Rapport

More documents

Recommendations

Info

• Den FoU som utføres av VA-leverandørindustrien i Sverige er ikke omfattende. Det drives likevel intern FoU innen VA-teknikk i enkelte bedrifter (Kemira Water, AnoxKaldnes og andre). Denne forskningen er selvsagt styrt av leverandørindustrien selv. Det er et klart potensial til økt samarbeid mellom VA-leverandørindustrien og VAindustrien mht FoU innen VA-teknikk. Den svenske VA-Forskningen er i sin alminnelighet lite orientert mot innovasjoner i VA-leverandørindustri – mindre enn i andre land det er naturlig å sammenligne seg med. • Det synes å være et visst misforhold mellom det VA-industrien (VA-verkene) i Sverige mener at man har behov for innen FoU på VA-teknikk og den VA-Forskning som faktisk bedrives. • Den VA-tekniske forskningen i Sverige i er i større grad rettet mot VA-renseteknologi (og konsekvenser av dårlig vannkvalitet) enn mot VA-systemteknologi (herunder lednings-teknologi, nettanalyse, overvannsteknologi etc.). En av årsakene til dette kan være at ingen av professorene i full stilling ved de svenske universitetene har denne faglige orienteringen. Det foregår imidlertid en betydelig ”system-forskning” også innenfor VA-området, blant annet forårsaket av de politiske strømninger i landet (Kretsloppssamhället) og viktige FoU-program som Urban Water. • Den FoU som Svenskt Vatten Utveckling finansierer er for tiden svært viktig for å holde VA- Forskningen i Sverige i gang. Omfanget av denne forskningen er imidlertid relativt beskjeden og har en tendens til å bli for brukerstyrt. • Svenske forskningsgrupper innen VA-teknikk er i forbausende liten grad sentrale i de ulike EUprogram med relevans til VA-teknikk som foregår. Det antas at én av årsakene til dette er den underkritiske størrelsen på forskningsgruppene, noe som gjør det vanskelig å gi seg i kast med forskningsbyråkratiet i Brussel. • Det er for liten kommunikasjon mellom den forskningen som finansieres av Svenskt Vatten og den øvrige forskningen – som i hovedsak drives ved universitetene og finansieres av statlige og internasjonale forskningsprogram (Formas, MIST- RA, EU-program). 38
3 Behovet for VA-FoU i Sverige 3.1 Generelt om behovet for VA-FoU i Sverige Selv om VA-industrien utvilsomt oppfattes som svært praktisk orientert, nemlig å sørge for bygging, drift og vedlikehold av infrastruktur til forsyning av samfunnet med nok vann av ønsket kvalitet og håndtering av brukt vann uten å forurense omgivelsene, er det et underliggende behov for både grunnleggende og praktisk anvendt forskning og utvikling i bransjen. FoU innen VA-teknikk kan sies å ha følgende formål: 1. Å sørge for et tilstrekkelig høyt kunnskapsnivå innen de fagområder som har betydning for at VA-virksomheten skal være bærekraftig – både økonomisk og miljømessig. Kunnskapsnivået blir i hovedsak etablert gjennom utdanning på alle nivåer. Undervisningsinstitusjonene og spesielt universitetene (inkludert de tekniske høgskolene) er viktige ettersom deres oppdrag er å levere forskningsbasert undervisning 2. Å sørge for at den VA-tekniske infrastruktur blir bygget, drevet og vedlikeholdt på en slik måte at målet for virksomheten (bestemt av overnasjonale, nasjonale, regionale og lokale lover, direktiver og forordninger) blir tilfredstilt. Dette formålet vil normalt ikke kunne tilfredstilles kun gjennom ”universitetsforskningen” ettersom den forskning som kreves i denne sammenheng som oftest er mer praktisk orientert, og hører inn under praktisk anvendt forskning og/eller utviklingsarbeid. 