Musikkterapi nummer 2 - 2005

More documents

Recommendations

Info

10 Musikkterapi med førskolebarn lære dem å kommunisere idet hele tatt. I mange andre land (USA, England, Tyskland) brukes det oral- verbal stimulering med tanke på å integrere de døve bedre i samfunnet. I disse land ser man på auditiv stimulering som den eneste veien til å utvikle hørselen raskest mulig når et barn er operert, det blir argumentert at barnet ikke må ”høre etter” når det samtidig får et visuelt språk. Dette synet blir også støttet av hjernefysiologer: ”Visuelt tegnspråk synes å fortrenge aktiv bruk av den noe dårligere hørselsfunksjon man får med implantat og kan dermed forhindre optimal auditiv hjernebarkutvikling” (Hans M. Borchgrevink, 2001). Noen setter dette på spissen: Hvorfor gi disse barna et kostbart hjelpemiddel og så ikke lære dem å bruke det? På Skådalen tror man at det er en fordel å bruke tegn i starten for å få språkutviklingen i gang raskest mulig, og at det kan skje en myk og gradvis overgang fra den ene til den andre koden. Døvfødte barn som får cochlea implantat må lære å registrere og å tolke lydsignaler generelt, og det tar ofte flere år til de kan forstå og bruke talespråk selv. Musikkterapi med barn som har CI Det er flere grunner for at musikkterapi har fått sin plass blant støttepedagogiske tiltak rundt førskolebarn som har fått CI. - Musikk er generelt viktig i barns utvikling, som J.R. Bjørkvold legger det frem i ”Det musiske mennesket” (Bjørkvold 1989). Musikkterapeuten kan gjøre musikk tilgjengelig for disse barna som har spesielle forutsetninger. - Barn i førskolealderen er spesielt mottagelige og motiverte for musikk, rytmikk og drama, og det er denne gruppen som her er representert. - Musikk og talespråk har felles elementer. Når språket utvikles er det disse felles elementene som oppfattes først av barnet: ordenes klang, rytme, dynamikk og melodi. ”Nonverbal stemmelek mellom mor og barn er basert på uttrykk av intensitet, tonehøyde, melodisk kontur, rytme, klang og tempo, uttrykksmidler som vi også finner i musikk.” (Gembris i Seeliger, 2003) Musikkterapi 2-2005 - Musikk, drama og dans representerer et naturlig øvingsfelt for meningsfull kommunikasjon der lyd og talespråk kan knyttes til opplevelser. Musikk er noe barna kan dele med hørende uten å måtte beherske talespråket. - Musikkaktiviteter gir barna en bred lydstimulering. Spilling på ulike instrumenter gir barnet anledning til å produsere og kontrollere lyd selv. - Rytme og melodi bærer språket i sanger og regler, eksakte gjentagelser gjør det lettere å huske både ord og setninger, for eksempel enkle sangtekster. - Barn med cochlea implantat kan oppleve et forventningspress til å produsere lyd som representerer ord. Lydleker og enkle sanger gir anledning til å bruke stemmen fritt. - Musikkterapeuten kan gi foreldrene og personalet oppmuntring og ideer for tilrettelagt daglig språk-/lyttetrening. - Musikk er også kulturformidling og lar barnet forstå og delta i vår felles kulturarv. Grovt sett kan barna bli stimulert med musikk på to måter: - musikk og lydlek kan spontant flyte inn i hverdagskommunikasjonen: vi bruker påkledningssanger, bursdagssanger, huskesang, vi illustrerer barnets lek med lyd og sang, vi eksperimenterer med ulike lydkilder, imiterer dyrelyder, danser til musikk og skaffer egnete instrumenter. - Musikk kan tilføres som et strukturert opplegg der musikkterapeuten tilrettelegger musikkaktiviteter med tanke på hørselstrening og språkutvikling, og samtidig gir rom for sang- og danseglede. I min praksis prøver jeg å kombinere begge tilnærmingsmåter. Jeg jobber med barna to ganger i uken og oppmuntrer foreldre og pedagoger til å synge, klappe og danse utenom timene. Skådalen Kompetansesenter og Rikshospitalet tilbyr også musikkkurs for pedagoger som jobber med CI barn til daglig.
Hørselshemmede barn og musikk Før jeg går mer konkret inn i måten jeg jobber på, vil jeg lufte noen tanker om hørselshemmede barn og deres tilgang til musikk generelt. Barn som har fått CI må behandles som hørselshemmede barn i utgangspunktet, selv om mange av dem kan utvikle nokså gode høreferdigheter etter hvert. Det å høre er så mye mer enn å oppfatte talespråk. Det å høre er en kompleks prosess: først må lyden oppdages, lyden identifiseres og skilles fra andre lyder (diskriminering), lyden settes i en større sammenheng (forståelse), - alt dette må falle på plass. På Skådalen er det bl.a. barn som har vanlig hørsel men som ikke kan identifisere lyd og derfor lærer tegnspråk. Mange av mine døvblinde elever har ikke talespråk men gjenkjenner sanger og musikkstykker uten problemer. Dessuten