Språkhjernen

More documents

Recommendations

Info

Forord D enne boken har det vært gøy å skrive – og tegne til. For første gang har jeg på ett og samme sted fått stille alle spørsmål jeg kan tenke meg å stille, og lete etter svar. Samtidig har jeg fått sjansen til å fortelle alle der ute om alt jeg vet om språk, all kunnskap jeg har samlet meg opp gjennom årene. Kunnskap skal man ikke brenne inne med, den må videreformidles. Det jeg også har oppdaget i denne prosessen, er at mennesker verden over stiller spørsmål og finner svar på de utroligste ting. Men selv om det finnes en overflod av kunnskap å forsyne seg av, er mye av den utilgjengelig for den vanlige mann og kvinne. Hver forskningstradisjon har sitt eget fagspråk, og krav til metode, og etterrettelighet i vitenskapen kan gjøre stoffet til en pine å lese for menigmann. Derfor har det vært et mål for meg å gjøre i alle fall en liten del av dette tilgjengelig, formidlet i en folkelig språkdrakt og forhåpentlig i en lett, humoristisk tone. Likevel har jeg, med min forskerbakgrunn, tatt faktakunnskap, saklighet og etterrettelighet på alvor. Teksten gjennomgående utstyrt med sluttnoter som viser referanser til de fagartiklene som boka bygger på. Det gir den som vil lese mer om temaer han eller hun finner spesielt interessant, et sted å begynne i originallitteraturen. Av samme grunn har jeg lagt inn fotnoter om hva noen nøkkelbegreper som jeg har oversatt til norsk, heter på engelsk. Da er det bare å søke videre i Google scholar eller andre forskningsdatabaser. Betegnelser på steder i hjernen kommer i en form for anglifisert latin i faglitteraturen. Slik er det også i de leksikon som omtaler hjernen på norsk. Dette synes 9
jeg er fremmedgjørende og en stopper for leseflyten. Derfor har jeg i så stor grad som mulig oversatt latinske termer til norsk. Dette er nybrottsarbeid, og mange hjerneforskere vil kanskje finne dette rart, og dra litt på smilebåndet. Samtidig er dette en anledning til å starte en ny tradisjon for å snakke om hjernen på norsk. Tegningene er ment både som humortillegg og til saklig opplysning. Det er min erfaring at det som det er kronglete og vanskelig å forklare, ofte kan sies på et øyeblikk med en tegning. Det bryter også opp teksten og motiverer til å lese videre. Så må det takkes. Først og fremst vil jeg takke Pax Forlag, der min redaktør har fulgt arbeidet siden det begynte og trofast lest alle kapitler og kommet med kommentarer og spørsmål til oppklaring. Hennes erfaring har kommet boka til gode på alle mulige måter. Hun er raus, årvåken og dessuten streng på de riktige stedene. Men viktigst av alt er forlagets engasjement – følelsen jeg hadde av å bli møtt med iver. Dernest vil jeg takke mine to fagkonsulenter. Professor Janne von Koss Torkildsen er en uvanlig dyktig fagperson både når det gjelder språk og hjerne, og hennes kommentarer i margen fikk meg flere ganger til å dra på smilet. Ikke minst gledet det meg at hun sier at hun har kost seg med å lese manuset, og at hun lærte nye ting. Min tidligere kollega, professor og nevropsykolog Thomas Espeseth har lest kapitlene om hjernens plastisitet og læring, forskningsmetoder og genetikk. Det var betryggende å ha en slik dyktig faglighet i ryggen. Og sist, men ikke minst har jeg og min søster hygget oss underveis med å undres over biologiens mange mirakler. Kari Lobben er en entusiastisk biolog og har kommentert kapitlet om genetikk og kommet med mange nyttige endringsforslag. Hun har fylt igjen hullene der lingvistens kunnskap ikke nådde helt frem. Dessuten, takk til alle venner og familie som stadig har minnet meg på at de gleder seg til å lese boka. Vel, her er den! Tusen takk, alle sammen! Oslo, april 2023 Marit Lobben 10
Page 2: språkhjernen
Page 5 and 6: © Pax Forlag - en del av Forente F
Page 7 and 8: Kapittel 4. Dyrespråk - ikke så f
Page 9: Kapittel 13. Et sideblikk, et tilba
Page 13 and 14: Kapittel 1. Språkevne - hva er det
Page 19: Kapittel 1. Språkevne - hva er det

Språkhjernen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?