Lykkentreff<br />
barnehage<br />
● Ved systematisk å<br />
vurdere lesestundene<br />
skaffer<br />
personalet seg<br />
kompetanse<br />
68<br />
Hekta på bøker!<br />
Barnehagen vil prøve ut drivkraften i bøker. Der<strong>for</strong> gir den <strong>rom</strong> til egen bibliotekfilial<br />
og lar bøker prege aktiviteter og samtaler. De ansatte opplever hvordan de<br />
gjen<strong>no</strong>m samtalen rundt boka utvikler ungenes språk og refleksjoner. Halvveis i<br />
prosjektperioden føler små og store seg allerede hekta.<br />
Om prosjektet<br />
Lykkentreff barnehage er inne i et treårig prosjekt.<br />
Barnehagen samarbeider med Sortland<br />
folkebibliotek, som har etablert en filial i barnehagen.<br />
Bøkene er til bruk i barnehagen og<br />
til hjemlån. Det er deltakelsen i BOKTRAS<br />
som gjorde at Lykkentreff startet leseprosjektet.<br />
Formålet er å stimulere barnas interesse<br />
<strong>for</strong> litteratur, registrere deres språkutvikling<br />
og dokumentere erfaringer gjen<strong>no</strong>m<br />
praksis<strong>for</strong>tellinger.<br />
Tett på<br />
Det første året brukte barnehagen til å <strong>for</strong>ankre<br />
prosjektet. Bokkroken fikk bemanning, og<br />
leseplassen ble <strong>for</strong>bedret. Bruk av barne- og<br />
bildebøker ble innarbeidet i barnehagerutinene.<br />
Første punkt var å legge <strong>for</strong>holdene fysisk<br />
til rette slik at bøkene ble praktisk plassert.<br />
Det var viktig å eksponere bøkene og gjøre<br />
dem lett tilgjengelige. Lesekroken ble <strong>for</strong>bedret<br />
<strong>for</strong> å gi ungene mer ro og mulighet <strong>for</strong><br />
konsentrasjon. Innen<strong>for</strong> barnehagens kjernetid<br />
er en personalressurs knyttet til lesekroken.<br />
Barnehagen etablerte rutiner <strong>for</strong> TRASregistering<br />
og oppfølgingsarbeid. Det var<br />
spesielt viktig i <strong>for</strong>hold til barn som viste seg<br />
å ha spesielle behov <strong>for</strong> støtte.<br />
Daglig praksis skulle sikre at bøkene ble<br />
en del av ungenes hverdag både ute og inne:<br />
Barnehagen hadde lesestund når ungene var<br />
på tur i marka, ungene fant bøker i bokkiste i<br />
varmestua på utelekeplassen, og de opplevde<br />
daglig lesestund før maten.<br />
Ulike temaarbeid ble knyttet til bøker. I løpet<br />
av vårhalvåret gjen<strong>no</strong>mførte barnehagen fire<br />
større temaperioder. Fire aldersinndelte grupper<br />
arbeidet med hvert sitt tema med utgangspunkt<br />
i en bok. Her <strong>for</strong>teller barnehagen:<br />
●<br />
●<br />
●<br />
For 2-åringene ble boka om muldvarpen<br />
med bæsj på hodet lest om og om igjen.<br />
Det ble naturligvis mye fokus på bæsj.<br />
Innsamlet bæsj fra hare, elg og sau ble<br />
grundig studert. Barna laget «bæsj» av<br />
lekedeig. Historien ble raskt lett gjenkjennelig<br />
i mye av leken til de små.<br />
For 3-åringene ble boka Da jeg ble sjørøver<br />
utgangspunkt <strong>for</strong> <strong>for</strong>mingsaktiviteter:<br />
3-årsgruppa laget sjørøverhatter, skattekiste<br />
med glitrende skatter og tegnet<br />
skattekart. Alle effektene ble brukt i en<br />
svært så blomstrende sjørøverlek.<br />
For 4-åringene ble boka Himmelkua inspirasjon<br />
til flere <strong>for</strong>mingsprosjekter: stort<br />
fellesbilde i tekstil, små malerier i akryl,<br />
modellerte miniatyrer. Det hele førte<br />
fram til en flott utstilling på byens bibliotek.<br />
Himmelkua ble en gjen<strong>no</strong>mgangsfigur<br />
i lek og samtale. En av de voksne<br />
ble så inspirert at Himmelkua ble laget<br />
av hønsenetting og gips. Slik fikk faktisk<br />
Himmelkua barnehageplass i Lykkentreff<br />
barnehage!
●<br />
For 5-åringene ble boka Villdyret, høna<br />
og den tykke månen utgangspunkt <strong>for</strong><br />
dramatisering med selvlagde stangdukker.<br />
Forestillingen ble vist <strong>for</strong> resten av<br />
barnehagen og <strong>for</strong>eldre.<br />
Ved barnehageårets slutt kunne barnehagen<br />
konkludere med at den var kommet<br />
godt i gang.<br />
Vi har hatt det morsomt! Bøker har preget<br />
barnehagedagen! Voksne og barn er blitt svært<br />
glade i og nysgjerrige på bøker!<br />
Barna låner jevnlig bøker med hjem.<br />
Barnehagen så også et potensial <strong>for</strong> <strong>for</strong>bedringer.<br />
De ansatte hadde så langt vært <strong>for</strong><br />
dårlige til å dokumentere erfaringene sine, og<br />
de burde bli mer bevisste i samtalene knyttet<br />
til bøker.<br />
Det andre året brukte barnehagen til å<br />
<strong>videre</strong>utvikle personalets kompetanse. Barnehagen<br />
ønsket i tillegg å kople arbeidet med<br />
bøker til et utviklingsarbeid om likestilling.<br />
Metoden var å etablere bokgrupper med faste<br />
lesestunder. Alle barna deltok, inndelt i<br />
grupper etter alder og kjønn.<br />
Fokus ble satt på:<br />
● Likestilling: Selv om ansatte mener de er<br />
bevisste i <strong>for</strong>hold til å fremme likestilling,<br />
viser <strong>for</strong>skning at de på ulike måter <strong>for</strong>tsetter<br />
å opprettholde et etablert kjønnsrollemønster.<br />
Gjen<strong>no</strong>m valg av bøker og<br />
tema <strong>for</strong> samtaler ville Lykkentreff barnehage<br />
utvikle en pedagogisk praksis som<br />
fremmer utvidede roller. For jentene plukket<br />
de ansatte ut faktabøker og la til<br />
rette <strong>for</strong> samtale om fakta og målbare<br />
<strong>for</strong>hold. For guttene ble temaet følelser<br />
og relasjoner.<br />
● Litterære samtaler: Målet var å gjøre de<br />
ansatte bevisste på hvordan de gjen<strong>no</strong>m<br />
sin rolle som samtalepartner kan øke<br />
barnas refleksjon rundt tekster og<br />
illustrasjoner. Barnehagens utgangspunkt<br />
er at samtalen er viktig <strong>for</strong> å<br />
utvikle språk og begreper og evne til<br />
refleksjon, og til sosial kompetanse i<br />
gruppesammenheng.<br />
● Bokgruppene ga gode vilkår <strong>for</strong> å dokumentere<br />
