Rapport

More documents

Recommendations

Info

The Programme is currently administered by the Science Programmes Branch at the Department of Education, Science & Training and it is over seen by the CRC Committee, comprising individuals drawn from a range of backgrounds. The CRC Committee is appointed by the Minister for Education, Science & Training who has overall responsibility for the CRC Programme. 5.4.1 CRC’s innen VA-teknikk Blant de mange CRC’s på ulike fagfelt arbeider følgende for tiden innen VA-feltet: CRC for Water Quality and Treatment in Adelaide http://www.waterquality.crc.org.au Dette senteret er etablert for å styrke nasjonen strategiske FoU-kapasitet innen drikkevannsfeltet for Australia’s VA-industri. Senteret arbeider med alle sider av drikkevannsfeltet og har som mål å assistere vannverkene i deres streben etter å produsere høy-kvalitets drikkevann til en akseptabel pris. Dette senteret har vært i funksjon i Adelaide i en ti-års periode og er nå i ferd med å bli lagt ned – sannsynligvis for å bli erstattet av et nytt CRC innen gjenbruk av avløpsvann et annet sted. Det viser imidlertid at CRC-konstruksjonen ikke er statisk. Man bygger opp et senter med en levetid på 10–15 år og flytter så fokus mot de mest aktuelle områdene etter hvert. Environmental Biotechnology CRC Pty Ltd (EBCRC) http://www.ebcrc.com.au/ Dette senteret er relativt nytt og erstattet et senter rettet mot avløpsvann som ble nedlagt på 90-tallet. EBCRC har som mål å utvikle avanserte teknologier basert på biologiske systemer i en rekke industrier, men ikke minst biologiske systemer i forbindelse med rensing av vann og avløpsvann. EBCRC har ansatte fra flere disipliner og er rettet mot utvikling av nye teknologier innen ulike fagfelt (miljøteknikk, herunder VA-teknikk, landbruk, farmasøytisk industri, medisinsk teknologi etc.). IWA’s nåværende president, David Garman, er leder for dette CRC. eWater CRC http://www.ewatercrc.com.au eWater CRC er et senter som skal forsyne vannressurssektoren i Australia med FoU. Senteret er spesielt orientert mot utvikling av verktøy for forvaltning av vannressursene inkludert vassdragsdrift, urban vannforvaltning, grunnvann- og overflatevann-integrerte systemer samt utvikling av målesystemer og beslutningssystemer for å muliggjøre en god vannressurs-forvaltning. Man har en klar ambisjon om å utvikle verktøy ikke bare for det australske men også for det internasjonale marked Det er interessant at begrunnelsen for å etablere senter-modellen i Australia var svært lik den Svenskt Vatten har for å lete etter en ny modell for svensk VA-Forskning, nemlig at: • man opplever at det er for lang avstand mellom forskerne og brukerne • forskningen er for lite industrirettet • forskningen er for lite kommersialisert Det kan derfor være gode grunner til vurdere om det australske systemet, eller elementer av det kan tas i bruk ved planleggingen av en ny organiseringsstruktur for VA-Forskningen i Sverige. 5.5 Industri/universitetssenter modellen En annen variant av senter-modellen er den som her er kalt industri/universitets-senter modellen. I denne er det som oftest et (ledende) industriselskap eller flere som går i tette samarbeid med en (eller flere) universitetsforskningsgrupper ved ett (eller flere) universitet. Innen VA-teknikken har vi et godt eksempel på dette i Kompetenzzentrum Wasser Berlin (KWB) (http://www.kompetenz-wasser.de/) som er et internasjonalt kompetansesenter for vannforskning og kunnskapsoverføring i form av et samarbeid mellom universiteter og forsknings-institutter i Berlin-regionen, Berlinwasser Group og Veolia. Aksjene i senteret er delt mellom Veolia (50,1%), Berlinwasser Group og TSB Technology Foundation Innovation Centre Berlin (begge med 24,95 %). Senteret utfører forskningsprosjekter både finansiert av eierne og andre for eksempel EU eller andre oppdragsgivere. Senteret driver også med kunnskaps-overføring ved at man organiserer internasjonale konferanser, symposier og work-shops. Det virker som flere og flere av de større industriselskapene innen VA organiserer sin forskning i tilknytning til slike sentra. Ett og samme selskap 50
kan ha flere slike senteretableringer, ed at man satser på de gruppene som har den sterkeste internasjonale kompetansen på ulike områder. I Finland er man i Oulu i ferd med å etablere CEWIC – Center of Expertise in the Water Industry Cluster, som et forpliktende samarbeid mellom flere universitetsgrupper i Oulu’s to universiteter og industrien i området, for eksempel med Kemira, som har sitt vannforskningssenter nettopp i Oulu. 5.6 Bransjeinstitutt-modellen I denne modellen har industrien i en bransje (for eksempel VA-industrien) i et land gått sammen om å danne sitt eget FoU-institutt. Modellen ligner på institutt-modellen (se over) men er forskjellig på den måten at forskningsinstituttet er eiet av industrien selv eller er partnere i et industrinettverk. Typiske eksemplet på dette er KIWA i Nederland (http://www.kiwawaterresearch.eu) og TZW (Technologie Zentrum Wasser) i Tyskland (http://www. tzw.de/). Finansieringen