You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
om; kvaliteten er også så tett på det aller beste<br />
at dette også lydmessig vil være det nær perfekte<br />
kompromiss for svært mange kravstore<br />
musikkelskere. Ikke minst til alle dere som også<br />
er glad i den mer storslagne orkestermusikken,<br />
noe som stiller betydelige krav til både høyttaleren<br />
og resten av anlegget. Og jeg vil allerede nå<br />
røpe at dynaBel 2.5S er utrolig bra til å gi deg<br />
storheten og tyngden fra et mer enn 100 manns<br />
(og noen få kvinner) symfoniorkester.<br />
Uansett om man velger byggesettet eller ferdighøyttaleren,<br />
må man selv montere den spesielle<br />
lisserammen som vi visuelt kjenner igjen fra<br />
de dyreste Sonus Faber konstruksjonene. Visuelt<br />
gir de et sobert inntrykk og lydmessig gjør de<br />
simpelthen ikke noe galt som undertegnede formår<br />
å detektere.<br />
Optimal konstruksjon<br />
Selv om vi i <strong>Fidelity</strong> prøver å overbevise våre<br />
lesere om at moderne høykvalitets stativhøyttalere<br />
kan gjøre en mye bedre jobb enn de fleste<br />
synes å tro, er det uansett den kompakte 2 1/2<br />
veis gulvtående som for de fleste er den mest<br />
kosteffektive løsningen for dynamiske høyttalerkonstruksjoner.<br />
Denne har gjerne to like basselementer<br />
på rundt 6,5-8 tommer hvorav begge<br />
tråkker til i de nederste bassoktaver, mens bare<br />
den øvre går videre oppover og deler ved rundt<br />
3 kHz til et godt diskantelement.<br />
Denne optimale høyttalerkonstruksjon har<br />
brukbar virkningsgrad, relativt dyp bass og<br />
mulighetene til å trå til med ganske høye lydtrykk.<br />
Og det hele til en fornuftig pris (fra ca.<br />
kr.5000- til kr.30.000) som er moderat høyere<br />
enn en tilsvarende stativhøyttaler inklusive solide<br />
stativer. Problemet er at et ofte litt for spinkelt<br />
kabinett og stor og lydreflekterende frontplate<br />
(baffel) kan ødelegge noe av den tredimensjonale<br />
lydmagien som selv en rimelig stativhøyttaler<br />
kan skape sammen med god signalkilde<br />
og elektronikk.<br />
DynaBel 2.5S<br />
I forrige <strong>Fidelity</strong> evaluerte Tore Dag Nilsen<br />
begeistret lillebor 2S som sammen med en ganske<br />
konvensjonell senterkanal med 2 basser og<br />
de gulvstående 2.5S utgjør et komplett "surround"<br />
system, et meget prisgunstig system<br />
som vi forøvrig skriver mer om i "Redaktørens<br />
60 5/2007<br />
anlegg" i neste blad.<br />
Tore Dag er generelt litt<br />
mindre storkjefta enn redaktøren,<br />
og hans vurdering av<br />
denne stativhøyttaleren til<br />
mindre enn ti tusen pr par<br />
som "ekte high-end", må derfor<br />
sies å være en ganske<br />
fresk uttalelse fra det hold,<br />
nesten uansett hvor utvannet<br />
begrepet kan ha blitt. At<br />
høyttaleren også kan leveres<br />
som byggesett for nærmere<br />
halvparten av dette, og da<br />
inklusive det flotte og meget<br />
godt avstivede kabinettet<br />
med ekte finer, indikerer et<br />
særdeles fordelaktig kjøp. Og en rimelig sikker<br />
plass på referanselista om det ikke dukker opp<br />
andre småsensasjoner på høyttalerfronten.<br />
Men mens stativhøyttaleren har de sedvanlige<br />
kompromissene med 3 db lavere effektivitet<br />
eller følsomhet (86db) og ytterligere ca. 3 dB<br />
lavere effekttålighet= ca. 6 db lavere maks utnivå<br />
