Navigare 2 - 2018
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
AKTUELT<br />
BEGRODDE SKROG<br />
KAN SPRE FREMMEDARTER<br />
Fremmede arter innføres ikke bare via skips ballastvann, men i stor grad også via begrodde skrog.<br />
Sjøfartsdirektoratet oppfordrer derfor å følge IMOs retningslinjer for å forhindre spredning<br />
av fremmede arter i norske farvann.<br />
VIDAR A.T. THORSEN OG LARS CHRISTIAN ESPENES<br />
Seksjon for Internasjonalt mijø, Sjøfartsdirektoratet<br />
Antall skip i verden øker, noe som<br />
resulterer i at flere skip anløper<br />
havner rundt i verden. Større<br />
skip strafikk øker også faren for at skip skal<br />
bringe med seg fremmede arter som<br />
etablerer seg i økosystemer de ikke hører<br />
hjemme i. Introduksjonen av fremmede<br />
mikroorganismer, planter, alger og dyr<br />
regnes som en av de største truslene mot<br />
naturmangfoldet, og EU har beregnet de<br />
samfunnsøkonomiske kostnadene til å være<br />
minst 12 milliarder euro per år.<br />
STORT MILJØPROBLEM<br />
Å redusere innføring av fremmede og<br />
helseskadelige organismer via ballastvann<br />
har vært på agendaen til International<br />
Maritime Organization (IMO) i flere<br />
årtier, men først i september 2017 trådte<br />
ballastvannskonvensjonen i kraft. Begroing<br />
på skrog (biofouling) har vært et kjent<br />
problem lenge. Det forekommer i større<br />
eller mindre grad på alle skip, og det er<br />
vist at skip etter bare noen timer i sjøen<br />
får begroing. Det er antatt at en stor andel<br />
av innførte fremmede organismer kommer<br />
via begroing på skrog, og ikke bare via<br />
ballastvann.<br />
Ut over å være en trussel mot det akvatiske<br />
miljøet fører begroing på skrog også<br />
til økte kostnader i form av større drivstoff -<br />
forbruk, økt korrosjon på skrog og høye<br />
vedlikeholdskostnader. Redusert begroing<br />
vil derfor være til nytte for både miljø og<br />
rederier. I tillegg til spyling og vasking av<br />
skrog, er det vanlig å bruke bunnstoff som<br />
inneholder kjemiske substanser, som forhindrer<br />
begroing. Problemet med en del<br />
av disse tilsatte kjemiske substansene er at<br />
de er miljøgifter som blant annet har hormonforstyrrende<br />
egenskaper. Substanser<br />
som tributyltinn (TBT) har derfor blitt<br />
forbudt å bruke gjennom AFS-konvensjonen<br />
som regulerer skadelige bunnstoffsystemer<br />
på skip.<br />
RETNINGSLINJER<br />
Problemet med begroing på skrog og<br />
spredning av fremmede arter har i de<br />
siste tiårene blitt et økende problem, og i<br />
2011 ble det utformet frivillige retningslinjer<br />
(Resolution MEPC.207(62)) for<br />
håndtering og kontroll av begroing på<br />
skip. Her tilråder de å få på plass en plan<br />
for å forhindre begroing, at det føres<br />
dagbok for innføring av tiltak og at<br />
mannskapet får opplæring om emnet.<br />
Videre gis det blant annet anbefalinger<br />
for hvordan vedlikehold, inspeksjoner av<br />
skrog og skrog- rensing kan gjennomføres.<br />
For å registrere hvordan retningslinjene<br />
blir fulgt opp av de forskjellige medlemslandene,<br />
ble det i 2013 utformet et<br />
6 | <strong>Navigare</strong> 2 - <strong>2018</strong>
Change language