Rapport

More documents

Recommendations

Info

Innføring av en senter-modell knyttet til hvert av universitetene ville heller ikke løse problemet med avstand mellom forskere og brukere. Det er fare for at implementering av en rendyrket sentermodell ved hvert universitet, lett kunne bli en organisasjonsmessig stadfestelse av det man allerede har. Industri/universitet-senter modellen Senter-modellen basert på universitetenes forskningsgrupper alene har neppe livets rett men industri/universitet-senter modellen hvor også institutter og/eller leverandørindustri inngår kan være en interessant løsning. Som nevnt over etableres nå et slikt senter i Oulu i Finland, hvor flere forskergrupper ved University of Oulu og Oulu University of Applied Sciences og flere industribedrifter med sine forskningssentra (for eksempel Kemira’s vannforskningssenter) går sammen om å lage CEWIC – Center of Expertise in the Water Industry Cluster (se http://www.investinoulu.fi/file.php?1191) Vi kjenner ikke til at større industriforetak i Sverige har tatt initiativ til slikt et sentersamarbeid med noen av forskningsgruppene innen VA-teknikk i Sverige. Det nærmeste man kommer, er sannsynligvis det samarbeid som man nå etablerer mellom IVL og KTH og enkelte bedrifter (for eksempel ITT Flygt) om virksomheten knyttet til Sjöstadsverket. Det er imidlertid svært viktig at VA-Forskningen i Sverige bringes i nærmere kontakt med VA-leverandørindustrien, og man bør derfor søke organisasjonsmodeller som gjør dette mulig. Bransjeinstitutt-modellen Bransjeinstitutt-modellen passer best i land med en stor, sterk og ensartet VA-industri. Da kan industrien samles om ett FoU-miljø som skal betjene hele sektoren – både VA-industrien selv og leverandørene til denne. VA-verkene i Sverige er imidlertid svært uensartet, fra de små i utkantstrøkene (ofte med relativt enkle VA-utfordringer) til de store i de store byene med krevende og kompliserte utfordringer. Det er vanskelig å tenke seg at disse ulike enhetene sammen (evt. gjennom Svenskt Vatten) skulle eie og drive et forskningsinstitutt. Det kan være at de største VA-verkene kunne ha interesse av å opprette et slikt institutt på egne vegne, men dette ville i så fall lett komme i et motsetnings-forhold til Svenskt Vattens formål. Vi har tidligere slått fast at den svenske leverandørindustrien innen VA-bransjen i større grad er styrt av det internasjonale markedet enn det svenske. Det er altså kun i liten grad at den svenske VA-industrien blir førende for den FoU som leverandørindustrien til VA-bransjen føler at de trenger. Det har gjennom tidene vært unntak fra dette. F.eks. er det helt klart at de tidlig innførte kravene om fosforfjerning i avløpsrensingen i Sverige, var avgjørende for utviklingen av Kemira Water (tidligere Boliden) og deres satsing på fellingskjemikalier. I dag kan situasjonen oppleves som motsatt. Markedet for kjemisk felling i Sverige er nærmest mettet og utviklingen går snarere i retning av biologisk P-fjerning enn kjemisk. En satsing på denne modellen ville kreve en sterk konsentrasjon av FoU-aktiviteten innen VA-bransjen og Svenskt Vatten og dets medlemmer ville måtte dominere eiersiden av et slikt FoU-selskap. Den største utfordringen for et slikt selskap er markedets størrelse. Selv i land med betydelig større markeder, for eksempel Tyskland, sliter de selskaper som er opprettet og eiet av VA-bransjen selv. Det vil derfor neppe være markedsgrunnlag for et VA-industri-eiet FoU-selskap i Sverige. Det er også fare for at et slikt FoU-selskap ville gå utover universitetenes forskning ettersom disse i dag, i en viss grad, finansieres av VA-verkene. Dette kunne bli en trussel mot universitets-miljøene og dermed mot rekrutteringen til