har mange av elevene utviklet en god taktilkinestetisk sans, dvs. at de ”hører” via huden og skjelettet. Musikk tilbyr et stort spektrum av frekvenser, og lyden fra musikkinstrumenter er som regel sterkere og tydeligere enn talespråk, spesielt lave frekvenser er hørbare for mange hørselshemmede. Henholdsvis spesialpedagogen og musikkterapeuten Carol og Clive Robbins har dokumentert sitt 10års arbeid med hørselshemmede barn i New York (Robbins & Robbins, 1980). De mener at alle hørselshemmede barn og døve kan ha glede av rytmer, mens diskriminering av melodier og harmonier blir vanskeligere med økende hørselstap. De er overbevist om at musikalitet ikke har med hørsel å gjøre, men at anlegget til det ligger i hjernen: ”Our view was simply that man is so attuned to music – and music to man – that these same sensitivities, predispositions and capacities must be inherent in the hearing impaired child” (s.25). Egne observasjoner støtter dette. Barn med store hørselstap kan frembringe forbausende velklingende musikk når de får litt opplæring på for eksempel trommer eller piano. Hvert barn har dessuten en svært individuell hørselsprofil. Jeg har opplevd en døv jente bli helt oppslukt av fløytetoner mens hun ikke reagerte på de fleste andre instrumentene. Når det Musikkterapi 2-2005 Barbara Koestler gjelder unge barn med CI må vi forholde oss til bestandig nye lytteferdigheter (Archbold 2005). Her handler det om å gjøre musikk tilgjengelig for hørselshemmede ved å bruke tilpassede metoder, tekniske hjelpemidler og gode instrumenter. Cochleaimplantatet er et slikt hjelpemiddel. Jeg har nylig vært på en konferanse i London der det bl.a. ble tatt opp hvordan CI apparatet kan gjengi musikk. Taleprosessoren som omformer lyd til digitale signaler er programmert for å oppfatte talespråk, dvs. i et nokså begrenset frekvensområde skal det kunne oppnåes et høyt diskriminasjonsnivå. Det er forskjell mellom ulike CI modeller og mellom ulike kodingsstrategier. Dette fikk vi selv høre ved at det ble avspilt simuleringer av den elektroniske lyden som blir sendt til hjernen. Lyden virker for oss hørende diffus, flat og trang, men talespråk går det an å oppfatte. Musikk derimot virker som en eneste stygg lydsuppe med noe gjenkjennelig rytmeinformasjon, der det er umulig å høre hvilket instrument som spilles. Dette kommer av at implantatene ikke kan fange opp hele overtonespektrum. Voksne døvblitte personer er delte i sine bedømmelser etter at de har fått CI: noen hater musikk, noen er henrykte over å ha tilgang til musikk igjen, mens de fleste barn som vokser opp med CI har et positivt forhold til musikk. I min praksis ser jeg at barna ofte må gjennom en tilvenningsprosess for å tåle visse lyder, for eksempel cymballyden, men at de vanligvis viser den samme gleden ved å synge og spille som andre førskolebarn. Det ser ut som om hjernen kan lære å tolke denne ”stygge lydsuppen” som vi kaller musikk. Trommer, piano og gitar skal ifølge diagrammer være lettest å diskriminere, mens fløyte er vanskeligst. Ut i fra dette var det interessant å høre en engelsk musikkterapeut fortelle om sitt arbeid med tenåringer som har CI. De fikk velge blant korpsinstrumenter de hadde lyst å spille, og der valgte de fleste nettopp fløyte. Jeg har selv undervist et CI barn i en blokkfløytegruppe på lik linje med hørende barn. Det er ikke alt vi vet om hjernens bearbeidelse av lydsignaler, og det er tydelig at det finnes store individuelle forskjeller. Samtidig er det en rivende teknisk utvikling som lover å tilby bedre utstyr og dataprogrammer som skal gjøre 11
Page 4 and 5: 4 Musikkterapi ISSN 0800-2444 Utgiv
Page 6 and 7: 6 Redaksjonelt Kjære leser! Sannel
Page 8 and 9: 8 faller innenfor - og utenfor det
Page 12 and 13: 12 Musikkterapi med førskolebarn m
Page 14 and 15: 14 Musikkterapi med førskolebarn d
Page 16 and 17: 16 Musikkterapi valgfag Men han har
Page 18 and 19: 18 Flytting av Sandane-studiet stud
Page 20 and 21: 20 TILLITSSTRUKTURER han så det, d
Page 22 and 23: 22 TILLITSSTRUKTURER Konvensjonene
Page 24 and 25: 24 TILLITSSTRUKTURER påpekt tidlig
Page 26 and 27: 26 TILLITSSTRUKTURER Sammendrag I d
Page 28 and 29: 28 Intervju med Dr. Christian Gold
Page 30 and 31: 30 Intervju med Dr. Christian Gold
Page 32 and 33: 32 Nytt fra høgskolene utgangspunk
Page 34 and 35: 34 Nytt fra høgskolene I prosjektu
Page 36 and 37: 36 Stafetten Som det kjem fram av t
Page 38 and 39: 38 Bokanmeldelse Bokanmeldelse Lydl
Page 40 and 41: 40 Bokanmeldelse unødvendig å und
Page 42: 42 Når vi skriver august 2008, er

Musikkterapi nummer 2 - 2005

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?