Musikkterapi nummer 2 - 2005

More documents

Recommendations

Info

12 Musikkterapi med førskolebarn musikk lettere tilgjengelig for CI brukere i fremtiden. Følgende faktorer gir utslag for at CI brukere kan nyte musikk: En hørselsrest som fanger opp lave frekvenser, den elektroniske behandlingen av lydsignalene (kodingsstrategi), trening og tilvenning, alderen dvs. hjernens fleksibilitet. (Cafarelli, 2004) Mitt arbeid med denne målgruppen Jeg vil nå gi en kort presentasjon av mitt arbeid med denne målgruppen. Førskolebarna i alderen 2 – 5 år samles i grupper på 4 – 6 barn, gruppene er ofte aldersblandet og kan gjerne inkludere barn med høreapparat eller hørende barn. Barna får faste plasser i en halvsirkel. Rommet skal ikke være for stort men tilby noe gulvplass for bevegelse og drama. Det skal ha god akustikk og være skjermet for støy og forstyrrelser. Det skal helst ikke være leker og andre spennende ting i barnas blikkfelt, og det skal falle lys på musikkterapeutens ansikt. Instrumentene skal ha god klangkvalitet. En eller to lærere er til stede for å støtte opp under aktivitetene og for å tolke. Noen barn har svært individuelle kommunikasjonsmønstrer som jeg trenger hjelp til å tolke innimellom, og noen barn trenger tegntolk. På denne måten legger vi også grunnlaget for et tverrfaglig samarbeid mellom audiopedagog, førskolelærer og musikkterapeut. Målsettinger i mitt arbeid er: - generell auditiv oppmerksomhetstrening - samhandling – lek – glede - språkstimulering gjennom lydleker, sang, regler, bevegelse og drama - kulturformidling Aktiviteter: - fast åpnings- og avslutningssang - lydleker: mime + lyd, bevegelse + lyd, dyrestemmer, hverdagslyder - lytteøvelser: høre på navn, diskriminere instrumentlyder, skille vokaler, reaksjonsleker - rytmetrening: bruke kroppsinstrumenter og rytmeinstrumenter, sangleker, dans til rytmisk musikk - illustrerende sanger og begrepssanger: Musikkterapi 2-2005 for eksempel om kroppsdeler, farger, klær, preposisjoner, telling - drama og sangleker med fokus på sosial kompetanse og kulturformidling - samspill: utforske og spille på instrumentene, delta i musikalsk samhandling Vanligvis er det plass til en aktivitet fra alle disse kategoriene i løpet av hver musikktime. Vi bruker en aktivitet ca. seks timer på rad, så blir den byttet ut og tatt opp igjen noen måneder senere. Noen sanger synger vi hver gang. I dette arbeidet er repetisjon et nøkkelord. Aktivitetene skal treffe barnets interesser og barnets språkutviklingsalder. Her står mange lærere og foreldre overfor en utfordring. De fleste barnesanger har for mye og for vanskelig tekst, og melodiene er for kompliserte. Jeg har derfor tilpasset og laget en rekke sanger for denne gruppen. Våre enkle, kjente barnemelodier er bevisst tatt i bruk, fordi at de er gode å synge og ofte har repetitiv struktur. En annen fordel er at jeg med kjente melodier kan gi lærerne og foreldrene et enkelt repertoar som de kan videreføre med barna utenom musikktimene. Det er viktig at barna også blir kjent med vår vanlige sangtradisjon, selv om de ikke kan forstå teksten i første omgang. De oppfatter stemningen, rytmen og leken ved for eksempel sangleken ”Jeg gikk meg over sjø og land”. Jeg oppmuntrer de voksne rundt barnet om å synge de sangene de selv er glade i, og om å synge i stedet for å snakke ved påklednings- og andre rutiner, for eksempel: Lue på, lue på, veien er så lang å gå! Eksempler (Melodi: Nei, nei, gutt) Rød, rød, rød, fargen den er rød. Rød som buksen, rød som ballen, rød som munnen, rød som stolen, Rød, rød, rød, fargen den er rød. (Melodi: London Bridge) Kom, så skal vi rydde nå, rydde nå, rydde nå, Kom, så skal vi rydde nå, alle sammen.
Gjemmelek, synges på tre toner eller sies rytmisk. Hvor er Thomas, hvor er Thomas? Borte, borte, borte, borte, borte, borte, borte. Vi roper: ”Thomas!, Thomas!, Kom frem! Thomas!, Thomas!, Kom frem!” Andre sanger er inspirert fra musikkterapilitteraturen eller fra foreningen ”Musikk fra livets begynnelse”. Barna må gjennom hvert skritt i den vanlige språkutviklingen, og de har ikke noe imot babyleker. Det har vist seg riktig å skifte mellom enkle, tydelige og langsomme aktiviteter på den ene siden, og raske, morsomme aktiviteter som fanger opp barnas spontane tempo på den andre siden. Det handler også om å få frem barnas sterke sider, for eksempel dramatisk uttrykk, og så å