Musikkterapi nummer 2 - 2005

Supervisjon for musikkterapeuter gitt av musikkterapeuter?
av Silvia Breuss Grøndahl og Ruth Eckhoff
For ett år siden sendte undertegnede ut spørreskjema
til musikkterapeutene i Norge med forskjellige spørsmål
rund forholdene for supervisjon/veiledning av musikkterapeuter.
Våre analyser er ikke klare ennå, men vi
kan si med sikkerhet at ønsket om veiledning er stort
blandt de litt over 30 % som svarte (som er et representativt
utvalg).
Det finnes mange former for supervisjon/veiledning,
men vi kan se at de fleste musikkterapeuter dessverre
har relativ lite erfaring med slike. Vi vil senere komme
tilbake med en mer utførlig beskrivelse av resultatene i
spørreundersøkelsen i bladet. Vi ønsker å gjøre musikkterapeuter
kjent med én metode for supervisjon ved å
tilby et kurs.
Integrative supervisjon.
Vi bruker ordet supervisjon fordi det er internasjonalt
og fordi vi ser det som et eget fag, der ikke bare feltkunnskapene
er viktige, men selve metoden for
supervisjon/veiledning (disse ordene kan gjerne likestilles
fordi ”veiledning” på norsk er et nokså vidt
definert, eller ulikt definert begrep og det mest brukte
i de forskjellige profesjoner). Med supervisjon mener
vi veiledning for profesjonelle av en profesjonell
supervisor.
Det mest sentrale er at supervisor hjelper rådsøkeren
med å ”heve blikket”, altså innta et ekssentrisk perspektiv
og også et perspektiv fra forskjellige ståsteder. Derfor
tror vi at supervisjon i gruppe er mest ideelt. Å kunne
se en sak med ulike øyne og fra ulike erfaringsgrunnlag
gir den beste oversikten over en problemstilling og yter
mest rettferdighet overfor klienten.
Dette er en systemisk tilnærming, der man også ser på
den kulturen musikkterapien foregår i og arbeider med
å forstå alle deltakere i en behandlingssituasjon ut fra
sin sosiale verden og sine subjektive teorier.
Musikkterapi 2-2005
Etikken består blant annet i å se den andre i sin annerledeshet
(Levinas) og å på se at klientens integritet er i
varetatt.
I supervisjon møtes musikkterapeuter fra forskjellige
felt som må samarbeide med ulike profesjoner. Fordi
man kan komme inn på spesifikke etiske spørsmål
(medisinske, organisasjons- eller terapeutiske) er det
viktig å få kjennskap til forskjellige etikkteorier.
Forskjellige etiske posisjoner kan være mulig. En slik
”plural etisk realitet” er nødvendig fordi ”etiske
monokulturer” står i fare for å bli dogmatiske eller
fundamentalistiske.
Vår teori om korespondens krever dialog, ”polylog”,
diskurs og avdekking av bakenforliggende diskurser
(Foucault). Slik vil en supervisjonssetting være opptatt
av at del-takerne ”bruker” hverandre for å synliggjøre
både flerperspektivitet, en metoderikdom og kreativitet.
I samtalen og i samspillet oppstår det ny erkjennelse.
I integrativ supervisjon er det utviklet mange kreative
metoder som fokuserer på ressurser, forløser nye
ressurser og kreativitet. Vi er spesielt opptatt av å finne
fram til den indre suverenitet og godt kollegialt samarbeid
som er basert i denne.
Som musikkterapeuter vil det være naturlig for oss å
bruke musikken og musikkinstrumenter, i tillegg til
andre kreative medier, til å fremme kreative prosesser.
Øvelsene har også fokus på den musikalske delen av
den profesjonelle identiteten.
Vi kommer til å utlyse nye kurs i supervisjon og håper
at mange vil prøve å bli kjent med våre metoder. Vi er
sikre på at de vil kunne gi en musikkterapeut nye innsikter
og mer trygghet, økt kompetanse og økte ferdigheter,
og fremfor alt en bedre forståelse av klientene.
37