Last ned - Kreftforeningen
Last ned - Kreftforeningen
Last ned - Kreftforeningen
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Postemesisfasen. Etter at emesissyklus<br />
er fullført, kan den syke gå inn i<br />
en fase med uttalte influensalignende<br />
symptomer: Pasienten fryser, har<br />
muskelsmerter og føler seg slapp,<br />
søvnig og likegyldig. Etter en kortere<br />
eller lengre pause begynner evt. en ny<br />
syklus med emesis. ubehandlet kan<br />
dette hos noen forsette lenge.<br />
Uheldige følger. langvarig emesis har<br />
mange negative følger. Emesisutløst<br />
anoreksi og underernæring kommer<br />
i tillegg til den katabole tilstanden<br />
som kreften forårsaker i seg selv.<br />
Væsketap er uheldig, og kommer det<br />
opp i 5-10 % av kroppsvekten kan det<br />
være livstruende. I tillegg kan stadige<br />
oppkastepisoder resultere i stort<br />
tap av viktige salter (natrium, kalium<br />
og klor). Erstattes tapet kun med<br />
vann, kan det få alvorlige følger for<br />
elektrolyttbalansen.<br />
Depresjon, tap av motivasjon, resignasjon<br />
og økende isoleringstendens<br />
kan følge langvarig emesis. Er kvalmen<br />
konsekvens av cytostatika- eller<br />
strålebehandling, kan det lede til dårlig<br />
oppfølging av behandlingsprogrammet<br />
og i noen tilfeller motstand mot videre<br />
behandling.<br />
Emesisfølsomme reseptorer og<br />
kjemoreseptortriggersonen.<br />
Vi har ikke full forståelse for den<br />
patofysiologiske bakgrunnen for emesis,<br />
men noe er kjent. Det emetiske<br />
stimulus oppdages av reseptorer<br />
eller detektorer (fig. 3). I mage-tarm-<br />
kanalen finnes spesielle reseptorer<br />
som reagerer enten på kjemiske eller<br />
mekaniske stimuli. Disse signaliserer<br />
videre enten via nervus vagus eller ved<br />
at det emetiske stimulus resorberes<br />
til blodbanen. Når cytostatika settes<br />
intravenøst, skjer signaloverføringen<br />
hematogent. Det emetiske signalet<br />
registreres av kjemoreseptor- triggersonen<br />
(KTS). Fordi KtS er ubeskyttet<br />
av blod-hjerne-barrieren, kan også<br />
KtS oppfange emetiske signaler fra<br />
likvor cerebrospinalis. KtS signaliserer<br />
videre til brekningssenteret (BS).<br />
BS kan også motta signaler fra høyere<br />
sentre i hjernen. Derfor kan emesis<br />
også utløses av lukt-, smaks-, syns-,<br />
faryngeale-, bevegelses-, kortikale- og<br />
limbiske stimuli.<br />
Brekningssenteret og brekningsrefleksen.<br />
Etter at BS har mottatt signaler fra<br />
perifere eller sentrale detektorer kan<br />
brekningsrefleksen bli utløst. Brekningsrefleksen<br />
forårsaker hendelser<br />
i flere organsystemer. BS samspiller<br />
disse hendelsene med emesis som<br />
resultat (fig. 4).<br />
Overføring eller blokkering av det<br />
emetiske signalet.<br />
I signaloverføringen fra emetiske<br />
detektorer til BS, må den emetiske<br />
impulsen passere flere synapser i<br />
nervesystemet. til dette benytter<br />
impulsen en såkalt neurotransmitterreseptor-interaksjon<br />
(fig. 5).<br />
MEKaNISMEr FOr BrEKNINgSrEFlEKSEN<br />
Fig. 3: tarmslimhinnen inneholder mekano- og kjemoreseptorer, som reagerer på stimuli som<br />
kan forårsake kvalme og oppkast. Budskapet formidles gjennom vagale afferente nervebaner<br />
(evt. hematogent gjennom leveren) til kjemoreseptor-triggersonen (KtS) i bunnen av hjernens<br />
4.de ventrikkel. KtS signaliserer videre til brekningssenteret, som koordinerer det kompliserte<br />
samspillet som resulterer i brekning. KtS kan dessuten bli stimulert hematogent, etter resorpsjon<br />
eller injeksjon av ulike stoffer. Brekningssenteret kan også motta melding om emetogene<br />
stimuli fra høyere sentre i sentralnervesystemet. Spesielt for kreftpasienter, er kvalme- og oppkastfremkallende<br />
effekter fra tumor. Disse kan enten virke via reseptorer i mage-tarm-kanalen<br />
eller direkte på brekningssenteret.<br />
8 9
Change language