av disse kommer for den største delen fra eierne/partnerene selv, men det har vært en utvikling også i disse forskningsinstituttene at en stadig større andel av inntektene har kommet fra oppdrag fra andre enn eierne/partnerene. Eksempelvis er TZW det anvendte forskningsinstituttet for Deutsche Vereinigung für Gas- und Wasserfach (DVGW) – foreningen for vann og gassverk i Tyskland. TZW bidrar til utarbeiding av tekniske retningslinjer for DVGW og utgjør en forbindelse mellom anvendelsene (representert ved vannverkseierne) og grunnforskningen (representert ved forskningsgruppene ved universitetene). På dette punktet har denne modellen store likheter med SINTEF-modellen og også senter-modellen, men forskjellen er at TZW i Tyskland er styrt av en bransjeorganisasjon (DVGW). Det er vanskelig å se for seg at små land kan klare å opprettholde et slikt bransjeinstitutt. Ekvivalenten i Sverige ville være at Svenskt Vatten etablerte et eget VA-Forskningsinstitutt i Sverige. 5.7 Program-modellen Program-modellen er mye brukt i Europa (EU), i Norden og i Sverige. I hovedsak går den ut på at finansiørene av forskningen, det være seg offentlige organer, forskningsråd, industri og andre, blir enige om å satse på et felt og så bevilger man penger til et program av begrenset varighet (typisk ca 5 år eller 2x3år) som ulike forskningsgrupper kan søke til for å få dekket ugiftene til foreslåtte FoU-prosjekter. Innenfor EU har man et system med rammeprogrammer innen ulike fagfelt. I svensk VA-Forskning har man hatt flere eksempler på slike programmer, for eksempel SWEP, STAMP og Urban Water. I motsetning til i senter-modellen er ikke forskerne ansatte i programmet, men i forsknings-institusjonen. De arbeider ofte med andre prosjekter enn de som inngår i programmet, selv om det ikke er uvanlig at forskerne i det alt vesentligste er avhengige av finansieringen fra programmet. Dette er for eksempel ofte tilfellet når programmet skal finansiere doktorgradsutdanning. Urban Water var et godt eksempel på dette. I noen land er forskning gjennom program-modellen sterkt brukerstyrt. Dette er for eksempel tilfellet i Norge hvor mange av programmene forutsetter at brukerne (det vil som oftest si industrien) skal bidra med en viss andel av finansieringen (vanligvis 50 %) mot at de da er representert i programmenes styrer og råd og på denne måten bestemmer innretningen på forskningen. Slik forskning har ofte et industrielt/kommersielt mål, og det kan hevdes at for sterk brukerstyring virker hemmende på forskningen. Slik brukerstyrt program-forskning kan også føre til at industrien i mindre grad driver sin egen, interne, beskyttede FoU, fordi den statlig tilrettelagte finansiering er ”lett-tjente” penger. Dersom dette koples mot for sterk brukerstyring, kan man hevde at den kommersielt rettede forskningen i for stor grad blir subsidiert av staten. Mens denne problemstillingen i en viss grad kan sies å ha gyldighet i Norge, synes det tvert imot sopm om brukerstyringen i den svenske programforskningen har vært for svak. Spesielt gjelder dette involveringen av VA-leverandørindustrien. Det er vanskelig å forstå hvorfor situasjonen på dette feltet er så forskjellig i Sverige fra det den er i Norge og Finland, men det kan hende at dette skyldes at VA- 51
Page 1: Rapport Nr 2008-03 Svensk FoU innen
Page 5 and 6: Svenskt Vatten Utveckling Svenskt V
Page 7 and 8: Forord Svenskt Vatten har gitt unde
Page 9: 5 Alternative modeller for organisa
Page 12 and 13: som stämmer överens med centrets
Page 14 and 15: SVAF is proposed to be organized as
Page 16 and 17: utviklingsarbeid samt VA-Forskning
Page 18 and 19: form (WSSTP). Hensikten er å lage
Page 20 and 21: I bilag 1 i rapporten er det - som
Page 22 and 23: 1.3.2 Leverandører til VA-industri
Page 24 and 25: 2 En beskrivelse av svensk VA-FoU o
Page 26 and 27: området. Forskningen omfatter 70 u
Page 28 and 29: Avdelingen ledes av professor Greg
Page 30 and 31: • Uppsala Universitet • Sverige
Page 32 and 33: 2.2.12 Oppsummering vedrørende for
Page 34 and 35: Utover dette er prosjektene oriente
Page 36 and 37: siert i denne perioden, er i overen
Page 38 and 39: disse doktorene innen VA-teknikk ha
Page 40 and 41: • Den FoU som utføres av VA-leve
Page 42 and 43: Procent 80 70 60 50 40 30 20 10 0 H
Page 44 and 45: 3.4 Behovet for innovasjon i svensk
Page 46 and 47: Det er sannsynligvis mange årsaker
Page 48 and 49: apport med begrenset leserkrets. P
Page 50 and 51: NTH’s laboratorier og personell m
Page 54 and 55: leverandørindustrien i liten grad
Page 56 and 57: Målet med en ny organisasjonsmodel
Page 58 and 59: Innføring av en senter-modell knyt
Page 60 and 61: oppdragsmengden fra VA-leverandøri
Page 62 and 63: AB LTU AB KTH IVL AB SV VAV SVAF NO
Page 64 and 65: et forutsettes finansiert gjennom d
Page 66 and 67: 7 Svensk Vattens rolle i tilrettele
Page 68 and 69: Bilag 1 Eksempel på hvordan SVAF-s
Page 70 and 71: SVAFvest pga senterets faglige prof
Page 72: Svensk FoU innen VA-Teknik Box 4760

Rapport

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?