, så kan den større gulvstående med sin oppgitte<br />
følsomhet på meget imponerende 89 dB<br />
og langvarig belastning på 120 watt, spille på<br />
tilnærmet disconivå i en normal stue. Og dette<br />
inkluderer en for størrelsen uventet dyp bass<br />
med fullt trøkk til hvertfall 40 Hz ved normal<br />
drahjelp av rommet ved fornuftig plassering. Og<br />
dette med en ekstra "liten" kasse ragende bare<br />
90 cm over parketten, men tiltet litt bakover for<br />
god spredning og optimal løpetidskorrigering.<br />
Dyre komponenter.<br />
Ryddig og stram bass<br />
Førsteinntrykket av bassen var<br />
eksepsjonell både i forhold til<br />
forventet følsomhet, maks lydtrykk,<br />
mangel på kasseressonans<br />
og generell renhet, dynamisk<br />
artikulasjon og ryddig, stram og<br />
lineær frekvensgang til noenogtredve<br />
svingninger i sekundet.<br />
Dette er bare en knotete måte å<br />
fortelle at bassen gikk så dypt,<br />
spilte så rent og høyt og med en<br />
slik presisjon at dette var uventet<br />
tett på betydelig dyrere og<br />
større høyttalere, inkludert både<br />
Usher Compass Dancer Mk.2 fra<br />
forrige blad og Respons Grand<br />
før det.<br />
Jeg vil bemerke at jeg ikke<br />
visste noe om den spesielle korreksjonskretsen<br />
i bassen før jeg<br />
konfronterte konstruktøren med<br />
den usedvanlige lineære og lettflytende<br />
bassgjengivelsen og<br />
hvor det opplagt var lite fasefeil<br />
og impedansepeak.<br />
Frode Steen forklarte meg så<br />
hvordan to solide spoler og<br />
annet stæsj lurte høyttaleren til<br />
å tro at den var en trykkkammerhøyttaler<br />
med mindre fasefeil<br />
og impedansujevnheter enn<br />
hva bassrflekshøyttalere normalt har.<br />
Selv i forhold til verdensreferansen B&W 801<br />
D med sin 15 tommer, har 2.5 S null grunn til å<br />
rødme over det viktige musikalske grunnfundamentet.<br />
Og her var ingen puddingbass, men<br />
kvikke og rene transientkontraster med fint lite<br />
grums imellom.<br />
Mellomtone<br />
Rent og dynamisk var det også oppover i øvre<br />
bass og nedre mellomtone, hele tiden med en<br />
passe stram og samtidig veldig dynamisk<br />
impulsgjengivelse og en absolutt nøytral og<br />
uvanlig glatt og lineær frekvensgang, om man<br />
kan stole på ørene. Om her skal være noe problem,<br />
er det at rimelige høyttalere som dette<br />
kobles opp med for dårlige forsterkere. Selv om<br />
bassen er fast, tåler 2.5S ikke altfor pistrete forsterkere<br />
med mye elektronisk grums. Aller helst<br />
ville jeg tro en Abrahamsen eller "klassiske"<br />
Electrocompaniet vil være sikre partnere.<br />
Også øvre mellomtone er rimelig glatt, oppløst<br />
og med fin dynamisk kontrast. Men med en<br />
liten hørbar "dip" ved overgangen til den uventet<br />
gode superdiskantene som ifølge brosjyren<br />
går hele veien til 40 Khz, noe som er lett sansbart<br />
i den delen av frekvensgangen vi faktisk<br />
hører over 10 kHz.<br />
Denne "dipen" er en smart konstruksjonsgreie<br />
ved at man avstresser både bass/mellomtone<br />
og diskantelementet der det er mest kritisk<br />
og hvor også øret et mest ømfindtlig, en<br />
typisk Catch 22 hi-fi greie. Og ikke bare sparer<br />
man elementene for ekstra påkjenninger ved<br />
denne forsiktige dip’en, men en slik "engelsk"<br />
Konstruktør Frode Steen.
Change language