Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Lyste opp, gjorde i hvertfall festivalsjef<br />
Jostein Forsberg, da vår tilsynelatende allestedsværende<br />
kulturminister Trond Giske<br />
personlig kunne overrekke dokumentene<br />
som gir Notodden Bluesfestival status som<br />
såkalt knutepunktsfestival. Som kjent betyr<br />
dette at festivalen er garantert ytelser i størrelsesorden<br />
to og en halv millioner kroner per<br />
anno over stadsbudsjettet de nærmeste fire år.<br />
Så muligens kan de driftige arrangørers uttalte<br />
ønskedrøm om å hente Eric Clapton til rånebygda<br />
smått om senn realiseres.<br />
Hyggelig og veldig fortjent var det også at<br />
Morten Omlid fikk årets hederspris. <strong>Fidelity</strong>s<br />
lesere kjenner ham fra den senere tid ikke minst<br />
for sine sentrale bidrag på både Eric Andersens<br />
"Blue Rain" og Rita Engedalens<br />
Spellemannsbelønnede "Heaven Aint Ready For<br />
Me Yet". I sannhet et godt år for Omlid med<br />
prestisjetunge utmerkelser. Messingpuss er<br />
avsendt.<br />
En spasertur gjennom en for anledningen<br />
rånerfri Storgata gir <strong>Fidelity</strong>s utsendte forøvrig<br />
klare assosiasjoner til en hvilken som helst hifimesse,<br />
i alle fall hva det rent demografiske<br />
angår. Riktignok er det langt flere kvinner å<br />
spore, men hovedmassen består av hvite menn i<br />
aldersgruppen førti til seksti, like grå i håret som<br />
den stæren de har bak solbrillene. Undres bare<br />
på hvorfor så mange av mine nærmeste artsfrender<br />
på bluesfestival absolutt må samle sine<br />
hentesveisrester i en pistrete hestehale og iføre<br />
seg reimsandaler<br />
Spennvidde<br />
For å kunne finansiere slike happenings som<br />
dette må man nødvendigvis også hente inn<br />
store trekkplastere, og da må man nødvendigvis<br />
også løfte blikket litt utover bluesens relativt<br />
stramme rammer. I år hadde de sensasjonelt<br />
nok hentet storheter som Steve Winwood og<br />
The Neville Brothers, som vel begge befinner<br />
seg i de mer perifere breddegrader av bluesen,<br />
men samtidig godt innenfor de rammene som<br />
kan forsvares for en festival med Notoddens<br />
kjernepublikum.<br />
Tradisjonelt har den såkalte bryggekonserten<br />
representert selve høydepunktet for de fleste av<br />
publikum. Vidar Busk og et mannsterkt Voo<br />
Doodz fikk æren av å åpne det hele, og fikk opp<br />
stemningen fra absolutt første takt. Låtutvalget<br />
var i hovedsak hentet fra hans ferske album<br />
Jookbox Charade. Et meget spektakulært show,<br />
hvor frontmannen selv stilte i et hodeplagg man<br />
ellers sannsynligvis bare har sjanse til å få oppleve<br />
under Norsk Derby på Øvrevoll. Rockefoten<br />
fikk ikke hvile i mange minutter før selveste<br />
Jimmy Vaughn overtok scenen sammen med<br />
blant andre Omar Kent Dykes i deres Jimmy<br />
Reed Highway. Det er noe merkelig med det<br />
hele. Når amerikanere fra denne elitedivisjonen<br />
går på scenen, er det akkurat som proporsjonene<br />
øker enda et hakk. Dette er musikere med all<br />
verdens rutine, men man føler aldri at det går<br />
på autopilot. Jimmy Reeds musikalske testament<br />
ble på ingen måte kontaminert.<br />
Det eneste aberet for undertegnede og øvrige<br />
med akkrediteringene i orden, er de relativt rigide<br />
