Navigare 4 - 2019

SMÅNYTT
Digital løysning for fiskefartøy
og lasteskip under 15 meter
Sjøfartsdirektoratet har gått grundig gjennom korleis ein jobbar
med tilsyn av fartøy i dag. Ein har sett på områder som kan
forbetrast og forenklast og kva moglegheiter som ligg i å bruke ny
teknologi. No jobbar prosjektgruppa med ei digital løysing.
– Målet for dette prosjektet er å gjera regelverk og forvaltningspraksis
tilgjengelege i databasar slik at dette kan brukast av datamaskinar.
Vidare skal vi bruka dette grunnlaget for å gjera sertifiseringsprosessen
digital slik at alle steg blir sporbare og godt dokumenterte,
fortel Kristian Torkelsen, som leier prosjektet i direktoratet. Han fortel
at dette vil gjera at arbeidet med sertifisering for fartøya blir meir
einsretta, enklare og meir effektivt.
– Vi trur at dette kan føra til at mannskap, reiarar og verft får betre
forståing av våre krav, og at det vil vera med på å gjera regelverket
meir brukarvenleg. Det vil gjera sakshandsaming av fartøy overfor
rederi og verft meir oversiktleg og mindre byråkratisk, legg Torkelsen
til.
LETTARE TILGJENGELEG
Får å få dette til skal ein lage ei plattform som er tilgjengeleg for
involverte partar. Målet er at dei som brukar fartøya enkelt kan finne
ut kva krav som gjeld sitt fartøy. Plattforma skal og ta vare på
kommunikasjonen mellom Godkjente foretak, rederi og Sdir. På den
måten vert alle tilsynsaktiviteter og dokumentasjon tilgjengelege på
ein plass for dei som har ei rolle mot fartøyet. Her vil ein kunne få
informasjon om status på pågåande aktivitetar, og kunne lese om
detaljer i våre forskrifter når ein har behov for det.
– Vi har og ambisjonar om at systemet skal kunne seie noko om
omfanget av vår kontroll om ein gjer endringar på viktige
fartøyparameter. Til dømes ved endring av fartsområde eller ved
forlenging av eit fartøy, fortel Torkelsen, som er senioringeniør ved
fiskefartøysavdelinga i direktoratet.
GÅR STRAKS I GANG
Ein ser for seg at næringa får tilgang til desse tenestene som ei
utviding av det som er på Min side fartøy i dag. Samtidig blir det lagt til
rette for å levere og ta imot data frå eksterne system. Dette kan til
dømes vera vedlikehaldssystem som er om bord i fartøya i dag. Det
kan og vera andre aktørar som klasseselskap eller tilsynsetatar.
– Vi har arbeida med desse tankane i fleire år, men no har me laga
ein detaljert plan for korleis dette kan løysast. Vi har prototypar for
brukarflater og har detaljerte løysningforslag for den tekniske sida av
dette, seier prosjektleiaren. Arbeidet med lage datamodellar som er
nødvendig for å realisere dette startar første veka i desember.
Vil hindre utflagging av skip
Regjeringen foreslår endringer i sjøloven og NIS-loven, og vil
åpne for bareboat-registrering av skip.
Bareboat-registrering handler om at et skip i en begrenset periode er
registrert i to skipsregistre samtidig. Dette bidrar til å videreføre Norges
posisjon som sjøfartsnasjon, ettersom det både kan hindre utflagging
og å øke skipsregistrenes internasjonale konkurranseevne.
Lovforslaget er en oppfølging av regjeringens maritime strategi fra
2015, og ordningen vil bli evaluert etter fem år.
– Regjeringen jobber kontinuerlig med å bedre vilkårene for norsk
maritim næring. Dette gir næringen tilgang til nye markeder, samtidig
som det kan hindre permanent utflagging fra norske skipsregistre, sier
næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.
Navigare 4 - 2019 | 45