Giv drengene lyst til at investere i læsning - Folkeskolen
Giv drengene lyst til at investere i læsning - Folkeskolen
Giv drengene lyst til at investere i læsning - Folkeskolen
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Lærerprofession.dk – et site om lærerpraksis og professionsudvikling 2013<br />
<strong>Giv</strong> <strong>drengene</strong> <strong>lyst</strong> <strong>til</strong> <strong>at</strong> <strong>investere</strong> i læsning<br />
BACHELORPROJEKT<br />
Kristine Solvang Døssing, 29109943<br />
behov kan vi gradvist udvikle deres repertoire samt udholdenhed i forhold <strong>til</strong> de vanskelige<br />
tekster, de vil møde i videre uddannelse og arbejdslivet. 79 Denne udvikling kræver masser af<br />
læsning i fritiden. Hvad foretrækker <strong>drengene</strong> på mellemtrinnet <strong>at</strong> læse her?<br />
Fakta eller skønlitter<strong>at</strong>ur?<br />
”Jeg leser aviser cirka to ganger per uke, når noe interesant trigger. Jeg kan ende opp med å lese<br />
om dyr. Jeg leser bruksanvisninger og surfer jevnlig på nettet. Jeg har <strong>lyst</strong> (<strong>til</strong>) å bli noe eller finne<br />
ut av noe.” 80 I Hoel og Helgevolds kvalit<strong>at</strong>ive undersøgelse så man, <strong>at</strong> mange drenge foretrækker<br />
fakta frem for skønlitter<strong>at</strong>ur, hvilket cit<strong>at</strong>et ovenfor er et eksempel på. Deres interviews med<br />
<strong>drengene</strong> tydede på, ”<strong>at</strong> mange gutter er nytteorienterede i lesingen sin, og nytte ser ut <strong>til</strong> å være<br />
knyttet <strong>til</strong> informasjon og utvalgte tema i større grad enn <strong>til</strong> skjønlitter<strong>at</strong>ur.” 81 Drengene i<br />
undersøgelsen læser altså det, de subjektivt vurderer som nyttigt for dem selv, og her er det<br />
fakt<strong>at</strong>ekster, de bedst kunne forlige med deres eget projekt.<br />
Identifik<strong>at</strong>ionsmuligheder<br />
Mandlige hovedpersoner kan ifølge Astrid Roe få drenge <strong>til</strong> <strong>at</strong> engagere sig mere i tekster. Hun<br />
henviser <strong>til</strong> undersøgelser, hvor <strong>drengene</strong> præsterede bedre i de tekster, hvor hovedpersonen var<br />
af samme køn som dem selv. 82 Roe peger desuden på en amerikansk undersøgelse 83 , hvor man<br />
fandt, <strong>at</strong> <strong>drengene</strong> ”godt kunne lide tekster, der beskrev situ<strong>at</strong>ioner, der brød med normer og<br />
regler, eller havde provokerende, chokerende, grinagtigt eller oppositionelt indhold.” 84<br />
I inspir<strong>at</strong>ionsk<strong>at</strong>aloget ”Børnelitter<strong>at</strong>ur i skolebiblioteket” udgivet af Center for Børnelitter<strong>at</strong>ur og<br />
Dansklærerforeningens Forlag sidste år, kan man <strong>til</strong>lige se, <strong>at</strong> bøger præget af humor og gys<br />
topper på listen over de 9-12årige drenges foretrukne læsestof(se Bilag 6). Drengenes tekstvalg<br />
gengiver generelt et traditionelt drenge- og mandeunivers og er præget af fysisk aktivitet, højt<br />
tempo og en særlig ydre handlingsintensitet. 85<br />
79 Roe(2010), s.201<br />
80 Hoel og Helgevold(2005), Gutter som lesere og biblioteksbrukere, s.15<br />
81 Gutter som lesere og so biblioteksbrukere, s.12<br />
82 Roe(2010), s.197<br />
83 Udført i 2002 af Smith og Vilhelm.<br />
84 Roe(2010),s. 198<br />
85 Reinholdt Hansen(2012), s.18<br />
Side 23 af 50