Musikkterapi nummer 2 - 2005

More documents

Recommendations

Info

6 Redaksjonelt Kjære leser! Sannelig er det mye man skal utsettes for som musikkterapeut – ikke alt er direkte musikkrelatert heller. I dag morges ble jeg for eksempel utsatt for 60 meter stoff i fargen blå. Dette stoffet skulle jeg frakte hjemmefra og til jobb med kollektivtransport. Jeg kan fortelle at 60 meter stoff i fargen blå er ganske mye stoff når man ikke har bil. Mens jeg trasket nedover til bussen med en stor plastsekk over skulderen kom jeg i tanker om yrker jeg ikke kunne tenke meg å ha: julenisse, søppeltømmer, flyttemann – og ellers alle yrker som har med bæring av tunge sekker eller liknende over kortere eller lengre distanser. Det jeg fant ut da jeg gikk nedover til bussen var at selv om det var tungt og vanskelig å bære denne store sekken, så opplevde jeg plutselig at jeg fikk et riktig godt tak og at sekken lå akkurat perfekt slengt over skulderen, og da var det plutselig ikke så vanskelig likevel. Da fikk jeg sannelig tid til å fundere litt på andre ting mens jeg tuslet på veien. Men så kunne jeg plutselig miste det gode taket og måtte justere lite grann for at alt skulle bli bra igjen. Og sånn gikk det til jeg endelig var framme på bussholdeplassen og kunne puste ut. Hva har så dette med musikkterapi å gjøre? Absolutt Musikkterapi 2-2005 ingenting! Eller? Det slo meg nemlig da jeg gikk og bar på denne sekken at det var jo nesten som å jobbe med musikkterapi: Når man kommer ut i jobb kan det være vanskelig å få et godt grep om praksisen og hvordan man skal bruke alt man har lært på studiet. Man sliter og strever en stund, men plutselig kan man stoppe opp og tenke at: ”Jøss, nå gikk det da sannelig greit!” Og så går det greit en god stund, ja det kan til og med gå strålende, men så stopper det opp litt igjen og man må kanskje ta noen nye grep før man tusler videre. Hvis man er så heldig at man har gode kolleger (musikkterapeuter eller andre) som man kan prate med og få veiledning av, så kan man også lettere komme seg videre. Å lære av andres erfaringer og å bli veiledet av noen som kan se ting utenfra er gull verd også når man har kommet ut i jobb. Tross alt er det jo når vi er ferdig med utdanningen at det virkelig begynner! Dette nummeret av musikkterapi er som vanlig fylt med masse forskjellig. Blant annet skriver Barbara Koestler om sine erfaringer fra arbeid med barn med cochleaimplantat; vi får høre mer om hva som skjer med studiet på Sandane og det har nå blitt dokumentert at musikkterapi har en effekt på mennesker med schizofreni. Vi har også fått et innlegg fra Rod Paton om tillits-strukturer i musikkterapi. Paton holdt improvisasjonskurs for årsmøtedeltakerne i NFMT. Ruth Eckhoff og Silvia Breuss Grøndahl skriver fra sin undersøkelse om veiledning av musikkterapeuter. Jeg skriver om julenissen og musikkterapi og vil med det ønske alle lesere en riktig god sommer! Hilsen Ingelill
Leder Forskning – hvem bestemmer spillereglene? Hva var det Trond-Viggo Torgersen en gang sang: de ha’kke ti’ til det de har gjort? Nå for tiden går det raskt i svingene i utviklingen av musikkterapien – nye arenaer for praksis og forskning etableres stadig, og da blir det særlig viktig å ha et kritisk blikk på de mange ulike forståelsene av begrepene ”musikk” og ”terapi” som finnes. Vi ”eier” jo ikke musikken, og flere leger, sykepleiere, pedagoger, psykologer, ergoterapeuter (osv. osv.) innlemmer musikkterapirelaterte intervensjoner i både sitt arbeid og sin forskning. I løpet av det siste tiåret har for eksempel enkelte amerikanske sykepleiere utviklet stor forskningskompetanse i forhold til bruk av ”hodetelefonmusikk” som én intervensjon brukt for å lindre smerter og ubehag ved ulike behandlinger og prosedyrer til pasienter på somatiske sykehus. I forrige leder ble det fokusert på ”det som alle vet”: at musikkterapeuten ofte er fødselshjelper for positive, meningsfulle og ”normale” erfaringer hos mennesker som av ulike årsaker er satt på sidelinjen. Om vi skal våge oss på en felleskarakteristikk av norsk musikkterapipraksis og -forskning til i dag, har nettopp et sosialt, ressursorientert og relasjonelt perspektiv med Musikkterapi 2-2005 dertil hørende kvalitative, fortolkende forskningsmetoder vært mest fremtredende. Men etter hvert har musikkterapeuter også blitt konfrontert med krav om å dokumentere effekt. Mange musikkterapeuter (på ulike arenaer) har hittil stort sett vært forskånet for den slags krav… hvor lenge vil det vare? I våre praksiser er vi som oftest både kolleger og konkurrenter med personer fra forskjellige yrkesgrupper. Hvem er nyttigst? Hvem kan minst unnværes? Hvem dokumenterer sin praksis og resultater mest overbevisende? Et kjennetegn ved meget av den nye forskningen er tverrfaglighet. I det helt nyetablerte danske nettverket Musikterapi i onkologien - et tærfagligt forskningsnetværk finnes det, i tillegg til musikkterapeuter, også en rekke andre fagpersoner representert: onkolog, psykolog, ergoterapeut, matematiker, sosiolog. Undertegnede er foreløpig det eneste norske assosierte medlem. Nåtidig internasjonal forskning på dette området studerer også musikkterapiens mulige påvirkninger på steroidnivå (kortisol) og immunglobulin (IgA); da blir tverrfaglig samarbeid innlysende nødvendig. Her hjemme har Audun Myskja nylig dokumentert svært interessant musikkterapiforskning fra sykehjemspraksis der flere ulike yrkesgrupper har vært involvert. Når musikkterapeuter forsker tverrfaglig, er det nødvendig å etablere felles målsettinger og forståelsesrammer for hva som skal studeres og hvordan dette gjøres på den beste måten. Det er opplagt at nye masterstudenter innen musikkterapi bør opparbeide større funksjonsberedskap i å bruke (og ikke kun kunnskap om) ulike kvantitative og kvalitative metoder. Det er blitt svært vanlig med prosjekter som inneholder begge disse elementer. Økt kunnskap vil bidra til at musikkterapeuter, tidlig i sine karrierer, involverer seg med forskning. I fremtiden vil forskningserfaring og/ eller – kunnskaper, i økende grad, vektlegges i vurderingen ved ansettelse av helsepersonell, musikkterapeuter inkludert. Jeg tror imidlertid at vi ikke må sluke rått ethvert krav til effektmåling og bombastiske utsagn om hva som 7
Page 4 and 5: 4 Musikkterapi ISSN 0800-2444 Utgiv
Page 8 and 9: 8 faller innenfor - og utenfor det
Page 10 and 11: 10 Musikkterapi med førskolebarn l
Page 12 and 13: 12 Musikkterapi med førskolebarn m
Page 14 and 15: 14 Musikkterapi med førskolebarn d
Page 16 and 17: 16 Musikkterapi valgfag Men han har
Page 18 and 19: 18 Flytting av Sandane-studiet stud
Page 20 and 21: 20 TILLITSSTRUKTURER han så det, d
Page 22 and 23: 22 TILLITSSTRUKTURER Konvensjonene
Page 24 and 25: 24 TILLITSSTRUKTURER påpekt tidlig
Page 26 and 27: 26 TILLITSSTRUKTURER Sammendrag I d
Page 28 and 29: 28 Intervju med Dr. Christian Gold
Page 30 and 31: 30 Intervju med Dr. Christian Gold
Page 32 and 33: 32 Nytt fra høgskolene utgangspunk
Page 34 and 35: 34 Nytt fra høgskolene I prosjektu
Page 36 and 37: 36 Stafetten Som det kjem fram av t
Page 38 and 39: 38 Bokanmeldelse Bokanmeldelse Lydl
Page 40 and 41: 40 Bokanmeldelse unødvendig å und
Page 42: 42 Når vi skriver august 2008, er

Musikkterapi nummer 2 - 2005

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?