Rapport

More documents

Recommendations

Info

utviklingsarbeid samt VA-Forskning og utvikling (VA-FoU). I kap 2 av utredningen er det gitt en beskrivelse av svensk VA- FoU og utviklingen i denne fram til i dag, oppsummert på følgende måte: • Universitetsforskningen er spredd på svært mange forskningsgrupper. Hver av gruppene synes å bli underkritiske mht størrelse og kompetanse noe som har ført til at de hver på sin kant utvikler sine spesialområder som de andre miljøene ikke har kompetanse på. Dette fører i sin tur til lite kommunikasjon universitetsmiljøene i mellom. Det er et svært stort antall forskere i faste stillinger i Sverige som arbeider med vannforskning, men et relativt lite antall som arbeider med VA-teknikk. Det er oppsiktsvekkende lav prioritering av VAteknikk ved svenske universiteter – sett i lys av VAteknikkens betydning i samfunnet og de verdier som VA-industrien forvalter. Universitetsforskningen lider under det faktum at en større del av lønnen til forskerne (fra professorer til doktorander) må bringes tilveie gjennom eksterne midler og at ”over-head” til universitetet nå oppleves som urimelig høy av forskningsgruppene der. • Sverige har i mindre grad enn i andre land såkalt ”instituttforskning”, dvs. forskning gjennomført av institutter utenom universitetene. Når det gjelder forskning innen det VA-tekniske området, er det primært IVL og JTI som hører til denne instituttsektoren. Disse instituttenes forskning innen VAteknikk er imidlertid beskjeden. • Den FoU som utføres av VA-leverandørindustrien i Sverige er ikke omfattende. Det drives likevel intern FoU innen VA-teknikk i enkelte bedrifter (for eksempel Kemira Water, AnoxKaldnes og andre). Denne forskningen er selvsagt styrt av leverandørindustrien selv. Det er et klart potensial til økt samarbeid mellom VA-leverandørindustrien og VA-industrien mht FoU innen VA-teknikk. Den svenske VA-Forskningen er i sin alminnelighet lite orientert mot innovasjoner i VA-leverandørindustri – mindre enn i andre land det er naturlig å sammenligne seg med. • Det synes å være et visst misforhold mellom det VA-bransjen (VA-industrien) i Sverige mener at man har behov for innen VA-FoU og den VA- FoU som faktisk bedrives. • Den VA-tekniske forskningen i Sverige i er i større grad rettet mot VA-renseteknologi (og konsekvenser av vannkvalitet) enn mot VA-systemteknologi (herunder lednings-teknologi, nettanalyse, overvannsteknologi etc.). En av årsakene til dette kan være at ingen av professorene i full stilling ved de svenske universitetene har denne faglige orienteringen. Det foregår imidlertid en betydelig ”system-forskning” også innenfor VA-området, blant annet forårsaket av de politiske strømninger i landet (Kretsloppssamhället) og viktige FoU-program som Urban Water. • Den FoU som Svenskt Vatten Utveckling finansierer er for tiden viktig for å holde VA-Forskningen i Sverige i gang. Omfanget av denne forskningen er imidlertid relativt beskjeden og har en tendens til å bli for brukerstyrt. • Svenske forskningsgrupper innen VA-teknikk er i liten grad sentrale i de ulike EU-program med relevans til VA-teknikk som foregår. Det antas at én av årsakene til dette er den underkritiske størrelsen på forskningsgruppene, noe som gjør det vanskelig å gi seg i kast med forskningsbyråkratiet i Brussel. • Det er for liten kommunikasjon mellom den forskningen som finansieres av Svenskt Vatten og den øvrige forskningen – som i hovedsak drives ved universitetene og finansieres av statlige og internasjonale forskningsprogram (Formas, MIST- RA, EU-program). I kap 3 har man diskutert behovet for VA-FoU i Sverige og Svenskt Vatten’s