Rapport
hjemmesider
hjemmesider
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Innføring av en senter-modell knyttet til hvert av<br />
universitetene ville heller ikke løse problemet med<br />
avstand mellom forskere og brukere. Det er fare for<br />
at implementering av en rendyrket sentermodell ved<br />
hvert universitet, lett kunne bli en organisasjonsmessig<br />
stadfestelse av det man allerede har.<br />
Industri/universitet-senter modellen<br />
Senter-modellen basert på universitetenes forskningsgrupper<br />
alene har neppe livets rett men industri/universitet-senter<br />
modellen hvor også institutter<br />
og/eller leverandørindustri inngår kan være en interessant<br />
løsning. Som nevnt over etableres nå et slikt<br />
senter i Oulu i Finland, hvor flere forskergrupper ved<br />
University of Oulu og Oulu University of Applied Sciences<br />
og flere industribedrifter med sine forskningssentra<br />
(for eksempel Kemira’s vannforskningssenter)<br />
går sammen om å lage CEWIC – Center of Expertise<br />
in the Water Industry Cluster (se http://www.investinoulu.fi/file.php?1191)<br />
Vi kjenner ikke til at større industriforetak i Sverige<br />
har tatt initiativ til slikt et sentersamarbeid med<br />
noen av forskningsgruppene innen VA-teknikk i<br />
Sverige. Det nærmeste man kommer, er sannsynligvis<br />
det samarbeid som man nå etablerer mellom IVL<br />
og KTH og enkelte bedrifter (for eksempel ITT<br />
Flygt) om virksomheten knyttet til Sjöstadsverket.<br />
Det er imidlertid svært viktig at VA-Forskningen<br />
i Sverige bringes i nærmere kontakt med VA-leverandørindustrien,<br />
og man bør derfor søke organisasjonsmodeller<br />
som gjør dette mulig.<br />
Bransjeinstitutt-modellen<br />
Bransjeinstitutt-modellen passer best i land med<br />
en stor, sterk og ensartet VA-industri. Da kan industrien<br />
samles om ett FoU-miljø som skal betjene<br />
hele sektoren – både VA-industrien selv og leverandørene<br />
til denne.<br />
VA-verkene i Sverige er imidlertid svært uensartet,<br />
fra de små i utkantstrøkene (ofte med relativt<br />
enkle VA-utfordringer) til de store i de store byene<br />
med krevende og kompliserte utfordringer. Det er<br />
vanskelig å tenke seg at disse ulike enhetene sammen<br />
(evt. gjennom Svenskt Vatten) skulle eie og drive<br />
et forskningsinstitutt. Det kan være at de største<br />
VA-verkene kunne ha interesse av å opprette et slikt<br />
institutt på egne vegne, men dette ville i så fall lett<br />
komme i et motsetnings-forhold til Svenskt Vattens<br />
formål.<br />
Vi har tidligere slått fast at den svenske leverandørindustrien<br />
innen VA-bransjen i større grad er<br />
styrt av det internasjonale markedet enn det svenske.<br />
Det er altså kun i liten grad at den svenske VA-industrien<br />
blir førende for den FoU som leverandørindustrien<br />
til VA-bransjen føler at de trenger. Det<br />
har gjennom tidene vært unntak fra dette. F.eks. er<br />
det helt klart at de tidlig innførte kravene om fosforfjerning<br />
i avløpsrensingen i Sverige, var avgjørende<br />
for utviklingen av Kemira Water (tidligere Boliden)<br />
og deres satsing på fellingskjemikalier. I dag kan<br />
situasjonen oppleves som motsatt. Markedet for<br />
kjemisk felling i Sverige er nærmest mettet og utviklingen<br />
går snarere i retning av biologisk P-fjerning<br />
enn kjemisk.<br />
En satsing på denne modellen ville kreve en sterk<br />
konsentrasjon av FoU-aktiviteten innen VA-bransjen<br />
og Svenskt Vatten og dets medlemmer ville<br />
måtte dominere eiersiden av et slikt FoU-selskap.<br />
Den største utfordringen for et slikt selskap er<br />
markedets størrelse. Selv i land med betydelig større<br />
markeder, for eksempel Tyskland, sliter de selskaper<br />
som er opprettet og eiet av VA-bransjen selv. Det vil<br />
derfor neppe være markedsgrunnlag for et VA-industri-eiet<br />
FoU-selskap i Sverige.<br />
Det er også fare for at et slikt FoU-selskap ville<br />
gå utover universitetenes forskning ettersom disse i<br />
dag, i en viss grad, finansieres av VA-verkene. Dette<br />
kunne bli en trussel mot universitets-miljøene og<br />
dermed mot rekrutteringen til bransjen. På denne<br />
bakgrunn er neppe bransjeinstitutt-modellen med et<br />
eget VA-FoU selskap særlig egnet for Sverige i dag.<br />
Institutt-modellen<br />
Det er en relativt smal grenseoppgang mellom bransjeinstitutt-modellen<br />
og instituttmodellen. Mens<br />
den første bygger på en forskningsinstitusjon (for<br />
eksempel eiet av Svenskt Vattens medlemmer) som<br />
i hovedsak skal betjene VA-industrien selv, bygger<br />
institutt-modellen ofte på en stiftelse som tilbyr sine<br />
tjenester til et bredere marked inkludert statsforvaltningen.<br />
I motsetning til for eksempel i Norge der man<br />
har en rekke bransjeinstitutter (for eksempel NIVA-<br />
Norsk Institutt for Vannforskning, NILU – Norsk<br />
Institutt for Luftforskning, NIBR – Norsk Institutt<br />
for By- og Regionsforskning, FFI – Forsvarets<br />
Forskningsinstitutt, FFI – Fiskeriforskningsinstituttet,<br />
NIFU – Norsk Institutt for Studier av forskning<br />
og Utdanning, Havforskningsinstituttet etc.) er det<br />
ikke noen sterk tradisjon for instituttforskning i<br />
Sverige.<br />
Den svenske regjeringen la nylig fram ”Handlingsplan<br />
för en ny instituttsektor”. Planen staker ut<br />
56