og utvikle personalets kompetanse.<br />
Hver enkelt skrev ned en episode,<br />
en erfaring, en aha-opplevelse eller en<br />
vurdering fra en lesestund. Disse ble lagt<br />
fram på personalmøter og ga grunnlag<br />
<strong>for</strong> felles refleksjon og justering av det<br />
<strong>videre</strong> arbeidet. Læringsprosessene i<br />
●<br />
BARNEHAGE<br />
personalgruppa ble systematiske,<br />
nært knyttet til hverdagsopplevelsene<br />
og fram<strong>for</strong> alt lystbetonte!<br />
Erfaringene av det andre året ble evaluert<br />
våren 2007 og avgjorde hva barnehagen<br />
legger vekt på det siste prosjektåret.<br />
<strong>Veien</strong> <strong>videre</strong><br />
Allerede halvveis i prosjektperioden ser barnehagen<br />
stor effekt av arbeidet. Både barn<br />
og personale er blitt svært opptatt av bøker.<br />
Bøker preger barnehagedagen og er utgangspunkt<br />
<strong>for</strong> mange aktiviteter. Bokbyttedagene,<br />
når bibliotekaren kommer med nye bøker, er<br />
en festdag. Barna låner bøker hjem jevnlig.<br />
Spesielt <strong>for</strong>nøyd er barnehagen med å<br />
bruke bøker som ramme <strong>for</strong> utviklingen av<br />
personalets kompetanse. Økt kompetanse<br />
som litteratur<strong>for</strong>midler og samtalepartner gir<br />
tydelige ringvirkninger på barnas interesse <strong>for</strong><br />
bøker. Deltakelse i BOKTRAS har betydd en<br />
markert utvikling av barnehagens kvalitet.<br />
69
Fylkesmannen i Buskerud<br />
Postboks 1604<br />
3007 Drammen<br />
Tlf.: 32 26 66 00<br />
www.fylkesmannen.<strong>no</strong>/<br />
buskerud/<br />
● Fadderordningen<br />
er et eksempel<br />
på hvordan skoler<br />
kan lære av<br />
hverandre<br />
70<br />
Å løfte hele skoler<br />
I Buskerud har <strong>Gi</strong> <strong>rom</strong> <strong>for</strong> <strong>lesing</strong> gitt alle barneskoler i fylket et leseløft. Sju barneskoler<br />
ble valgt ut til å drive utviklingsarbeid og få spesiell veiledning. Spredning<br />
skjedde gjen<strong>no</strong>m lesekonferanser og fadderordning.<br />
Om prosjektet<br />
Hvordan løfte en hel skole har vært den viktigste<br />
satsingen innen <strong>Gi</strong> <strong>rom</strong> <strong>for</strong> <strong>lesing</strong> i Buskerud.<br />
Tiltaket startet i en periode da svært<br />
mange av skolene ønsket en særlig oppmerksomhet<br />
på leseopplæringen. Fylkesmannen i<br />
Buskerud valgte en modell <strong>for</strong> lesesatsingen<br />
som inkluderte de aller fleste barneskolene i<br />
fylket. Dette var også <strong>for</strong>målet da prosjektet<br />
ble planlagt. Utviklingsarbeidet startet ved<br />
<strong>no</strong>en utvalgte barneskoler, og gjen<strong>no</strong>m et<br />
opplegg <strong>for</strong> spredning fikk samtlige barneskoler<br />
dele erfaringer, kompetanse og inspirasjon.<br />
Som prosjekttittelen indikerer, skulle<br />
ikke prosjektet bare berøre <strong>no</strong>en få ildsjeler,<br />
men være et utviklingsarbeid <strong>for</strong> hele skolen,<br />
ledet av rektor.<br />
Fylkesmannen i Buskerud gjen<strong>no</strong>mførte<br />
prosjektet i samarbeid med fagpersoner hos<br />
Høgskolen i Buskerud, Universitetet i Oslo,<br />
Buskerud fylkesbibliotek og sju grunnskoler.<br />
Målet ble å <strong>videre</strong>utvikle en systematisk og<br />
planmessig innsats <strong>for</strong> å øke elevenes leselyst,<br />
leseferdighet og kunnskapsglede, og å<br />
spre disse erfaringene til andre skoler.<br />
Det metodiske valget var aksjons<strong>for</strong>skning,<br />
definert som en kontinuerlig læringsog<br />
refleksjonsprosess der kolleger sammen<br />
ønsker å få til læring og utvikling.<br />
Tett på<br />
Etter invitasjon til skolene ble sju ressurskoler<br />
knyttet til prosjektet. Ressursskolene fikk<br />
støtte av ressurspersoner fra høgskole/universitet<br />
og fylkesbibliotek. I tillegg til at disse<br />
skolene deltok på fellessamlinger, fikk ledelsen<br />
veiledning i å drive utviklingsarbeid ved<br />
egen skole. Hver skole hadde leselærer, som<br />
i samarbeid med rektor var med på å <strong>for</strong>ankre<br />
prosjektet. Slik ble deltakerne et partnerskap<br />
av fageksperter, rektorer og leselærere.<br />
Rektorenes deltakelse bidro til å gjøre <strong>lesing</strong><br />
til hele skolens ansvar. Gjen<strong>no</strong>m fellessamlinger<br />
og veiledninger på den enkelte skolen<br />
ble ulike temaer belyst og drøftet.<br />
●<br />
●<br />
●<br />
●<br />
●<br />
●<br />
●<br />
Ressursskolene i Buskerud var:<br />
Eikli skole i Ringerike kommune:<br />
Barnehage/skole–samarbeid<br />
Geilo skole i Hol kommune:<br />
Kombinasjonsbibliotek<br />
Gullaug skole i Lier kommune:<br />
Fra kodeknekker til innholdsleser<br />
Røyse skole i Hole kommune:<br />
Norsktrappa<br />
Wennersborg skole i Kongsberg kommune:<br />
Løvehulen<br />
Åsen skole i Nedre Eiker kommune:<br />
Systemutvikling<br />
Åskollen skole i Drammen kommune:<br />
Lesing og digital kompetanse
I løpet av de to årene utviklingsarbeidet<br />
varte, ble det arrangert lesekonferanser <strong>for</strong><br />
alle barneskolene hvor erfaringer fra ressurskolene<br />
ble presentert. Som en del av prosjektet<br />
fikk ressursskolene knyttet til seg<br />
fadderskoler. Hver ressursskole hadde fire til<br />
fem skoler som de skulle veilede. Denne fadderordningen<br />
er et eksempel på hvordan skoler<br />
kan lære av hverandre.<br />
<strong>Veien</strong> <strong>videre</strong><br />
To års samarbeid og dialog mellom ulike aktører<br />
har gitt grunnlaget <strong>for</strong> å utvikle et faglig<br />
fellesskap om leseopplæringen. Dette har<br />
ført til svært stor aktivitet <strong>for</strong> å bedre leseopplæringen<br />
ved barneskolene i Buskerud.<br />
Utviklingsarbeidet har vært et møte mellom<br />
teori og erfaring. Ny teori om <strong>lesing</strong>, litteratur<br />
og ledelse har blitt introdusert og bearbeidet<br />
i lys av deltakernes erfaringer. Denne kunnskapsbyggende<br />
aktiviteten har gitt <strong>rom</strong> <strong>for</strong><br />