medlemmer sine holdninger til FoU. Et flertall av medlemmene mener at satsingen på FoU bør øke og man er beredt til å satse i snitt 70 % mer (øre per person og år) enn i dag, Man mener at videre arbeid med å forandre Svenskt Vatten Utveckling var viktig ved gjennomføring av tiltak som: • Mer innflytelse til fagkomiteene • Nærmere samarbeid med andre FoU-finansiører • Mer samarbeid med Svensk VA-leverandørindustri. • Mer sammenholdte program • Gjennomgang og analyse av konsept og oppbygning av VA-FoU i Sverige og særlig den som finansieres av Svenskt Vatten Utveckling En Norsk Vann (tidligere NORVAR) studie i Norge, som også antas å være representativ i Sverige, har vist at personell-mangel kan bli én av VA-bransjens største utfordringer og at rekruttering dermed vil bli særdeles viktig i årene som kommer. For å tiltrekke 14
seg ungdom til videre studier i VA-teknikk, må VAutdanningen være av topp kvalitet og topp kvalitet innebærer at undervisningen må være forskningsbasert. Det betyr at også Svenskt Vatten må føle ansvar for den FoU som foregår ved universitetene, ikke bare for å løse kortsiktige behov i VA-industrien men også for å sikre tilstrekkelig høy-kompetent rekruttering til bransjen. Det er i kap 3 pekt på at svensk VA-leverandørindustri må bedre sin innovasjonsevne for å kunne være konkurranse-kraftig i et globalisert marked. Dette er erkjent og opprettelsen av Swentec AB er et bevis på det. For å styrke innovasjonsevnen innen VA-leverandørindustrien, må VA-FoU styrkes. Noe av denne FoU vil industribedriftene selv gjennomføre, men en vesentlig del bør gjennomføres i samarbeid med ulike forskningsgrupper. Koplingen mellom universitetenes forskningsgrupper og VAleverandørindustrien i Sverige synes i dag å være for tilfeldig og svak og det er behov for systemer og mekanismer som styrker denne. I kap 4 gjennomgår man kritisk opplegget (organisasjon, arbeidsmåte, ambisjon etc.) for svensk VA-FoU i dag og man peker på at: • Den store spredningen av VA-FoU i Sverige og det store antallet av forskningsgrupper som arbeider med VA-spørsmål, er en hemsko for et løft av svensk VA-FoU og det er nødvendig med aktive grep for å forandre denne situasjonen • Den dårlige koplingen mellom grunnleggende anvendt forskning, som primært finner sted på universitetene og den industrielt, anvendte forskningen (som dels utføres av VA-verkene selv, dels av konsulenter i VA-bransjen og dels av VA-leverandørindustrien) kan bare bedres dersom alle disse interessentene koples sammen i forpliktende samarbeid I kap 5 beskrives og diskuteres en rekke modeller for organisasjon og gjennomføring av VA-FoU, med eksempler fra en rekke land • Universitets-modellen – dominerer i Sverige. I denne modellen baserer oppdragsgivere seg, både offentlige og private, på forsknings-grupper tilknyttet universitetene. Forskningsprosjektene er ofte med å finansiere universitetsvirksomheten, noe som betyr at forskningslederne (professorene) må bruke mye av sin tid til akkvisisjon. • Institutt-modellen – I denne modellen samles ofte forskning i en bransje i et forsknings-institutt. Dette kan være uavhengig av universitetene eller ha en kopling til ett eller flere av disse gjennom samarbeidsavtaler • SINTEF-modellen – har sitt navn fra forskningsmiljøet i Trondheim. I denne modellen er universitetsmodellen og instituttmodellen koplet ved at instituttet (SINTEF i Trondheim) samarbeider forpliktende med universitetet (NTNU i Trondheim). Samarbeidet kommer begge parter til gode ved at NTNU-personell tar del i SINTEF’s forskningsprosjekter og SINTEF-personell deltar i NTNU’s undervisning. Begge drar nytte av laboratorier