3. Å sørge for at det utvikles en VA-teknisk leverandørindustri (herunder leverandører av produkter, systemer og konsepter, rådgivende ingeniører med ønsket kompetanse etc., etc.) og at denne industrien blir konkurransedyktig, ikke bare i hjemlandet men også internasjonalt. Dette formålet kan kun tilfredstilles gjennom en kommersielt orientert forskning med deltagelse av industrien selv. Svenskt Vatten kan neppe sies å ha et ansvar for å dekke alle disse behov. De fleste ville tenke at Svenskt Vatten’s ansvar er å dekke det behovet som er skissert under pkt 2 over. Saken er imidlertid den at behov under pkt 2 ikke kan dekkes uten at man har bygget opp den kompetanse som behovet beskrevet under pkt 1 representerer. Om ikke Svenskt Vatten selv finansierer den forskning som er beskrevet under pkt 1, må Svenskt Vatten i alle fall ta på seg rollen som en sterk pådriver for at staten (gjennom grunnbevilgning til universitetene) og ulike forskningsfinansiører bidrar med midler som kan sørge for et omfang og en kvalitet på forskning av kategori 1 som er på at akseptabelt nivå. Et levende FoU miljø i VA-teknikk forutsetter, etter vår erfaring, også en aktiv leverandør-industri som etterspør den kompetanse som FoU-miljøet besitter og likedan vil det være naturlig i et aktivt FoU-miljø å ønske å delta i utviklingen av produkter, prosesser og tjenester for den VA-tekniske leverandørindustrien. Det står for oss som helt klart at koplingen mellom FoU-miljøene og leverandørindustrien i Sverige er for svak. Det er et faktum at viktige leverandørindustrier i Sverige ofte har henvendt seg til nabolandene for å finne FoU-kompetanse til å utvikle sine prosesser og produkter fremfor til egne miljøer. Det kan være at dette har noe med hvordan opplegget for svensk VA-teknisk FoU er. Dette betyr ikke at kompetansen til svenske forskere eller svenske studenter står tilbake for den som finnes i nabolandene, men at disse muligens har et bedre opplegg for samarbeid med leverandørindustrien. VA-leverandørindustriens nettverksorganisasjoner (for eksempel VARIM) har også et ansvar her. 3.2 Svensk Vattens medlemmer sin holdning til FoU Svensk VA-industri er representert av Svenskt Vatten og det er derfor naturlig å analysere hvilken holdning Svenskt Vatten og dets medlemmer har til FoU rettet mot egen bransje. Denne analysen baserer seg på Svenskt Vattens Medlemsundersökning, 2007. I denne undersøkelsen svarte medlemmene som vist i Figur 3‐1, på spørsmålet om satsingen på Svenskt Vatten Utveckling burde øke. Det er interessant at det er flertall som mener at Svenskt Vatten bør satse mer på FoU og det er na- 39
Page 1: Rapport Nr 2008-03 Svensk FoU innen
Page 5 and 6: Svenskt Vatten Utveckling Svenskt V
Page 7 and 8: Forord Svenskt Vatten har gitt unde
Page 9: 5 Alternative modeller for organisa
Page 12 and 13: som stämmer överens med centrets
Page 14 and 15: SVAF is proposed to be organized as
Page 16 and 17: utviklingsarbeid samt VA-Forskning
Page 18 and 19: form (WSSTP). Hensikten er å lage
Page 20 and 21: I bilag 1 i rapporten er det - som
Page 22 and 23: 1.3.2 Leverandører til VA-industri
Page 24 and 25: 2 En beskrivelse av svensk VA-FoU o
Page 26 and 27: området. Forskningen omfatter 70 u
Page 28 and 29: Avdelingen ledes av professor Greg
Page 30 and 31: • Uppsala Universitet • Sverige
Page 32 and 33: 2.2.12 Oppsummering vedrørende for
Page 34 and 35: Utover dette er prosjektene oriente
Page 36 and 37: siert i denne perioden, er i overen
Page 38 and 39: disse doktorene innen VA-teknikk ha
Page 42 and 43: Procent 80 70 60 50 40 30 20 10 0 H
Page 44 and 45: 3.4 Behovet for innovasjon i svensk
Page 46 and 47: Det er sannsynligvis mange årsaker
Page 48 and 49: apport med begrenset leserkrets. P
Page 50 and 51: NTH’s laboratorier og personell m
Page 52 and 53: The Programme is currently administ
Page 54 and 55: leverandørindustrien i liten grad
Page 56 and 57: Målet med en ny organisasjonsmodel
Page 58 and 59: Innføring av en senter-modell knyt
Page 60 and 61: oppdragsmengden fra VA-leverandøri
Page 62 and 63: AB LTU AB KTH IVL AB SV VAV SVAF NO
Page 64 and 65: et forutsettes finansiert gjennom d
Page 66 and 67: 7 Svensk Vattens rolle i tilrettele
Page 68 and 69: Bilag 1 Eksempel på hvordan SVAF-s
Page 70 and 71: SVAFvest pga senterets faglige prof
Page 72: Svensk FoU innen VA-Teknik Box 4760

Rapport

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?