bransjen. På denne bakgrunn er neppe bransjeinstitutt-modellen med et eget VA-FoU selskap særlig egnet for Sverige i dag. Institutt-modellen Det er en relativt smal grenseoppgang mellom bransjeinstitutt-modellen og instituttmodellen. Mens den første bygger på en forskningsinstitusjon (for eksempel eiet av Svenskt Vattens medlemmer) som i hovedsak skal betjene VA-industrien selv, bygger institutt-modellen ofte på en stiftelse som tilbyr sine tjenester til et bredere marked inkludert statsforvaltningen. I motsetning til for eksempel i Norge der man har en rekke bransjeinstitutter (for eksempel NIVA- Norsk Institutt for Vannforskning, NILU – Norsk Institutt for Luftforskning, NIBR – Norsk Institutt for By- og Regionsforskning, FFI – Forsvarets Forskningsinstitutt, FFI – Fiskeriforskningsinstituttet, NIFU – Norsk Institutt for Studier av forskning og Utdanning, Havforskningsinstituttet etc.) er det ikke noen sterk tradisjon for instituttforskning i Sverige. Den svenske regjeringen la nylig fram ”Handlingsplan för en ny instituttsektor”. Planen staker ut 56
hovedprinsippene for en sterkere instituttsektor i Sverige (Forskningspolitikk 3–4/2007). Planen skal nå ut på høring og deretter inngå i den svenske ”innovasjonsmeldingen” som legges fram i 2008. En pressemelding om planen (http://www.regeringen. se/sb/d/9737/a/91499) gir følgende utsagn: • Regeringens uppfattning är att institutssektorn behöver stärkas. Sverige måste till exempel bli bättre på att omsätta sin kunskap i tillväxt och sysselsätting och utvecklingstakten måste höjas. Vi tror att instituten kan bidra väsentligt til denna uppgift, särskilt för de små och medelstora företagen, säger statssekreterare Jöran Hägglund • Handlingsplanen pekar också på behovet för at utveckla en tydligare roll för instituten i innovationssystemet VA-industrien ville utvilsomt ha nytte av et eget VA- Forskningsinstitutt etter institutt-modellen dersom markedsgrunnlaget for et slikt kunne tilveiebringes gjennom et behov skapt både av VA-industrien, leverandørene til denne og myndighetene (forvaltningen). Myndighetenes holdning i dag er imidlertid at deres oppgave er å sette krav og standarder for vannkvalitet etc. mens det er myndighetene uvedkommende hvordan VA-verk-eierne skal møte disse krav, teknisk sett. Dette er årsaken til at man i mange land (inkludert Sverige og Norge) ser en utvikling i retning av det skapes større avstand mellom for eksempel Naturvårdsverket (og SFT i Norge) og medlemmene av Svenskt Vatten (og NORVAR i Norge). Det er på denne bakgrunn vanskelig å tenke seg et eget VA-Forskningsinstitutt. Man kunne tenke seg at Sverige ville trenge et Vannforskningsinstitutt som inkluderer VA-teknisk forskning som en sentral del, parallelt med annen vannforskning – etter mønster fra NIVA (i Norge) eller EAWAG (i Sveits). I Sverige har man imidlertid IVL Svenska Miljöinstitutet AB, som på mange måter opererer som et institutt (dvs. i henhold til institutt-modellen) selv om det nå er et privat aksjeselskap. I henhold til egen hjemmeside er IVL’s arbeidsområde som følger: • IVL arbetar med uppdrag och forskning inom hela miljöområdet. Vi har Sveriges bredaste samlade kompetens inom miljöområdet. • IVL utvecklar och tillämpar metoder och kunskap som gör det möjligt att lösa miljöfrågorna utgående från ett helhetsperspektiv. Lösningar som även klarar framtidens behov av anpassning till en hållbar utveckling. • Forskningskompetensen är en viktig bas i alla de uppdrag som IVL utför. Genom den nära koppling mellan forskning och uppdrag ger vi våra kunder fördelar som normala konsultbolag saknar. Vi erbjuder uppdrag, forskning, utbildning och rådgivning för ett hållbart samhälle. Tradisjonelt har imidlertid IVL i større