You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Kapittel 1<br />
Språkevne – hva er det, og hvem har det?<br />
T<br />
ittelen på denne boken er ikke tilfeldig valgt. Det finnes nemlig<br />
mange slags hjerner, men ikke alle er språkhjerner. Mye tyder<br />
på at den menneskelige hjernen er genetisk utstyrt for å utvikle og<br />
bruke språk, mens det samme ikke er tilfelle for noen annen art på<br />
jorda i samme grad. Én grunn til at språkforskere antar at vi er genetisk<br />
utstyrt for språk, er at barn med et minimum av stimuli lærer meget<br />
komplekse språk utrolig fort. Dette er kjent som «sparsommeligmed-innputt-syndromet»,<br />
det at mengden stimuli barnet møter i den<br />
første språklærende fasen av livet, ikke står i forhold til hvor hurtig og<br />
detaljert det lærer. Et viktig poeng er at barn ikke lærer gjennom å bli<br />
rettet på, men heller ved å herme etter voksentale og samtidig lage seg<br />
«underveisregler». Du har sikkert hørt at barn sier «gådde» og «jidde»<br />
istedenfor gikk og ga. Slike former viser nettopp hvor smarte barna er.<br />
De har, i en alder av to til tre år, ubevisst registrert at enstavelsesverb<br />
som ender på en lang vokal, ofte legger til -de i fortid (skrevet -dde<br />
for å vise at den lange vokalen har blitt kort), etter mønster av ha –<br />
hadde, et verb som ofte brukes i hverdagen deres.<br />
Hvordan kan barna kjenne mønstrene når de fortsatt har lært så få<br />
ord? Det imponerende er at hjernen deres ser ut til å ha en slags «tellemaskin»<br />
som registrerer hvor ofte de hører et bøyningsmønster, og<br />
hvor mange verb som bruker akkurat dette mønsteret. (Denne tellemaskinen,<br />
eller vaneminnet som vi kaller den, skal vi komme tilbake<br />
til senere.) Sett under ett ender nemlig flest verb i norsk på -de eller<br />
-te: Dem vi kjenner som svake verb. Til og med ut fra et lite utvalg<br />
11
Change language