fotobestemmelsene knyttet til slike artister.<br />
Under seansen med The Neville Brothers ble jeg<br />
likevel bare stående som forstenet og høre på<br />
Aaron Nevilles utenomjordiske vokalprestasjoner.<br />
Og for en fremtoning denne skikkelsen er.<br />
En maskin av en mann, et regelrett muskelberg,<br />
rikt illustrert med ulike tatoveringer og behengt<br />
med masser av bling ser han egentlig ut som<br />
om han stadig figurerer helt mot toppen av<br />
FBI's liste over mest ettersøkte. Dette i en voldsom<br />
kontrast til den lyse, nærmest engelaktige<br />
(jøss, var Martha her også?!) stemmen ble tydeligvis<br />
i sterkeste laget for mange. Jeg så faktisk<br />
flere godt voksne menn grine da han mot slutten<br />
av settet tro til med "Amazing Grace". Selv<br />
verdens største trekkfuglkonvensjon kunne<br />
neppe samlet større mengder enn det kvantum<br />
gåsehud som helt uunngåelig ble produsert på<br />
brygga i Notodden akkurat da.<br />
Clubbing<br />
Selv om bryggekonserten på dagtid var aldri så<br />
vellykket, er jeg minst like glad i klubbkonsertene<br />
på de minste stedene. Lørdag kveld prioriterte<br />
jeg disse, og fikk lykkeligvis med meg en<br />
forrykende opptreden av Magic Slim på den lille<br />
intime scenen i bakgården til puben Carbiden.<br />
Rått og uskårent, slik jeg liker det aller best. Jeg<br />
rakk også en kort prat med Slim's trommeslager<br />
David Sims. Han viste seg faktisk å være en nær<br />
bekjent av ingen ringere enn Mark Levinson.<br />
Prioriteringen av late night clubbing innebar<br />
dermed at jeg måtte velge bort Stevie<br />
Winwoods første opptredener i Norge på over<br />
førti år. Til gjengjeld traff jeg han dagen etter på<br />
en ufattelig glissent besøkt pressekonferanse.<br />
Vidar Busk.<br />
Winwood var uansett vennligheten selv, og etter<br />
standardpressens like standardiserte forsøk på å<br />
få utenlandsk prominense til å bekrefte nordmenns<br />
glansede og lett forvrengte verdensbilde<br />
av seg selv, fikk <strong>Fidelity</strong> inn noen spørsmål om<br />
musikk, bransje og lyd. Blant annet om hvorvidt<br />
han finner dagens lydformater som tilfredsstillende<br />
eksponeringer av hans kunstnerlige<br />
arbeid. Lett spøkefullt mener han høy oppløsning<br />
og båndbredde ikke betyr så meget for<br />
ham personlig lenger, da han anser sin egen<br />
hørsel som såpass begrenset etter over førti år<br />
som profesjonell rockemusiker!<br />
Mer alvorlig kunne han videre fortelle at han<br />
for øyeblikket er inne i sluttfasen av arbeidet<br />
med et nytt album som skal utgis på Sony/BMG<br />
neste år, og at han satser på å gjøre den tilgjengelig<br />
på alle kurante format. Inklusiv vinyl.<br />
Fornøyd<br />
Det var nok en sliten, men veldig godt fornøyd<br />
festivalsjef Forsberg som kunne puste ut etter at<br />
det hele var over. Billettsalget var tett oppunder<br />
24 000, i tillegg til enkelte gratis arrangement<br />
med opp mot 10 000. Forsberg mener det aldri<br />
har vært flere besøkende totalt sett enn det var<br />
dette år. Og nøyaktig hvor mye blues den mannens<br />
mage rommer vet jeg ikke, men dagen<br />
etter festivalen var han og festivalens lydansvarlige<br />
Peter Lundell allerede i gang med å spille<br />
inn en av årets festivalartister – Honeyboy<br />
Edwards – i Peters sagnomsuste Juke Joint<br />
Studio.
Change language