viktige refleksive prosesser rundt hva skolene<br />
gjør, hvordan de gjør det, og hvor<strong>for</strong> de gjør<br />
det. Gjen<strong>no</strong>m veiledningssamtaler og krav<br />
om skriftlig tilbakemelding er det satt et ytre<br />
press på skolene om å prøve ut ny praksis.<br />
Ved oppstarten kartla ressursskolene<br />
leseferdighet og leseholdninger hos elever på<br />
3. og 6. trinn. Ett år etter ble de samme elevene<br />
kartlagt på nytt. Resultatene fra leseundersøkelsen<br />
viste at alle ressursskolene<br />
hadde jevnt over gode resultater <strong>for</strong> 3. trinn,<br />
de fleste over landsgjen<strong>no</strong>msnittet. Resultatene<br />
var imidlertid varierende innen<strong>for</strong> den<br />
enkelte skolen og skolene imellom. Analysene<br />
av leseresultatene <strong>for</strong> 3. trinn viser at jentene<br />
ligger langt <strong>for</strong>an guttene i leseutvikling.<br />
Forskjellene mellom skolene på 3. trinn var<br />
imidlertid langt mindre ett år senere. Det kan<br />
bety at tiltakene hadde vært målrettede og<br />
gode.<br />
På 6. trinn var det også store variasjoner<br />
på leseprestasjonene skolene imellom. Variasjonen<br />
var <strong>no</strong>e mindre året etter på 7. trinn.<br />
Sammenlignet med landsgjen<strong>no</strong>msnittet kan<br />
det se ut som om leseferdigheten på ressursskolene<br />
var langt bedre på 3. og 4. trinn enn<br />
på 6. og 7. trinn. Dette kan ha sammenheng<br />
med at prosjektet har fokusert mest på leseopplæringen<br />
på småskoletrinnet. Det kan<br />
også bety at de siste årenes generelle fokus<br />
på lese¬opplæring har hatt størst effekt på<br />
skolenes arbeid med begynneropplæringen.<br />
Ut fra resultatene om leseholdninger ser Buskerud<br />
at elevene bekrefter kjønns<strong>for</strong>skjellene,<br />
jenter leser mer enn gutter. Samtidig ser<br />
FYLKESMANN<br />
fylkesmannen at skolene har klart å gjøre <strong>for</strong>skjellen<br />
mindre ved sin lesepraksis. Mye tyder<br />
på at ut<strong>for</strong>dringen ligger i å utvikle den<br />
interessen <strong>for</strong> <strong>lesing</strong> som elevene har på de<br />
laveste trinnene <strong>videre</strong> oppover i årstrinnene.<br />
I denne sammenheng trer høytlesning fram<br />
som et sentralt virkemiddel i arbeidet med<br />
<strong>lesing</strong>.<br />
71<br />
● Rektorenes deltakelse<br />
i prosjektet<br />
bidro til å gjøre<br />
<strong>lesing</strong> til hele<br />
skolens ansvar
Fylkesmannen i<br />
Sør-Trøndelag,<br />
E. C. Dahlsgt. 12,<br />
Statens Hus, 7468 Trondheim<br />
Tlf.: 73 19 93 00<br />
www.fylkesmannen.<strong>no</strong>/st<br />
● Det er første gang<br />
Sør-Trøndelag har<br />
hatt et slikt omfattendekompetansehevingstiltak<br />
<strong>for</strong><br />
en så sammensatt<br />
målgruppe<br />
72<br />
Språkutvikling i Sør-Trøndelag<br />
Sør-Trøndelag har fått et sterkt kompetanseløft på språkutvikling og kartlegging<br />
av språkferdigheter gjen<strong>no</strong>m prosjektperioden. Hele tiltakskjeden, fra helsestasjoner<br />
til <strong>videre</strong>gående skole, har vært involvert.<br />
Om prosjektarbeidet<br />
Fylkesmannen skulle få fram levedyktige prosjekt<br />
som fullføres i samsvar med intensjonen<br />
i strategiplanen. I Sør-Trøndelag valgte<br />
fylkesmannen å løse oppgaven ved å sette<br />
klare kriterier til hva en prosjektsøknad skal<br />
inneholde og følge dem strengt under utvelgelsen.<br />
Som hjelpemiddel ble det ut<strong>for</strong>met en<br />
mal. Søkerne ble dessuten opp<strong>for</strong>dret til å<br />
samarbeide med eksterne aktører som høgskoler,<br />
kompetansesentra, andre kommuner<br />
og skoler.<br />
For å bidra til at et prosjekt oppleves som<br />
hele skolens prosjekt, satte fylkesmannen<br />
krav om at skolens ledelse deltar og at skoleeieren<br />
vurderer søknaden. Videre ble søkerne<br />
opp<strong>for</strong>dret til å arbeide bevisst med intern<br />
spredning blant kolleger.<br />
Fra prosjektstart til og med skoleåret<br />
2006/2007 har 49 prosjekt fått midler i Sør-<br />
Trøndelag. Fylkesmannen kan glede seg over<br />
at de prosjektene som er tilført midler, er<br />
gjen<strong>no</strong>mførte.<br />
- Vi vil anta at kravene som stilles til prosjektene,<br />
er en medvirkende faktor til den<br />
høye gjen<strong>no</strong>mføringsprosenten. Kravene har<br />
bidratt til at søkerne må <strong>for</strong>holde seg til de<br />
ulike elementene som et prosjektarbeid består<br />
av. Kravene kan se ut til å ha fungert<br />
som en nyttig veiledning i oppbygging av et<br />
prosjekt, konkluderer den prosjektansvarlige.<br />
For å støtte prosjektene og bidra til nettverksarbeid<br />
har fylkesmannen invitert til prosjektledersamlinger.<br />
Hvert prosjekt er blitt<br />
opp<strong>for</strong>dret til å ta med en ut<strong>for</strong>dring eller et<br />
utviklingsområde som prosjektlederen presenterer<br />
i en mindre gruppe. Hensikten er å<br />
bidra til refleksjon og nyttige innspill. Tilbakemeldingene<br />
fra deltakerne er at dette oppleves<br />
som lærerikt. Denne arbeidsmåten<br />
fremmer innsikt i hverandres prosjekt og<br />
fører ofte til et ønske om mer kontakt.<br />
Tett på<br />
En analyse av prosjektene viste at flere hadde<br />
<strong>lesing</strong> av fagtekster og læringsstrategier<br />
som kompetansehevingstiltak. For å støtte<br />
prosjektene på en rasjonell måte arrangerte<br />
fylkesmannen to kurs om læringsstrategier<br />
og <strong>lesing</strong> av fagtekster.<br />
Den årlige regionale inspirasjonskonferansen<br />
er blitt et sentralt møtested <strong>for</strong> prosjektdeltakerne.<br />
Behovet <strong>for</strong> å utveksle erfaringer<br />
og bearbeide ideer er tydelig til stede. Prosjektpresentasjonene<br />
i plenum er av god kvalitet,<br />
og det ligger stor innsats bak. For fylkesmannen<br />
som arrangør gir konferansen en<br />
god mulighet til å samarbeide med andre aktører<br />
om programmet. Samarbeidet med fylkesbiblioteket<br />
