Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Kapittel 1. Språkevne – hva er det, og hvem har det?<br />
på nivå med en toåring av menneskeslekten. Heller ikke forskning på<br />
andre apearter som bonobo, gorilla og orangutang har gitt lovende<br />
resultater når vi setter menneskespråk som standard. Denne gåten<br />
er genetikere på god vei til å løse, men du må vente på svaret helt til<br />
kapittel 12, og forskjeller i hjernen mellom oss og andre primater når<br />
det gjelder setningsbygning finner du ikke før i siste kapittel.<br />
Det essensielle når vi ønsker å finne ut av hvilke språkevner og<br />
kognitive evner de enkelte arter har, er å ta høyde for at disse evnene<br />
kan ha oppstått uavhengig av hverandre i de forskjellige slektstrærne.<br />
Vi så i eksemplet med stæren at noen fugler har innebygget rekursivitet<br />
i sangen sin. Faktisk er det et annet trekk ved sangfugler som gjør dem<br />
lik mennesker når det gjelder å kommunisere med lyd: Det at de både<br />
kan lære ved å lytte til andre individers stemmebruk og språkbruk<br />
og i tillegg reprodusere disse lydene i sitt eget stemmeorgan, enten<br />
dette er en fugls syrinx, en dobbeltløpet sylinder ved foten av fuglens<br />
luftrør, eller de menneskelige artikulasjonsorganene: stemmebånd<br />
og munnhule. De artene vi kjenner til i dag som kan dette, er blant<br />
annet flaggermus, elefanter, sangfugler, papegøyer, seler, delfiner og<br />
hvaler. I det siste har man også oppdaget at hann-mus tilpasser sin<br />
ultrasoniske friersang alt etter om andre hann-individer i gruppa er<br />
til stede eller ikke.<br />
Dette er kanskje allikevel unntakene. Langt flere arter kan lære å<br />
skille mellom lyder uten å kunne produsere dem selv. På engelsk får<br />
man frem dette ved å skille mellom det man kaller vocal learners (VL)<br />
fra vocal production learners (VPL): Hunden din kan lære å kjenne<br />
igjen forskjellige ord, men den kan aldri ytre disse ordene tilbake til<br />
deg. Dette har ikke bare med taleorganene å gjøre, men med visse<br />
koplinger i hjernen.<br />
En alternativ forklaring på at mennesker, men ikke andre primater,<br />
og bare enkelte fuglearter, kan etterape språklyder, kunne være at en<br />
gren langt bak i fuglers og menneskers felles slektskapstre har hatt<br />
evnen, men at den gjennom evolusjonen har gått tapt hos de artene<br />
som ikke har den i dag. I tilfellet med primater kunne man anta at en<br />
felles forfar/formor hadde evnen til å kopiere lyder, men at den gikk<br />
tapt i fire eller flere ledd frem til homo (mennesket), siden verken<br />
17
Change language