Når starten er god

More documents

Recommendations

Info

uker dem helt selvfølgelig og som om de varmine egneTeorier og nye begrep kan altså i utgangspunktetvirke irriterende, for hva skal vi med alt?Men når Olaug nå bruker dem som sine egne,tyder det på at det er blitt hennes medierenderedskaper 4 som hun anvender i sin forståelseav oppgavene som lokal veileder.Tilbakemeldingene tyder for øvrig på at samlingenepå universitetet har hjulpet de lokaledeltakerne til å få distanse til praksis, og at idenne distansen er begreper og teorier blittklarere. Samtidig viser tilbakemeldingene atdeltakerne mener de har lært ved å være samhandlende,ved gradvis å overta ansvar og vedå være aktører.Veiledningsmøtene har vært pedagogisk utfordrendefor meg, jeg har lært å se sammenhengermellom teori og praksis, sier Kåre.At de lokale veilederne også har vært lærendeved å delta i praksisfellesskapet, er kanskjeBente et eksempel på i dette hun sier:I starten av veiledningen var det mye rammerog det organisatoriske som var i sentrum, menså var det det med å forstå skolekoden – deter en utfordring for den nyutdannede. Men detvar lærerikt for meg også. Jammen er detmange skrevne og uskrevne regler på skolen,som vi som har vært lenge på skolen ikke harvært klar over. Jeg har undret meg mangeganger over hvor mye som ” bare er slik” eller”slik gjør vi det”.4Reiskapar medierer læring på mange ulike vis. “Reiskapar”eller “verktøy” betyr i eit sosiokulturelt perspektivdei intellektuelle og praktiske ressursane som vi hartilgang til, og som vi brukar for å forstå omverda og forå handle. (Dysthe, 2001: 46)SluttordI denne artikkelen har jeg forsøkt å vise hvordanvi har kvalifisert de lokale veilederne somer knyttet til vårt prosjekt gjennom en todeltmodell – å lære om og å lære i. Å lære om harfor oss vært forstått som at vi mennesker er istand til å motta andres erfaringer, deriblantteori, om de fenomenene vi er opptatt av. Ålære i har vi forstått som å lære ved å delta,og at vi gjennom deltakingen får muligheten tilpåvirke situasjonene.Formell utdanning er alltid planlagt læring medforhåndsbestemte mål, og til tross for at delokale veilederne som har deltatt i modul 6uttrykker tilfredshet med kvalifiseringen de hardeltatt i, vet vi ikke om de er i stand til å ståpå egne bein eller om det er god veiledning dekommer til å bidra med i framtiden. Studenttilfredsheti forhold til kompetanseoppbyggingenkan være en indikasjon på om den virker ipraksis. Et annet spørsmål er om de nyutdannedevil synes at veiledningen bidrar til deresutvikling. Det har vi lite grunnlag for å uttaleoss om. Hvorvidt kommunene, gjennom delokale veilederne, nå kan ivareta veiledning avnyutdannede på en mer systematisk og bedremåte, gjenstår derfor å se.Vi har hele tiden stilt spørsmål om vi er på rettvei både når det gjelder kvalifiseringen av delokale veilederne gjennom vår egen veiledningstenkingog vårt teoretiske rammeverk. Vihar forsøkt å justere planene våre etter hvertsom vi har vunnet erfaringer. Så er det ikkebare de lokale veilederne som lærer i praksisfellesskapet,men også vi. Vi startet famlendeog er fremdeles på leit, men etter hva? I forholdtil hensikten mener vi den todelte kombinasjonsmodellenhar fungert, og utsagn fra delokale veilederne mener vi gir belegg for enslik oppfatning. Spørsmålet om hva slags kompetansede trenger, står fremdeles åpent.32Utdanningsdirektoratet