har betydd mye og har ført til<br />
at fylkesmannen i Sør-Trøndelag har vært<br />
vertskap <strong>for</strong> nasjonale inspirasjonskonferan-
ser. Fylkesbiblioteket har også vært aktiv i<br />
prosjektarbeid hvor bruk av litteratur og biblioteket<br />
har inngått. Det har vært et klart mål<br />
<strong>for</strong> fylkesmannen å fremme samarbeidet mellom<br />
skoleverket og bibliotekene.<br />
I Sør-Trøndelag har arbeidet med språkutvikling<br />
og språkvansker hos barn og unge<br />
stått sentralt. Målgruppa er hele tiltakskjeden<br />
fra helsestasjoner, barnehager, PPT til<br />
grun<strong>no</strong>pplæringen med grunnskole og <strong>videre</strong>gående<br />
opplæring. Fylkesmannen etablerte<br />
en ressursgruppe med representanter fra de<br />
ulike fagområdene, som ble skolert av Bredtvet<br />
kompetansesenter, UiO, Lesesentret og<br />
Eikelund kompetansesenter i 2005. I 2006<br />
ble det gjen<strong>no</strong>mført fire samlinger med 187<br />
påmeldte deltakere. Oppslutningen viser behovet<br />
<strong>for</strong> kompetansetilførsel på området.<br />
Temaet på femte samling i 2007 er språkutvikling<br />
og språkvansker hos mi<strong>no</strong>ritetsspråklige<br />
barn og unge.<br />
Mye oppmerksomhet er viet gjen<strong>no</strong>mgang og<br />
utprøving av dynamisk kartlegging av språk-<br />
ferdigheter.<br />
●<br />
●<br />
●<br />
Helsesøstrene har arbeidet med Sats<br />
og Språk 4 med god bistand fra UiO og<br />
har nå fått retningslinjer <strong>for</strong> arbeid med<br />
språk.<br />
Førskolepedagoger og PPT-ansatte, som<br />
har førskolebarn som arbeidsområde,<br />
har arbeidet kartleggingsverktøyet TRAS.<br />
I grunnskolen og <strong>videre</strong>gående opplæring<br />
er det arbeidet mest med Språk 6 – 16,<br />
et kartleggingsverktøy utviklet ved Bredtvet<br />
kompetansesenter. Som et resultat<br />
av samarbeidet med Bredtvet har miljøet<br />
i Sør-Trøndelag vært med på å prøve ut<br />
verktøyet.<br />
Noen stikkord fra innholdet i samlingene:<br />
språkutvikling, grunnlag <strong>for</strong> god tale- og skriftspråkutvikling<br />
hos barn og unge, <strong>for</strong>byggende<br />
perspektiv på språkvansker, metodisk<br />
helhetssyn – læringssyn, språkvansker og<br />
betydning <strong>for</strong> læring og utvikling, store språkvansker<br />
og konsekvenser, psykisk helse og<br />
språkvansker, bruk av IKT i arbeidet med<br />
språkvansker, overgang barnhage/skole, helsestasjonens<br />
rolle i å avdekke språkvansker<br />
hos barn, kartleggingsverktøy og endring i<br />
praksis.<br />
FYLKESMANN<br />
<strong>Veien</strong> <strong>videre</strong><br />
Det er første gang Sør-Trøndelag har hatt et<br />
slikt omfattende kompetansehevingstiltak<br />
<strong>for</strong> en så sammensatt målgruppe. Erfaringene<br />
er udelt positive. Samlingene har vært<br />
organisert i en kombinasjon av plenumsinnlegg<br />
og parallelle sesjoner. Skoleringen er første<br />
ledd i en tiltaksrekke. I neste fase må<br />
kommunene og fylkeskommunen skolere<br />
flere ansatte <strong>for</strong> å <strong>for</strong>ankre kompetanse<br />
lokalt. Trondheim kommune og Fosenregionen,<br />
som består av et samarbeid mellom<br />
kommunene Bjugn, Osen, Rissa, Roan,<br />
Ørland og Åfjord, er gode eksempler på<br />
hvordan arbeidet kan <strong>videre</strong>føres.<br />
«<br />
Innholdsmessig bør det stilles krav til<br />
den enkelte rektor om å utvikle og gjen<strong>no</strong>mføre<br />
plan <strong>for</strong> systematisk arbeid med<br />
leseferdigheter og leselyst på alle årstrinn.<br />
Kartleggingsprøver bør inngå som verktøy<br />
i dette arbeidet. Rektor må ha tiltak<br />
<strong>for</strong> oppfølging av lærerne. En interessant<br />
samarbeidsmodell er etablering av leseringer<br />
om barne- og ungdomslitteratur hvor<br />
bibliotekaren ved folkebiblioteket leder leseringen<br />
<strong>for</strong> lærerne og velger ut aktuell<br />
litteratur, sier fylkesmannen om arbeidet<br />
framover.<br />
73<br />
● Trondheim kommune<br />
og Fosenregionen<br />
er gode<br />
eksempler på<br />
hvordan arbeidet<br />
<strong>videre</strong>føres
Fylkesmannen i Østfold<br />
område utdanning<br />
Statens hus, pb.325<br />
1502 Moss<br />
Tlf. : 69 24 70 00<br />
www.fylkesmannen.<strong>no</strong>/<br />
ostfold<br />
● Mange søkere var<br />
bevisste på at arbeidet<br />
ikke skulle<br />
være et stunt,<br />
men ha virkning<br />
langt utover prosjektperioden<br />
74<br />
Den lesende skolen i Østfold<br />
Overskriften Den lesende skolen i Østfold er hentet fra et prosjekt innen<strong>for</strong> <strong>Gi</strong> <strong>rom</strong><br />
<strong>for</strong> <strong>lesing</strong>! i Østfold og signaliserer på en treffende måte et mål vi hadde <strong>for</strong> øye<br />
da vi meislet ut strategien <strong>for</strong> å stimulere til lokalt arbeid omkring <strong>lesing</strong>, leselyst<br />
og bruk av skolebibliotek fra fylkesmannens side.<br />
Gjen<strong>no</strong>m prosjektperioden har totalt 53 tiltak<br />
fått støtte i Østfold. Først og fremst er midlene<br />
brukt som prosjektstøtte til grunnskoler,<br />
barnehager, ppt-vgo, kulturskoler, Østfold fylkesbibliotek<br />
og Høgskolen i Østfold. I tillegg<br />
kommer regionale og lokale konferanser og<br />
nettverksmøter. Saksansvarlig Trine Lise Heilmann<br />
oppsummerer her arbeidet som er gjort<br />
i Østfold.<br />
Behovet og bakgrunnen <strong>for</strong> satsingen på<br />
leseområdet i grunnskolen og <strong>videre</strong>gående<br />
opplæring var det ingen grunn til å betvile, og<br />
signalene og underlagsdokumentene fra nasjonalt<br />
nivå var fyldige og klare. Vi tenkte<br />
raskt: stort volum, mange involverte parter,<br />
kontinuitet, høy kompetanse, høy aktivitet,<br />
stort mangfold, kreativitet og kvalitet i alle<br />
ledd og på alle plan. Til det ville vi trenge ressurser:<br />
tid, personell og penger. Forholdene<br />
lå godt til rette <strong>for</strong> å gå i gang med arbeidet<br />
