Musikkterapi nummer 2 - 2005

More documents

Recommendations

Info

26 TILLITSSTRUKTURER Sammendrag I denne artikkelen har jeg forsøkt å avdekke noen av de terapeutiske, personlige og sosiale gevinstene ved ”communal” musisering. Vekten på improvisasjon er der fordi jeg ser på improvisasjon som den primære musikalske akt, og en studie vil derfor gjerne avsløre noe om fantasiens struktur så vel som av fornyelsesprosessen. At vi blir trukket mot å fundere over dette gåtefulle og abstrakte fenomen kalt musikk, er en del av vår menneskelige tilbøyelighet. Allikevel leder det uunngåelig til funderingen over hva som finnes bortenfor mennesket – den transpersonlige inspirasjonskilde. Dylan Thomas beskriver det vakkert, og Schopenhauer forsto den primære viktigheten av musikk innenfor vår forestillingsverden. I vår tid har ideene til Julia Kristeva (1986) virket spesielt anvendelige på fenomenet å lage musikk. Ved å søke å gjenvinne identifikasjonen mellom mennesker og kunst (en ny subjektivitet) skuer hun mot en fornyelse av kunstens symbolske språk, hvor prosess (improvisasjon?) hjelper til i en forståelse og realisering av identitet. I vår tid har musikk så ofte blitt en vare, og publikum har så lett blitt konsumenter isteden for skapende, at denne vitale linken mellom musikalsk prosess og vår selvfølelse lett kan bli borte. Simon Proctor (2004) har fra sitt perspektiv som musikkterapeut skrevet om og trukket oppmerksomhet mot de direkte parallellene som eksisterer mellom denne samtidsmodellen av musikalsk konsum og tiltak for mental helse. Å delta i en musikalsk skapende prosess, i motsetning til å konsumere produktene som om de var psykoaktive piller, er ikke bare et engasjerende tidsfordriv eller en marginalisert flik av skolens pensum eller noe vi gjør når vi slutter å være seriøse. Det kan være mulig at vi, når vi skaper musikk sammen med andre, og virkelig føler oss fram, har direkte tilgang til arketypene – de ubevisste, men avgjørende atferdsmønstrene, uten hvilke hele grunnlaget for empati, forhold, identitet og samfunn er borte. Musikkterapi 2-2005 Til sist: her er Rainer Maria von Rilke, som - liksom Kristeva – søker en identifikasjon av selvet i prosess, men på en eller annen måte er i stand til å se for seg det menneskelige potensial som ubegrenset, uendelig - gudelignende. To work with Things in the indescribable Relationship is not too hard for us; The pattern grows more intricate and subtle, And being swept along is not enough. Take your practised powers and stretch them out Until they span the chasm between two Contradictions ... For the god Wants to know himself in you. (fra: As once the winged energy of delight) Henvisninger: Achterberg, Jean. The Shaman: Master Healer in the Imaginary Realm. In Shamanism (ed. Nicholson). Wheaton, 1987 Ballantine, Christopher. Music and its Social Meanings. New York, 1986. Durant, Alan. Conditions of Music. London, 1984. Everitt, Anthony. Joining In: An investigation into participatory music. London, 1997. Finnegan, Ruth. The Hidden Musicians. Music-making in an English Town. Cambridge, 1989. Hitchcock, D. The influence of Jung’s psychology on the therapeutic use of music. Journal of British Music Therapy, 1:2. Kristeva, Julia. The Kristeva Reader. Basil Blackwell, Oxford. 1986 Leppert, R. and McClary, S. Music and society: the politics of composition, performance and reception. Cambridge, 1987. McClary, Susan. Conventional Wisdom. Univ. of California Press. 2000 Stravinsky, Igor. Conversations with Robert Craft. 1962 Pavlicevic and Ansdell (eds.). Community Music Therapy. London, 2004. Proctor, Simon. Playing Politics: Community Music Therapy and the Therapeutic redistribution of Musical Capital for Mental Health. In Pavlicevic and Ansdell (eds.) Community Music Therapy. London, 2004.
Rilke, The Selected Poetry of Rainer Maria von Rilke. (tr Mitchell 1943) Picador. Ruud, Even. Improvisation as a Liminal Experience. Chapter 12 in Bereznak-Kenny C. (ed.) Listening, Playing, Creating - Essays on the Power of Sound. SUNY Press. 1995 Schopenhauer, Arthur. The World as Will and Representation. (tr EJF Payne 1966) Dover Pubs. NY. 1819 Shepherd, J. Music as Social Text. Cambridge, 1991 Sloboda, JA + O’Neill, SA + Ivaldi, A. Functions of music in everyday life: an exploratory study using the Experience Sampling Methodology. Musicae Scientiae 4.1. 2001 Musikkterapi 2-2005 Small, Christopher. Music of the Common Tongue. London, 1987 Stern, Daniel. The Interpersonal World of the Infant. Basic Books. NY. 1992 Storr, Anthony. Music and the Mind. London, 1992. Toop, David. Ocean of Sound. London, 1995. Turner, Victor. The Ritual Process, Structure & Anti- Structure. Cornell UP. 1969 Whittaker, P. Musical Potential in the Profoundly Deaf. Oxford, 1986. Williams, H. The Value of Music to the Deaf. British Journal of Music Education 6 pgs. 81-98. 1989 Rod Paton 27
Page 4 and 5: 4 Musikkterapi ISSN 0800-2444 Utgiv
Page 6 and 7: 6 Redaksjonelt Kjære leser! Sannel
Page 8 and 9: 8 faller innenfor - og utenfor det
Page 10 and 11: 10 Musikkterapi med førskolebarn l
Page 12 and 13: 12 Musikkterapi med førskolebarn m
Page 14 and 15: 14 Musikkterapi med førskolebarn d
Page 16 and 17: 16 Musikkterapi valgfag Men han har
Page 18 and 19: 18 Flytting av Sandane-studiet stud
Page 20 and 21: 20 TILLITSSTRUKTURER han så det, d
Page 22 and 23: 22 TILLITSSTRUKTURER Konvensjonene
Page 24 and 25: 24 TILLITSSTRUKTURER påpekt tidlig
Page 28 and 29: 28 Intervju med Dr. Christian Gold
Page 30 and 31: 30 Intervju med Dr. Christian Gold
Page 32 and 33: 32 Nytt fra høgskolene utgangspunk
Page 34 and 35: 34 Nytt fra høgskolene I prosjektu
Page 36 and 37: 36 Stafetten Som det kjem fram av t
Page 38 and 39: 38 Bokanmeldelse Bokanmeldelse Lydl
Page 40 and 41: 40 Bokanmeldelse unødvendig å und
Page 42: 42 Når vi skriver august 2008, er

Musikkterapi nummer 2 - 2005

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?