Språkhjernen

Kapittel 1. Språkevne – hva er det, og hvem har det?
kommunisere med tegnspråk, og tegnspråk har grammatikk på samme
måte som talt språk. Ved hjerneavbildning vises det at de også bruker
samme hjerneområder som hørende når de kommuniserer, bortsett
fra at områdene for syn har overtatt noe av områdene som ellers er
viet hørselen. Selvfølgelig! Med hjernen er det alltid et Use it or lose it.
Mange språklige særegenheter som vi før trodde var unike for mennesket,
finner vi igjen hos ulike dyre- og fuglearter. Et godt eksempel
er rekursivitet, 3 det at noe finnes inni noe som finnes inni noe som
finnes inni noe, og så videre. Rekursiv betyr «å løpe igjen» og opptrer
når noe defineres som en del av seg selv på den måten at den overordnede
formen er lik formen til delene, som igjen er lik formen til
enda mindre deler og så videre. Tenk på russiske babusjka-dokker,
romanesco-brokkoli, bregneblader eller et speilbilde som speiler noe
inni et speil som reflekterer tilbake i det uendelige, slik jeg opplevde da
jeg gikk gjennom inngangspartiet i Deutsche Kinemathek, museum
for fjernsyn og film i Berlin, hvor mer enn 140 speil i tak, vegger og
gulv sørger for en vanvittig rekursiv effekt.
Rekursiv produktivitet er et fenomen som er nødvendig for at vi
kan bygge setninger på en kreativ måte som passer til det vi ønsker å
si. Det gjør at vi kan utbrodere i det evinnelige, i hvert fall i prinsippet.
Relativsetninger er typiske slike eksempler: «Den koppen som jeg
drakk av, som hadde mistet hanken, som var nydelig dekorert med
et blått stråmønster, som ble skapt første gang av Meissen-fabrikken,
som ble grunnlagt i Tyskland tidlig på syttenhundretallet …», og så
videre, helt til korttidshukommelsen eller tiden setter begrensninger.
Rekursivitet ble sett på som et unikt trekk ved menneskelige språk,
men faktisk er det sånn at også visse fugler har slike trekk i strofene
sine. Forskere fra Universitetet i Chicago og Universitetet i California
San Diego oppdaget i 2006 den samme evnen til å kjenne igjen
slike mønstre hos vanlig stær, Sturnus vulgaris. Disse fuglene er de
reneste virtuoser når det gjelder å synge. De er også eksperter på å
etterlikne hverandre, akkurat som oss mennesker. Det er typisk fugler
som lever i flokk og samtidig er sosiale vesener som har dette trekket
ved fuglesangen. Sangen må dessuten læres bort fra foreldrefuglen
til fugleungene. En viss struktur i hjernen deres, som vi kjenner som
15