5 - Norsk Lokomotivmannsforbund

Kvalitet foran kvantitet i lokførerutdanninga Side 4Kjeltringvirksomhet i godsbransjen Side 7Nr. 5 – 2013. 106. årgang

Nytt fraVernekoordinatorSTEINAR NORDERMOENSosiale medierVernetjenesten er informert om at detforegår diskusjoner i forskjellige sosialemedier knyttet opp mot arbeidsplassen.Dette har vært tema på møter i AMU,(arbeidsmiljøutvalget), fordi det i dissediskusjonsforaene skal ha forekommetskarpe utsagn som kan minne om trakassering.Før Internett ble etablert og datamaskinerallemannseie, var det enklerefor ansatte å forholde seg til reglene formediehåndtering som bedriftene hadde.Media besto av TV, lokale og landsdekkendeaviser og lokal og landsdekkenderadio. All kommunikasjon mellommedia og arbeidsplassen skulle gå viainformasjonsavdelingen. Mottok enansatt henvendelse fra media, skulledet kun henvises til informasjonsavdelingen.For oss ansatte var dette enkeltå forholde seg til. Til og med positivenyheter skulle klareres med informasjonsavdelingen,og det var ikke aktueltå delta i medieoppslag uten at arbeidsgiverhadde godkjent dette.I dag kan alle legge ut sine meningerpå ulike sosiale medier og det påliggerhver enkelt å tenke nøye gjennomhvordan man presenterer seg. Det man iutgangspunktet tror er en uskyldig uttalelse,sagt i det man tror er i et lukketrom, kan vise seg å skape problemer.Selv om man opererer på et områdesom ikke alle har tilgang til, betyr ikkedet at utenforstående ikke kan se detman har uttalt. Da kan det oppståreaksjoner som man ikke trodde villekomme, eller som kom overraskendenettopp fordi man trodde man uttalteseg i et lukket rom. Det kan også væreproblematisk at den informasjonen somlegges igjen på sosiale medier eies avmediet. Den enkelte har i ettertid litenråderett over det man har lagt ut. Nårman vet at det er arbeidsgivere somsøker på sosiale medier når de skalansette nye arbeidstagere, så er det allgrunn til å utvise forsiktighet.Et par eksempler til ettertanke:Sjefene snoker på Facebook føransettelserSjefer har innsett at det er mye informasjonå hente på sosiale medier iforbindelse med ansettelser. En tredjedelav de norske sjefene har en ellerannen gang søkt etter informasjon omen arbeidssøkende på dennes sosialenettverksprofil.En vanlig grunn til å «sjekke pånettet» er at man vil kontrollere omden arbeidssøkendes personlighetpasser med bedrifts- eller organisasjonskul turen (27 % av sjefene angirdenne årsaken). Visse gjør det fordide aner at den arbeidssøkende eruærlig om noe (9 %), mens noen vilkontrollere om den arbeidssøkendeslivssituasjon passer inn i bedriften(8 %). Det absolutt vanligste svaretblant sjefene er imidlertid at de sjekk erde sosiale nettverkene fordi de vilta en beslutning basert på så mangeinformasjonskilder som mulig (68 %).23 % av de norske sjefer som har«sjekket på nettet», har også silt bortkandidater basert på den informasjonende har funnet på de aktuellenettverksprofilene.Kilde: ManpowerI følge New York Times skal en arbeidstakeri USA ha fått sparken etter å hakritisert sjefen på Facebook. Dettehar ført til en prinsipiell diskusjon omansattes rett til å kritisere arbeidsgiver,og sistnevntes rett til å si opp ansattesom uttaler seg kritisk på sosiale medier.I denne saken hadde arbeidsgiverenretningslinjer som tilsa at ansatte ikkepå noen måte skal omtale arbeidsgiverepå Facebook eller andre sosiale medier,uten at dette forhindret arbeidstakerenå publisere beskrivelser av sin arbeidsgiverog ledelsen på Facebook.Kilde: Simnews, post og New YorkTimesI Norge er arbeidstakers ytringsfrihethjemlet i Grunnloven. Det er imidlertidviktig å merke seg at arbeidstaker ogsåhar både lojalitets- og konfidensialitetspliktoverfor arbeidsgiveren. I grenselandetmellom disse to hensynene erdet duket for konflikter. I dag anbefalesdet at arbeidsgiveren har retningslinjersom både ivaretar arbeidstakerens retttil ytringer og trekker opp grensenefor konfidensialitetsplikten og hvordanarbeidstakerne kan bruke sosialemedier i forbindelse med eller tilknytningtil arbeidet. Her må hver i enkeltansatt sette seg inn i retningslinjenetil selskapet de er ansatt i. Det er verdå merke seg at de retningslinjer somgjelder i forholdet mellom arbeidstakerog arbeidsgiver også gjelder for hvordanman omtaler sine kolleger.Her er NSB-konsernets kjøreregler forbruk av sosiale medier:1. Vær bevisst på hva du publiserer.2. Tenk langsiktig. Det du skriver pånettet er ofte umulig å slette.3. Husk at mange internettjenesterknytter sammen informasjon omdeg, og gjør den lett tilgjengelig formange.4. Du er personlig ansvarlig for innholdetdu legger ut i sosiale medier.5. Ansatte i NSB har ytringsfrihet ogoppfordres til å dele informasjon.Men når det gjelder ytring på NSBssider er det dedikerte personer somhar fått i ansvar og ivareta dette.6. Forhold du har fått kjennskap tilgjennom jobben hører ikke hjemmei privat samtale på nettet.7. Respekter regler for opphavsrett ogåndsverk.8. Vis folkeskikk, høflighet og respektfor den du snakker med.9. Ikke publiser bilder eller video avandre ansatte uten deres samtykke.10. Ved kriser og ved større hendelser,er det konsernledelsen og kommunikasjonsansvarligei NSB-konsernetsom er ansvarlig for intern ogekstern kommunikasjon.LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5 – 20133