fra departementets og Læringssenterets<br />
side, og det ble gitt tilstrekkelig <strong>rom</strong> <strong>for</strong> regionale<br />
løsninger innen<strong>for</strong> de rammebetingelsene<br />
som <strong>for</strong>elå.<br />
Vi valgte å engasjere, på deltid, en bibliotekkonsulent<br />
fra Østfold fylkesbibliotek til å<br />
bistå oss i arbeidet. Det var et godt valg. Vi<br />
fikk bibliotekfaglig kompetanse inn, i tillegg<br />
til vår egen skolefaglige, og direkte kobling til<br />
litteraturdelen i Den kulturelle skolesekken i<br />
Østfold. Arbeidet skulle initieres og utføres<br />
på skoler, kommuner og i fylkeskommunen.<br />
Fylkesmannen skulle in<strong>for</strong>mere, stimulere, tildele<br />
prosjektmidler, koordinere, følge opp og<br />
rapportere. Barn og ungdom var målgruppa,<br />
og de skulle til enhver tid stå i sentrum <strong>for</strong><br />
aktivitetene.<br />
Vi ønsket å involvere barnehagene i arbeidet<br />
vårt ut fra kunnskapen om at begrepsstimulering<br />
og språklig bevisstgjøring i småbarnsalderen<br />
har positiv virkning <strong>for</strong> <strong>videre</strong><br />
utvikling av leseferdigheter. Ikke minst var<br />
dette viktig <strong>for</strong> barn fra språklige mi<strong>no</strong>riteter.<br />
Slik ble GROMBA til, <strong>Gi</strong> <strong>rom</strong> <strong>for</strong> <strong>lesing</strong> i barnehagen!<br />
Vår egen utdanningsavdeling fikk en<br />
ekstra gevinst gjen<strong>no</strong>m et tett samarbeid<br />
med fylkesmannens sosial- og familieavdeling.<br />
Gjensidig påvirkning, høyning av kompetanse<br />
og interesse, flere aktører og bedre<br />
resultat, tenkte og erfarte vi.<br />
I samtlige år i prosjektperioden har vi lyst ut<br />
statlige midler over<strong>for</strong> skoleeiere i grunnskolen<br />
og <strong>videre</strong>gående opplæring gjen<strong>no</strong>m en<br />
grundig søknadsprosedyre. De statlige og regionale<br />
føringene ble lagt til grunn, som ikke<br />
minst vektla helhet og sammenheng i arbeidet,<br />
kobling til relevante satsingsområder i<br />
stat og kommuner, solid <strong>for</strong>ankring hos virksomhetsleder<br />
og skoleeier og kontinuerlig<br />
oppfølging på alle nivåer.<br />
Vi fikk mange gode og interessante søknader.<br />
Friske satsinger på nye områder, ikke<br />
bare mer av ”det kjente” og ”det samme”
som tidligere. Gutter og <strong>lesing</strong> inspirerte til<br />
friske titler som Hold kjeft jeg leser!, Gutte<strong>lesing</strong><br />
og lesegutter, De skrevne tekster – veier<br />
til nye verdener i mitt hode og Leif – en god<br />
leser. Ikke bare var titlene gode, men skjulte<br />
godt gjen<strong>no</strong>marbeidede planer og tiltak. Mange<br />
søkere var bevisste på at arbeidet ikke<br />
skulle være ”et stunt”, men ha virkning langt<br />
utover prosjektperioden. Vi kvalitetssikret<br />
vurderingen av søknadene ved å være flere<br />
lesere, på det meste tre, før vi konkluderte<br />
med hvem som skulle tildeles midler.<br />
Vi tok mål av oss til å tilgodese ulike satsingsområder<br />
<strong>for</strong> å ivareta bredden, utradisjonelle<br />
vinklinger, ulike aldersgrupper. Vi ble<br />
veldig oppmerksomme når vi støtte på søkere<br />
med solid <strong>for</strong>ankring i egen virksomhet og<br />
hos skoleeieren, søkere med en helhetlig tenking<br />
og klare strategier. Samtidig var det viktig<br />
å tilgodese søkere som ikke hadde kommet<br />
så langt i arbeidet, og som kunne nyte<br />
godt av en ekstra stimulans <strong>for</strong> å utvikle strategier<br />
og metoder på leseområdet i sin kommune,<br />
på sine skoler.<br />
I samarbeid med direktorat og fylkesmenn<br />
i regionen, med kommuner og skoler arrangerte<br />
vi møteplasser og etablerte nettverk. Er<br />
det så godt samsvar mellom aktivitet og resultat?<br />
Det gjenstår å se.<br />
FYLKESMANN<br />
<strong>Veien</strong> <strong>videre</strong><br />
Våre erfaringer fra prosjektperioden 2003–<br />
2007 sammenfaller langt på vei med Utdanningsdirektorats<br />
oppsummering så langt. Ut<strong>for</strong>dringene<br />
blir <strong>lesing</strong> i alle fag, gutter og<br />
<strong>lesing</strong>, satsing i <strong>videre</strong>gående opplæring,<br />
samarbeid hjem - skole, språkutvikling i barnehage<br />
og skole – språklige mi<strong>no</strong>riteter, in<strong>for</strong>masjonskompetanse,<br />
skolebibliotek, <strong>for</strong>ankring,<br />
kvalitet, nyskaping og <strong>videre</strong>føring.<br />
Målet <strong>for</strong> <strong>Gi</strong> <strong>rom</strong> <strong>for</strong> <strong>lesing</strong> i tiltaksplanen<br />
av 2003 var følgende: I løpet av fem år skal<br />
elevene ha oppnådd målbart bedre lesekompetanse<br />
og en mer positiv holdning til <strong>lesing</strong>.<br />
Vi er spente på resultatet. Ett er imidlertid<br />
sikkert fra vårt ståsted. Vi har satset stort,<br />
har prioritert arbeidet høyt, og <strong>for</strong>midlet prosjektet,<br />
funn og erfaringer, i samtlige <strong>for</strong>a der<br />
det har vært aktuelt.<br />
75<br />
● Vi valgte å<br />
deltidsengasjere<br />
en bibliotekkonsulent.<br />
Det var et<br />
godt valg
76<br />
Del 3 Vedlegg<br />
A. Status på gjen<strong>no</strong>mførte tiltak<br />
Siden den reviderte utgaven av <strong>Gi</strong> <strong>rom</strong> <strong>for</strong> <strong>lesing</strong>! <strong>for</strong>elå i 2005, er tiltakene <strong>videre</strong>ført eller<br />
ferdig gjen<strong>no</strong>mført. Våren 2006 <strong>for</strong>elå <strong>Gi</strong> <strong>rom</strong> <strong>for</strong> <strong>lesing</strong>! statusrapport april 2006 med oversikt<br />
over tiltakene på dette tidspunktet. Under gis det en kort beskrivelse av status <strong>for</strong> <strong>Gi</strong> <strong>rom</strong> <strong>for</strong><br />
<strong>lesing</strong>! juni 2007.<br />
På skolenettet.<strong>no</strong>/<strong>lesing</strong> blir alle publikasjoner som gjelder <strong>Gi</strong> <strong>rom</strong> <strong>for</strong> <strong>lesing</strong>! <strong>for</strong>midlet. Her er<br />
