Navigare 2 - 2018

Ledsaget av IMOs generalsekretær
Kitack Lim, avduket dronningen et
minnesmerke og sprettet jubileumskaken.
Dronningen møtte også noen av
gjestene som deltok i arrangementet, inkludert
Sjøfartsdirektoratets Turid Stemre.
– Sjøfarten spiller en avgjørende rolle
for milliarder av mennesker over hele
verden, hver eneste dag - selv om de
kanskje ikke er klar over det. Det er vår
rolle å sikre at sjøfarten kan fortsette å gi
dette viktige bidraget til det globale samfunnet,
sier Lim.
NORGE HAR AKTIV ROLLE
Konvensjonen om Den internasjonale
maritim organisasjon (IMO) ble vedtatt 6.
mars 1948 på FNs maritime konferanse i
Genève, Sveits. Konvensjonen trådte i
kraft ti år senere, og IMOs første møte ble
avholdt i London den 6. januar 1959, på
Church House i London sentrum. Siden
da har IMO-medlemslandene jobbet for å
utvikle det globale regelverket for internasjonal
sjøfart. Hovedmålet er å jobbe for
økt sikkerhet, å hindre forurensing til sjøs,
samt å utarbeide anti-terrortiltak i maritim
virksomhet.
– Som en av verdens største sjøfartsnasjoner,
har Norge hatt en aktiv rolle i
IMO helt fra starten av, og vi har fortsatt
stor innflytelse, forteller Linda Bruås, som
er underdirektør for regelverk og avtaler i
Sjøfartsdirektoratet.
DREVET AV ULYKKER
Historisk sett har IMOs regelverksendringer
ofte kommet som følge av
alvorlige ulykker, og det var blant annet
Titanic-forliset som la grunnlaget for
konvensjonen som omhandler sikkerhet til
personell og skip på sjøen (Solas).
Ulykkene om bord på Estonia, Scandinavian
Star, Exxon Valdes og Bourbon
Dolphin har alle ført til endringer i det
internasjonale regelverket.
Med en rivende utvikling innen ny
teknologi, forsøker IMO nå å være i
forkant med regelverket. I 2015 ble det for
eksempel godkjent nye internasjonale
regler knyttet til bruk av alternativt
brennstoff (IGF-koden), etter initiativ fra
Norge.
STORSTILT: Med besøk av Storbritannias
dronning Elizabeth II kunne IMO’s generalsekretær
Kitack Lim invitere til feiring av sjøfartsorganisasjonens
70-års jubileum.
FOTO: IMO.
fakta:
• I dag er 164 stater medlemmer av IMO.
IMOs øverste organ er Generalforsamlingen
(Assembly), som består av representanter
fra alle medlemsland. Generalforsamlingen
møtes annet hvert år.
• Rådet (Council) er IMOs utøvende organ og
består av 40 medlemsstater som velges av
Generalforsamlingen. Norge har alltid vært
medlem av Rådet. Rådet har en funksjonstid
på to år og møtes normalt to ganger i året.
Generalsekretæren utnevnes av Rådet.
• IMO har fire hovedkomiteer: Sjøsikkerhetskomiteen
(MSC), Miljøvernkomiteen
(MEPC) Juridisk komité (LEG) og Teknisk
Samarbeidskomité (TC). IMO har i tillegg 9
underkomiteer som MSC og MEPC kan
benytte seg av ved behov.
• Nærings- og handelsdepartementet har det
overordnede ansvaret for det nasjonale
arbeidet i IMO og oppnevner også den
norske delegasjonen til de ulike møtene i
IMO. Departementet har delegasjonsansvaret
i Generalforsamlingen, Rådet, Den
juridiske komiteen og Den tekniske samarbeidskomiteen,
mens Sjøfartsdirektoratet
er delegert ansvaret for arbeidet i Sjøsikkerhetskomiteen,
Miljøvernkomiteen og alle
underkomiteene.
• Delegasjonens sammensetning er avhengig
av hvilken komité som skal avholde møte. En
delegasjon består av fagfolk fra Sjøfartsdirektoratet
og fra forskjellige departementer
og også ofte av representanter fra næringen
og sjømannsorganisasjonene.
• IMO-konvensjonene angir såkalte «minstestandarder».
Det er dermed ikke noe som
hindrer flaggstatene i å gi strengere bestemmelser.
I Norge har man skipsfartspolitisk
vært tilbakeholdne med å gi nasjonale
særkrav, da det ved grenseoverskridende
aktiviteter som skipsfart er uheldig med
egne nasjonale regler. Selv om ikke
IMO-konvensjonene er til hinder for at det
gis strengere nasjonale regler, kan
EØS-retten være til hinder for dette
Sentrale konvensjoner fra IMO:
- SOLAS – Den internasjonale konvensjonen
om sikkerhet for menneskeliv til sjøs, 1974
- MARPOL 73/78 –Den internasjonale
konvensjonen om hindring av forurensning
fra skip, 1973/78
- STCW – Den internasjonale konvensjonen
om normer for opplæring, sertifikater og
vakthold for sjøfolk, 1978
- The Load Lines Convention – Den internasjonale
lastelinjekonvensjonen, 1966
- COLREG – konvensjonen om internasjonale
regler til forebygging av sammenstøt på
sjøen, 1972
- Tonnage – Den internasjonale målekonvensjonen,
1969
Kilde: Regjeringen.no
Navigare 2- 2018 | 41