Når starten er god

grunnlag for å kunne undervise i dei enkeltefaga. Hovudrapporten tar opp tilhøvet mellombreidde og djubde i allmennlærarutdanninga:Allmennlærerutdanningen skal forberede studentenepå å undervise fra første til tiendetrinn. Det er både i evalueringen i 2002 og idagens evaluering allmenn enighet om at detteer en stor utfordring – og nærmest en umulighet(NOKUT 2006:72).Evalueringspanelet uttalar vidare at det ser detsom gunstig at det er rom for relativt stor fagbreiddeog eit visst høve til spesialisering innanforden nåverande allmennlærarutdanninga.Men utdanninga må óg ta omsyn til at samfunneti høg grad har behov for fagkunnskap. Italen som statsråd Øystein Djupedal heldt påNOKUT-konferansen, sa han mellom annadette:Jeg er enig i at det er uheldig at allmennlærereunderviser i fag de ikke har utdanning i. Jegmener derfor det er nødvendig å slå fast atden tiden er forbi da en og samme undervisningkan kvalifisere for undervisning i helegrunnskolens 10-årige løp. [...] Det er naturligå tenke seg at kravene til fordypning i faget enunderviser i, må være høyere på høyere trinn iungdomsskolen enn på lavere (Djupedal 2006).I framtida vil det såleis etter alt å dømmemåtte bli lagt større vekt på fagdidaktiske ogfaglege aspekt også i oppfølging av nyutdannalærarar i grunnskolen.Å fange heilskapenI denne artikkelen har vi sett korleis dei nyutdannanorsklærarane på ungdomstrinnet og ividaregåande opplæring kvar time og kvar dager opptatt av enkeltelevar, gruppe, undervisning,læring, av etiske og didaktiske spørsmålsom heile tida er vove saman med norskfaget.Det som er skrive om norskfag og norsklærarar,er relevant for andre fag: biologi, historie,geografi, engelsk osv. I dei mangfaldige aktivitetanesom går føre seg knytt til læring ogundervisning, er fagaspekt og samhandlingsaspektså integrerte i kvarandre at det er urådå skilje dei. Kvart fag har sine måtar å samhandlepå, sine aktivitetsstrukturar – fagetog fagdidaktikken utgjer sin eigen sosiale ógkulturelle kontekst for dei som deltar i den.Gjennom faget arbeider ein og med generelledidaktiske aspekt, gjennom faget bygger einopp arbeidskultur, læringsmiljø, strukturar, ogein praktiserer elevgruppeleiing. Og, omvendt,gjennom arbeidskulturen og måten ein leierelevgruppa på, arbeider ein med faget. Det erå ønskje at framtidige oppfølgingstiltak for nyutdannalærarar tar omsyn til denne heilskapen.Kanskje er det også på tide å etterlyse gledeneved yrket? Eit meir balansert bilete av tilverettil førsteårslærarane er på sin plass,både av omsyn til heilskapen, til sjølvbiletet tildei nye lærarane, og av omsyn til rekrutteringtil yrket. Gleda over å lykkast er ein like viktigdel av yrket som frustrasjonane – i det langeløp er det dei gylne stundene vi hentar kvardagsenergienfrå.LitteraturDahl, T.; Finne, H.; Buland, T.; Finne, H. &Havn, V. (2006). Hjelp til praksisspranget –Evaluering av veiledning av nyutdannedelærere. Trondheim: SINTEF, Rapport april 2006.Djupedal, Ø. (2006). Nokuts evaluering av allmennlærerutdanning.KunnskapsministerØystein Djupedals tale på sluttkonferansenevaluering av allmennlærerutdanning i regi avNOKUT, 27.09.06, Lillestrøm.http://odin.dep.no/kd/norsk/aktuelt/taler/minister/070021- 430009/dok-nb.htmlUtdanningsdirektoratet 43