Last ned - Kreftforeningen

Kakeksi
Kakeksi (cachexi)
Kakeksi er et syndrom som sees hos
mer enn halvparten av pasienter
med langtkommen kreft. Primær
kakeksi er en metabolsk vanligvis
irreversibel tilstand mens sekundær
kakeksi kan utløses av ulike årsaker
som kan være reversible. Kakeksi får
ofte liten terapeutisk oppmerksomhet,
kanskje fordi syndromet ansees
som en naturlig del av en langt
fremskreden kreftsykdom.
tErMINOlOgI
Kakeksi kommer fra det greske ordet
kakos (dårlig) og hexis (tilstand). I
medisinsk terminologi definerer det en
tilstand med dårlig helse og ernæring.
Anorexi, som er en del av det
kakektiske bildet, kommer av greske
an (ingen) orexis (appetitt).
FOrEKOMSt
Ved spesielle enheter for palliativ
medisin, ble asteni (svakhet), anorexi
og endret kroppsbilde observert hos
85-90 % av pasientene. Hyppigheten
av kakeksi varierer ved ulike typer
kreft. Pasienter med kreft i bukspyttkjertel,
spiserør, magesekk og lunge er
spesielt utsatte, mens f.eks. ved brystkreft
er kakeksi lite uttalt. Det er ikke
nær sammenheng mellom tumorstørrelse,
energiforbruk og vekttap. Stort
vekttap på kort tid indikerer kortvarige
leveutsikter. Kakeksi forekommer ikke
bare hos kreftpasienter, men f.eks.
også ved aIDS, alvorlig hjertesykdom
og KOlS.
FySIOlOgI, PatOFySIOlOgI Og
ÅrSaKEr
Kakektiske pasienter rapporterer anorexi,
vekttap, asteni, kronisk kvalme
og endret kroppsbilde som hovedsymptomer.
Både pasienter og deres
pårørende blir bekymret når appetitten
forsvinner og det oppstår alvorlig
vekttap. Intuitivt oppfatter de asteni
og redusert yteevne som resultat av
manglende inntak av næring, og det
fokuseres naturlig nok på optimalisering
av kostholdet.
Optimal ernæring er meningsfullt så
lenge organismens metabolisme foregår
innenfor det normale. Ernæringsfysiologer
er profesjonelle rådgivere,
og det er viktig å gripe inn med rett
kostrådgivning før reduksjon av vekt
og livskvalitet blir betydelig. Spesielt
gjelder dette pasienter som får kurativ
behandling. Men hos pasienter som
lider av langt fremskreden kreftsykdom
med kakeksi, vil det som var
optimal ernæring i tidligere stadier
vanligvis ha begrenset effekt på
ernæringsstatus.
Det viktig å skille mellom to hovedtyper
kakeksi:
Primær kakeksi er en følge av
metabolske forstyrrelser utløst av
kreftsykdommen.
Sekundær kakeksi kan være resultat
av sykdom og plager i mage-tarmkanalen,
akutte og kroniske infeksjonstilstander,
sterke smerter, langva-
rig kvalme o.a. som reduserer evnen til
å utnytte tilført ernæring.
Primær kakeksi er lite påvirkelig av
behandling, mens sekundær kakeksi
kan være reversibel og respondere
godt på næringstilførsel. av og til foreligger
en kombinasjon av de to typene,
men det kan være problematisk å si
hvilken form som dominerer. tvil kan gi
grunn til fortsatt fokusering på optimal
ernæring.
utifra dagens viten forårsakes primær
kakeksi av en immunrespons på
tumorprodukter hos pasienten ved
at det trigges produksjon av proinflammatoriske
cytokiner (Il-1, Il-6,
tNF-α og interferon-γ) som utløser en
akuttfaserespons – en fysiologisk
reaksjon i organismen på vevsskade
eller infeksjon, der blant annet
hypermetabolisme, anorexi og endring
i proteinomsetningen er sentrale
hendelser. tumor-deriverte katabolske
faktorer (PIF, lMF) spiller også en rolle.
Dette resulterer i betydelige metabolske,
neuroendokrine og anabole
forandringer i organismen.
MEtaBOlSKE FOraNDrINgEr
Det inntreffer en aktivering av metabolismen
(hypermetabolisme) med
økt energiforbruk, men som omgår
de normale reguleringsmekanismene
(maladaptiv metabolisme). Dette er
sannsynligvis en del av forklaringen
på at fullverdig ernæring ikke påvirker
anorexi og vekttap ved primær kakeksi.
Økt omsetning av næringsemner
er tilstede alt før man kan observere
symptomer på kakeksi.
Forandringer skjer både i karbohydrat-,
fett- og proteinomsetningen.
Karbohydrat:
Skjelettmuskulatur slutter å ta opp
glukose, proteiner i muskulaturen
brytes derfor ned til aminosyrer som
substrat til glukoneogenesen i leveren.
Det oppstår relativ glukoseintoleranse
og insulinresistens.
Fett:
Det inntreffer lipolyse for å danne
fettsyrer og glycerol som substrat for
energiproduksjon og glukoneogenese.
triglycerid-clearence i plasma hemmes.
tydelig tap av kroppsfett.
Proteiner:
Helkropps-proteinomsetningen øker.
Muskelprotein brytes ned, mens i leveren
øker syntesen av akuttfaseprotein.
Negativ nitrogenbalanse.
Nettoresultat:
tap av fettdepoter og proteinlagre, økt
kroppsvann, tap av kroppsvekt (lBW).
Biokjemisk: Hyperglykemi, hypertriglyceridemi,
hypoalbuminemi.
NEurOENDOKrINE FOraNDrINgEr
Opplevelsen av sult og metthet forandres
ved at den vagale signaloverføringen
(mekanisk, kjemisk, hormonell)
og ulike hormonelle (ghrelin og leptin)
og neuropeptid-effekter til hypotalamus
og andre steder i CNS endres,
66 67