det også samlet in<strong>for</strong>masjon om leseaktiviteter, kampanjer, in<strong>for</strong>masjonsmateriell til lærere,<br />
elever og <strong>for</strong>esatte, samt en rekke lenker til andre, kvalitetssikrede nettsteder om <strong>lesing</strong> og<br />
litteratur.<br />
Tiltakene<br />
1. Skolens arbeid med leseopplæring, lesestimulering og bruk av skolebiblioteket<br />
Fylkesmennene fikk i 2006 12 millioner kroner til å <strong>for</strong>dele på lokale prosjekter på skoler<br />
og hos skoleeiere og til regionale tiltak. I 2007 skal 6 mill kroner gå til å styrke arbeidet på<br />
systemnivå <strong>for</strong> å sikre gode resultater over tid. (Oppsummering fra rapporteringen 2005/06<br />
se side 21.)<br />
2. Eleven som lese<strong>for</strong>sker<br />
Et 3-årig prosjekt fra skoleåret 2005/2006 på tre grunnskoler, der grupper av elever følges<br />
gjen<strong>no</strong>m tre år, fra 8. trinn og ut 10. trinn. Lærerne har fått veiledning og støtte frå høgskolene<br />
Prosjektet ledes av en gruppe fra Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Sør-Trøndelag.<br />
Rapport skal <strong>for</strong>eligge i 2008.<br />
3. Lese<strong>for</strong>midlingsprosjekter nasjonalt og lokalt<br />
Aksjon tXt 2006 Fristil ble gjen<strong>no</strong>mført med 150 000 påmeldte deltakere og betydelig økt<br />
aktivitet på nettsidene. Tiltaket <strong>videre</strong>føres i 2007 og deretter gjen<strong>no</strong>m strategien <strong>for</strong> kunst<br />
og kultur i opplæringen. Nileseren 2005 ble avsluttet i 2006 i Hedmark, Østfold og deler av<br />
Nord-Norge.<br />
4. Ungdommens kritikerpris<br />
I 2006 deltok VK1-klasser fra 7 <strong>videre</strong>gående skoler innen ulike studieretninger (Malakoff,<br />
Hadeland, Ringsaker, Fræna, Frydenlund, Fagerborg og Hinna). Juryarbeidet omfattet 8 bøker<br />
og en leseperiode på 4 måneder. Det ble arrangert prisutdeling og <strong>for</strong>fatterseminar med elevene<br />
og de <strong>no</strong>minerte <strong>for</strong>fatterne. Tiltaket <strong>videre</strong>føres gjen<strong>no</strong>m strategien <strong>for</strong> kunst og kultur i<br />
opplæringen.<br />
5. Ibsen-året 2006<br />
Slipp meg. En annerledes bok om Ibsen av Ivo de Figueiredo ble sendt til alle elever på <strong>videre</strong>gående<br />
trinn 2 høsten 2006. Skoler med elever på 10. trinn fikk klassesett. Boka fikk fagbokprisen<br />
<strong>for</strong> 2007 ved tildeling av Kultur- og kirkedepartementets priser <strong>for</strong> barne- og ungdomslitteratur.<br />
6. Ny litteratur<br />
Lesesenteret har gitt ut følgende hefter: Bok i bruk i barnehagen - språkstimulering gjen<strong>no</strong>m<br />
leseaktiviteter, Bok i bruk på første til fjerde trinn, Bok i bruk på femte til sjuende trinn, Bok<br />
i bruk på åttande til tiande trinn og Bok i bruk <strong>for</strong> <strong>videre</strong>gående skole. Alle heftene blir <strong>videre</strong>ført<br />
gjen<strong>no</strong>m nasjonale kursrekker, og nye bøker i bruk vil bli presentert på Lesesenterets<br />
nettside, www.lesesenteret.<strong>no</strong>, fra desember 2007.
7. Lesestrategier i <strong>videre</strong>gående opplæring<br />
Lesesenteret har <strong>videre</strong>ført et prosjektet i samarbeid med Årstad <strong>videre</strong>gående skole i<br />
Bergen om læringsstrategier i alle fag. Rapport <strong>for</strong>eligger. Elevenes bruk av lesestrategier før<br />
og etter prosjektperioden blir kartlagt. Erfaringer fra prosjektet vil danne grunnlag <strong>for</strong> eventuell<br />
utvikling av nytt materiell.<br />
8. Litteratur<strong>for</strong>midling som tilbud på kulturskolene<br />
Fra 2004 er det på kulturskoler over hele landet nye tilbud om Skapende skriving og litteratur.<br />
Tilbudene er fulgt opp i 2006 og 2007.<br />
9. Bibliotektjenester på Internett<br />
Ordningen med at Utdanningsdirektoratet inngår avtaler på vegne av skolesektoren om salg<br />
av systemer til redusert pris til skolene <strong>for</strong>tsetter. Norsk digitalt bibliotek, en nettressurs som<br />
skal gi alle enkel tilgang til in<strong>for</strong>masjon og referansetjenester, er <strong>for</strong>ankret i Bibliotekre<strong>for</strong>m<br />
2014.<br />
10. Tilbud om <strong>videre</strong>- og etterutdanning <strong>for</strong> lærere og førskolelærere<br />
Lesesenteret har i 2006 tilbudt en rekke kurs på flere steder i landet (se årsmelding fra Lesesenteret,<br />
www.lesesenteret.<strong>no</strong> ). Fra 2007 tilbys de nasjonale kursrekkene Lese- og skriveopplæring<br />
på 1. trinn, Leseopplæring i alle fag og Bok i bruk i skolen <strong>for</strong> lærere på alle trinn i<br />
skoleløpet. Kurset Språkstimulering gjen<strong>no</strong>m leseaktiviteter tilbys barnehageansatte og bibliotekarer.<br />
De desentraliserte og nettbaserte <strong>videre</strong>utdanningskursene Norsk med vekt på lese-<br />
og skriveopplæring, 5.-10. trinn (30 studiepoeng) og Norsk med vekt på lese- og skriveopplæring,<br />
1.-7. trinn (30 studiepoeng) settes i gang igjen høsten 2007. Norsk barnebokinstitutts<br />
prosjekt Teksten i bruk 2006/2007 er gjen<strong>no</strong>mført med lærere og elever i <strong>videre</strong>gående opplæring.<br />
11. Studietilbud in<strong>for</strong>masjonskompetanse<br />
Studiet som skal gi kompetanse i den andre leseopplæringen, in<strong>for</strong>masjonshåndtering og<br />
bruk av in<strong>for</strong>masjon i læringssituasjoner, har 30 studenter 2006/07 ved Høgskolen i Agder.<br />
Nytt studium starter våren 2008.<br />
12. Lærerstudenter møter elever i arbeid med lesestimulering og skolebibliotek<br />
I alt seks høgskoler har prøvd ut hvordan man kan legge til rette <strong>for</strong> at lærerstudentene skal<br />
få erfaring med lesestimulering og skolebibliotek i sin praksis. Utprøvingen har <strong>for</strong>egått i løpet<br />
av 2006. Rapporter fra erfaringene er tilgjengelig på nettstedet til NOLES.<br />
13. Heve kompetansen hos lærerstudenter i bruk av skolebiblioteket<br />
