Rapport

More documents

Recommendations

Info

apport med begrenset leserkrets. På den annen side har Svenskt Vatten Utveckling et svært brukervennlig opplegg ved at man gratis kan laste ned rapportene direkte fra deres nettsider – en service man sjelden finner i andre land, der man ofte må betale dyrt for tilsvarende organisasjoners rapporter Det er flere tiltak som kan settes i verk for å møte de problemene som er nevnt over, for eksempel: • At det settes som et vilkår at FoU utført ved universitetene og finansiert av offentlige midler, skal publiseres både i nasjonale og internasjonale tidsskrifter, gjerne med en profil tilpasset det aktuelle tidsskriftet. Sverige har gode tidsskrifter for VAbransjen til dette formålet, for eksempel Vatten og Circulation, slik at det ikke synes å bære et sterkt behov for Svensk Vatten å opprette et eget tidsskrift for dette formålet. Svensk Vatten publiserer også sammendrag av rapportene i Vatten – noe som også bidrar til informasjonsutveksling om Svensk Vattens projekter til tidsskriftet Vatten’s lesere. • At man, fra Svensk Vattens side tar i bruk seminarer, works-shops etc. i større grad. I Norge bruker NORVAR denne publiseringskanalen i meget stor grad. Når et prosjekt er avsluttet og NORVARrapport skrevet, blir rapporten presentert på flere work-shops i ulike deler av landet. 46
5 Alternative modeller for organisasjon og gjennomføring av VA-FoU I dette avsnittet skal vi se på ulike måter å organisere og gjennomføre VA-Forskning på med eksempler fra noen land som det kan være naturlig å sammenligne seg med. Vi tar utgangspunkt i ulike organisasjonsmodeller som kort beskrives og som deretter vurderes opp mot den svenske situasjonen. 5.1 Universitetsmodellen Universitetsmodellen er nok den modellen som ligner mest på den som i hovedsak er gjeldende i Sverige. Et annet land hvor denne modellen står sterkt er USA. I universitetsmodellen baserer oppdragsgivere seg, både offentlige og private, på forsknings-grupper tilknyttet universitetene. Forskningsprosjektene er ofte med å finansiere universitetsvirksomheten, noe som betyr at forskningslederne (professorene) må bruke mye av sin tid til akkvisisjon (dvs. innsalg av prosjekter). En fordel med denne modellen, så lenge universitetene kan holde et høyt faglig nivå, er at oppdragsgiverne får tilgang til gode forskere og godt utstyr – ikke minst godt analyseutstyr. Det er ofte lettere for topp-universiteter å finansiere bredde i det beste analytiske utstyr enn det er for forskningsinstitutter, private forskningsselskaper og bedrifter som ofte blir svært spesialiserte i utstyrsparken. En ulempe med modellen i et lite land som Sverige er at forsknings-gruppene blir underkritiske i størrelse og kvalitet pga at det er mange grupper som ”beiter på den samme marken”. 5.2 Institutt-modellen I denne modellen samles ofte forskning i en bransje i et forskningsinstitutt. Dette kan være uavhengig av universitetene eller ha en kopling til ett eller flere av disse gjennom samarbeidsavtaler. Norge er kanskje det av de nordiske landene som utnytter instituttmodellen mest. Etter krigen ble oppdragsforskningen organisert i en rekke bransjeinstitutter (Norsk Institutt for By og regionplanlegging, Norsk Institutt for Vannforskning, Norsk Institutt for Luftforskning, Norsk Institutt for Skogforskning, Norsk Institutt for Naturforskning etc., etc.), Norsk Institutt for Vannforskning er et typisk eksempel på et slikt uavhengig institutt som i betydelig grad finansieres over statsbudsjettet men som også må skaffe seg inntekter gjennom oppdragsforskning. I stor grad er imidlertid oppdragsgiverne departementer/ministerier (for eksempel Miljøverndepartementet i Norge) slik at den forutsigbare finansiering er relativt stor. Det mest fremtredende eksempel på bruk av instituttmodellen innen VA-Forskning i Europa har vi i Sveits hvor EAWAG er et meget sterkt (kanskje Europa’s kvalitetsmessig sterkeste) institutt innen vannforskning, med flere avdelinger rettet mot VAteknisk forskning. EAWAG har hatt en svært høy andel av sine forskningsmidler finansiert direkte over statsbudsjettet, men også dette instituttet har blitt nødt til å øke sin oppdragsandel. I motsetning til for eksempel NIVA i Norge, har EAWAG svært tette bånd til universitetet (ETH hva angår VA- Forskning) og flere av de ledende forskerne ved EA- WAG har adjungerede professorstillinger ved ETH (som undervisere). Og motsatt har professorer ved ETH sitt daglige virke ved EAWAG (som forskere) på tross av at institusjonene ikke er geografisk samlokalisert. Dette gir stor likhet med en annen modell, nemlig den såkalte SINTEF-modellen. 5.3 SINTEF – modellen SINTEF-modellen benyttes i Trondheim. SINTEF var fra begynnelsen av en forskningsstiftelse som ble opprettet av professorrådet ved NTH (nå NTNU) som et organ for anvendt grunnleggende forskning for norsk industri – i starten i vesentlig grad ledet av de ledende professorene på NTH innen de respektive fagfelt. Forskere ble ansatt i SINTEF og grunnideen var at stiftelsen skulle kunne dra nytte av 47
Page 1: Rapport Nr 2008-03 Svensk FoU innen
Page 5 and 6: Svenskt Vatten Utveckling Svenskt V
Page 7 and 8: Forord Svenskt Vatten har gitt unde
Page 9: 5 Alternative modeller for organisa
Page 12 and 13: som stämmer överens med centrets
Page 14 and 15: SVAF is proposed to be organized as
Page 16 and 17: utviklingsarbeid samt VA-Forskning
Page 18 and 19: form (WSSTP). Hensikten er å lage
Page 20 and 21: I bilag 1 i rapporten er det - som
Page 22 and 23: 1.3.2 Leverandører til VA-industri
Page 24 and 25: 2 En beskrivelse av svensk VA-FoU o
Page 26 and 27: området. Forskningen omfatter 70 u
Page 28 and 29: Avdelingen ledes av professor Greg
Page 30 and 31: • Uppsala Universitet • Sverige
Page 32 and 33: 2.2.12 Oppsummering vedrørende for
Page 34 and 35: Utover dette er prosjektene oriente
Page 36 and 37: siert i denne perioden, er i overen
Page 38 and 39: disse doktorene innen VA-teknikk ha
Page 40 and 41: • Den FoU som utføres av VA-leve
Page 42 and 43: Procent 80 70 60 50 40 30 20 10 0 H
Page 44 and 45: 3.4 Behovet for innovasjon i svensk
Page 46 and 47: Det er sannsynligvis mange årsaker
Page 50 and 51: NTH’s laboratorier og personell m
Page 52 and 53: The Programme is currently administ
Page 54 and 55: leverandørindustrien i liten grad
Page 56 and 57: Målet med en ny organisasjonsmodel
Page 58 and 59: Innføring av en senter-modell knyt
Page 60 and 61: oppdragsmengden fra VA-leverandøri
Page 62 and 63: AB LTU AB KTH IVL AB SV VAV SVAF NO
Page 64 and 65: et forutsettes finansiert gjennom d
Page 66 and 67: 7 Svensk Vattens rolle i tilrettele
Page 68 and 69: Bilag 1 Eksempel på hvordan SVAF-s
Page 70 and 71: SVAFvest pga senterets faglige prof
Page 72: Svensk FoU innen VA-Teknik Box 4760

Rapport

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?