LO skjerper EØS-vedtakAv Grethe ThorsenLO-kongressen varsler vetokrav mot Jernbanepakke 4 og krever at regjeringenreforhandler EØS på arbeidslivsområdet.Forholdet til EØS ble heftig debattertunder LO-kongressen. Grunnplanet i LOer urolige over de konsekvensene EØSavtalenhar for norsk arbeidsliv, og dethadde i forkant av kongressen kommet innmange forslag som inneholdt sterkt kritiskeformuleringer til EØS avtalen. Også LOledelsensforslag til nytt EØS-punkt varmer kritisk enn LOs tidligere linje. Sentralespørsmål under EØS debatten var om norsketariffavtaler, norsk arbeidslivslovgivingog ILO-kon vensjoner, skal gis forrangforan EUs regler.LOs EØS-vedtakEØS-avtalen påvirker norsk arbeidslivog samfunn gjennom beslutningerfattet i EU. LO krever at norskemyndigheter går mot begrensningeri retten til kollektive kampmidler,det kollektive forhandlingssystemetog retten til nasjonal lønnsdannelse.ILO-kon vensjoner, norske tariffavtalerog norsk arbeidslovgiving mågis forrang foran EU-regler. En slikforrang må avklares mellom EØSavtalensparter.I realiteten betyr dette at LO krever at regjeringengjør det klart ovenfor EU at de vilendre EØS-avtalen, og kreve en reforhandlingpå arbeidslivsfeltet. Dagens EØS-avtaleforutsetter at norsk lov skal vike i de tilfellerdet er konflikt mellom EUs lovgivning ognorsk lov. I protokoll 35 til EØS-avtalenstår det at Norge forplikter seg til å innføreen lovregel om at EØS reglene skal gå forani slike tilfeller. EØS-loven, som ble vedtatt iNorge i 1992, sørger for nettopp dette.Et mindretall av komiteen, som behandletsaken under LO-kongressen, ville slå fast atdersom EU ikke går med på en slik endringav EØS-avtalen, må avtalen sies opp. Mindretalletsforslag falt under avstemningenmed litt under en tredjedel av stemmene.LO krever dermed ikke at EØS-avtalen skalsies opp dersom man ikke får endret den.I realiteten spørs det om det er umuligå få garantier om at norske regler skal haforrang foran EUs regler. – Alle vet at detLO-kongressen i praksis har krevd betyr ågå ut av EØS, uttaler Arne Byrkjeflot, lederi LO Trondheim, til Klassekampen.Nyvalgt LO-leder Gerd Kristiansenfår i oppgave å sørge for at regjeringenreforhandler EØS-avtalen på arbeidslivsområdet.Foto: Trond Isaksen.En rekke kommende EU-direktiver vekkeruro i LO. Kongressen vedtok å åpne forbruk av reservasjonsretten i EØS mot Jernbanepakke4 og andre direktiver, dersomdisse truer norske arbeidslivsordninger.NLF og EØSNLF har aldri hatt noen generell EØSdebatt,eller tatt stilling til EØS-avtalen.Men NLF har nesten uten unntak stiltseg negativ til alle jernbanedirektiver somNorge er blitt pålagt å innføre som en følgeav EUs jernbanepakker.NLFs medlemmer har allerede fått kjenneden bitre smaken av EU-direktiver, og på -lagte regelendringer fra EØS. Jern banepakke2 fra 2004, påla Norge full liberaliseringav godstrafikken fra 1. januar 2007. I daggår det kun fire togpar over svenskegrensa,hvorav kun ett tilhører CargoNet, – detopprinnelig statseide godselskapet. Før 2007gikk det ukentlig 25-30 togpar over grensa,og CargoNet kjørte daglig 3-4 togpar. Pålagtliberalisering av godsbransjen har ikke førttil vekst. I perioden etter 2007 har det værten dramatisk nedgang i volum og storstiltoverføring av gods fra bane til vei. Det harblitt økt press på arbeidsplasser og utryggheti for de ansatte i godsselskapene. Det er ikkelett å få øye på at jernbanedirektivet harhatt noen som helst positive effekt på dennorske jernbanebransjen.Nedslitt infrastruktur kreversamhandling og ikkeEØS-direktiverDet er fra politisk hold blitt altfor lettvintå bortforklare problemene på jernbanen,Arne Byrkjeflot, leder i LO Trondheim, varLO-kongressens fanefører for at Norge skalmelder seg ut av EØS-avtalen.Foto: Kjell Johansen/arkiv.og i godsbransjen spesielt, med å skyldepå gammel og forsømt infrastruktur. Detragiske realitetene er at for å drive jernbanevirksomheti Norge, er nedslitt infrastrukturfaktisk en av grunnforutsetningeneman er nødt til forholde seg til, både i dagog i overskuelig framtid. Det er dennevirkeligheten politikere må se i hvitøyetnår de får presentert