Rapport

More documents

Recommendations

Info

Målet med en ny organisasjonsmodell må være: • at innsatsen innen VA-FoU totalt sett øker og tilpasses behovet for både forskning og utvikling • at innsatsen konsentreres – i alle fall slik at man får god kompetanse i de miljøer der forskningen utøves • at man bringer alle interessenter innen VA-FoU i Sverige i tettere inngrep med hverandre slik at landets FoU-innsats på VA-sektoren fremstår mer enhetlig. 5.9.2 Diskusjon av ulike organisasjonsmodeller sett ut fra ulike interessenters behov Vi skal i det følgende diskutere de ulike modellene ut fra de ulike interessenter (VA-industrien og leverandørene til denne) sine behov samt bransjens behov for rekruttering. Universitetsmodellen VA-industrien i Sverige har gitt uttrykk for at man ønsker en mer ”praktisk” orientert forskning som et resultat av det bidraget VA-industrien gir. Dette har bl.a. blitt demonstrert ved at FoU-virksomheten innen Svenskt Vatten ble omdøpt fra VA-Forsk til Svensk Vatten Utveckling. For å få dette til må man skape arenaer der forskningen er nærmere knyttet Svenskt Vatten sine medlemmer og der premissene for forskningen i større grad styres av VA-industrien. Universitetsmodellen er lite egnet for dette. Mange av Svenskt Vatten sine medlemmer oppfatter doktorgrads-forskning som lite tilgjengelig. Denne forskningen publiseres ofte kun i vitenskapelige tidsskrifter som sjelden leses av flertallet av medlemmene av Svenskt Vatten. For leverandørene til VA-industrien kan universitetsmodellen for så vidt fungere godt. VA-leverandøren kan opparbeide en tett kopling til en forskergruppe på universitetet og få direkte adgang til høy kompetanse og gode laboratorier på et spesialområde hvor det ville være utenkelig at leverandøren bygget opp egen forskning. Ulempen med slike ”tette” leverandør-koplinger er at universitetsgruppen kan bli beskyldt for å miste noe av sin uavhengighet. Det kan også være et problem for universitetsgruppen at forskning finansiert av leverandørindustrien kan være belagt med konfidensialitet, noe som ofte ikke går godt sammen med universitetenes frihet til utvikling av egne ideer samt bruk av studenter i sin forskning på alle nivå. De forhold vi her har omtalt ivaretas på en bedre måte i den såkalte SINTEFmodellen (se under). Med tanke på kompetanseutvikling og rekruttering er det helt avgjørende at universitetene driver forskning. Undervisningen må være forskningsbasert dersom man skal sikre høy kvalitet. Universitetsmodellen gir en god mulighet for både de som er i VA- bransjen og de som er på veg inn i den (studenter) til å komme i nærkontakt med gode kompetansemiljø og også å påvirke hvordan rekruttering og kompetanseutvikling skjer innen bransjen. Man ikke kan forvente å få høy kompetanse dersom de som skal utføre forskningen spres tynt utover blant universiteter, høgskoler og rådgiverselskaper. Universitetsmiljøene vil derfor, i et lite land som Sverige, alltid måtte spille en sentral rolle i forskning og utvikling innen et fagområde som VA-teknikk. For Svenskt Vatten er det svært viktig å ha god kontakt med universitetsmiljøene for å kunne påvirke rekruttering og kompetanseutvikling i bransjen, men en rendyrket universitetsmodell er neppe den som ivaretar Svenskt Vattens behov best. Man må derfor lete etter en modell som inkluderer disse miljøene, men som ikke ensidig bygger på universitetsmodellen. Samarbeid universitetene imellom kan oppnås gjennom bruk av program-modellen. Program-modellen VA-Sverige har lang erfaring med program-modellen – jevnfør SWEP, STAMP og Urban Water. Disse programmene har bidratt vesentlig