Kurs <strong>for</strong> det obligatoriske emnet i allmennlærerutdanningen, Biblioteket i undervisningen, ligger<br />
som webfil tilgjengelig <strong>for</strong> bruk av andre høgskoler på skolenettet.<strong>no</strong>/skolebibkurs. Brosjyre<br />
er sendt ut.<br />
14. Nasjonale og lokale nettverk <strong>for</strong> <strong>lesing</strong>, leselyst og skolebibliotek<br />
Nettverket NOLES (Norsk med vekt på lese- og skriveopplæring) koordineres av Høgskolen i<br />
Hedmark, Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger og Ny<strong>no</strong>rsksenteret ved Høgskulen i<br />
Volda. Nettverket samarbeider bl.a. med Nettverk <strong>for</strong> skolebibliotek. Nettverket <strong>for</strong> skolebibliotek<br />
koordineres av høgskolene i Agder og Bergen og av Lesesenteret.<br />
15. Samarbeid mellom skolebibliotek og folke- og fylkesbibliotek<br />
Rapporter og evalueringen av <strong>Gi</strong> <strong>rom</strong> <strong>for</strong> <strong>lesing</strong>! viser at fylkesbibliotekene og folkebibliotekene<br />
er involvert i mange av de lokale prosjektene i <strong>Gi</strong> <strong>rom</strong> <strong>for</strong> <strong>lesing</strong>! (tiltak 1). Det gjelder i første<br />
rekke samarbeid om litteratur<strong>for</strong>midling, kompetanseutvikling og erfaringsdeling.<br />
77
78<br />
16. Regionale konferanser<br />
Våren 2006 ble det arrangert 5 regionale konferanser i Kristiansand, Oslo, Hamar, Bodø<br />
og Kongsberg som i hovedsak rettet seg mot ungdomstrinnet og <strong>videre</strong>gående opplæring.<br />
Lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag var et hovedtema. Høsten 2007 arrangeres det<br />
fylkesvise konferanser i regi av fylkesmannen.<br />
18. Språkutvikling og språkvansker hos barn og unge<br />
Språkpakken er et kompetanseutviklingsprogram om språkutvikling og språkvansker beregnet <strong>for</strong><br />
kommunale ressurspersoner. Det er gjen<strong>no</strong>mført over hele landet med fagpersoner fra Bredtvet<br />
kompetansesenter, Institutt <strong>for</strong> Spesialpedagogikk (UiO), Lesesenteret (UiS), Eikelund kompetansesenter<br />
og andre aktører. Kursrekken avsluttes i september 2007 med en <strong>no</strong>rdisk konferanse<br />
om språkutvikling og språkvansker. Veileder og DVD skal lanseres på konferansen.<br />
19. BOKTRAS - tilgang til variert litteratur i barnehagene<br />
Utviklingsprosjektet BOKTRAS (2005-2008) gjen<strong>no</strong>mføres i til sammen sju barnehager og tre<br />
folkebibliotek i Drammen, Klæbu og Sortland. Prosjektet er et samarbeid mellom Lesesenteret<br />
og ABM-utvikling. Målet er å etablere en levedyktig kultur <strong>for</strong> <strong>lesing</strong> i barnehagene.<br />
Prosessen dokumenteres løpende og er blant annet beskrevet i heftet Bok i bruk i barne-<br />
hagen. Arbeidet <strong>videre</strong>føres gjen<strong>no</strong>m et nasjonalt kurstilbud til barnehagepersonale og bibliotekarer<br />
med oppstart i juni 2007.<br />
20. Stimulere til økt <strong>for</strong>eldredeltakelse<br />
Lesesenteret har produsert filmer som beskriver trekk ved førskolebarns skriftspråklige utvikling.<br />
Disse er beregnet <strong>for</strong> <strong>for</strong>eldre, <strong>for</strong> barnehagepersonale og som støtte i undervisningen<br />
av førskolelærere og skal ligge fritt tilgjengelige på Lesesenterets nettside fra starten på<br />
barnehageåret 2007/2008.<br />
Brosjyrer <strong>for</strong> <strong>for</strong>eldre med barn på 2. og 5. trinn, <strong>Gi</strong> <strong>rom</strong> <strong>for</strong> <strong>lesing</strong> - hjemme og Fortsatt <strong>rom</strong> <strong>for</strong><br />
<strong>lesing</strong> hjemme er utgitt på bokmål, ny<strong>no</strong>rsk og samisk. I 2007 er det utviklet materiell <strong>for</strong><br />
lærere, <strong>for</strong>eldre og ungdom på 8. trinn. Dette er en nettressurs som kan benyttes på <strong>for</strong>eldremøter<br />
og i utviklingssamtaler, www.fug.<strong>no</strong>, www.lesesenteret.<strong>no</strong>, www.skolenettet.<strong>no</strong>/<strong>lesing</strong><br />
Foreldre som faglige veiledere. Bindalsprosjektet som er et samarbeidsprosjekt mellom hjem,<br />
skole og skolebibliotek om elevens skriftspråkutvikling, avsluttes i 2007. Sentralt i programmet<br />
er <strong>for</strong>eldres rolle, behov <strong>for</strong> kompetanse og hvordan lærere og bibliotekarer kan bidra i<br />
denne sammenheng.<br />
21. Leseravner<br />
Leseglederne er et nettverk av interesserte litteratur<strong>for</strong>midlere som driver oppsøkende <strong>for</strong>midling.<br />
Leseglederne er lærere eller førskolelærere som har tatt <strong>videre</strong>utdanning i <strong>no</strong>rsk ved<br />
UiS. De har nær tilknytning til skolen, har interesse <strong>for</strong> barne- og ungdomslitteratur, kunnskap<br />
om leseutvikling, litteratur<strong>for</strong>midling, lesestimulering og lese- og skriveopplæring. Leseglederne<br />
er et tilbud i den kulturelle skolesekken i Rogaland. Nettverket er utvidet med tre fylker<br />
i 2007. Organisasjons<strong>for</strong>men <strong>for</strong>søkes <strong>videre</strong>ført til tre fylker i 2007, og Lindesnesregionen<br />
etablerer et lokalt nettverk høsten 2007.<br />
22. Verdens bokdag<br />
Bok til alle ble gjen<strong>no</strong>mført i 2006 og 2007 på Verdens bokdag. Elevene kunne velge mellom<br />
ulike bøker. Tilbudet inkluderte lydversjon av bøkene og samisk bok. Blinde elever kunne<br />
velge punktskriftversjon av <strong>no</strong>en av bøkene, og hørselshemmede elever hadde mulighet til å<br />
velge en tegnspråkbok. I 2006 ble 150 000 bøker <strong>for</strong>delt på 5 titler distribuert til elevene<br />
under aksjonen. Elever som ønsket det, kunne velge en bok med tekster på de ulike samiske<br />
språkene. I 2006 deltok mer enn 450 bokhandlere. Tiltaket blir <strong>videre</strong>ført gjen<strong>no</strong>m strategien<br />
<strong>for</strong> kunst og kultur i opplæringen.