koble til spennende lyder, ord eller modellsetninger. Barna blir for eksempel vist et bilde av et fuglerede med unger. Deretter sitter de selv som fugler i et fuglerede og skriker etter mat. Så synger vi ”mat, mat, mat, nå kommer fuglemamma!” mange ganger til alle har fått mat. Senere spiller barna på ulike fuglefløyter, vi beskriver og hermer fløytelydene. Vi kan følge en sekvens: 1. se og høre lyden (jeg spiller på ulike bjeller) 2. høre og gjøre (barna spiller på bjellene) 3. høre og forstå lyden (jeg beskriver to bjellelyder: Lys- mørk, barna gjetter hva jeg spiller bak ryggen) 4. forstå og reprodusere lyden (vokalisere de to lydene) Ved repetisjon av aktivitetene kan man først presentere lydene alene for å gi barnet en sjanse til å gjenkjenne leken via gehør, og for å peile barnet inn i hørselsmodaliteten. Jeg tror at barn med CI (i likhet med hørende ett- og toåringer) får mest utbytte av faste, gjenkjennelige aktiviteter som repeteres gang på gang. Det er musikkterapeutens utfordring å variere aktivitetene og presentere dem på en lekende måte, fange opp barnas innspill og gi rom for individuelt uttrykk innimellom. Gruppeundervisning har den fordelen at barna kan lære Musikkterapi 2-2005 Barbara Koestler av hverandre og at de kan øve seg på sosiale spilleregler som å vente på tur, å lytte på andre, å bytte, å takke. Som Orff musikkpedagog er jeg vant til å integrere sang, bevegelse, språk og drama i den første musikkundervisningen. Rytmeinstrumenter, fløyter, gitar, bilder, dukker, skatteposer, dramautstyr, tepper eller kasser er flittig i bruk. Andre vinklinger Da jeg besøkte Nordoff- Robbins senteret i London møtte jeg en helt annen tilnærming til denne gruppen. Videoopptakene viste et velutstyrt musikkrom, musikkterapeuten ved et stort piano, en assistent og et lite barn. Metoden ”klinisk/ terapeutisk improvisasjon” er vel kjent for de fleste lesere. Målet er her å gi barnet anledning til uttrykk gjennom musikk, gjennom musikk å utvikle barnets personlighet og kommunikasjonsferdigheter. Jeg så verdien av en slik individrettet musikkterapi. Barnet koste seg med både trommespill til flott akkompagnement og grasiøse danseskritt rundt flygelet. Ideelt sett skulle alle barna få et slikt tilbud, uten fokus på målrettet språktrening og sosial kompetanse. Det er her et spørsmål om det er riktig å ”misbruke” musikk som et verktøy for å oppnå andre mål, som å fremme språkutviklingen. En av deltagerne på kurset ga meg et blankt ”nei”. Musikk skulle videreformidles for musikkens skyld, for å vekke det musiske uttrykket hos barnet. Jeg synes personlig at det må gå an å praktisere en kombinasjon av begge tilnærmingsmåter: å vekke barnets sang- og spilleglede samtidig som vi fletter inn øvelser som støtter opp under språkutviklingen. Konklusjon etter fire års erfaring Jeg vil avslutningsvis påstå at fri stemmebruk i lydleker, i drama og allsang er et viktig ledd i talespråktreningen med barn som har CI. Barna må bli kjent med stemmene sine, de må få utforske stemmen på en lekende måte og trene musklene rundt stemmeapparatet. Jeg har sett at disse barna lett kan stå under et forventningspress, når omgivelsene venter på at de sier de først ord. Sue Archbold, som har vært med på å utvikle ”The Nottingham Pediatric Cochlear Programme”, skriver: ”Vocalising comes more readily 13
Page 4 and 5: 4 Musikkterapi ISSN 0800-2444 Utgiv
Page 6 and 7: 6 Redaksjonelt Kjære leser! Sannel
Page 8 and 9: 8 faller innenfor - og utenfor det
Page 10 and 11: 10 Musikkterapi med førskolebarn l
Page 14 and 15: 14 Musikkterapi med førskolebarn d
Page 16 and 17: 16 Musikkterapi valgfag Men han har
Page 18 and 19: 18 Flytting av Sandane-studiet stud
Page 20 and 21: 20 TILLITSSTRUKTURER han så det, d
Page 22 and 23: 22 TILLITSSTRUKTURER Konvensjonene
Page 24 and 25: 24 TILLITSSTRUKTURER påpekt tidlig
Page 26 and 27: 26 TILLITSSTRUKTURER Sammendrag I d
Page 28 and 29: 28 Intervju med Dr. Christian Gold
Page 30 and 31: 30 Intervju med Dr. Christian Gold
Page 32 and 33: 32 Nytt fra høgskolene utgangspunk
Page 34 and 35: 34 Nytt fra høgskolene I prosjektu
Page 36 and 37: 36 Stafetten Som det kjem fram av t
Page 38 and 39: 38 Bokanmeldelse Bokanmeldelse Lydl
Page 40 and 41: 40 Bokanmeldelse unødvendig å und
Page 42: 42 Når vi skriver august 2008, er

Musikkterapi nummer 2 - 2005

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?