til utviklingen av VA-teknikken i Sverige. Likevel er det slik at programforskningen oppleves å ha gitt for lite igjen til svensk VA-industri (Svenskt Vatten’s medlemmer). Det kan godt være at en slik holdning skyldes mangel på engasjement fra VA-industriens egen side. Det kan imidlertid synes som om noe av årsaken til denne holdningen er å finne i mangel på kontakt og samarbeid mellom de som har utført forskningen (i stor grad ved universitetene) og de som forskningen har vært rettet mot (i stor grad i VA-verkene). Program-modellen er særlig egnet når man gjennom FoU på et område skal nå frem til et vel definert resultat (eksempelvis oppfylle et bestemt krav fra myndighetene – som nitrogen-fjerning, hygieniske barrierer i vannforsyningen, bærekraftig slamdisponering etc.). Målet med programmet må altså være vel definert og det blir vanskelig når man prøver å dekke et for bredt område. STAMP hadde for ek- 54
sempel et klarere mål enn Urban Water. Urban Water ble på mange måter et kompetanseoppbyggingsprogram, like mye som et forsknings-program. Erfaringene med STAMP var spesielt gode. Her satset man i realiteten på tre regioner, Stockholm, Gøteborg og Lund/Malmø. I hver region medvirket det dominerende renseanlegget sammen med forskningsgruppene ved de respektive tekniske høgskoler. Det ga en kraftfull kopling mellom praktisk arbeidende VA-ingeniører og universitetsforskere. Denne erfaringen er verd å bygge på når man skal prøve å finne frem til en modell for fremtidig VA-FoU i Sverige. Et av problemene med programmodellen er at programmene er tidsbegrensede og at de som bevilger midler (forskningsråd/-stiftelser) gjerne slår seg til ro med at man har gjort en innsats for programområdet når programmet er ferdig. Det blir derfor ofte vanskelig å få kontinuitet i bevilgningene. Det er grunn til å tro at program-modellen kan ha sin berettigelse i VA-Sverige men at bruken av den bør kombineres med andre organisasjonsmodeller for at VA-industrien skal få best mulig nytte av FoU som tilveiebringes gjennom en slik modell. Senter-modellen Det er vanskelig å tenke seg en kopi av den australske sentermodellen i Sverige, ganske enkelt fordi landet er mye mindre. Men elementer fra den australske sentermodellen kombinert med program-modellen kunne man tenke seg. Denne ville i så fall bygge på ett (eller flere) programområde(r), som man innen en 10-års periode ville finne løsning på og bygge opp kompetanse og industri for (for eksempel Sikkerhet i vannforsyningen). Og så satse på dette området i et senter, fortrinnsvis (men ikke nødvendigvis) tilknyttet et universitet der man hadde gode forutsetninger for FoU med høy kvalitet på dette området. Utfordringen vil bli at Sverige vil kunne bli et for lite land til en slik satsing. Man ville ikke kunne ha mange slike sentra innen VA-området og mange ville hevde at en slik ensidig satsing ville gå ut over den allmenne kompetanseoppbygging innen VA-teknikk i Sverige. Et problem for bruk av senter-modellen i svensk VA-Forskning, er det faktum at det drives VA-Forskning (i mer eller mindre grad) ved alle de tekniske universitetene. Dersom man hadde klart å bestemme seg for spesialområder for hvert miljø, kunne man imidlertid tenke seg etablering av et senter for det aktuelle spesialområdet ved det aktuelle universitet, og bygge en modell basert på et koordinert cluster av sentra. Ser vi på de svenske forskergrupperingene innen VA-teknikk i dag, har vi allerede en viss senterdannelse. Forskergruppene har, sannsynligvis for å unngå å tråkke i hverandres bed, tilpasset sine primærfokus på enkelte områder slik at de ikke skal komme i