Unikum November 2017

Blir du ofte like mye en psykolog som prest?
Han smiler bredt og forteller at han vil ikke skryte på seg å være en
psykolog, men det kommer lett for han å prate med folk.
– Jeg har jo snart levd i ganske mange år, det hjelper. Jeg har vært gjennom
ganske mye, jeg har voksne barn, jeg har barnebarn. Jeg kjenner livet fra
mange forskjellige faser. Og i livet som prest har jeg fått prate med utrolig
mange mennesker om veldig mange problemer som folk kan stå i. Jeg kan
derfor gi mye i min erfaring, men det er viktig å si at jeg prøver ikke å
dytte løsninger på folk. Ofte så stiller jeg heller spørsmål slik at personen
tenker selv, men om de spør meg om min mening vil jeg gi den om jeg ser
det som hensiktsmessig.
Hva vil du si din rolle som religiøs aktør er i et akademisk miljø?
– Jeg er en person som skal holde den religiøse demisjonen synlig på UiA.
Jeg er selvfølgelig ansatt av den norske kirke, med støtte fra samskipnaden
og universitet som spleiser på lønna mi. Det er like viktig for meg at andre
religioner er tilstede. Jeg ser på et mangfold av tro og livssyn her på UiA
som veldig viktig. Selv om jeg er prest, vil jeg aldri ta opp religion i en
samtale, det må jeg bli invitert til selv av studenten. Min mening vil kun
komme opp om jeg blir spurt om den.
Føler du behovet for en studentprest fortsatt er viktig på et universitet?
Han setter seg opp igjen og forteller at han syntes det er veldig viktig med
en studentprest.
– Det hadde selvfølgelig vært kjempefint om universitetet eller andre
trossamfunn hadde råd til å ansette folk innenfor flere religioner slik
at vi kunne jobbe parallelt. Dette er ikke situasjonen i dag, men jeg tror
forskning og tro skal bli tatt på alvor sammen og jeg tror det er mulig. Han
forteller at UiA har nok et større trossamfunn enn andre universiteter på
grunn av hvor i landet vi ligger.
– Det er nok flere kristne studenter og ansatte her og vi ser også at for
eksempel de muslimske studentgruppene er større og mer aktive andre
steder, men vi har fått en studentgruppe her også som møtes daglig i stille
rom.
Har du noen gang fått negativ respons på det du gjør?
– Det har vært veldig lite, men i studenttinget har det blir spurt om
samskipnaden skal være med på å støtte en studentprest, og dette mener
jeg er et veldig viktig spørsmål som skal være lov å stille fra tid til annen.
Til nå har det blitt slik at de gjør det. Jeg tror de ser at de har tjent på det.
Men det har ikke vært mer negative spørsmål til stillingen eller ting jeg
gjør enn det som jeg syntes det er riktig. Det vil alltid være viktig å få slike
spørsmål på banen for å kunne besvare dem.
Er det noe du gjerne vil at alle elevene ved universitetet skal vite?
Han smiler og ler litt.
– Da vil jeg nok si at det å søke inn i det indre av seg selv og se etter noe
større er viktig. Det er et spørsmål man ikke skal være redd for å berøre.
For om man er i det landskapet der, vil man oppleve og finne fine ting.
Det vil også være noen som har vonde opplevelser fra det landskapet,
det er vel kanskje ikke til å stikke under en stol. Hans Jørgen smiler litt av
kommentaren sin og tenker seg om litt før han fortsetter.
– Da vil det være veldig viktig at de som har det vondt får komme frem og
fortelle at her har jeg opplevd noe som ikke har vært bra. De vil jeg gjerne
ha en samtale med for å høre hva dette dreier seg om og om hva som er
vanskelig for dem.
Han forteller at om det er noe vi alle burde tenke på så er det at samtalen
er magisk.
– Når folk har det vanskelig i livet, enten det er forventninger til seg selv
eller omgivelsene sine, så tror jeg det er utrolig viktig å snakke om det. Og
det gjelder også mennesker med psykiske problemer. I det øyeblikket du
sier noe høyt så skjer det noe magisk. Da begynner ting å bearbeide seg
og du er på vei til et bedre liv hvor det er lettere å håndtere problemene
dine.
22 studentprest i akademia