Kvalitet foran kvantiteti lokførerutdanningenAktuellkommentarfraRUNE SANDEDet er ikke gitt alle å komme seg helskinnet gjennomden omfattende opplæringen som kreves for å bli lokfører.Likevel er det åpnet for at studenter som strykertil eksamener får utallige sjanser til å prøve på nytt.Det lover ikke nødvendigvis godt for lokomotivførernesom yrkesgruppe.Lærer på Jernbaneskolen, Kjetil Bull,hadde i et tidligere nummer av fagbladeten redegjørelse for lokførerutdanningenved skolen. Denne viste statisk hvaen elev – eller student som vi nå skalkalle dem – skal i gjennom for å kunnebli uteksaminert som lokfører til eteventuelt arbeidsmarked i norske jernbaneselskaper.Det er ikke gitt alle åkomme seg helskinnet i gjennom detomfattende pensumet. Allikevel ser vi atnoen få, med god hjelp fra det NOKUT(Nasjonalt Organ for Kvalitet i Utdanning),faktisk klarer kravene etter flereforsøk. Dette lover ikke nødvendigvisgodt for lokomotivførerne som yrkesgruppe.NOKUT er underlagt Kunnskapsdepartementet,og ble opprettet i 2002.Hovedhensikten er å kontrollere omutdanningsinstitusjonene holder detnivået de skal. I hovedsak ser de påhvorvidt de rent formelle kriteriene forgodkjenning oppfylles, gjennom å sepå skolenes dokumentasjon i forholdtil studietilbud og rutiner. NOKUT harogså en tilsynsmyndighet, og kan oppsøkeskolene for intervjuer med ledelseni forhold til de nevnte kriteriene. Detteer utgangspunktet for problematikken.Norsk Jernbaneskole ble godkjent avNOKUT i 2005. Ved fornying av godkjenningeni 2012, måtte en del av regelverketendres. Dette gjaldt blant annet enSkiftingopplæringa på Norsk Jernbaneskole har de siste åra blitt gjennomført påHønefoss stasjon. Foto: Gjermund Hansen.del studentrettigheter. Her er vi antageligvisved sakens egentlige kjerne. Somstudent ved en kunstlinje på en høyskole,kan du i verste fall risikere å stryke i faget«maling med olje på lerret». Konsekvensener at du kanskje ikke selger malerier,og heller må dyppe stearinlys for alt jegvet. Som lokfører kan man ikke tillate segå stryke i faget sikkerhetstjeneste. Ellerbremser. Eller praktisk togkjøring. Detkan få fatale konsekvenser.Jobbe som lokfører– en allemannsrett?Svaret på det må være et absolutt nei.Selv om det har blitt endrede kriterierå komme inn på lokførerutdanningeni dag enn for bare få år siden, er detdefinitivt ikke enklere å være lokføreri trafikk. Forskjellen er at studentenehar fått flere sjanser under opplæringen.Stryker man første gang på en prøve idag, får du faktisk to nye muligheter.Dette gjelder for samtlige eksamener, ogdet gjelder for alle øvelseskjøringene.NOKUTS regelverk sier at dersom enstudent ikke klarer en av de praktiskedelene – øvelseskjøringen – av utdanningen,som jo selvsagt er en symbioseav hele pensumet, kan man altså forsøkeseg inntil to ganger til på hver av de trehoveddelene av øvelseskjøringen.Dette kan ikke være annet enn direktefeil. Dersom en kandidat vurderes av enkjøre lærer som ikke skikket, bør kjørelærerensvurdering prøves en, maksimaltto ganger av en av skolens representanter,før studenten eventuelt får beskjed4LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5 – 2013

