Navigare 2 - 2018

LEDER
70 år for
sikker skipsfart
Olav Akselsen
Sjøfartsdirektør
« I dag er IMO heilt
avgjerande, og utan
samanlikning det
viktigaste forumet
for den internasjonale
skipsfarten.
Skipsfarten er internasjonal i sin natur. Gjennom historia har bruken av havet som
handelsåre gitt folk og nasjonar høve til å byta varer og på den måten sikra velstand og
utvikling. Trass i bil, jernbane og fly, vert framleis 90 prosent av godstransporten i verda
utført på og av skip.
Det vart tidleg klart at det var behov for internasjonale reglar for å sikra utviklinga i
næringa. Frå midt på attenhundretalet og utover, vart det gjort fleire forsøk på å få til
internasjonale reglar, utan at ein lukkast. Etter forliset av Titanic vart det gjort nye forsøk,
og ein lukkast med å få på plass den første store internasjonale avtala, eller konvensjonen,
om sjøtryggleik, SOLAS (Safety Of Life At Sea). Sjølv om denne konvensjonen på
mange måtar framleis er grunnlova i internasjonal skipsfart, var det først då FN sin
sjøfartsorganisasjon IMO starta sitt arbeid, at ein fekk eit systematisk arbeid for internasjonal
regulering av skipsfarten.
Det er i år 70 år sidan IMO vart vedteken oppretta. Etter ein heller treg start, har IMO
blitt viktigare og viktigare for å sikra ei positiv utvikling for den internasjonale maritime
næringa. I dag er IMO heilt avgjerande, og utan samanlikning det viktigaste forumet for
den internasjonale skipsfarten. IMO si hovudoppgåve har vore å få på plass internasjonale
reglar for auka tryggleik på sjøen, å gjera det tryggare for dei som jobbar om bord på
skip, og å få ned talet på ulykker.
I seinare år har IMO blitt meir og meir engasjert i miljøspørsmål, og reduksjon av
negativ miljøpåverknad av det marine miljø har vore på topp av agendaen. IMO har også
vore heilt avgjerande for å sikra like konkurranseforhold. Gjennom felles reglar og felles
handheving av desse, har ein heva standarden på skip, og ein har hindra at enkeltreiarar
eller land har kunna kutta hjørne når det gjeld standarden på skip.
IMO har 173 medlemsstatar. I tillegg er alle dei viktigaste organisasjonane innan
skipsfarten representert når nye reglar skal utviklast eller gamle reviderast. IMO har
vedteke meir enn 150 såkalla instrument som regulerer alt frå kva utstyr ein må ha om
bord, til reglar for navigasjon og for utdanning og kviletid.
Prosessane i IMO kan ta tid og tidvis vera frustrerande å vera vitne til. Nye reglar for
handtering av ballastvatn er eit døme på ei sak som har tatt altfor lang tid. Samstundes er
IMO eit av dei mest aktive og effektive organa i FN. Det er også slik at vedtak gjort i
IMO får heilt konkrete verknader for den maritime næringa. Det er difor viktig at eit
vedtak er grundig gjennomgått før det vert sett ut i live.
For Noreg og norsk skipsfart er IMO svært viktig. Norskregistrete skip opererer over
heile verda og mange er aldri innom norske farvatn eller norsk hamn. Nasjonal lovgiving
er difor lite eigna til å regulera norsk skipsfart. Nasjonale særreglar kan vera til hinder for
konkurransekrafta og føra til utflagging. Internasjonale reglar derimot, sikrar like konkuranseforhold.
Sidan IMO vart oppretta har me hatt ein formidabel nedgang i talet på skipsulykker.
Det er sjølvsagt fleire grunnar til det. Ny og betre teknologi har sjølvsagt vore viktig, og
nitid arbeid gjennom IMO og vedtak om betre opplæring, tekniske minstestandardar og
nye reguleringar, har heilt klart hatt uvurderleg positiv effekt. IMO har langt på veg
lukkast med si viktigaste oppgåve. Skipsfarten er blitt sikrare.
4 | Navigare 2 - 2018