Tett på medmennesker og tett på Gud Hans Jørgen Wennesland Studentpresten 20 Den umoralske børskvelden
Tekst: MIA WRIGHT | Foto: Eialin Kvamsø og didrik rud I bygg 50, rett ved parkeringen foran plenen på UiA, sitter Studentpresten. Hans Jørgen Wennesland har flere arbeidsoppgaver, men kanskje en av de største er å være en ekstra støttespiller for studentene. En du kan komme og snakke med om problemer i hverdagen, snakke om troen din eller bare få luftet ting man tenker på. Jeg blir møtt i inngangsdøren til bygget av en smilende mann som er lett å strekke ut hånden til. Han viser veien til kontoret sitt og forteller hvor hyggelig dette er. Jeg kommer inn på et koselig, lyst kontor. Det er flere bøker om alt mulig rart i bokhyllene og på pulten. Hadde det ikke vært for bildene av Jesus og jomfru Maria kunne det sett ut som alle andre kontorer. Med en stor kontorpult som dekker hele bakenden av kontoret, og et lite bord med to stoler på høyre side, er dette et sted for både administrasjonsjobbing og samtaler med andre. Han setter seg på stolen lengst fra døren og får meg til å føle meg veldig velkommen. Jeg setter meg ned og begynner med å forklare litt om at <strong>Unikum</strong> gjerne vil bli litt bedre kjent med stillingen hans og hva han har å tilby studentene. Han virker veldig glad for dette og er mer enn klar til å svare på alle spørsmålene mine. Hva var det som gjorde at du valgte å bli prest? Han tenker seg om litt før han svarer. - Det tror jeg faktisk var at jeg havnet i et veldig bra ungdomsmiljø. På ungdomskolen havnet jeg inn i et veldig kristent miljø. Det var et miljø hvor vi fikk gjøre mye selv. Dette tror jeg bevisstgjorde meg, og jeg ble glad i å være med der det skjedde og der det ble skapt noe. Jeg tenkte jeg kunne være en person som kunne ha dette som en fremtid. Derfor valgte jeg å studere teologi og bli prest. Du er herifra og dette er jo en av de mest kristne byene i Norge, så det var vel virkelig et miljø for det her? – Ja, det er jo det. Jeg har vokst opp i et stort kristent miljø, men jeg kommer fra et hjem hvor selv om jeg lærte å be aftenbønn, var ikke mine foreldre noen aktive kirkegjengere. Så jeg kom litt inn fra siden, og det ble personlig for meg. Hva var din første jobb? – Min første jobb var som prest for skoleungdom i Oslo. Jeg fortsatte i Oslo etter utdanningen. Mye leirer og besøk på skolene. Hva fikk deg til å søke på denne stillingen? Hans Jørgen smiler og forteller at han aldri søkte på denne jobben. - Jeg har på en måte gått rundt hele sirkelen. Jeg begynte med ungdom. Jeg har vært lærer, prest i menighet og jobbet med de eldre. Jeg har alltid likt å jobbe med ungdom. Det er en så flott gruppe å jobbe med. Det er den tiden det skjer mye i livene deres. Også ble det sånn at jeg rett og slett bare byttet jobb med han som hadde denne jobbe, og han fikk jobben som prest for min menighet og jeg fikk jobbe med ungdom igjen. Var det noe du ville endre med denne jobben? – Jeg tenker det å være studentprest er mye å finne sin egen vri på å gjøre de forskjellige tingene. Det er ting vi må gjøre, men det er flere ting vi gjør forskjellig. Vi kan spille på våre gode sider og droppe ting vi ikke er så gode på. Hans Jørgen mener det som er viktig for han i denne jobben er å komme tett på mennesker. Han mener det alltid er en utfordring å skulle snakke med mennesker som har det vondt, men det er noe han gjerne gjør. – Lidenskapen min ligger ikke i administrasjonen, sier han, og forteller at lidenskapen er i å hjelpe og forstå mennesker i alle situasjoner uansett tro og livssyn. Det er tydelig viktig for han at studentene vet at døren hans er åpen for alle uansett. – Jeg liker veldig godt å få lov til å bli invitert inn i folk sine liv. Det er tydelig at Hans Jørgen brenner for jobben. Han sitter og smiler, småler og gestikulerer for å understreke hvor mye han elsker det han driver med. Hvilke andre arbeidsoppgaver har du enn å møte studenter? – Jeg har noe som heter Coffee Hour. Der møtes vi, drikker kaffe og spiser vafler. Her på Gimlemoen er det hver tirsdag. Og i Grimstad er det annenhver uke på Bluebox. Tirsdager er det også morgenbønn med nattverd. Dette er nok det mest kristne møtepunktet jeg står for. Dette er ikke en stor gruppe. Kanskje 7-15 stykker. Da kommer både ansatte og studenter. Også har jeg kontakt med den kristne studentgruppen Laget. Det er en hel del ting jeg blir spurt å være med på. Jeg har også kurset «Ta ordet». Her vil jeg hjelpe studenter med å tørre å snakke i for eksempel forelesninger. Jeg spør han om det er noe foredrag eller lignende på Coffee Hours møte. Han forteller at det er kun et treffsted, en sosial møteplass for mange å bli kjent med folk eller prate om løst og fast, og kanskje om de har noe de sliter med få hjelp til det på et veldig lavt nivå. Tror du det er lettere for studenter å komme til deg etter å ha vært på slike møter? Han ler godt. – Ja, det er nok mye lettere å komme til en som har servert deg vafler enn en som ikke har det. Hva vil du si er gjengående av hva studenter sliter med? – En del går på relasjoner. Enten det er til familie, venner, søsken eller kjæreste. Og flere som opplever for høye forventinger til seg selv. Dette gir ofte en del angst. Det ligger mye i det landskapet der. Men noen kommer selvfølgelig også for å snakke om troen sin. For flere kan troen være vanskelig å koordinere med hva som skjer i hverdagen, og da kan det være godt å snakke om det. Det er også fint å se at det er studenter med forskjellige trosretninger kan komme til meg å snakke. Jeg spør han om det er noen barrierer han må komme over for å snakke om en annen tro enn han har selv. Han setter seg opp og forteller at det har ingenting å si. – Bare det at vi begge har troen på noe mer enn oss selv er nok til at vi kan snakke om det åndelige, det at vi har forskjellig syn på selve Gudsbilde legger ingen hindringer på samtalen. november <strong>2017</strong> unikum nr 9 21
Change language