5 - Norsk Lokomotivmannsforbund

På kryss og tversOsloLOKFØRER SVEN NØRGAARDE-post: svenn@nsb.noDen viktige lønnenDen viktigste oppgaven til en fagforeninger lønnsoppgjøret. Lokførerne iNSB fikk i år et tillegg på kr 1100 prmåned. Det genererer også en økning ide to tilleggene som er prosentvise tilleggav grunnlønnen, samt at det ble enliten økning i lokaltogs- og oppholdstillegget.Om dette er bra eller dårlig harjeg ingen ønske om å kommentere.Kommentarene jeg får fra mange kollegerom lønna generelt er at det er alletilleggene som gjør at man får en samletlønn som man er fornøyd med. Grunnlønnen,argumenteres det, burde værthøyere hensyntatt en sammenligningmed andre offentlig ansatte. Og dettejobber jo NLF med på alles vegne.Problemet er selvsagt at dette er ennever ending story om hvem som ermest viktig og gjør mest nytte for seg.Personlig tror jeg dette forblir uløst inntilman har tatt den upopulære jobbenmed å definert hvilke jobber som burdeligge lønnsmessig nederst. Et interessanttrekk ved slike diskusjoner, somman gjerne ser blant kolleger i sosialemedier, er argumentet om det ansvaretvi har for liv og helse. Til det er det åsi at vi i Norge har liten tradisjon forå lønne folk etter ansvar. For hvor gårgrensen for ansvaret og når oppstår det?En taxisjåfør og en kantinemedarbeiderkan også sies å ha et ansvar for liv oghelse, men bare når de gjør en feil ijobben sin. Tilsvarende skal det ikkevære risiko for de reisendes liv og helsenår en lokfører har gjort korrekt uttak,håndterer materiellet riktig og etterlevertrafikksikkerhetsbestemmelsene. Skalman kompenseres for at man kan skadeandre hvis man begår en feil i jobben?Det som tradisjonelt honoreres iarbeidslivet er utdannelse og særskiltekrav til arbeidets kompetanse, utførelseog nøyaktighet. Jeg ser da bort fra tradisjonelleparametre i privat sektor sombedriftens lønnsomhet og konkurranseom arbeidskraften. På det første punktetburde vi få en høyere status og på detandre punktet er vi forhåpentlig alleredevurdert i høyeste status. Og punktet omutdannelse er i slik endring at det fortjeneret eget avsnitt:Lokførerutdanningenskjerpes og risikoen økerLes følgende utvikling og kjenn etterom du føler noe går feil vei:For 25 år siden ansatte NSB lokføreraspiranter,utdannet dem interntover en periode på fire år og satte dem iarbeid. Slik var det, det måtte en internutdanning til for at utøverne av dettesvært spesielle yrket skulle skaffe segkompetansen.Noen fant helt riktig ut at det varsløsing med tid og penger å bruke sålang tid på dette, og laget en internskole som kunne kjøre det samme løpetpå ett og et halvt år. Alle parter tjentepå dette. Så ble NSB splittet opp i flereselskaper, og NSB-skolen gikk i praksisover til å bli en offentlig fagskole. Fortsattansatte NSB lokførere og lønnetdem gjennom ett års skolegang, før dekom på internopplæring og etterhvert itrafikk. Men så tenkte noen at det er daikke særlig normalt å ansette folk før deRisikoen for ikke å få brukt lokomotivførerutdanningen er gått opp etter at praksisen med å ansette studenter er blitt borte.Lokførerutdanningen er ikke gyldig uten autorisering i et togselskap, og ikke anvendbar i andre yrker. Foto: Jan Borgar Strømmen.18LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5 – 2013