Osvaldsabotørenes monumentAv Grethe ThorsenLO-kongressen vedtok til trampeklapp å bevilge 500 000 til å få oppført et monumentover Osvaldgruppa på Jernbanetorget. Fagforbundets leder Jan Davidsen lovet frakongressens talerstol at fagforbundet ville sikre ytterligere en halv million. Total prisfor monumentet er anslått til to millioner.Krefter i LO har lenge jobbet medå få laget et monument for å hedreOsvaldgruppa. «Komiteen for Det antifacistiskemonumentet for Osvaldsabotørene»ble startet i 2012. Den bestårblant annet av medlemmer fra åtte ulikefagforbund, deriblant Norsk Lokomotivmandsforbund,som tidligere harbevilget 40 000 kroner til Osvaldmonumentet.Komiteen mener er naturlig at detsettes opp et minnesmerke foranØstbanehallen på Jernbanetorvet iOslo, som 1. februar 1942 ble sprengt iprotest mot at Quisling ble innsatt somministerpresident. Det skal nå lyses uten åpen konkurranse for billedhoggereover et monument over Osvald-sabotøreneog de falne fra NSB. Jernbaneorganisasjonenehar årlig markering overOsvaldgruppa og falne jernbanefolk iØstbanehallen hver 1. mai.OsvaldgruppaOsvaldgruppa var den første, og mestaktive væpnede, sivile motstandsgruppeni Norge. Den var en sabotasjeorganisasjonsom bygde et nettverk av grupper rundtom i Norge bestående av fagorganisertearbeidsfolk i mange yrker, industriarbeidere,sjøfolk, landarbeidere og ansatte ijernbanen. Vanlige folk som var villig tilå risikere mye for friheten. Osvaldgruppadrev militær sabotasje mot tysk skipsfart,krigsviktige bedrifter og særlig jernbanekommunikasjon.De var også den enestemotstandsorganisasjonen som hadde kvinnermed i aktiv kamp.Osvaldgruppa ble ledet av kommunisterog av den grunn har det offisielle Norge iliten grad anerkjent den omfattende sabotasjeaktivitetende drev. Navnet «Osvaldgruppa»ble tatt i bruk av Gestapo i 1942,etter dekknavnet til lederne av gruppa.Organisasjonens første leder MartinHjelmen ble tatt av svensk politi i 1940,utlevert til Gestapo og halshugd i Tysklandi 1944. Etter han overtok Asbjørn Sunde,fra Vikna i Nord-Trøndelag, som leder avgruppa.Osvaldgruppen kom i strid med representanterfor andre motstandsgrupper ogeksilmyndighetene i London, som ikkeønsket en væpnet motstandskamp. I førstedel av okkupasjonen var aktiv militærmotstand omstridt. Det var bare Osvaldsabotøreneog de nordmennene som gikkinn i den norske delen av den britiske militærorganisasjonenSOE (Kompani Linge)og miljøene rundt som, som gikk inn foraktiv motstand og sabotasje. De to organisasjonenehadde ca 200 medlemmer hveriløpet av krigsåra, og miljøene samarbeidetfra 1941-43. Først det siste okkupasjonsåretvar det fullt oppslutning om den væpnedekampen, også fra den norske regjeringa og iden bredere motstandsbevegelsen.Høsten 1944 avviklet Asbjørn Sundemesteparten av organisasjonen. Avviklingenskjedde etter at den sovjetiske regjeringeni mai 1944 hadde underskrevet enavtale med den norske regjeringen om atansvaret for krigavslutningen i Sør-Norgeskulle overlates til britiske myndigheter oglegges under britisk kommando.Osvaldgruppen hadde da lidd store tap.35 sabotører var døde. Mange av sabotøreneble evakuert til Sverige hvor de gikkinn i spesialavdelinger og polititropper somopererte i Norge. Noen dro til Englandog noen gikk inn i motstandsarbeid herhjemm gjennom lokale sabotasjegrupperopprettet i kjølvannet av den oppløsteOsvaldgruppa. Pellegruppa i Oslo, Saborg iVestfold og Bergen og NKPs «SabotørenesLandsforbund». Flere av disse smeltetsammen med aksjonsgrupper som Milorgopprettet, og utførte en rekke aksjoner detsiste året, ofte i samarbeid med agenter frakompani Linge.Osvaldgruppas leder Asbjørn Sunde.AksjonerFra 1941 til 1944 gjennomførte Osvaldgruppenmer enn 100 sabotasjeaksjoner. Ettypisk trekk ved organisasjonen var at dekonsentrerte seg om sabotasje mot skipsfartog jernbanetransporter.Osvaldgruppa startet sine sabotasjeaksjoner20. juli 1941 med å sprenge et militærtogved Nyland stasjon på Grorud. Det bledermed klart for okkupantene at det fantesen sabotørorganisasjon som uten nølinggikk til angrep på deres installasjoner iNorge. Først ett år senere klarte de å iden-8LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5 – 2013

LO skjerper EØS-vedtakAv Grethe ThorsenLO-kongressen varsler vetokrav mot Jernbanepakke 4 og krever at regjeringenreforhandler EØS på arbeidslivsområdet.Forholdet til EØS ble heftig debattertunder LO-kongressen. Grunnplanet i LOer urolige over de konsekvensene EØSavtalenhar for norsk arbeidsliv, og dethadde i forkant av kongressen kommet innmange forslag som inneholdt sterkt kritiskeformuleringer til EØS avtalen. Også LOledelsensforslag til nytt EØS-punkt varmer kritisk enn LOs tidligere linje. Sentralespørsmål under EØS debatten var om norsketariffavtaler, norsk arbeidslivslovgivingog ILO-kon vensjoner, skal gis forrangforan EUs regler.LOs EØS-vedtakEØS-avtalen påvirker norsk arbeidslivog samfunn gjennom beslutningerfattet i EU. LO krever at norskemyndigheter går mot begrensningeri retten til kollektive kampmidler,det kollektive forhandlingssystemetog retten til nasjonal lønnsdannelse.ILO-kon vensjoner, norske tariffavtalerog norsk arbeidslovgiving mågis forrang foran EU-regler. En slikforrang må avklares mellom EØSavtalensparter.I realiteten betyr dette at LO krever at regjeringengjør det klart ovenfor EU at de vilendre EØS-avtalen, og kreve en reforhandlingpå arbeidslivsfeltet. Dagens EØS-avtaleforutsetter at norsk lov skal vike i de tilfellerdet er konflikt mellom EUs lovgivning ognorsk lov. I protokoll 35 til EØS-avtalenstår det at Norge forplikter seg til å innføreen lovregel om at EØS reglene skal gå forani slike tilfeller. EØS-loven, som ble vedtatt iNorge i 1992, sørger for nettopp dette.Et mindretall av komiteen, som behandletsaken under LO-kongressen, ville slå fast atdersom EU ikke går med på en slik endringav EØS-avtalen, må avtalen sies opp. Mindretalletsforslag falt under avstemningenmed litt under en tredjedel av stemmene.LO krever dermed ikke at EØS-avtalen skalsies opp dersom man ikke får endret den.I realiteten spørs det om det er umuligå få garantier om at norske regler skal haforrang foran EUs regler. – Alle vet at detLO-kongressen i praksis har krevd betyr ågå ut av EØS, uttaler Arne Byrkjeflot, lederi LO Trondheim, til Klassekampen.Nyvalgt LO-leder Gerd Kristiansenfår i oppgave å sørge for at regjeringenreforhandler EØS-avtalen på arbeidslivsområdet.Foto: Trond Isaksen.En rekke kommende EU-direktiver vekkeruro i LO. Kongressen vedtok å åpne forbruk av reservasjonsretten i EØS mot Jernbanepakke4 og andre direktiver, dersomdisse truer norske arbeidslivsordninger.NLF og EØSNLF har aldri hatt noen generell EØSdebatt,eller tatt stilling til EØS-avtalen.Men NLF har nesten uten unntak stiltseg negativ til alle jernbanedirektiver somNorge er blitt pålagt å innføre som en følgeav EUs jernbanepakker.NLFs medlemmer har allerede fått kjenneden bitre smaken av EU-direktiver, og på -lagte regelendringer fra EØS. Jern banepakke2 fra 2004, påla Norge full liberaliseringav godstrafikken fra 1. januar 2007. I daggår det kun fire togpar over svenskegrensa,hvorav kun ett tilhører CargoNet, – detopprinnelig statseide godselskapet. Før 2007gikk det ukentlig 25-30 togpar over grensa,og CargoNet kjørte daglig 3-4 togpar. Pålagtliberalisering av godsbransjen har ikke førttil vekst. I perioden etter 2007 har det værten dramatisk nedgang i volum og storstiltoverføring av gods fra bane til vei. Det harblitt økt press på arbeidsplasser og utryggheti for de ansatte i godsselskapene. Det er ikkelett å få øye på at jernbanedirektivet harhatt noen som helst positive effekt på dennorske jernbanebransjen.Nedslitt infrastruktur kreversamhandling og ikkeEØS-direktiverDet er fra politisk hold blitt altfor lettvintå bortforklare problemene på jernbanen,Arne Byrkjeflot, leder i LO Trondheim, varLO-kongressens fanefører for at Norge skalmelder seg ut av EØS-avtalen.Foto: Kjell Johansen/arkiv.og i godsbransjen spesielt, med å skyldepå gammel og forsømt infrastruktur. Detragiske realitetene er at for å drive jernbanevirksomheti Norge, er nedslitt infrastrukturfaktisk en av grunnforutsetningeneman er nødt til forholde seg til, både i dagog i overskuelig framtid. Det er dennevirkeligheten politikere må se i hvitøyetnår de får presentert i ideologiske utopier iform av EØS-direktiver. Uansett hvor storebevilgningene er, vil det norske jernbanenettetog signalsystemet ikke forvandle segover natta Vi snakker om perspektiver påover 20-30 år med anleggsarbeider før vikan forvente er modernisert jernbane.For å drive best mulig jernbane enn sålenge, og for i det hele tatt å kunne gjennomføreen akseptabel leveranse bådepå dagens – og morgendagens – norskeinfrastruktur må virkeligheten legges tilgrunn. Helhetstenkning, samarbeid ogsamhandling er uunnværlige ingredienserfor å utnytte kapasiteten. Konkurranse erdet motsatte av samhandling, og konkurranseregelverkgjør i ytterste konsekvenssamarbeid ulovlig.Dersom EUs Jernbanepakke 4 og konkurranseutsettingav persontrafikken blirvedtatt og innført i Norge, vil det bety dramatiskeendringer for hvordan arbeidsplassenepå jernbanen vil bli organisert. Det vilbli et mindre fleksibelt system, stort presspå lønns og arbeidsvilkår og hard konkurranseom å få rive ned kjøreledningen.10LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5 – 2013

