03.05.2013 Views

Musikkterapi nummer 2 - 2005

Musikkterapi nummer 2 - 2005

Musikkterapi nummer 2 - 2005

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Gjemmelek, synges på tre toner eller sies rytmisk.<br />

Hvor er Thomas, hvor er Thomas? Borte, borte, borte,<br />

borte, borte, borte, borte.<br />

Vi roper: ”Thomas!, Thomas!, Kom frem! Thomas!,<br />

Thomas!, Kom frem!”<br />

Andre sanger er inspirert fra musikkterapilitteraturen<br />

eller fra foreningen ”Musikk fra livets begynnelse”.<br />

Barna må gjennom hvert skritt i den vanlige<br />

språkutviklingen, og de har ikke noe imot babyleker.<br />

Det har vist seg riktig å skifte mellom enkle, tydelige<br />

og langsomme aktiviteter på den ene siden, og raske,<br />

morsomme aktiviteter som fanger opp barnas spontane<br />

tempo på den andre siden. Det handler også om å<br />

få frem barnas sterke sider, for eksempel dramatisk<br />

uttrykk, og så å koble til spennende lyder, ord eller<br />

modellsetninger. Barna blir for eksempel vist et bilde<br />

av et fuglerede med unger. Deretter sitter de selv som<br />

fugler i et fuglerede og skriker etter mat. Så synger<br />

vi ”mat, mat, mat, nå kommer fuglemamma!” mange<br />

ganger til alle har fått mat. Senere spiller barna på<br />

ulike fuglefløyter, vi beskriver og hermer fløytelydene.<br />

Vi kan følge en sekvens:<br />

1. se og høre lyden (jeg spiller på ulike bjeller)<br />

2. høre og gjøre (barna spiller på bjellene)<br />

3. høre og forstå lyden (jeg beskriver to bjellelyder:<br />

Lys- mørk, barna gjetter hva jeg spiller bak ryggen)<br />

4. forstå og reprodusere lyden (vokalisere de to lydene)<br />

Ved repetisjon av aktivitetene kan man først presentere<br />

lydene alene for å gi barnet en sjanse til å gjenkjenne<br />

leken via gehør, og for å peile barnet inn i<br />

hørselsmodaliteten.<br />

Jeg tror at barn med CI (i likhet med hørende ett- og<br />

toåringer) får mest utbytte av faste, gjenkjennelige<br />

aktiviteter som repeteres gang på gang. Det er musikkterapeutens<br />

utfordring å variere aktivitetene og<br />

presentere dem på en lekende måte, fange opp barnas<br />

innspill og gi rom for individuelt uttrykk innimellom.<br />

Gruppeundervisning har den fordelen at barna kan lære<br />

<strong>Musikkterapi</strong> 2-<strong>2005</strong><br />

Barbara Koestler<br />

av hverandre og at de kan øve seg på sosiale spilleregler<br />

som å vente på tur, å lytte på andre, å bytte,<br />

å takke. Som Orff musikkpedagog er jeg vant til å<br />

integrere sang, bevegelse, språk og drama i den første<br />

musikkundervisningen. Rytmeinstrumenter, fløyter,<br />

gitar, bilder, dukker, skatteposer, dramautstyr, tepper<br />

eller kasser er flittig i bruk.<br />

Andre vinklinger<br />

Da jeg besøkte Nordoff- Robbins senteret i London<br />

møtte jeg en helt annen tilnærming til denne gruppen.<br />

Videoopptakene viste et velutstyrt musikkrom, musikkterapeuten<br />

ved et stort piano, en assistent og et lite<br />

barn. Metoden ”klinisk/ terapeutisk improvisasjon” er<br />

vel kjent for de fleste lesere. Målet er her å gi barnet<br />

anledning til uttrykk gjennom musikk, gjennom musikk<br />

å utvikle barnets personlighet og kommunikasjonsferdigheter.<br />

Jeg så verdien av en slik individrettet<br />

musikkterapi. Barnet koste seg med både trommespill<br />

til flott akkompagnement og grasiøse danseskritt rundt<br />

flygelet. Ideelt sett skulle alle barna få et slikt tilbud,<br />

uten fokus på målrettet språktrening og sosial<br />

kompetanse. Det er her et spørsmål om det er riktig å<br />

”misbruke” musikk som et verktøy for å oppnå andre<br />

mål, som å fremme språkutviklingen. En av deltagerne<br />

på kurset ga meg et blankt ”nei”. Musikk skulle<br />

videreformidles for musikkens skyld, for å vekke det<br />

musiske uttrykket hos barnet. Jeg synes personlig at<br />

det må gå an å praktisere en kombinasjon av begge<br />

tilnærmingsmåter: å vekke barnets sang- og spilleglede<br />

samtidig som vi fletter inn øvelser som støtter opp<br />

under språkutviklingen.<br />

Konklusjon etter fire års erfaring<br />

Jeg vil avslutningsvis påstå at fri stemmebruk i<br />

lydleker, i drama og allsang er et viktig ledd i talespråktreningen<br />

med barn som har CI. Barna må bli<br />

kjent med stemmene sine, de må få utforske stemmen<br />

på en lekende måte og trene musklene rundt stemmeapparatet.<br />

Jeg har sett at disse barna lett kan stå<br />

under et forventningspress, når omgivelsene venter<br />

på at de sier de først ord. Sue Archbold, som har vært<br />

med på å utvikle ”The Nottingham Pediatric Cochlear<br />

Programme”, skriver: ”Vocalising comes more readily<br />

13

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!