og utstyr som dels eies av universitetet, dels av SINTEF og dels er felleseie • Senter-modellen – er karakterisert ved at man samler kompetanse innen et (teknologi) område fordi man her har spesielle forutsetninger for å utvikle høy kvalitet på området. I tillegg til i Finland, hvor man synes å legge opp til denne modellen i stadig sterkere grad, har Australia en velutviklet senter-modell gjennom sitt Cooperative Research Centres (CRC) program. • Industri/universitets-sentermodellen – en variant av senter-modellen der (som oftest) et ledende industriselskap eller flere går i tett samarbeid med én (eller flere) universitetsforskningsgrupper ved ett eller flere universitet. Eksempel her er Kompetenzzentrum Wasser Berlin (KWB) som er et samarbeid mellom universiteter og forsknings-institutter i Berlin-regionen, Berlinwasser Group og Veolia • Bransjeinstitutt-modellen – her går industrien i en bransje (for eksempel VA-industrien i et land) gått sammen om å danne sitt eget FoU-miljø/institutt. Modellen ligner på institutt-modellen (se over) men er forskjellig på den måten at forsknings-instituttet er eiet av industrien selv eller partnere i industrinettverk. Typiske eksemplet på dette er KIWA i Nederland og TZW (Technologie Zentrum Wasser) i Tyskland • Program-modellen – er mye brukt i Europa (EU), i Norden og i Sverige. I hovedsak går den ut på at finansiørene av forskningen, det være seg offentlige organer, forsknings-stiftelser, industri og andre, blir enige om å satse på et felt og så bevilger man penger til et program for dette satsingsområdet av begrenset varighet (typisk ca 5 år eller 2x3år) som forskningsmiljøer kan søke til for å få dekket ugiftene til foreslåtte FoU-prosjekter. • WSSTP-modellen – Innenfor EU har man etablert en teknologiplattfom innen VA-teknikk, Water Supply and Sanitation Technology Plat- 15
Page 1: Rapport Nr 2008-03 Svensk FoU innen
Page 5 and 6: Svenskt Vatten Utveckling Svenskt V
Page 7 and 8: Forord Svenskt Vatten har gitt unde
Page 9: 5 Alternative modeller for organisa
Page 12 and 13: som stämmer överens med centrets
Page 14 and 15: SVAF is proposed to be organized as
Page 18 and 19: form (WSSTP). Hensikten er å lage
Page 20 and 21: I bilag 1 i rapporten er det - som
Page 22 and 23: 1.3.2 Leverandører til VA-industri
Page 24 and 25: 2 En beskrivelse av svensk VA-FoU o
Page 26 and 27: området. Forskningen omfatter 70 u
Page 28 and 29: Avdelingen ledes av professor Greg
Page 30 and 31: • Uppsala Universitet • Sverige
Page 32 and 33: 2.2.12 Oppsummering vedrørende for
Page 34 and 35: Utover dette er prosjektene oriente
Page 36 and 37: siert i denne perioden, er i overen
Page 38 and 39: disse doktorene innen VA-teknikk ha
Page 40 and 41: • Den FoU som utføres av VA-leve
Page 42 and 43: Procent 80 70 60 50 40 30 20 10 0 H
Page 44 and 45: 3.4 Behovet for innovasjon i svensk
Page 46 and 47: Det er sannsynligvis mange årsaker
Page 48 and 49: apport med begrenset leserkrets. P
Page 50 and 51: NTH’s laboratorier og personell m
Page 52 and 53: The Programme is currently administ
Page 54 and 55: leverandørindustrien i liten grad
Page 56 and 57: Målet med en ny organisasjonsmodel
Page 58 and 59: Innføring av en senter-modell knyt
Page 60 and 61: oppdragsmengden fra VA-leverandøri
Page 62 and 63: AB LTU AB KTH IVL AB SV VAV SVAF NO
Page 64 and 65: et forutsettes finansiert gjennom d
Page 66 and 67:
7 Svensk Vattens rolle i tilrettele
Page 68 and 69:
Bilag 1 Eksempel på hvordan SVAF-s
Page 70 and 71:
SVAFvest pga senterets faglige prof
Page 72:
Svensk FoU innen VA-Teknik Box 4760
show all

Rapport

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?