Kabotasjekjøring må stoppesAv Bjørn Sandnes, Informasjons- og utredningsansvarlig Norsk Transportarbeiderforbund– Anledningen til å drive kabotasjekjøring i Norge bør suspenderes med umiddelbarvirkning til bransjeprogrammet mot sosial dumping innen vegtransport er utarbeidet,sier forbundsleder Roger Hansen i Norsk Transportarbeiderforbund (NTF).Kabotasje er når utenlandske transportører utfører innenlandske transportoppdragi Norge. Forbundslederen er fornøyd med at det nå blir utarbeidet et eget bransjeprogramfor vegtransport i forbindelse med regjeringens tredje handlingsprogrammot sosial dumping.Den Europeiske Transportarbeiderføderasjonen (ETF)hadde aksjonsdag mot kabotasjekjøring over hele Europa14. mai.– Det er nå så uoversiktlige tilstander innen kabotasjekjøringat anledningen til å drive dette bør stoppes inntilvidere. Dette har Norge anledning til i henhold til EØSavtalen.Omfanget av sosial dumping knyttet til kabotasjekjøringbåde innen godstransport og persontransport, ernå så stort at det er behov for drastiske tiltak, sier RogerHansen.– Når det gjelder kabotasje innen gods, vil vi foreslåfor regjeringen at det innføres et juridisk og økonomisksolidaransvar for transportkjøperne. I dag gir de blaffeni kvaliteten på transporten de kjøper av utenlandsketransportører bare den blir billig. Lønns- og arbeidsvilkårenetil de som utfører transporten er helt uinteressantfor transportkjøp erne. Resultatene er den ene hjerteskjærendehistorien verre enn den andre, som attpåtilpåfører samfunnet store kostnader. Hvis transportkjøperneblir ansvarliggjort både juridisk og økonomisk, blirde nødt til å ta helt andre hensyn enn i dag. Vi ønskerogså at det settes av ressurser til kontrolltiltak i et heltannet omfang enn i dag, sier Roger Hansen.Forbundslederen peker på at kabotasjekjøring, bådelovlig og ulovlig, er den største trusselen mot bærekraftiggodstransport i Norge.– Alle er enige om at en større andel av den framtidigeinnenlandske godstransporten bør føres over fra veg til sjøog bane. Men fortsetter kabotasjekjør inga i Norge å økeslik EU nå ønsker, vil ikke sjø og bane ha noen sjanser tilå konkurrere med vegtransport, sier Hansen.I motsetning til gods, er det ingen begrensinger påkabotasjekjøring innen persontransport.– Tilstandene innen turbilnæringa når det gjelder sosialdumping, er svært bekymringsfull. Vi har utenlandske sjåførersom stasjoneres i Norge i måneder i strekk og kjørerForbundsleder Roger Hansen i Norsk Transportarbeiderforbundmener kabotasje kjøring i Norge må stoppes fordi fører til sosialdumping.turister på luselønn. Norske turbilselskaper har mistetoppdrag i så stort omfang at det nå utgjør en fare for beredskapeni Norge for eksempel når det gjelder buss for tog. Vivil derfor kreve at regjeringa inn fører regler for kabotasjekjøringinnen persontransport minst like strenge som innengodstransport, sier forbundsleder Roger Hansen.LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5 – 201311

