Rapport

More documents

Recommendations

Info

2.2.12 Oppsummering vedrørende forskningsgrupper som arbeider med VA-teknikk i Sverige På bakgrunn av oversikten over, er det klart at det finnes et meget stort, og ikke bærekraftig (hållbart) antall forskningsgrupper i Sverige som arbeider med VA-teknikk. Sannsynligvis er heller ikke oversikten fullstendig idet det nok er grupper også knyttet til ingeniørhøgskolene. I forhold til omfanget av VA-Forskning og tilgangen på FoU-midler innen VA-bransjen, er det åpenbart at hver gruppe lett kan bli underkritisk i størrelse og i kvalitet. Det må være et mål å forsøke å få til en konsentrasjon både av forskningsgrupper og av fagfelt de ulike gruppene befatter seg med får å sikre et tilstrekkelig kvalitetsnivå på forskningen. 2.3 Organisering og finansiering av Svensk VA-FoU idag Vi kan ikke se at det foreligger noen overordnet plan eller strategi for svensk VA-Forskning utover den som er nedfelt innen Svenskt Vatten’s Verksamhetsplan. Etter at funksjonstiden for MISTRA-programmet Urban Water gikk ut i 2006, eksisterer det heller ikke noe overgripende FoU-program innen VA-teknikk. Dette betyr at forskningsgruppene arbeider uavhengig av hverandre og at de søker midler til sin forskning gjennom de offentlige og private kanalene som finnes. I det følgende skal vi kort gi en oversikt over finansiørene av FoU til VA-teknikk i Sverige og i særlig grad gå inn på Svenskt Vatten Utveckling. 2.3.1 Finansiører av VA-Forskning i Sverige I henhold til Svensk Forskning – Større forskningsfinansierer (www.forskning.se) er Sverige ett av de land i verden som satser mest penger på forskning og utvikling (FoU) i forhold til BNP, nemlig 3,8 %. Av dette svarer næringslivet for ¾ og universitets-/ høgskolesektoren for knapt ¼. De private selskapene finansierer mestedelen av sin forskning selv, men får også tilskudd fra staten og fra utlandet. Figur 2‐1 viserer finansieringen av FoU i Sverige. Företagssektorn 63,2 Finansiärer Från utlandet 7,1 därav 1,0 från EU Staten 22,1 Offentliga forskningsstiftelser 1,8 Privata fonder och stiftelser 2,1 5,0 1,2 0,08 61,9 1,2 0,06 3,9 15,2 3,0 0,2 1,1 0,5 2,1 Övriga offentliga 3,6 Universitet och högskolor 20,8 Företagssektorn 71,8 Utförare Figur 2‐1 Finansiering av FoU i Sverige i 2003, miljarder svenska kronor. Illustration (modifierad) ur broschyren ”Svensk forskning – Större forskningsfinansiärer” (Vetenskapsrådet, 2005). 30
Den overveiende delen av den offentlig finansierte forskning utføres ved landets universiteter og høgskoler og en mindre del ved forskningsinstitutt, noe som skiller Sverige fra svært mange andre land. Dette gjelder også VA-Forskningen. Den svenske VA-Forskningen er i hovedsak finansiert fra følgende kilder: a. Universitetene via intern lønn til forskere og doktorander b. Forskningsråd/Statlige forskningsfinansiører (FOR- MAS, MISTRA etc.) gjennom program- og prosjektfinansiering c. EU-kommisjonen gjennom program- og prosjektfinansiering d. Svenskt Vatten Utveckling gjennom prosjektfinansiering e. VA-industrien (VA-verkene) gjennom prosjektfinansiering av oppdragsforskning direkte (dvs. utenom SV Utveckling) f. VA-leverandørindustrien gjennom prosjektfinansiering av oppdragsforskning 2.3.2 Universitetene doktorander som samtidig fungerer som vitenskapelige assistenter. I tillegg har man ulike former for strategiske stipendier som tildeles universitetene direkte via statsbudsjettet og som institutionene kan konkurrere om. Det synes klart professorene i det svenske universitetssystemet i enda større grad enn i de øvrige nordiske land må selv skaffe tilveie eksterne midler til sin egen lønn. Norske professorer må primært skaffe eksterne midler for finansiering av forskere (post doc’s, doktorander og andre) som kommer i tillegg til den faste stab – og ikke til sin egen lønn. Den ”over-head” som universitene krever inn fra institutionene/forskningsgruppene er også økt betydelig over de siste år, til et nivå som nå oppfattes som urimelig av forskningsgruppene, som følgelig får mindre forskning ut av en gitt bevilgning eller som må skaffe en større bevilgning for å få gjennomført et gitt forskningsrabeid. Konsekvensen av dette i et land med svært mange universitetsforskergrupper