Unikum april 2018

Tekst: Franz Rose
KOMMENTAR
Råd
til
fattige
studenter
Som student er det viktig å leve billig. Vi må være sparsomme med
pengene og vi må tenke oss om før vi kjøper noe. Alle valgene vi må
ta, alle fristelsene vi må unngå og alle godene vi må ofre for å leve et
studentliv, er med å skape vår identitet. Å leve billig er vår livsstil. Det
er noe av det som skiller oss fra vanlige mennesker. Vi er fattige. Vi er
dømt til å være fattige. Alle studenter før oss har vært fattige. Og alle
studenter i fremtiden vil være fattige. Men vi klager ikke på denne
forutbestemte skjebne av elendighet. For lidelsen er midlertidig, og
ingen synes synd på oss.
Så vi får bare utnytte situasjonen og gjøre det vi studenter gjør best;
bli veldig gode på noe i en kort periode.
Studenter får et månedlig stipend på omtrent syv tusen kroner,
hvorav tre tusen er lån og må betales tilbake i neste liv. Om man
er heldig så leier man et hull i studentbyens ghetto med fuktskader
og tregt internett for 3500 kroner i måneden. Det vil altså gjenstå
omtrent 3500 å leve på. I Norge er dette er en økonomisk knipe.
Men det er en knipe som kan løses. Og det er fortrinnsvis to måter
å gjøre det på. Man kan enten skaffe seg en deltidsjobb ved siden
av studiene, eller så kan man legge sjela i å klare denne prøvelsen.
Men alle seriøse studenter vet at studiene er en fulltidsjobb i seg selv,
og sinnene våre bør ikke tilgrises med utallige hjernedøde timer bak
kassaapparater. Så la oss satse på den sistnevnte løsningen på knipa.
For hvordan kan vi egentlig leve en måned på et par tusenlapper?
Hva slags mentalitet må ligge til grunn for å klare det?
Først og fremst må man justere noen verdier. Ting er overflødig,
mat er nødvendig. Det kan være vanskelig å ikke begjære ting i den
verden vi lever i nå. Men om man vil overleve på stipendet, kan man
like gjerne legge vekk alt som minner om materialistiske verdier
med en gang. Det må være totalt uaktuelt å bruke penger på ting.
De eneste, og da absolutt eneste tingene vi trenger å bruke penger
på er bøker. Dette vet også politikerne, så vi får et svært stipend til å
kjøpe bøker med i begynnelsen av hvert semester. Dessuten bør kun
de to-tre viktigste pensumbøkene faktisk kjøpes, og da gjerne en gjenbrukt
gammel årgang som er totalt vandalisert av markeringstusj.
Resten av bøkene må lånes på biblioteket. Hvis man ønsker å låne en
bok i mer enn en måned, så kan man bare få venner og bekjente til å
fylle ventelistene. Venner og bekjente er forresten en viktig nøkkel til
å klare å overleve på stipendet. For venner kan brukes. Bruk venners
abonnement på Netflix, TV2 Sumo, og HBO og alle nettaviser. Dette
kan også spleises på.
Når det kommer til transport og husholdning bør det også spleises.
Ett busskort holder lenge for et studentkollektiv på fire personer.
Toalettpapir, vaskemiddel, tannkrem og lignende, bør også deles på.
Dette kan bli overkommelige utgifter, særlig hvis man bruker billigmerkene
i butikken. Alt av nødvendigheter som kan være fra First
Price eller X-tra uten at det går ut over helsa, bør brukes. Matvarer
også. Som student har det ikke noe å si om du best liker Idun eller
Heinz, First Price-ketchup koster 8 kroner, og flaska er svær.
Det er en kjensgjerning at studenter av og til nyter alkohol. Dette er
feil. Ekte studenter drikker Seidel, Borg og Pokal. Altså øl som ikke
nytes, men bare drikkes. Så kan man heller føle seg posh og nyte en
Tuborg som er gjenglemt etter fest i kollektivet. Mat bør også være
av billigste sort. Ost er uaktuelt, mat fra kantina på UiA er uaktuelt,
ferdigmat som sådan er uaktuelt. All mat må lages hjemme. Billigbrød,
brokkoli, tunfisk, og ris er egnede matvarer. Men også her må
man velge med omhu. Vi snakker for eksempel ikke om Uncle Bens
Boil-in-bag, uaktuelt, 5 kg ris fra Asia-butikk er det eneste som holder.
Og hvis man sliter med å få i seg nok næring, så gunner man på med
Peanøttsmør.
Dette var noen av de mange tiltakene man kan gjøre for klare seg
økonomisk som student. Men om måneden nærmer seg slutten og
lommeboka er tynn og lett, så er en ting som alltid lønner seg. Lån
busskortet og kom deg hjem til familien. En langhelg hos foreldre
eller besteforeldre kan redde deg fra sult, nød og tørre brødskiver
med peanøttsmør og first price-ketchup.
28 råd til fattige studenter