På kryss og tversKristiansandLOKFØRER ANETTE JOHANSENE-post: anette3210@yahoo.noNy sørlandsskribentIngvald Abusland har valgt å trekke segsom skribent her i Kristiansand, og jeghar overtatt etter han. Ingvald har værtskribent siden 2011. Han må ha tusentakk for innsatsen sin. Så nå er det mintur til å prøve meg.En kjapp historikk om meg er at jegbegynte på Norsk Jernbaneskole i september2007. Vårt kull ble ansatt fortløpendeav både NSB AS og Flytoget pådet tidspunktet. Selv valgte jeg NSB AS,rett og slett fordi sørlandet hele tidenhar vært ønsket stasjoneringssted. Etterendt skolegang, var jeg lokfører i Oslofram til ruteendring 2011. Ved ruteendring2011 ble jeg stasjonert i Arendal.Der har jeg vært siden.Nå har jeg altså blitt tildelt denneoppgaven, og satser på at det går nogenlundeknirkefritt. Jeg gleder meg til å taordentlig fatt på skribentjobben, for åholde dere oppdatert på stort og småttifra både Arendal og Kristiansand.Endelig vår på SørlandetDugnadssesongen er over oss, og Stolkilenpå Krossnes i Søgne, er intet unntak.Undertegnede dro ut dit i finværetlørdag 13.april. Der ble jeg møtt av enliten, men munter gjeng, beståendeav: Rita Jørgensen, Lasse Oliversen,Kai Mestad, Arild Ugla Olsen og RuneOlsen. De holdt på å ferdigstille «Lunden»,samt og isolere sjøbua på brygganedenfor hytte 3. Slik at denne kanbrukes til oppbevaring av forbundetsutstyr.Det ble riktig så bra, så effektive somde hadde vært disse dagene. Væretvar skiftende, og de hadde hatt alt ifrasnø til sol, men uten at det satte noenstopper for arbeidslaget. Stolkilen er envirkelig sørlandsidyll. Det er sant, somRita så fint sa det: – Dette er et av de fåSkiltet i skogen på Krossnes, som viser at man er på riktig vei mot Stolkilen Deretter erdet bare å følge refleksene... Foto: Anette Moland.steder som er finere i virkelighetenennpå bilder. Og det er helt sant!Sørlandsbanen – hva nå?Dette var overskriften på plakatene daLokomotivpersonalets – og Konduktørpersonaletsforening i Kristiansandinviterte til paneldebatt. Den røde trådengjennom hele debatten dreide segom tog annenhver time, samt om dettevar greit å prøve å få gjennomført påbekostning av nattoget Stavanger – Osloog Oslo – Stavanger.Panelet bestod av Petter Helgesen,Strekningsansvarlig på Sørlandsbanen,Helge Sandåker, Ordfører i Marnar-Dugnadsgjengen: f.v. Arild Ugla Olsen, Lasse Oliversen, Rune Olsen, Rita Jørgensen ogKai Mestad: Foto: Anette Moland.14LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5 – 2013

Et slikt signalbilde, med klart i utkjør og dverg i stopp er fort en felle. Foto: KD.Birkenes.opp et slikt signalbilde, men på et vis erdet like fullt en «felle» som vi må rettesærskilt oppmerksomhet mot.Synergier og syndebukkerStore Norske leksikon definerer synergislik: medvirkning, samvirkning, gjensidigforsterkning gjennom å virke samtidig.Rapporteringssystemet i NSB foruønskede hendelser eller tilløp til uønskedehendelser har vært i bruk noenår. Tanken bør vel være at man med etslik system skal fange opp alle de storeeller små og kanskje bagatellmessigeuønskede hendelser og forhold, og tahånd om disse før de får utvikle segtil større og kanskje fatale hendelser?Altså samhandle for å få en bedre ogsikrere togframføring. En Synergi kanskrives anonymt eller med fullt navn.Den kan skrives svært detaljert, med tidog sted og involverte parter, eller denkan skrives i rundere former som ikkenødvendigvis kan sted- eller tidfestes.Det er enkelt å skrive Synergi på ytre,gjerne fysiske forhold, eller hendelsersom ikke involverer medarbeidere ogkolleger. Når medarbeidere er involvertblir det straks mer følsomt. Vi gjør allefeil eller tar uheldige valg fra tid tilannen. Årsakene til våre feilhandlingerkan være så mange. For at de bakenforliggendeårsaker (for det er det alltid)til enkelthendelser skal kunne finnesog tas tak i er en troverdig statistikknødvendig. En slik statistikk kan bareoppnås ved at rapporteringssystemetbrukes og brukes riktig.Enkelte medarbeidere har opplevd atSynergier kommer i retur som en «syndebukktiltale».Dette medfører selvsagtat vedkommende kanskje aldri merskriver en Synergi. Her har våre ledereet stort ansvar.Alle som jobber med togframføringønsker selvsagt at det skal skje på ensikker måte med ansatte som er tryggepå hverandre og at man ikke risikerer«angiveri». Vår oppfordring er å skrivesynergier på seg selv i stedet for påandre, og i alle fall diskutere situasjonenmed involverte medarbeidere først.Og når våre ledere tar ansvar for atSynergier ikke skal brukes til å utpekesyndebukker, men tvert i mot til å finneårsakene til at for eksempel visse hendelsergjentar seg, da samvirker vi tilnettopp en sikrere togframføring.Kanskje det må vurderes om det gisden nødvendige praktiske og teoretiskeopplæring, om regelverket er uklart, omarbeidstidsforholdene er «levelige» ogikke bare innenfor gjeldende regler, ommateriell og det fysiske arbeidsmiljøet erhensiktsmessig osv.?Vi er alle avhengig av hverandre. Ogen ting er sikkert: uten synergier sombeskriver farlige eller uønskede forholdeller handlinger blir vår hverdag aldribedre og tryggere. Det hjelper ingentingå snakke i krokene om «alt som ergalt» så lenge det ikke blir synliggjortgjenn om synergisystemet.Og for å presisere: Når det her nevnes«våre ledere», så menes ledere generelt– og ikke nødvendigvis bare lokalt her iStavanger.Fortsett å skrive synergi.Foto: KD.Birkenes.LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5 – 201317