konflikt med søstermiljøer ved andre universitet. Fokusområder i dag: • Ved LTH har man fokus på biologisk rensing av avløpsvann og på styring og kontroll av avløpsrenseanlegg • Ved CTH har man fokus på drikkevannsbehandling og på overvannsteknologi • Ved KTH har man fokus på slam og konsentrerte strømmer • Ved LTU har man fokus på småskalig VA-teknikk og overvannsteknologi i kaldt klima • Ved Tema Vatten i Linköping har man fokus på organiske miljøgifter Dette er imidlertid bare en illustrasjon og de enkelte miljøene ville sannsynligvis ikke være enige i en slik rubrisering. Det er også lett å finne fagfelt hvor alle gruppene vil mene at de har aktivitet, for eksempel rensing av avløpsvann eller håndtering av legemiddelrester. Konsentrasjon av forskningsinnsatsen på ett område er positiv ut fra at omfanget og kompetansen på dette området da kan bli bedre, men ulempen i et lite land er at man innenfor senteret kan utvikle en revir-tenkning som forhindrer samarbeid med andre grupper, noe som i sin tur kan føre til reduksjon av kompetanse. Problemet i Sverige vil dessuten kunne bli at det fort blir så mange grupper at kompetansemiljøene på hvert universitet blir underkritiske både i størrelse og kvalitet. Det er derfor sannsynlig at man må gå inn for en prioritering av forskningsmiljø om man skal få dette til i Sverige. I en slik prioritering vil det bli nødvendig å analysere hvilke andre forskningsgrupper og miljøer ved universitetet (i tillegg til VA-teknikk) som har kompetanse som vil styrke VA-kompetansen. Et godt eksempel på dette hadde man i Lund der IEA hadde kompetanse på styring og regulering og denne ble brukt i VA-teknisk sammenheng. Man klarte likevel ikke helt i Lund å fremstå som Sverige’s klart fremste senter for biologisk rensing av avløpsvann – muligens pga mangel på internt samarbeid ved LTH. 55
Page 1:
Rapport Nr 2008-03 Svensk FoU innen
Page 5 and 6: Svenskt Vatten Utveckling Svenskt V
Page 7 and 8: Forord Svenskt Vatten har gitt unde
Page 9: 5 Alternative modeller for organisa
Page 12 and 13: som stämmer överens med centrets
Page 14 and 15: SVAF is proposed to be organized as
Page 16 and 17: utviklingsarbeid samt VA-Forskning
Page 18 and 19: form (WSSTP). Hensikten er å lage
Page 20 and 21: I bilag 1 i rapporten er det - som
Page 22 and 23: 1.3.2 Leverandører til VA-industri
Page 24 and 25: 2 En beskrivelse av svensk VA-FoU o
Page 26 and 27: området. Forskningen omfatter 70 u
Page 28 and 29: Avdelingen ledes av professor Greg
Page 30 and 31: • Uppsala Universitet • Sverige
Page 32 and 33: 2.2.12 Oppsummering vedrørende for
Page 34 and 35: Utover dette er prosjektene oriente
Page 36 and 37: siert i denne perioden, er i overen
Page 38 and 39: disse doktorene innen VA-teknikk ha
Page 40 and 41: • Den FoU som utføres av VA-leve
Page 42 and 43: Procent 80 70 60 50 40 30 20 10 0 H
Page 44 and 45: 3.4 Behovet for innovasjon i svensk
Page 46 and 47: Det er sannsynligvis mange årsaker
Page 48 and 49: apport med begrenset leserkrets. P
Page 50 and 51: NTH’s laboratorier og personell m
Page 52 and 53: The Programme is currently administ
Page 54 and 55: leverandørindustrien i liten grad
Page 58 and 59: Innføring av en senter-modell knyt
Page 60 and 61: oppdragsmengden fra VA-leverandøri
Page 62 and 63: AB LTU AB KTH IVL AB SV VAV SVAF NO
Page 64 and 65: et forutsettes finansiert gjennom d
Page 66 and 67: 7 Svensk Vattens rolle i tilrettele
Page 68 and 69: Bilag 1 Eksempel på hvordan SVAF-s
Page 70 and 71: SVAFvest pga senterets faglige prof
Page 72: Svensk FoU innen VA-Teknik Box 4760
show all

Rapport

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?