Rapport

More documents

Recommendations

Info

NTH’s laboratorier og personell mens NTH skulle dra nytte av SINTEF-forskernes kompetanse i undervisningen (Figur 5‐1). NTNU-personnel arbeider på SINTEF prosjekt Felles bruk av laboratorier og instrumenter SINTEF-personnel underviser på NTNU Figur 5‐1 Prinsippet for SINTEF-modellen. Samarbeidsmodellen har vært svært nyttig for begge parter. Det er riktignok slik at samarbeidet utviklet seg mest der forutsetningene var best, for eksempel der den personlige kjemi mellom lederne for de to grupperingene (SINTEF og NTNU) innen det samme forskningsfelt var god og arbeidsformen var akseptabel for begge grupperingene. Dette har ført til at samarbeidet på de enkelte forskningsfelt har variert over tid. Innen VA-teknikk, for eksempel, har samarbeidet vært svært godt innen VA-rensing, bl.a. fordi H. Ødegaard som dosent innen vannrensing på NTH ble anmodet allerede i 1980 om også å ta over lederskapet av SINTEF-virksomheten på feltet. På denne måten skaptes en integrert Vannrensegruppe NTH/ SINTEF som ga mulighet for en forskningsgruppe mer enn dobbelt så stor som den NTH selv kunne ha klart å opprettholde. Samarbeidet innen VA-systemer ble derimot ikke utviklet før prof. Wolfgang Schilling gikk inn som faglig rådgiver for SINTEF på midten av 90-tallet. I dag er samarbeidet innen begge gruppene mindre sterkt enn det var på 90-tallet, men det er fortsatt slik at professorene innen VAteknikk på NTNU er faglig rådgivere for SINTEF og at SINTEF-forskere har et arbeidsforhold også på NTNU. Sveinung Sægrov, forskningssjef på SIN- TEF er for eksempel prof. II (adjungerad professor) på NTNU mens Stein Østerhus og Esa Melin (tidligere SINTEF-forskere) nå har sine hovedstillinger ved NTNU som forskningsprosjektledere (bl. a. for EU-prosjekt) samtidig som de har opprettholdt en link til SINTEF gjennom bi-stilling her. Vår erfaring er at samarbeidsmodellen har vist seg spesielt nyttig i innovasjonssammenheng. I slik sammenheng har man ofte behov for å prøve seg frem uten at det skal koste for mye. Til dette kan man bruke studentoppgaver ved NTNU. Senere i et utviklingsprosjekt blir det nødvendig å kople inn industri og forskningsgråd og vår erfaring er at man står sterkere sammen enn hver for oss. I Figur 5‐2 er anskueliggjort hvordan samarbeidet kan fungere. SINTEF-stiftelsen vokste raskt og ble i forskeromfang større enn NTH. SINTEF inkluderer nå også områder som ligger utenfor de tekniske, selv om disse fortsatt dominerer. SINTEF har vært gjennom mange organisasjonsendringer i løpet av de siste 10–15 år og er i dag ett av Nord-Europas største forskningskonsern innen teknologi (se www. sintef.no). SINTEF har ikke lenger sine forskningsgrupper bare i Trondheim, men også i Oslo og forskningen strekker seg nå utover det rent tekniske og også Idéen presenteres av NTNU/SINTEF for en bedrift Idéen blir prøvd gjennom en MSc-oppg. NTNU En idé blir født SINTEF I samarbeid med bedriften sker man NFR/SND etc om finansiering Nye idéer fødes PhD studium igangsettes parallelt Grunnleggende forskning Grunnleggende forskning Om idéen viser seg teknisk/økonomisk god trengs det ofte mer grunnleggende forskning for å få idéen utviklet for markedet Et industrielt utviklingsprosjekt gjennomføres Figur 5‐2 Utnyttelse av SINTEF-modellen i innovasjonsarbeid. 48
over i det samfunnsfaglige. Mange vil hevde at den sterke integreringen med de tekniske miljøene ved universitetet er blitt svakere og mindre gjennomgripende institusjonsmessig sett. En av grunnene til dette er at også det tekniske universitetsmiljøet i Trondheim ble forandret da NTH fusjonerte med de medisinske, naturvitenskapelige, humanistiske og sosialvitenskapelige fakultetene ved Universitetet i Trondheim (UNIT) og NTNU ble dannet. Det er likevel slik at man har svært sterke bånd innen enkelte fagmiljøer. Man har for slike sterke integrerte fagmiljøer laget konstruksjonen ”Gemini-senter” som nettopp skal arbeide på høyt faglig nivå etter den opprinnelige SINTEF-modellen. Geminisenter-konseptet er en modell for strategisk samarbeid mellom parallelle faggrupper ved SINTEF og NTNU hvor formålet er å bygge større fagmiljøer med høyere kvalitet enn partene vil kunne klare hver for seg. Den forskningsinstitusjon som i Norden for øvrig likner mest på SINTEF er VTT i Finland. Båndene mellom VTT og universitetet er imidlertid svakere enn i Trondheim, bla fordi VTT er spredd over mange byer i Finland og fordi man i Finland har mange flere tekniske universitet. VTT orienterer derfor ofte sin virksomhet på det enkelte fagfelt mot de universitet som er spesielt lang fremme på det aktuelle fagfeltet, og det har i Finland ført til det vi kan kalle senter-modellen. 