På kryss og tversOsloLOKFØRER SVEN NØRGAARDE-post: svenn@nsb.noDen viktige lønnenDen viktigste oppgaven til en fagforeninger lønnsoppgjøret. Lokførerne iNSB fikk i år et tillegg på kr 1100 prmåned. Det genererer også en økning ide to tilleggene som er prosentvise tilleggav grunnlønnen, samt at det ble enliten økning i lokaltogs- og oppholdstillegget.Om dette er bra eller dårlig harjeg ingen ønske om å kommentere.Kommentarene jeg får fra mange kollegerom lønna generelt er at det er alletilleggene som gjør at man får en samletlønn som man er fornøyd med. Grunnlønnen,argumenteres det, burde værthøyere hensyntatt en sammenligningmed andre offentlig ansatte. Og dettejobber jo NLF med på alles vegne.Problemet er selvsagt at dette er ennever ending story om hvem som ermest viktig og gjør mest nytte for seg.Personlig tror jeg dette forblir uløst inntilman har tatt den upopulære jobbenmed å definert hvilke jobber som burdeligge lønnsmessig nederst. Et interessanttrekk ved slike diskusjoner, somman gjerne ser blant kolleger i sosialemedier, er argumentet om det ansvaretvi har for liv og helse. Til det er det åsi at vi i Norge har liten tradisjon forå lønne folk etter ansvar. For hvor gårgrensen for ansvaret og når oppstår det?En taxisjåfør og en kantinemedarbeiderkan også sies å ha et ansvar for liv oghelse, men bare når de gjør en feil ijobben sin. Tilsvarende skal det ikkevære risiko for de reisendes liv og helsenår en lokfører har gjort korrekt uttak,håndterer materiellet riktig og etterlevertrafikksikkerhetsbestemmelsene. Skalman kompenseres for at man kan skadeandre hvis man begår en feil i jobben?Det som tradisjonelt honoreres iarbeidslivet er utdannelse og særskiltekrav til arbeidets kompetanse, utførelseog nøyaktighet. Jeg ser da bort fra tradisjonelleparametre i privat sektor sombedriftens lønnsomhet og konkurranseom arbeidskraften. På det første punktetburde vi få en høyere status og på detandre punktet er vi forhåpentlig alleredevurdert i høyeste status. Og punktet omutdannelse er i slik endring at det fortjeneret eget avsnitt:Lokførerutdanningenskjerpes og risikoen økerLes følgende utvikling og kjenn etterom du føler noe går feil vei:For 25 år siden ansatte NSB lokføreraspiranter,utdannet dem interntover en periode på fire år og satte dem iarbeid. Slik var det, det måtte en internutdanning til for at utøverne av dettesvært spesielle yrket skulle skaffe segkompetansen.Noen fant helt riktig ut at det varsløsing med tid og penger å bruke sålang tid på dette, og laget en internskole som kunne kjøre det samme løpetpå ett og et halvt år. Alle parter tjentepå dette. Så ble NSB splittet opp i flereselskaper, og NSB-skolen gikk i praksisover til å bli en offentlig fagskole. Fortsattansatte NSB lokførere og lønnetdem gjennom ett års skolegang, før dekom på internopplæring og etterhvert itrafikk. Men så tenkte noen at det er daikke særlig normalt å ansette folk før deRisikoen for ikke å få brukt lokomotivførerutdanningen er gått opp etter at praksisen med å ansette studenter er blitt borte.Lokførerutdanningen er ikke gyldig uten autorisering i et togselskap, og ikke anvendbar i andre yrker. Foto: Jan Borgar Strømmen.18LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5 – 2013

På kryss og tversReidar Hære og Tormod Hjermundrud ble overrakt LOs 40-års nål av Rolf Jørgensen. Foto: Arild Mangerud.lokførernes rett til å forhandle lønn uavhengigav andres interesser. Dette er sååpenbart at det trenger ingen nærmereforklaring.Denne skribenten har alltid uttryktrespekt for konduktørenes yrkesrolle ogbetydning for virksomheten. Temaet eret arbeidsgiverproblem. Nå må arbeidsgivereni fremtiden anstrenge seg for åoperere med avtaler og prosesser sometterlever alle krav til uavhengighet somdisse sakene krever, og som demonstrererarmlengdes avstand mellom allepartene.Rita Jørgensen takker for seg etter åtte åri styret til Lokomotivpersonalets ForeningOslo. Rita har stått i bresjen for foreningensstudiearbeid, kursvirksomhet ogtemakvelder. Hun har vært initiativtakertil foreningens sosiale sammenkomster,års- og sommerfester, 1. mai arrangementer,samt tatt mye ansvar for hyttekomiteog dugnader på Lillebu. Hun har også værtengasjert i jernbaneidretten, men det er pådet politiske og faglige plan Rita har størsttyngde. Rita fortsetter i sine verv i NLF,avdeling CargoNet Nyland på Lillebu, ogLillo Boligstiftelse. Foto: Arild Mangerud.Bli med i JPF!Bli med i Jernbanepensjonistenes Forbund du også. Gi melding til postboks235 Sentrum, 0103 Oslo.Tlf. 24 10 26 65, eller til nærmeste forening.20LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5 – 2013

