Musikkterapi nummer 2 - 2005
Musikkterapi nummer 2 - 2005
Musikkterapi nummer 2 - 2005
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
TILLITSSTRUKTURER<br />
- Improvisasjon og kommunikasjon med musikk<br />
av Rod Paton<br />
Originalens tittel:<br />
Structures of Trust<br />
Improvisation and communication with music Rod Paton (c)2001<br />
Til norsk ved Kirsten Wiingaard Grønn Desember 2004<br />
Om forfatteren:<br />
Rod Paton (Dr. Phil.) er universitetslektor i musikk ved Universitetet i Chichester (University College Chichester) hvor han<br />
underviser i improvisasjon, komposisjon, kulturteori og -kunst, og musikkterapi. Han leder også en modul i det nyskapende<br />
MA med Transpersonlig kunst og praksis. Han har over 30 års erfaring med å tilrettelegge for grupper, både i England og<br />
utlandet, inklusive voksne og barn med lærevansker, autistiske barn og unge forbrytere. Han har bred erfaring med musikk i<br />
undervisning, har undervist på de fleste trinn og i lærerutdanningen.<br />
Han framfører og komponerer musikk i en rekke genre, inklusive jazz, og er utdannet musikkterapeut. Rod leder også Team<br />
Building Workshops for travle mennesker i bedrifter, og kurs (”residential”, dvs m/overnatting) i lifemusic. Han er styremedlem<br />
i Sound Sense, UKs utviklingsorgan for ”community music”, og er (accredited) medlem av Higher Education Academy. Han har<br />
utgitt en bok med retningslinjer for improvisasjon (”Living Music”) og er medforfatter til utgivelsen The Mencap ”Doing Music”.<br />
Denne artikkelen ønsker å bidra til en forståelse av hvordan vi opplever musikk, og hvordan vi<br />
kommuniserer med musikk. Den begynner med å anta at musikk skaper en representasjon av arketypiske<br />
følelsesmønstre. Den fortsetter med en kort diskusjon av måtene musikk blir representert og mediert<br />
i nåtidens (utviklede) verden, og kaster et kritisk blikk på tradisjonelle holdninger til den etablerte<br />
kanon av europeisk kunstmusikk. Etter dette følger et raskt blikk på de endringer som ser ut til - sakte<br />
men sikkert - å utvikle seg innenfor et klima av fornyelse. Diskusjonen vender seg så til de musikalske<br />
strukturer - som kanskje kan fungere som modeller for denne prosessen – med fokus på Stravinskys<br />
Vårofferet, som et nyskapende verk som viser vei mot improvisasjon og modalitet. Dette fører oss igjen til<br />
begrepet ”stammen”, og hvordan gruppeimprovisasjon kan være i stand til, gjennom ”community music”<br />
og musikkterapi, å skape ideelle forhold for personlig og sosial tilknytning samt utvikling av tillitsforhold.<br />
Til slutt framlegger jeg en persepsjonsmodell basert på fire nivåer av musikalsk improvisasjon: Fra den<br />
eksterne, objektiviserte erfaring av lyd til en indre subjektivitet, med hjelp av hvilken vi kan nå ut til<br />
andre, både musikalsk og empatisk.<br />
Musikkopplevelsen<br />
Schopenhauer (1819) betraktet musikk som det direkte<br />
uttrykk for livskraften: den allestedsnærværende og<br />
ufravikelige kreative energi som konstituerer selve<br />
livsessensen, vidunderlig beskrevet av den walisiske<br />
dikter Dylan Thomas som ”the force that through the<br />
<strong>Musikkterapi</strong> 2-<strong>2005</strong><br />
green fuse drives the flower” (fuse - lunte). Men hva<br />
uttrykket Die Wille står for - vanligvis, men ikke alltid<br />
helt korrekt oversatt som Viljen - var litt av et problem<br />
for den tyske idealisten. Hans rasjonelle, europeiske<br />
sinn kunne ikke uten videre tilpasse seg det essensielle<br />
mysteriet om dette fenomen vi kaller livet, og det gjorde<br />
ham veldig pessimistisk. Den eneste ”utgangen”, slik<br />
Rod Paton<br />
19