5.4 Senter-modellen Senter-modellen er karakterisert ved at man samler kompetanse innen et (teknologi)område fordi man her har spesielle forutsetninger for å utvikle høy kvalitet på området. I tillegg til i Finland, hvor man synes å legge opp til denne modellen i stadig sterkere grad, har Australia en velutviklet senter-modell gjennom sitt Cooperative Research Centres (CRC) program. Australia sitt CRC program er et regjeringsfinansiert program med mål å omgjøre Australia sine vitenskapelige innovasjoner til nye produkter, tjenester og teknologier og dermed fremme effektiviteten, produktiviteten og konkurransekraften i Australia sin industri. Det enkelte CRC har medlemmer som både kommer fra offentlig forvaltning og fra industrien (både leverandørindustrien og for eksempel VA-industrien) samt fra konsulentene. Sentrene er delvis finansiert av regjeringen (over statsbudsjettet) og delvis av medlemmene gjennom oppdrag. Mange av sentrene er i dag organisert som aksjeselskaper. De ulike CRC’s er godt beskrevet på CRC Association sine nettsider: http://www.crca.asn.au/. For enkelthets skyld klipper vi inn utdrag av en beskrivelse av CRC programmet: Role of the CRC Programme One of the principal reasons the Commonwealth Government introduced CRCs was to “change the research culture” of the nation. The Government was concerned that there was no ready uptake by Australian industry from its (the Government’s) not inconsiderable investment in R&D through the universities and CSIRO. This “change of research culture” by CRCs was designed to bring Australian researchers closer to industry and other research users by involving the research users in the Centres at Board level and to bring Australian industry closer to the researchers by demonstrating to industry the tangible benefits of successful R&D. Description of the CRC programme concept CRCs can be viewed as “virtual” organizations, typically with a small head quarters in one location and often geographically dispersed nodes with people working in the laboratories of the participants of the particular CRC; this means the funds of the CRC Programme are used for projects rather than for bricks and mortar for new buildings. By bringing researchers and research users together, CRCs are changing the way in which research is done in Australia; they are encouraging team work and helping to develop new linkages nationally and internationally. Indeed, they were aptly referred to as “Managed relationships” by Howard Partners in their evaluation of the CRC Programme (July 2003). The focus of CRCs is on technology transfer; this is assisted particularly by the bringing together of researchers/research users which leads to a quicker uptake of the outcomes of the research because the users and researchers have been “shaping the product”/ “developing the new knowledge” together from the start. This is a key and differentiating attribute of the Programme. CRCs also have a strong training role and are producing more work-place oriented post-graduates. This is making a major contribution towards building Australia’s scientific, engineering and technological skills. 49
Page 1: Rapport Nr 2008-03 Svensk FoU innen
Page 5 and 6: Svenskt Vatten Utveckling Svenskt V
Page 7 and 8: Forord Svenskt Vatten har gitt unde
Page 9: 5 Alternative modeller for organisa
Page 12 and 13: som stämmer överens med centrets
Page 14 and 15: SVAF is proposed to be organized as
Page 16 and 17: utviklingsarbeid samt VA-Forskning
Page 18 and 19: form (WSSTP). Hensikten er å lage
Page 20 and 21: I bilag 1 i rapporten er det - som
Page 22 and 23: 1.3.2 Leverandører til VA-industri
Page 24 and 25: 2 En beskrivelse av svensk VA-FoU o
Page 26 and 27: området. Forskningen omfatter 70 u
Page 28 and 29: Avdelingen ledes av professor Greg
Page 30 and 31: • Uppsala Universitet • Sverige
Page 32 and 33: 2.2.12 Oppsummering vedrørende for
Page 34 and 35: Utover dette er prosjektene oriente
Page 36 and 37: siert i denne perioden, er i overen
Page 38 and 39: disse doktorene innen VA-teknikk ha
Page 40 and 41: • Den FoU som utføres av VA-leve
Page 42 and 43: Procent 80 70 60 50 40 30 20 10 0 H
Page 44 and 45: 3.4 Behovet for innovasjon i svensk
Page 46 and 47: Det er sannsynligvis mange årsaker
Page 48 and 49: apport med begrenset leserkrets. P
Page 52 and 53: The Programme is currently administ
Page 54 and 55: leverandørindustrien i liten grad
Page 56 and 57: Målet med en ny organisasjonsmodel
Page 58 and 59: Innføring av en senter-modell knyt
Page 60 and 61: oppdragsmengden fra VA-leverandøri
Page 62 and 63: AB LTU AB KTH IVL AB SV VAV SVAF NO
Page 64 and 65: et forutsettes finansiert gjennom d
Page 66 and 67: 7 Svensk Vattens rolle i tilrettele
Page 68 and 69: Bilag 1 Eksempel på hvordan SVAF-s
Page 70 and 71: SVAFvest pga senterets faglige prof
Page 72: Svensk FoU innen VA-Teknik Box 4760

Rapport

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?