ANNONSEInformasjon fra LOfavørVisste du at du har gode medlemsfordeler innen ferie og opplevelser gjennom LOfavør?Enten det er den store ferieturen eller kjæresteturen til Roma som frister mest. Mulighetene er mange gjennomvåre samarbeidspartnere.LOfavør Feriereiser – vi gir deg gode råd og ferietips.Bestiller du gjennom oss får du rabatt på en rekke reiser fra debeste og mest anerkjente turoperatørene. Vi kan også lageen pakke helt etter dine ønsker. Vi gjør feriedrømmen dintil virkelighet!Hotellopphold – hos Rica Hotels får du fast lavpris i helgentil kr 995,-. Tilbudet gjelder fredag til mandag, for dobbeltrommed frokost. Du får i tillegg gode priser på Ricas hoteller i Sverige.Gjennom Nordic Choice Hotels får du 20 % rabatt, på alle dereshoteller i Norge.Leiebil – trenger du en stor stasjonsvogn for å ta med degfamilien på hyttetur, en varebil for å kunne flytte, eller drømmerdu kanskje om å kjøre Route 66 i en Ford Mustang! Gjennom vårsamarbeidspartner Hertz Bilutleie får du opptil 33 % i rabatt påleiebil over hele verden.Mobilt internett – unngå store overraskelser etter ferien.Med mobilt bredbånd fra ice.net følger det ingen ekstra kostnaderfor internettbruk i Sverige og Danmark.Digital bankboks – vi tilbyr trygg lagring av dine dokumentergjennom vår samarbeidspartner SafeBox Systems. Lagrer du reisedokumenter,pass, resepter og lignende i en digital bankboks,har du tilgang til dem uansett hva som måtte skje. Et godt tips erå lagre dine beste bilder underveis i ferien, så mister du ikkegode minner om mobilen eller kameraet skulle bli borte.Les mer om alle dine medlemsfordeler på lofavør.noRing Medlemsservice815 32 600 - tast 3 så 2LOfavørPostboks 778 Sentrum, 0106 Oslolofavør.no@ post@lofavor.nofacebook.com/lofavor.no

Lokførere på skreifiske5. april møttes vi 21 kollegaer på SnowmanInternational Airport, mest kjentsom Bardufoss flyplass. I motsetning tilværet som hadde vært den siste tiden såvar det strålende solskinn når gutta trippetutålmodig rundt i uvisshet hvor reiselederenskulle ta dem med. Turen i årvar den femte og skulle ikke arrangeres ikjente omgivelser i Lofoten. En skikkeligblåtur med ukjent destinasjon. Uten åholde leseren på pinebenken så kan detavsløres at vi i år endte opp på Senja.Sammensetningen av deltagerne iår var som tidligere år variert, når detgjelder alder og ansiennitet så var heleskalaen representert. Selskapstilhørighetenvar fra Flytoget, NSB, CargoNetog LKAB/MTAS. Alle er velkommenmed på turene og den enkleste måten åholde seg orientert på er via Facebookgruppa «Vinterens vakreste eventyr».Først stopp på turen var Senjastua derdet var oppdekket på langbord og detble servert familiær mat i form av reinskav.En liten overraskelse var det og tidtil i form av intimkåseri om Nord-Norgeog Nordlendigen av Tore «du skal høremye» Skoglund. Innlosjeringen ble isiste liten flyttet til snøskredtrygg grunnpå Senjagården, tidligere tuberkulosehjemog psykiatrisk sykehus, nå vandrerhjem.Her disponerte vi hele byggetpå egenhånd og dugnadsånden var sterknår det skulle lages middag og frokosteller tas oppvask.Lørdagen bar preg av sjøsyke for defleste når vi entret tre 25 fots fiskebåterpå yttersia Senja i snøkov og havdønninger.Skipperen på fiskeskøyta vår varsyk så da måtte vi i stedet bruke småbåter.Fiskekassene var fylt ganske fortog det ble en forfriskende tur på sjøen.Alle som ville fikk med seg fisk hjem.Fredag kveld ble det tradisjonen troservert Bacalao, lørdag sjølfisket skreimed lever og rogn. Det eneste vi haddeå utsett på innlosjeringen var at det ikkevar tilgjengelig badstu eller badestamp,samt at det etter en viss Flytogsførersvitnemål var dårlig med lys i heisen.Dette skal det så klart forbedres tilneste år. For de nysgjerrige så kan jegfortelle at turen økonomisk sett havnetpå hyggelige 1900,- pr mann i tillegg tilflybillett.Vel møtt ved neste anledningSkrevet av Jørn Hjellnes, lokførerLKAB/MTASJørn Hjellnes årlige facebookinvitasjon til begivenheten «Vinterens vakreste eventyr»samler lokførere fra hele landet. Slike initiativ har stor verdi for samholdet blantlokførerne på tvers av selskapsgrenser og geografi. Foto: Atle Føre.Bakgrunnsbilde: Foto Arild Mangerud.22LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5 – 2013

Folk flestbor ikkei store byer!Mobiltbredbånd tilalle nå!Ja, det skulle da bare mangle. Og det er akkuratdet det kan bli nå – nå som ice.net er blitt en delav LOfavør!

Postkort fra gamle dagerDet har sjelden vært bilder fra Ofotbanen i denne spalta, så her er noen. Første bilde er fra malmkaia i Narvik i 1918. Det neste erfra Strøsnes stasjon inn i Ofotfjorden. Tredje bilde er et oversiktsbilde over Riksgrensa, se turisten med en gammeldags ryggsekk/kasse. Til sist er det et bilde hvor det står at det skal være på den nordligste stasjonen på jorden. Bildet har ukjent navn og årstall..Ofotbanen midlertidig åpnet i mai 1902, offisielt 14.07.1903, elektrifisert 17.11.1923.OttoHar togledelsen utvidetfastmeldingenes reportoarmon tro...? Foto:Anna Kvalsnes F. Falla.LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5 – 201327