Vi kan aldri bli klar over det uten å være i dialogmed de som skal være lokale veiledere.Når det gjelder kompetanseheving, er det nemligall grunn til å diskutere på hvilke måter veiledningkan bidra i menneskers læreprosesser,enten det gjelder nyutdannede lærere, lokaleveiledere eller oss selv som lærerutdannere.LitteraturCommission of the European Communities(2000). A Memorandum on Lifelong Learning.Brüssel.Dysthe, O. (2001). ”Sosiokulturelle teoriperspektivpå kunnskap og læring”. I Dysthe, O.(red.). Dialog, samspel og læring.Oslo: Abstrakt forlag, s. 33-72.Dysthe, O., Hertzberg, F. og Hoel, T.Løkensgard (2000). Skrive for å lære.Oslo: Abstrakt forlag.Engelsen, K.S. (2002). ”Lærerutdanning ogutvikling av praksisfeltet”. I: Ludvigsen, S. ogHoel, T. Løkensgard (red.). Et utdanningssystemi endring. Oslo: Gyldendal, s. 37- 59.Hanssen, B. og Østrem, S. (2004).Mulighetenes veiledning for muligheteneslærere. Rapport 1 fra prosjektet Veiledning avnyutdannede lærere. Universitetet i Stavanger.Hanssen, B. og Østrem, S. (2005): ”Livslanglærerutdanning mellom små steg og storesprang”. I Lea, M. (red.). Vekst og utvikling.Lærerutdanningen i Stavanger 50 år.Universitetet i Stavanger: Tidvise skrifter,nr. 54, s. 306-315.Hoel, T. Løkensgard (2002). ”Det er fint åvere i same båt.” Oppfølging av nye lærarargjennom e-postgrupper. Norsk pedagogisk tidsskrift6, s. 441-459.Igland, M. A. og Dysthe, O. (2001). ”MikhailBakhtin og sosiokulturell teori”. I Dysthe, O.(red.). Dialog, samspel og læring. Oslo:Abstrakt forlag, s. 107-127.Lauvås, P. og Handal, G. (2000). Veiledning ogpraktisk yrkesteori.Oslo: Cappelen akademisk forlag.Lave, J. & Wenger, E. (2003). Situert læring ogandre tekster. København: Hans Reitzels Forlag.Ludvigsen, S. R. og Hoel, T. Løkensgard(2002). ”Når vilkårene for læring endres” iLudvigsen, S. R. og Hoel, T. Løkensgard (red.).Et utdanningssystem i endring.Oslo: Gyldendal Akademisk forlag, s. 15-34.Næss, G. (1999). ”Veiledning som møte”. I:Veiledernettverket. Kristiansand: Årbok 1999,s. 62-67.“Utvikle meg? At du jobber i team, at dufår hjelp av kolleger, at du får observerekolleger, at du har noen å spørre.Det er en god måte å lære på”.Utdanningsdirektoratet 33
Page 1 and 2: Når starten er godEn artikkelsamli
Page 3 and 4: InnholdForord .....................
Page 5 and 6: ningsinstitusjonene, og å bidra ti
Page 7 and 8: For at dei nyutdanna lærarane skal
Page 9 and 10: Ekstern rettleiar kjem utanfrå og
Page 11 and 12: Vegen vidareRettleiinga av nyutdann
Page 13 and 14: Nyutdannede lærere som enressurs i
Page 15 and 16: kunnskap hver enkelt medarbeider p
Page 17 and 18: etterspurt hennes kompetanse, ”me
Page 19 and 20: det er i seg selv en kompetanse. De
Page 21 and 22: LitteraturArfwedson, G.: Hvorfor er
Page 23 and 24: orandum on Lifelong Learning fra EU
Page 25 and 26: 3.To samlinger i basisgrupper med e
Page 27 and 28: kjennetegner et læringsfellesskap.
Page 30 and 31: med tanke på å trekke konsekvense
Page 34 and 35: Oppfølging av nyutdanna lærarar -
Page 36 and 37: matisk og direkte samankopling mell
Page 38 and 39: var egennavn. Etter litt teori fikk
Page 40 and 41: Brevsamtalene er rike på glede og
Page 42 and 43: Folk er veldig hyggelige mot meg, m
Page 44 and 45: Ertresvåg, O. J. (2002). Kva skjer
Page 46 and 47: nehage- og skolesektoren, kan bidra
Page 48 and 49: for hva som er normalt mangfold. I
Page 50 and 51: ved om kompetanse er en egenskap ho
Page 52 and 53: Et annet markant trekk i vårt mate
Page 54 and 55: Nyutdannet lærer på barnetrinnet:
Page 56 and 57: Kvale, S. og Nielsen, K. (1999). Me
Page 58 and 59: nyutdannede møter, vil arbeidet so
Page 60 and 61: kan de så bearbeide opplegg ut fra
Page 62 and 63: tansen gjennom det å være lærer.
Page 64 and 65: ●●●●●informere på vegne
Page 66 and 67: LitteraturAmundsen, P. og Knutsen,
Page 68 and 69: på hva dette betyr for den nye, fo
Page 70 and 71: På den ene siden utgjør den nye e
Page 72 and 73: Å være fremmed for profesjonen -v
Page 74 and 75: få øye på rutiner det kan stille
Page 76 and 77: fornorskningsprosessene som fant st
Page 78 and 79: om en elev eller lærer. Sitatet sy
Page 80 and 81: Flere forskere har satt opp ulike d
Page 82 and 83:
Molander, B.: “Kunskapers tysta o
Page 84 and 85:
pedagogiske spørsmål. Førsteinnt
Page 86 and 87:
het på lærerrollen i de yrkesfagl
Page 88 and 89:
målet gir de nyutdannede førskole
Page 90 and 91:
“De nyutdannede er med på å få
Page 92:
Kolstadgata 1Postboks 2924 Tøyen06
show all

Når starten er god

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?