Unikum april 2018

Tekst: Roar Frivold Skotte | Foto: EconStories
KOMMENTAR
Økonomifaget trenger et nytt paradigme
I et forsøk på å gjøre økonomien mer
konkret og vitenskapelig har økonomer
mistet tilhørighet til sine samfunnsvitenskapelige
røtter.
Hva er en økonom? Har du noensinne møtt en utdannet
økonom, si; fra UiA, og hørt hva vedkommende definerer seg
som? Svaret, vil jeg gjette, et dypt sukk og et eller annet om finansielle
kalkyler, skatterett eller organisasjonsteori. Og ingen
av disse svarene ville være feil. På UiA kan du få en siviløkonom
grad etter å ha tatt fag som coaching, kontraktsrett og culture
and ethics. Det finnes professorer som snøfter og kaller dette
‘myke fag’, likefremt blir man like mye siviløkonom som om
man hadde valgt finance theory eller skatterett.
Det som mangler fra økonomifaget, ikke bare på UiA, men på
de aller fleste institusjoner som utdanner økonomer. Er Keynes,
Adam Smith, Minsky, Marx. Du vet, de som de aller fleste lekfolk
forbinder med økonomi. De som forsøkte å forklare mekanismene
i markedet fra et litt annet perspektiv enn matematikk.
I finance theory får du lært hvordan prissettingsmetoden
og deres derivater meget effektivt kan prissette både gjeld og
verdier i fremtiden. Men du lærer ikke hvorfor disse metodene
ikke forutså et krasj på børsen.
Økonomi har hoppet over ex.phil, i stedet har vi førsteårs-faget
etikk og økonomisk tenkning for økonomer. På 7.5 studiepoeng
skal du altså dekke to hundre år med kumulative økonomiske
teorier, samt etiske utfordringer. Faget er åpenbart ment som
et introduksjonsfag, problemet er at resten av mastergraden
er fullstendig blottet for temaet. Keynes forsvant like fort som
han dukket opp, i en youtube-video foreleseren viste for å vise
motsetningene mellom han og laissez-faire økonomen Hayek, i
videoen bokset de og hadde rap battle.
Så hva er egentlig en økonom? Vår gode rap-battle venn Keynes
hevdet en økonom både måtte være en matematiker, statsviter,
historiker og filosof for å takle de spørsmålene man møter
dersom man skal jobbe med økonomi. Så må det nevnes at man,
i markedsideologien tro, utdanner økonomer for i dag. Ingen
fra UiA kommer noensinne til å bli Keynes, de vil jobbe med
langt mer praktiske kvaler, hvor kunnskap om validering blir
mer viktig enn Marxs historiske materialisme. Det er vel kanskje
derfor faget History of financial crisis er blitt byttet ut med
tilbud om IT-fag på masteren.
Nok en gang må Keynes vike for youtube og fremtiden. Problemet
ligger i at alle institusjoner i Norge tenker det samme.
Riktignok kom ingen Keynes fra Norge, men Ragnar Frisch og
Trygve Haavelmo er da norske, de vant til og med nobelpriser i
økonomi. Siden den tid har dog studiet blitt mer matematisk innrettet,
og nobelprisene har gått til både psykologer og filosofer.
Markedskreftene som presser frem et mer strømlinjeformet
studie har vi ikke lenger noen verktøy for å forklare, de fagene
er nemlig ikke hva næringslivet trenger akkurat nå. Anekdoten
ligger i at når jeg søkte utveksling til england fant jeg ikke nok
fag som var ulike de jeg selv hadde gått på UiA, de hadde til og
med de samme navnene.
Økonomistudiet har gått langt fra Adam Smith, men så var han
egentlig en moralfilosof, og ikke økonom uansett.
30 økonomifaget