grad betjent industribedrifter med sine VA-problem og i noen grad VA-leverandør-industrien men i liten grad VAindustrien (VA-verkene). Svensk Vatten’s medlemmer oppfatter ikke IVL som sitt bransjeinstitutt. Dette ville selvsagt kunne endres, men det er i så fall grunn til å tro at IVL ville måtte bygge ut sin kompetanse vesentlig og det er ikke åpenbart at IVL vil være det mest naturlige fundament å bygge et vannforsknings-institutt på. Man har også etablert Stockholm Environment Institute (SEI) (http:// www.sei.se/) som et uavhengig, internasjonalt forskningsinstitutt som spesialiserer seg på bærekraftig utvikling og miljøspørsmål. Det er tvilsomt om dette instituttet kan danne grunnlaget for et institutt for VA-bransjen i Sverige. Også institutt-modellen kan representere en trussel mot universitetsmiljøene og dermed mot rekrutteringen til bransjen dersom man ikke integrerer instituttet med et (eller flere) universitetsmiljø, slik man gjør det i den såkalte SINTEF modellen. SINTEF-modellen SINTEF hører for så vidt til institutt-sektoren, men SINTEF-modellen skiller seg fra institutt-modellen ved at forskningen i instituttet i denne modellen integreres med forskningen ved universitetet SINTEF-modellen som man arbeider etter i Trondheim (i mer eller mindre grad – avhengig av fagområde), passer godt i et lite land med stor variasjon i VA-verkenes størrelse og med en beskjeden leverandørindustri. Ved at den grunnleggende, anvendte forskningen ved universitetet (NTNU) og den industrielle anvendte forskningen i forskningsstiftelsen (SINTEF) samarbeider tett om kompetanseoppbygning, laboratorier, mannskap etc. blir FoU-miljøet av betydelig størrelse og dermed bærekraftig på tross av at det hjemlige markedet er lite. Den akademiske forskningen er internasjonal av natur og professorer og andre universitetsforskere bringer ofte kontakter fra potensielle oppdragsgivere – ikke minst fra andre land. Den betydelige 57
Page 1:
Rapport Nr 2008-03 Svensk FoU innen
Page 5 and 6:
Svenskt Vatten Utveckling Svenskt V
Page 7 and 8: Forord Svenskt Vatten har gitt unde
Page 9: 5 Alternative modeller for organisa
Page 12 and 13: som stämmer överens med centrets
Page 14 and 15: SVAF is proposed to be organized as
Page 16 and 17: utviklingsarbeid samt VA-Forskning
Page 18 and 19: form (WSSTP). Hensikten er å lage
Page 20 and 21: I bilag 1 i rapporten er det - som
Page 22 and 23: 1.3.2 Leverandører til VA-industri
Page 24 and 25: 2 En beskrivelse av svensk VA-FoU o
Page 26 and 27: området. Forskningen omfatter 70 u
Page 28 and 29: Avdelingen ledes av professor Greg
Page 30 and 31: • Uppsala Universitet • Sverige
Page 32 and 33: 2.2.12 Oppsummering vedrørende for
Page 34 and 35: Utover dette er prosjektene oriente
Page 36 and 37: siert i denne perioden, er i overen
Page 38 and 39: disse doktorene innen VA-teknikk ha
Page 40 and 41: • Den FoU som utføres av VA-leve
Page 42 and 43: Procent 80 70 60 50 40 30 20 10 0 H
Page 44 and 45: 3.4 Behovet for innovasjon i svensk
Page 46 and 47: Det er sannsynligvis mange årsaker
Page 48 and 49: apport med begrenset leserkrets. P
Page 50 and 51: NTH’s laboratorier og personell m
Page 52 and 53: The Programme is currently administ
Page 54 and 55: leverandørindustrien i liten grad
Page 56 and 57: Målet med en ny organisasjonsmodel
Page 60 and 61: oppdragsmengden fra VA-leverandøri
Page 62 and 63: AB LTU AB KTH IVL AB SV VAV SVAF NO
Page 64 and 65: et forutsettes finansiert gjennom d
Page 66 and 67: 7 Svensk Vattens rolle i tilrettele
Page 68 and 69: Bilag 1 Eksempel på hvordan SVAF-s
Page 70 and 71: SVAFvest pga senterets faglige prof
Page 72: Svensk FoU innen VA-Teknik Box 4760
show all

Rapport

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?