Patetra #3 - 2017
Patetra er LARS - Landsforeningen for Ryggmargsskadde sitt medlemsblad og utkommer 4 ganger årlig.
Patetra er LARS - Landsforeningen for Ryggmargsskadde sitt medlemsblad og utkommer 4 ganger årlig.
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Dancing With A Friendly Gangster | Tekst: Arne Olav Hope | Foto: Arne Olav Hope<br />
Av og til skjer de mest utrolige ting i livet. Noe som du i dine villeste fantasier ikke skulle tro kunne skje.<br />
Men så har vi det som heter så fint på engelsk: «chain of events». Denne historien begynner for ikke så alt for<br />
lenge siden. De som fikk med seg artikkelen om Kambodsja i <strong>Patetra</strong> nr. 1 i <strong>2017</strong> kunne lese om en nyskadd<br />
pasient vi besøkte på en rehabiliteringsenhet i Battambang. Denne pasienten var en ung mann på 26 år som<br />
skadet seg i en trafikkulykke. Å være ryggmargsskadet i Kambodsja er en meget alvorlig tilstand. Dette<br />
skjedde en gang på våren i 2016. Hans navn er Thona Kazuki.<br />
En rekke omstendigheter begynte å skje under hans rehabiliteringsopphold i Battambang. Det ender med<br />
at han blir innrullert i Fredskorpset sitt utvekslingsprogram hvor Sunnaas Sykehus er partner. Plutselig er<br />
Thona på vei til Norge for å jobbe som brukerkonsulent ved Sunnaas. Thona hadde ikke glemt møtet med<br />
meg i Kambodsja. Etter mange måneder med jobbing i Norge var det tid for ferie, og øverst på ønskelisten var<br />
et besøk til Vestlandet og hjem til meg. Vi avtalte et opphold på 14 dager, og omstendighetene var slik at jeg<br />
fant det mest praktisk å hente Thona med bil i Oslo. Han hadde vært og sett en del av Norge på Østlandet. Det<br />
er derimot noe helt spesielt å kjøre over fjellet mot Vestlandet for en person som aldri har sett slike<br />
dimensjoner en kan oppleve da, vannfall, fjell, fjorder og daler.<br />
En god del av oppholdet var planlagt, men dagene går utrolig fort når en har det gøy. Første del av<br />
oppholdet var en grundig introduksjon til vikinghistorien som egentlig kan sammenlignes litt med<br />
Kambodsjas Røde Khmer, fant vi ut. Etter introen av Haugesundsregionen var det tid for båttur. På turen<br />
skulle vi ha med oss en dame, nemlig Guro Konstanse Frønsdal. Hun er også ryggmargsskadet. Det ble<br />
faktisk ikke plass til flere i båten enn oss tre, da en av oss insisterte på å ha med alle rullestolene. Altså en<br />
skikkelig mestringstur med kun hjulbeinte ombord.<br />
Etter kort tid på sjøen, fikk vi erfart utfordringer med forskjellen mellom mannlig og kvinnelig anatomi.<br />
Damene har en litt annen greie med å gå på do som ryggmargsskadet enn oss menn. Problemet er at nå var vi<br />
i båt, og ikke alle er like usjenerte som undertegnede. Dermed måtte vi planlegge landgang for damen. Vi<br />
valgte oss en øy og satt av Guro der slik at hun fikk gjøre sine dameting. Gentlemen som vi er, returnerte vi<br />
tilbake. Så var det tid for å prøve fiskelykken. Fiskelykken uteble, men det gjorde ikke tissetrangen. Nytt<br />
besøk til øya som vi nå hadde døpt til Gurøya. Da vi hentet Guro denne gangen, ble vi sittende i båten en<br />
stund for å nyte medbrakt. Det skulle vi ikke ha gjort. Flo og fjære og slikt, er ikke noe en tenker så mye på når<br />
stemningen er på topp. Det resulterte i at båten sto plutselig bomfast på fjæresteinene når vi skulle forlate<br />
øya. Det var tid for ekstrem-mestring. Thona ofret seg for oss andre to. Han satte rullestolen i sjøen, krøp ut<br />
av båten og ned i den for å lette vekten for så å kunne skubbe båten av fjæresteinene. Respekt! Det ble<br />
suksess! Livene var berget, og turen kunne fortsette.<br />
28