takkCARGONET AS V/LOKFØRER-LEDER – ROY ERO MELLEM-BRÅTENHjertelig takk for blomster og gavekorti anledning min 60 -årsdag. Vil ogsåtakke for en hyggelig sammenkomst.Hilsen Arvid RundhovdeLokomotivførerLOKOMOTIVPERSONALETSFORENING HAMARHjertelig takk for vakker blomsterhilsenpå min 80 års dag.Hilsen Kåre LilandPensjonert lokomotivførerLOKOMOTIVPERSONALETSFORENING OSLOTakk for den fine blomsterhilsenen jegfikk i anlining min 70 års dag, og hyggeligbesøk av Kjetil Asak.Hilsen Alf NybråtenPensjonert lokomotivførerLOKOMOTIVPERSONALETSFORENING STAVANGERTusen takk for oppmerksomheten påmin 75 års dag.Vennlig hilsen Einar LarsenPensjonert lokomotivførerLOKOMOTIVPERSJONALETSFORENING HAMARHjertelig takk for den vakre blomsterhilsenjeg fikk ved mitt sykdomsfravær.Hilsen Rolf Vidar SyversenLokomotivførerLOKOMOTIVPERSONALETSFORENING DRAMMENHjertelig takk for blomsterhilsen, oghilsen fra gutta på pensjonisttreffet samtkoselig besøk av en representant fraforeningen på min 80 års dag.Hilsen Ivar HerlovsenPensjonert lokomotivførerLOKOMOTIVPERSONALETSFORENING DRAMMENHjertelig takk for blomsterhilsen, oghilsen fra gutta på pensjonisttreffet samtkoselig besøk av representanter fra foreningenpå min 75 års dag.Hilsen Kjell V. LarsenPensjonert lokomotivførerLOKOMOTIVPERSONALETSFORENING OSLOHjertelig takk til lokomotivfører ogkonduktører i Svenskekjøring, og oppmerksomheteni forbindelse med minavgang.Hilsen Trond LindstrømPensjonert lokomotivførerLOKOMOTIVPERSONALETSFORENING OSLOSatte stor pris på oppmerksomheten ianledning min 75 års dag.Hilsen Erik RylanderPensjonert lokomotivførerLOKOMOTIVPERSONALETSFORENING OSLOTakker for blomsterhilsen på min 85 årsdag.Hilsen Bjørnulf KyltveitPensjonert lokomotivførerLOKOMOTIVPERSONALETSFORENING OSLOHjertelig takk for hilsen og blomster(som er meget vakre) i anledning min85 års dag.Hilsen Øivind Fjeld – GjøvikPensjonert lokomotivførerLOKOMOTIVPERSONALETSFORENING TRONDHEIMTusen takk for fine blomster og besøkpå min 75 årsdag.Per Gunnar SkjelbredPensjonert lokomotivførerLOKOMOTIVPERSONALETSFORENING TRONDHEIMHjertelig takk for vennlig deltagelse vedvår kjære Arne Aasens bortgang.Hilsen Astri med familieLOKOMOTIVPERSONALETSFORENING OSLOTakk for vakker blomsterhilsen på min85 års dag.Hilsen Sigmund RosenbergPensjonert lokomotivførerLOKOMOTIVPERSOANLETSFORENIG ØSTFOLD, LOKOMOTIV-FØRERE I ØSTFOLD OG NLFV/ROLF JØRGENSENHjertelig takk for en fin avslutning påPeppes Pizza på Tollboden i Moss,sammen med gamle og nye kollegaer.Hilsen Helge LindquistPensjonert lokomotivførerMELDTE DØDSFALLDØDSFALL MELDT ETTER 23. APRIL 2013Pensjonert lokomotivfører Leif Rennemo født 29.12.24 død 13.04.13Pensjonert lokomotivfører Torstein Tinlund født 03.07.34 død 13.04.13Pensjonert lokomotivfører Reidar A. Brataas født 06.10.28 død 16.04.13Pensjonert lokomotivfører Arne Aasen født 31.12.29 død 16.04.13Pensjonert lokomotivfører Johannes Mølster født 27.02.31 død 30.04.13Pensjonert lokomotivfører Gunnar Eliassen født 03.03.41 død 20.05.1328LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5 – 2013

Hvor er dette?Forrige nr.AElverum stasjon på Rørosbanen.Foto: Mario Walinowski.BSpikkestad stasjon på Spikkestadlinjen. Foto: Mario Walinowski.FORBUNDSSTYRETRolf Jørgensen Tlf. 22 61 72 39Mob. 91 67 99 98Jan-Even Nystad Tlf. 64 87 33 68Mob. 91 83 27 23LEDERE I FORENINGENEOslo: Michael J. Tung Tlf.: 22 32 61 75Mob.: 91 65 30 93Drammen: Simen Elmer Johansen Mob.: 90 05 13 37Østfold: John Espen Paulsen Mob.: 90 91 08 39Oddvar Dalen Tlf. 55 16 68 53Mob. 91 66 63 51Roar Olsen Johannessen Mob. 97 76 79 24Kjell S. Johansen Mob. 90 07 99 86Eirik Larsson Tlf. 51 54 13 01Mob 95 24 70 95Grethe Thorsen Mob. 90 67 61 82Vernekoordinator: Steinar Nordermoen Tlf. 22 16 35 52Mob. 91 83 27 22Hamar: Geir-Inge Fjeld Jacobsen Mob.: 98 41 21 24Skien: Jan Åge Fanebust Mob.: 92 86 45 66Kristiansand: Øyvind Roger Kile Mob.: 90 20 76 11Stavanger: Knut Sigve Stene Tlf.: 51 62 62 34Mob.: 99 10 42 67Bergensbanen: Per-Einar Landro Tlf.: 56 31 18 40Mob.: 91 66 63 43Trondheim: Kjell S. Johansen Mob.: 90 07 99 86Nord: Torbjørn Antonsen Mob.: 95 85 59 47Narvik: Terje Abrahamsen Mob.: 92 85 54 06Administrativt: Ove-Johnny Velle Mob.: 91 65 03 14LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5 – 201329