Musikkterapi nummer 2 - 2005

TILLITSSTRUKTURER
- Improvisasjon og kommunikasjon med musikk
av Rod Paton
Originalens tittel:
Structures of Trust
Improvisation and communication with music Rod Paton (c)2001
Til norsk ved Kirsten Wiingaard Grønn Desember 2004
Om forfatteren:
Rod Paton (Dr. Phil.) er universitetslektor i musikk ved Universitetet i Chichester (University College Chichester) hvor han
underviser i improvisasjon, komposisjon, kulturteori og -kunst, og musikkterapi. Han leder også en modul i det nyskapende
MA med Transpersonlig kunst og praksis. Han har over 30 års erfaring med å tilrettelegge for grupper, både i England og
utlandet, inklusive voksne og barn med lærevansker, autistiske barn og unge forbrytere. Han har bred erfaring med musikk i
undervisning, har undervist på de fleste trinn og i lærerutdanningen.
Han framfører og komponerer musikk i en rekke genre, inklusive jazz, og er utdannet musikkterapeut. Rod leder også Team
Building Workshops for travle mennesker i bedrifter, og kurs (”residential”, dvs m/overnatting) i lifemusic. Han er styremedlem
i Sound Sense, UKs utviklingsorgan for ”community music”, og er (accredited) medlem av Higher Education Academy. Han har
utgitt en bok med retningslinjer for improvisasjon (”Living Music”) og er medforfatter til utgivelsen The Mencap ”Doing Music”.
Denne artikkelen ønsker å bidra til en forståelse av hvordan vi opplever musikk, og hvordan vi
kommuniserer med musikk. Den begynner med å anta at musikk skaper en representasjon av arketypiske
følelsesmønstre. Den fortsetter med en kort diskusjon av måtene musikk blir representert og mediert
i nåtidens (utviklede) verden, og kaster et kritisk blikk på tradisjonelle holdninger til den etablerte
kanon av europeisk kunstmusikk. Etter dette følger et raskt blikk på de endringer som ser ut til - sakte
men sikkert - å utvikle seg innenfor et klima av fornyelse. Diskusjonen vender seg så til de musikalske
strukturer - som kanskje kan fungere som modeller for denne prosessen – med fokus på Stravinskys
Vårofferet, som et nyskapende verk som viser vei mot improvisasjon og modalitet. Dette fører oss igjen til
begrepet ”stammen”, og hvordan gruppeimprovisasjon kan være i stand til, gjennom ”community music”
og musikkterapi, å skape ideelle forhold for personlig og sosial tilknytning samt utvikling av tillitsforhold.
Til slutt framlegger jeg en persepsjonsmodell basert på fire nivåer av musikalsk improvisasjon: Fra den
eksterne, objektiviserte erfaring av lyd til en indre subjektivitet, med hjelp av hvilken vi kan nå ut til
andre, både musikalsk og empatisk.
Musikkopplevelsen
Schopenhauer (1819) betraktet musikk som det direkte
uttrykk for livskraften: den allestedsnærværende og
ufravikelige kreative energi som konstituerer selve
livsessensen, vidunderlig beskrevet av den walisiske
dikter Dylan Thomas som ”the force that through the
Musikkterapi 2-2005
green fuse drives the flower” (fuse - lunte). Men hva
uttrykket Die Wille står for - vanligvis, men ikke alltid
helt korrekt oversatt som Viljen - var litt av et problem
for den tyske idealisten. Hans rasjonelle, europeiske
sinn kunne ikke uten videre tilpasse seg det essensielle
mysteriet om dette fenomen vi kaller livet, og det gjorde
ham veldig pessimistisk. Den eneste ”utgangen”, slik
Rod Paton
19