5 - Norsk Lokomotivmannsforbund

LO skjerper EØS-vedtakAv Grethe ThorsenLO-kongressen varsler vetokrav mot Jernbanepakke 4 og krever at regjeringenreforhandler EØS på arbeidslivsområdet.Forholdet til EØS ble heftig debattertunder LO-kongressen. Grunnplanet i LOer urolige over de konsekvensene EØSavtalenhar for norsk arbeidsliv, og dethadde i forkant av kongressen kommet innmange forslag som inneholdt sterkt kritiskeformuleringer til EØS avtalen. Også LOledelsensforslag til nytt EØS-punkt varmer kritisk enn LOs tidligere linje. Sentralespørsmål under EØS debatten var om norsketariffavtaler, norsk arbeidslivslovgivingog ILO-kon vensjoner, skal gis forrangforan EUs regler.LOs EØS-vedtakEØS-avtalen påvirker norsk arbeidslivog samfunn gjennom beslutningerfattet i EU. LO krever at norskemyndigheter går mot begrensningeri retten til kollektive kampmidler,det kollektive forhandlingssystemetog retten til nasjonal lønnsdannelse.ILO-kon vensjoner, norske tariffavtalerog norsk arbeidslovgiving mågis forrang foran EU-regler. En slikforrang må avklares mellom EØSavtalensparter.I realiteten betyr dette at LO krever at regjeringengjør det klart ovenfor EU at de vilendre EØS-avtalen, og kreve en reforhandlingpå arbeidslivsfeltet. Dagens EØS-avtaleforutsetter at norsk lov skal vike i de tilfellerdet er konflikt mellom EUs lovgivning ognorsk lov. I protokoll 35 til EØS-avtalenstår det at Norge forplikter seg til å innføreen lovregel om at EØS reglene skal gå forani slike tilfeller. EØS-loven, som ble vedtatt iNorge i 1992, sørger for nettopp dette.Et mindretall av komiteen, som behandletsaken under LO-kongressen, ville slå fast atdersom EU ikke går med på en slik endringav EØS-avtalen, må avtalen sies opp. Mindretalletsforslag falt under avstemningenmed litt under en tredjedel av stemmene.LO krever dermed ikke at EØS-avtalen skalsies opp dersom man ikke får endret den.I realiteten spørs det om det er umuligå få garantier om at norske regler skal haforrang foran EUs regler. – Alle vet at detLO-kongressen i praksis har krevd betyr ågå ut av EØS, uttaler Arne Byrkjeflot, lederi LO Trondheim, til Klassekampen.Nyvalgt LO-leder Gerd Kristiansenfår i oppgave å sørge for at regjeringenreforhandler EØS-avtalen på arbeidslivsområdet.Foto: Trond Isaksen.En rekke kommende EU-direktiver vekkeruro i LO. Kongressen vedtok å åpne forbruk av reservasjonsretten i EØS mot Jernbanepakke4 og andre direktiver, dersomdisse truer norske arbeidslivsordninger.NLF og EØSNLF har aldri hatt noen generell EØSdebatt,eller tatt stilling til EØS-avtalen.Men NLF har nesten uten unntak stiltseg negativ til alle jernbanedirektiver somNorge er blitt pålagt å innføre som en følgeav EUs jernbanepakker.NLFs medlemmer har allerede fått kjenneden bitre smaken av EU-direktiver, og på -lagte regelendringer fra EØS. Jern banepakke2 fra 2004, påla Norge full liberaliseringav godstrafikken fra 1. januar 2007. I daggår det kun fire togpar over svenskegrensa,hvorav kun ett tilhører CargoNet, – detopprinnelig statseide godselskapet. Før 2007gikk det ukentlig 25-30 togpar over grensa,og CargoNet kjørte daglig 3-4 togpar. Pålagtliberalisering av godsbransjen har ikke førttil vekst. I perioden etter 2007 har det værten dramatisk nedgang i volum og storstiltoverføring av gods fra bane til vei. Det harblitt økt press på arbeidsplasser og utryggheti for de ansatte i godsselskapene. Det er ikkelett å få øye på at jernbanedirektivet harhatt noen som helst positive effekt på dennorske jernbanebransjen.Nedslitt infrastruktur kreversamhandling og ikkeEØS-direktiverDet er fra politisk hold blitt altfor lettvintå bortforklare problemene på jernbanen,Arne Byrkjeflot, leder i LO Trondheim, varLO-kongressens fanefører for at Norge skalmelder seg ut av EØS-avtalen.Foto: Kjell Johansen/arkiv.og i godsbransjen spesielt, med å skyldepå gammel og forsømt infrastruktur. Detragiske realitetene er at for å drive jernbanevirksomheti Norge, er nedslitt infrastrukturfaktisk en av grunnforutsetningeneman er nødt til forholde seg til, både i dagog i overskuelig framtid. Det er dennevirkeligheten politikere må se i hvitøyetnår de får presentert i ideologiske utopier iform av EØS-direktiver. Uansett hvor storebevilgningene er, vil det norske jernbanenettetog signalsystemet ikke forvandle segover natta Vi snakker om perspektiver påover 20-30 år med anleggsarbeider før vikan forvente er modernisert jernbane.For å drive best mulig jernbane enn sålenge, og for i det hele tatt å kunne gjennomføreen akseptabel leveranse bådepå dagens – og morgendagens – norskeinfrastruktur må virkeligheten legges tilgrunn. Helhetstenkning, samarbeid ogsamhandling er uunnværlige ingredienserfor å utnytte kapasiteten. Konkurranse erdet motsatte av samhandling, og konkurranseregelverkgjør i ytterste konsekvenssamarbeid ulovlig.Dersom EUs Jernbanepakke 4 og konkurranseutsettingav persontrafikken blirvedtatt og innført i Norge, vil det bety dramatiskeendringer for hvordan arbeidsplassenepå jernbanen vil bli organisert. Det vilbli et mindre fleksibelt system, stort presspå lønns og arbeidsvilkår og hard konkurranseom å få rive ned kjøreledningen.10LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5 – 2013