23. Styrke kommunikasjonen om <strong>lesing</strong> og leselyst<br />
Nettstedene: Skolenettet.<strong>no</strong>/<strong>lesing</strong>, Skolenettet.<strong>no</strong>/skolebibliotek og www.lesesenteret.<strong>no</strong> er<br />
viktige ressurser <strong>for</strong> spredning av oppdatert in<strong>for</strong>masjon om <strong>Gi</strong> <strong>rom</strong> <strong>for</strong> <strong>lesing</strong>!, om <strong>lesing</strong> og<br />
skolebibliotek. De blir mye brukt, og mange skoler, bibliotek og andre offentlige institusjoner<br />
har lenket opp til nettsidene. Oppsummering av rapporter på prosjekter i skoler og kommuner<br />
<strong>for</strong> 2005 og 2006 er lagt ut på nettsiden. Aktivitetskalender <strong>for</strong> 2007 <strong>for</strong> <strong>Gi</strong> <strong>rom</strong> <strong>for</strong> <strong>lesing</strong>! ble<br />
sendt til alle skoler i februar 2007.<br />
24. Nasjonal konferanse om <strong>lesing</strong><br />
Lesesenteret avholdt konferansen i september 2006 i Stavanger. Konferansen i 2007 finner<br />
sted 4. desember i Trondheim i samarbeid mellom Lesesenteret og fylkesmannen i Sør-Trøndelag.<br />
Litteraturundervisning og leseopplæring er tema <strong>for</strong> konferansen.<br />
26. Landsomfattende skolebibliotekundersøkelse<br />
Møre<strong>for</strong>sking Volda har gjen<strong>no</strong>mført en kartlegging av skolebibliotek i grunnskole og <strong>videre</strong>gående<br />
opplæring som omfatter kompetanse i bruk av skolebibliotek, og hvordan skolebiblioteket<br />
brukes av elever og lærere. Det <strong>for</strong>eligger delrapport og sluttrapport på www.udir.<strong>no</strong>. Mer<br />
om resultatene fra denne kartleggingen. Se side 15.<br />
27. PISA og PIRLS – deltakelse<br />
I PISA 2006 var naturfag fokusområde og Institutt <strong>for</strong> Ledelse og skoleutvikling (UiO) har<br />
ansvaret <strong>for</strong> den <strong>no</strong>rske gjen<strong>no</strong>mføringen. PIRLS 2006 ble gjen<strong>no</strong>mført våren 2006 på 4. og<br />
5. trinn. Lesesenteret (UiS) har ansvaret <strong>for</strong> den <strong>no</strong>rske gjen<strong>no</strong>mføringen. Se side 16.<br />
28. Videreføre kartlegging av leseferdighet<br />
Rutiner <strong>for</strong> kartlegging av leseferdighet på 2. årstrinn er etablert og vil bli <strong>videre</strong>ført. Kartleggingsprøven<br />
<strong>for</strong> 2. trinn er nå under revisjon og vil være klar til bruk skoleåret 07/08. Se side 16<br />
Videreutvikling av kartleggingsmateriell på flere språk <strong>for</strong> mi<strong>no</strong>ritetsspråklige elever <strong>for</strong>tsetter,<br />
jf. Tiltak 13 i Likeverdig opplæring i praksis!, februar 2007.<br />
29. Forskning på <strong>for</strong>skjeller mellom gutter og jenters <strong>lesing</strong><br />
Forskjeller mellom gutter og jenters leseferdighet er et tema i nasjonale og internasjonale<br />
undersøkelser av leseferdighet. Prosjektet Framtidsverksted om gutter og <strong>lesing</strong> samlet trettiseks<br />
15-årige gutter fra ungdomstrinnet i hele landet. Der deltok de på en workshop i regi<br />
av Lesesenteret og utarbeidet handlingsplanen: Readwars – the return of men. Planen kan<br />
lastes ned fra www.lesesenteret.<strong>no</strong><br />
30. Undersøke elevenes holdning til <strong>lesing</strong> og hvordan lesetiltak påvirker holdningene<br />
Det treårige prosjektet ble satt i gang i skoleåret 2005/2006. Elevenes holdninger til <strong>lesing</strong><br />
undersøkes på tre skoler: en skole på 3. og 4. trinn, en skole på 7. trinn og en skole på 10.<br />
trinn. Skolene vil bli fulgt gjen<strong>no</strong>m tre år, t.o.m. skoleåret 2007 – 2008. Prosjektet ledes av<br />
en gruppe frå Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Sør-Trøndelag. Resultater legges fram i<br />
nettverket NOLES, på seminarer, konferanser og i rapporter.<br />
31. Evaluering av <strong>Gi</strong> <strong>rom</strong> <strong>for</strong> <strong>lesing</strong>!<br />
Andre delrapport Leselyst; Helt uten smak av tran? kom i april 2006. (Se kapittelet: <strong>Gi</strong> <strong>rom</strong> <strong>for</strong><br />
<strong>lesing</strong>! Helhet og sammenheng). Tredje delrapport kommer i september 2007. Sluttrapport vil<br />
<strong>for</strong>eligge våren 2008.<br />
79
80<br />
B : Oversikt over tiltak<br />
Tiltak Status Hovedansvar<br />
<strong>for</strong> iverksetting<br />
1 Skolens arbeid ... Videreføres ut 2007 Fylkesmannen<br />
2 Eleven som lese<strong>for</strong>sker Videreføres ut 2007 NOLES<br />
3 Lese<strong>for</strong>midlingsprosjekter … Videreføres gjen<strong>no</strong>m Utdanningsdirektoratet,<br />
Strategi <strong>for</strong> kunst og Foreningen !les,<br />
kultur i opplæringen, Bokhandler<strong>for</strong>eningen<br />
Nileseren er avsluttet og andre<br />
4 Ungdommens kritikerpris Videreføres gjen<strong>no</strong>m Utdanningsdirektoratet,<br />
Strategi <strong>for</strong> kunst Foreningen !les<br />
og kultur i opplæringen<br />
5 Ibsen-året 2006 Avsluttet<br />
6 Ny litteratur Videreføres Lesesenteret<br />
7 Lesestrategier i <strong>videre</strong>gående … Videreføres Lesesenteret<br />
8 Litteratur<strong>for</strong>midling som tilbud i … Videreføres gjen<strong>no</strong>m Norsk kulturskoleråd<br />
Strategi <strong>for</strong> kunst og<br />
kultur i opplæringen<br />
9 Bibliotektjenester… Videreføres Utdanningsdirektoratet,<br />
ABM-utvikling<br />
10 Tilbud om <strong>videre</strong>utdanning Videreføres Lesesenteret og andre<br />
høgskoler og universiteter<br />
11 Studietilbud in<strong>for</strong>masjonsk… Videreføres Høgskolen i Agder<br />
12 Lærerstudenter møter elever ... Videreføres i 2007 NOLES<br />
13 Heve kompetansen hos ... Avsluttet<br />
14 Nasjonale og lokale nettverk Videreføres Utdanningsdirektoratet<br />
15 Samarbeid mellom skolebibliotek Videreføres regionalt og lokalt Fylkesmannen, lokale og<br />
folke- og fylkesbibliotek aktører<br />
16 Regionale konferanser Gjen<strong>no</strong>mføres fylkesvis i 2007 Fylkesmannen<br />
17 Internasjonal skolebibliotek… Avsluttet<br />
18 Språkutvikling og språk.. Videreføres i 2007 Bredtvet kompetansesenter<br />
19 BOKTRAS – tilgang til variert … Videreføres Lesesenteret, ABM-utvikling<br />
20 Stimulere til økt <strong>for</strong>eldre… Videreføres i 2007 FUG, Lesesenteret,<br />
Høgskolen i Nesna<br />
21 Leseravner Følges opp Lesesenteret, NOLES<br />
22 Verdens bokdag Videreføres i Strategi <strong>for</strong> Bokhandler<strong>for</strong>eningen<br />
kunst og kultur i opplæringen<br />
23 Styrke kommunikasjon om … Videreføres Lesesenteret<br />
Utdanningsdirektoratet<br />
24 Nasjonal konferanse om les… Videreføres Lesesenteret<br />
25 Perlejakten Avsluttet<br />
26 Landsomfattende skolebib… Videreføres i 2007 Møre<strong>for</strong>sking<br />
27 PISA og PIRLS deltakelse Gjen<strong>no</strong>mført i 2006 Lesesenteret/ILS<br />
og <strong>videre</strong>føres<br />
28 Videreføre kartlegging av lese… Videreføres Lesesenteret<br />
29 Forsking på <strong>for</strong>skjeller … Omdefineres og <strong>videre</strong>føres Lesesenteret<br />
30 Undersøke elevenes holdninger.. Avsluttes i 2007 Høgskolen i Hedmark<br />
31 Evaluering av <strong>Gi</strong> <strong>rom</strong> <strong>for</strong> … Avsluttes i 2008 SINTEF IFIM
UTDANNINGSDIREKTORATET<br />
Kolstadgata 1<br />
Post boks 2924 Tøyen<br />
0608 Oslo<br />
Tlf: 23 30 12 00<br />
Faks: 23 30 12 99<br />
www.utdanningsdirektoratet.<strong>no</strong>