Når starten er god

samtalen som Handal og Lauvås er representanterfor. Dialogen, eller den maktfrie samtalen,er imidlertid idealet for dem alle. Vi seringen motsetninger mellom dem, men hellerulike måter å gjennomføre idealet om denmaktfrie samtalen på gjennom ulike medierenderedskaper. I veiledningssammenheng vilvi understreke at samtalen må handle om noe.Samtalen må ha et innhold av felles interessesom er relevant når det gjelder yrkesutøvelsen.Selve begrepet dialog har i pedagogisk sammenhengog i veiledningssammenheng fått etutydelig innhold. Lauvås og Handal (2000)framhever at dialogbegrepet har stått sentralti senere tids pedagogikk, uten at det har førttil en avklaring av hva meningsinnholdet er.Dialogen har ofte blitt synonymt med ”den godesamtalen” hvor det hersker ro og harmoni, oghvor vi gjennom å snakke sammen skal løsehverandres konflikter. Dialog kan bli oppfattetsom en litt ”tannløs” samtale hvor enighet erdet primære siktemålet og ikke erkjennelse,som ligger i den maktfrie samtalen.Den bakhtinske dialogen utfordrer en slik forståelse,og dialog er hos Bakhtin brukt på tremåter. På et overordnet nivå beskriver hanhele den menneskelige eksistens som en dialog.Mennesker er dialogiske av natur, og livetkan oppfattes som en kontinuerlig, uavsluttetdialog med andre stemmer. ”The very beingof man is a profound communication. To bemeans to communicate” (Igland og Dysthe2001:109). Bakhtin bruker også dialog omspråkbruk generelt, noe som i senere tid erblitt knyttet til begrepet dialogisitet. En slik forståelsedreier seg ikke bare om verbale ytringer,ansikt til ansikt-dialogen, men også omandre sosiale og kulturelle fenomen. Det erikke bare avsenderen som ”eier” ytringen.Enhver ytring er en respons på en tidligereytring. Forstått på denne måten bærer ordetmed seg stemmer fra tidligere brukere, ogselve ytringen blir et møtested for samspill ogkonfrontasjon mellom ulike personligheter. Pådenne måten knytter ytringene kontaktenmellom det sosiale, det kulturelle og det individuelleplanet. Dialogen må forstås som etsammensatt og motsetningsfylt spill dermange stemmer lyder. Når jeg i veiledningssammenhengunderstreker at dialogen handlerom noe – den har et tema, blir de ulike stemmenei praksisfellesskapet bidrag i forsøkenepå å forstå og finne svar på kompliserte spørsmål.Siden deltakerne blir sett på som bærereav ulik kunnskap og kompetanse, vil de ogsåkunne bidra til både å gjøre det ukjente kjentog det kjente ukjent ved å bringe inn sinespørsmål og perspektiv. I denne sammenhengenhar både de nyutdannede lærerne, delokale veilederne og de eksterne veilederneinnsikt i saksforholdene, men på ulike måter.Den bakhtinske betegnelsen om flerstemmighetkan være dekkende for slike perspektiv oghører hjemme i et sosiokulturelt syn på læring.Dysthe (2001:33) beskriver sentrale elementi sosiokulturell tilnærming som[…] læring har med relasjonar mellom menneskeå gjere, læring skjer gjennom deltaking oggjennom samspel mellom deltakarane, språkog kommunikasjon er sentralt i læringsprosessane,balansen mellom det individuelle og detsosiale er eit kritisk aspekt av eitkvart læringsmiljø,læring er langt meir enn det som skjer ielevens hovud, det har med omgivnaden i vidforstand å gjere.Et sosiokulturelt syn på læring er en vid forståelseav læring, og understreker at læring eravhengig av relasjoner, samspill og kontekst,sier Dysthe. I dette perspektivet blir det åkunne nært knyttet til deltakelse i praksisfellesskapog individets evne til å delta i disse.Ludvigsen og Løkensgard Hoel (2002) visermed referanse til Brown mfl. til at man kanidentifisere et sett av prinsipper for hva som26Utdanningsdirektoratet