som arbeider med VAteknikk, må bli stor konkurranse gruppene imellom innad i landet (og lite samarbeid), en konkurranse som blir ekstra arbeidskrevende når staben er liten. I Sverige har man, i langt større grad enn i de andre nordiske land, en situasjon der lønnen til forskere og doktorander må dekkes gjennom eksterne midler. Det betyr altså at enkelte professor, for eksempel, bare får dekket 20–40 % av sin lønn gjennom institutionens bevilgning og at resten forutsettes dekket gjennom et forsknings-/oppdrags budsjett. For doktorander må vanligvis 100 % av lønn og driftsutgifter dekkes av slike eksterne prosjekt, selv om det også finnes enkelte statsfinansierte stipendier. I Norge, til sammenligning, vil den faste staben normalt ha 100 % av sin lønn dekket over instituttbudsjettet. For dette forutsettes det at vedkommende skal drive ca 40 % undervisning, 40 % forskning og 20 % annet (administrasjon etc.). Det er imidlertid avsatt kun et mindre beløp til driftsutgifter til forskning og det blir, som i Sverige, professorenes ansvar å skaffe eksterne midler til å holde driften av forskningen i gang. I Sverige har universitetene i relativt liten grad doktorand-stipendier over statsbudsjettet. Slike stipendier må universitets-instituttene i hovedsak skaffe over eksterne prosjektmidler. I Norge har man, for eksempel, noen faste instituttstipender som løper kontinuerlig til finansiering av 2.3.3 Offentlige forskningsfinansiører Det finnes i Sverige flere forsknings-råd og -stiftelser som man etter prosjektsøknad kan motta bevilgninger fra. Forskningsrådet för miljø, areella näringar och samhällsbyggande (Formas) støtter grunnforskning og anvendt (behovsstyrd) forskning av betydning for samfunnets omstilling til en bærekraftig utvikling. Formas gir støtte til bl.a. yngre forskere gjennom finansiering av doktorander i prosjekt eller innen rammen av forskerskoler. Formas finansierer også forskerassistenter, post-doc stipendiater og tidsbegrensede forskerstillinger. Formas har også et ansvar for å overvåke Sverige’s interesse når det gjelder deltagelse i EU’s forskningsprogram. Bidrag til forskning innen VA-miljøområdet gis nå i hovedsak av Formas. Ved en gjennomgang av de projekt som har Formas-støtte i 2007, viser det seg at ca 16 prosjekt er av direkte interesse for VAindustrien (VA-verkene) og disse har et bidrag fra Formas på anslagsvis 9,5 Mkr. Det som direkte er relaterat till kommunal VA-teknikk er ca 2 Mkr. 31
Page 1: Rapport Nr 2008-03 Svensk FoU innen
Page 5 and 6: Svenskt Vatten Utveckling Svenskt V
Page 7 and 8: Forord Svenskt Vatten har gitt unde
Page 9: 5 Alternative modeller for organisa
Page 12 and 13: som stämmer överens med centrets
Page 14 and 15: SVAF is proposed to be organized as
Page 16 and 17: utviklingsarbeid samt VA-Forskning
Page 18 and 19: form (WSSTP). Hensikten er å lage
Page 20 and 21: I bilag 1 i rapporten er det - som
Page 22 and 23: 1.3.2 Leverandører til VA-industri
Page 24 and 25: 2 En beskrivelse av svensk VA-FoU o
Page 26 and 27: området. Forskningen omfatter 70 u
Page 28 and 29: Avdelingen ledes av professor Greg
Page 30 and 31: • Uppsala Universitet • Sverige
Page 34 and 35: Utover dette er prosjektene oriente
Page 36 and 37: siert i denne perioden, er i overen
Page 38 and 39: disse doktorene innen VA-teknikk ha
Page 40 and 41: • Den FoU som utføres av VA-leve
Page 42 and 43: Procent 80 70 60 50 40 30 20 10 0 H
Page 44 and 45: 3.4 Behovet for innovasjon i svensk
Page 46 and 47: Det er sannsynligvis mange årsaker
Page 48 and 49: apport med begrenset leserkrets. P
Page 50 and 51: NTH’s laboratorier og personell m
Page 52 and 53: The Programme is currently administ
Page 54 and 55: leverandørindustrien i liten grad
Page 56 and 57: Målet med en ny organisasjonsmodel
Page 58 and 59: Innføring av en senter-modell knyt
Page 60 and 61: oppdragsmengden fra VA-leverandøri
Page 62 and 63: AB LTU AB KTH IVL AB SV VAV SVAF NO
Page 64 and 65: et forutsettes finansiert gjennom d
Page 66 and 67: 7 Svensk Vattens rolle i tilrettele
Page 68 and 69: Bilag 1 Eksempel på hvordan SVAF-s
Page 70 and 71: SVAFvest pga senterets faglige prof
Page 72: Svensk FoU innen VA-Teknik Box 4760

Rapport

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?