i ideologiske utopier iform av EØS-direktiver. Uansett hvor storebevilgningene er, vil det norske jernbanenettetog signalsystemet ikke forvandle segover natta Vi snakker om perspektiver påover 20-30 år med anleggsarbeider før vikan forvente er modernisert jernbane.For å drive best mulig jernbane enn sålenge, og for i det hele tatt å kunne gjennomføreen akseptabel leveranse bådepå dagens – og morgendagens – norskeinfrastruktur må virkeligheten legges tilgrunn. Helhetstenkning, samarbeid ogsamhandling er uunnværlige ingredienserfor å utnytte kapasiteten. Konkurranse erdet motsatte av samhandling, og konkurranseregelverkgjør i ytterste konsekvenssamarbeid ulovlig.Dersom EUs Jernbanepakke 4 og konkurranseutsettingav persontrafikken blirvedtatt og innført i Norge, vil det bety dramatiskeendringer for hvordan arbeidsplassenepå jernbanen vil bli organisert. Det vilbli et mindre fleksibelt system, stort presspå lønns og arbeidsvilkår og hard konkurranseom å få rive ned kjøreledningen.10LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5 – 2013
Kabotasjekjøring må stoppesAv Bjørn Sandnes, Informasjons- og utredningsansvarlig <strong>Norsk</strong> Transportarbeiderforbund– Anledningen til å drive kabotasjekjøring i Norge bør suspenderes med umiddelbarvirkning til bransjeprogrammet mot sosial dumping innen vegtransport er utarbeidet,sier forbundsleder Roger Hansen i <strong>Norsk</strong> Transportarbeiderforbund (NTF).Kabotasje er når utenlandske transportører utfører innenlandske transportoppdragi Norge. Forbundslederen er fornøyd med at det nå blir utarbeidet et eget bransjeprogramfor vegtransport i forbindelse med regjeringens tredje handlingsprogrammot sosial dumping.Den Europeiske Transportarbeiderføderasjonen (ETF)hadde aksjonsdag mot kabotasjekjøring over hele Europa14. mai.– Det er nå så uoversiktlige tilstander innen kabotasjekjøringat anledningen til å drive dette bør stoppes inntilvidere. Dette har Norge anledning til i henhold til EØSavtalen.Omfanget av sosial dumping knyttet til kabotasjekjøringbåde innen godstransport og persontransport, ernå så stort at det er behov for drastiske tiltak, sier RogerHansen.– Når det gjelder kabotasje innen gods, vil vi foreslåfor regjeringen at det innføres et juridisk og økonomisksolidaransvar for transportkjøperne. I dag gir de blaffeni kvaliteten på transporten de kjøper av utenlandsketransportører bare den blir billig. Lønns- og arbeidsvilkårenetil de som utfører transporten er helt uinteressantfor transportkjøp erne. Resultatene er den ene hjerteskjærendehistorien verre enn den andre, som attpåtilpåfører samfunnet store kostnader. Hvis transportkjøperneblir ansvarliggjort både juridisk og økonomisk, blirde nødt til å ta helt andre hensyn enn i dag. Vi ønskerogså at det settes av ressurser til kontrolltiltak i et heltannet omfang enn i dag, sier Roger Hansen.Forbundslederen peker på at kabotasjekjøring, bådelovlig og ulovlig, er den største trusselen mot bærekraftiggodstransport i Norge.– Alle er enige om at en større andel av den framtidigeinnenlandske godstransporten bør føres over fra veg til sjøog bane. Men fortsetter kabotasjekjør inga i Norge å økeslik EU nå ønsker, vil ikke sjø og bane ha noen sjanser tilå konkurrere med vegtransport, sier Hansen.I motsetning til gods, er det ingen begrensinger påkabotasjekjøring innen persontransport.– Tilstandene innen turbilnæringa når det gjelder sosialdumping, er svært bekymringsfull. Vi har utenlandske sjåførersom stasjoneres i Norge i måneder i strekk og kjørerForbundsleder Roger Hansen i <strong>Norsk</strong> Transportarbeiderforbundmener kabotasje kjøring i Norge må stoppes fordi fører til sosialdumping.turister på luselønn. <strong>Norsk</strong>e turbilselskaper har mistetoppdrag i så stort omfang at det nå utgjør en fare for beredskapeni Norge for eksempel når det gjelder buss for tog. Vivil derfor kreve at regjeringa inn fører regler for kabotasjekjøringinnen persontransport minst like strenge som innengodstransport, sier forbundsleder Roger Hansen.LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5 – 201311