Musikkterapi nummer 2 - 2005

More documents

Recommendations

Info

28 Intervju med Dr. Christian Gold Forskningsprosjekt om Musikkterapi for schizofreni eller schizofreni-lignende sykdommer. - Intervju med Dr. Christian Gold av Anna Claughton En pressemelding sendt ut i april informerte om resultatene fra ny forskning som peker på at musikkterapi kan hjelpe folk med schizofreni. I følge pressemeldingen (URL:http://www.hisf.no/info/hsfnytt/2005/ musikkterapi.doc [lesdato: 26.04.05]) har et forsknings team ledet av Dr. Christian Gold ved Høgskolen i Sogn og Fjordane gjennomført den første analyse noensinne som dokumenterer at musikkterapi har effekt for klienter med schizofreni. Resultatene er blitt publisert i den anerkjente Cochrane-databasen for helsefaglig forskning. Som forstått fra pressemeldingen, har terapeuter siden 1950-tallet hevdet at musikkterapi kan hjelpe folk med alvorlige psykiske sykdommer til å forbedre sine sosiale relasjoner og til å nærme seg temaer som de ikke klarer med bruk av ord alene. Forskningsteamet ville sjekke om det var vitenskapelig grunnlag for denne påstanden ved å analysere fire studier som ble valgt ut etter strenge kriteria. I alle studiene viste det seg at klienter som mottok musikkterapi hos en kvalifisert musikkterapeut hadde bedre resultater enn de som kun fikk vanlig behandling. Jeg intervjuet Dr. Christian Gold for å få litt dypere innsikt i forskningen og hvilken betydning resultatene kan få framover. Du ledet forskningsteamet i Sandane som besto av hvem? Musikkterapi 2-2005 Christian Gold Hele forskningsteamet på Sandane, inkludert Cochavit Elefant, Rudy Garred, Randi Rolvsjord og Brynjulf Stige var involvert i et fireårig prosjekt finansiert av Norsk Forskningsråd. Professor Tony Wigram fra Aalborg Universitet var medforfatter, og Tor Olav Heldal og Trond Dahle, to musikkterapeuter som skal innpasse videreutdanningen sin til mastergrad ved å studere på deltid på Sandane, var viktige medarbeidere. De gjennomgikk alle studiene uavhengig av meg, for å kunne sammenligne resultatene og så for en pålitelig koding. Kan du si litt om forskningsmetoder som ble brukt? Vi brukte en standardmetode for systematisk gjennomgang av forskningsfunn av randomiserte studier. Denne type studie er den mest anerkjente i forskning om effekter av helseintervensjoner, og mange store medisinske tidsskrifter krever at denne metoden blir brukt for systematisk gjennomgang av forskningsfunn og meta-analyser. I tillegg var det viktig at de metodiske og kliniske kriteriene for inklusjon av studiene var definert på forhånd, og at flere personer vurderte studiene uavhengig av hverandre etter disse kriteriene. Resultatene er publisert i Cochrane-databasen. Hvilken tilbakemelding har resultatene fått fra helsesektoren, musikkterapiprofesjonen og andre interesserte?
Pressemeldingen kom ut for bare noen få dager siden, så foreløpig har vi kun fått uformelle tilbakemeldinger fra musikkterapeuter internasjonalt som sa at dette vil være viktig for profesjonen. Vår rapport ble valgt ut av Wiley Forlaget for en pressemelding som ble sendt ut til ulike medier i slutten av april. I Norge har det resultert i både en artikkel i Bergens Tidende og en radioreportasje i NRK. I utlandet har flere internettaviser rapportert om pressemeldingen. Hvilke konsekvenser kan denne rapporten komme til å ha framover når det gjelder musikkterapi som tilleggsb ehandlingsmetode for klienter med schizofreni både her til lands og på verdensbasis? I mange land er ressurser for helseomsorg knappe og det er en stor kamp om dem. Evidensbasert medisin har definert sin rolle til å vise hvilke behandlinger som fungerer best. Resultater fra evidensbasert medisin kan både brukes og også dessverre misbrukes til å kutte ned utgifter beregnet for helse, med følgelig både positive og negative konsekvenser. I mange felt finnes ikke nok randomiserte studier for å bevise effekten av en behandling. Kort sagt viser vårt arbeid at musikkterapi som tilleggsbehandlingsmetode fungerer med klienter med schizofreni. Vi håper at dette vil gjøre det mindre enkelt for styrende organer å kunne kutte ned økonomiske midler beregnet for musikkterapi. Resultatene viser at klienter som mottok musikkterapi fikk bedre resultater enn de som bare fikk vanlig behandling. Er det mulig å si noe om hvorfor musikkterapi fungerer? Eller trengs det videre forskning for å kunne si noe om dette? Etter mitt syn henger forbedring av negative symptomer ganske direkte sammen med det en gjør i musikkterapi. Negative symptomer som avstumping, dårlige sosiale relasjoner og nedsatt interesse og motivasjon er alle symptomer ved schizofreni. Og klienter med disse symptomer kan reagere positivt til musikkterapi? Ja. Ved å bruke musikk som et kreativt medium kan Musikkterapi 2-2005 klienten samtidig bli mer klar over sine emosjoner og bedre til å uttrykke dem, noe som kan motvirke følelsesmessig avstumping. I musikalsk samspill bruker man sosiale relasjoner, har mulighet til å se på dem på en ny måte, og kan slik forbedre sine sosiale ferdigheter og motvirke dårlige sosiale relasjoner. Den musikalske interaksjonen i musikkterapi kan i seg selv være noe som er motiverende og interessevekkende. Så egentlig har vi en klar forestilling om hvorfor musikkterapi fungerer for negative symptomer. Samtidig er dette for tiden ikke mer enn en begrunnet hypotese og derfor har vi planlagt en ny randomisert studie hvor vi vil se mer nøyaktig på disse sammenhengene. Resultatene viser at graden av suksess henger sammen med antall musikkterapi timer. Kan du si noe om hvorfor? Dette er en sammenheng som vi hadde forventet. Selv de mest biologisk orienterte psykiatere ville tro at det finnes en sammenheng mellom ”dose” og effekt. Antall terapitimer kan oppfattes som en slags ”dose”. På den annen side kan man si at terapien er en prosess som tar tid, og det er derfor viktig å ha ”nok” terapitimer – noe som vil selvfølgelig varierer fra klient til klient. I denne Cochrane-rapporten bestemte vi på forhånd at vi skulle sammenligne resultater for mindre enn 20 timer versus 20 eller flere timer med musikkterapi. Foreløpig har det kun blitt gjort forskning på kort- og mellomtids virkninger av musikkterapi rettet mot klienter med schizofreni eller schizofreni-lignende sykdommer. Har dere, eller andre forskere, planer om å sette i gang studier på langtidsvirkninger av musikkterapi rettet mot denne klientgruppen? Vi mener at betydningen av antall terapitimer kan oppfattes som et viktig signal når det gjelder langtidsterapi. Men det er foreløpig ikke tydelig om resultatene for mange timer i en kort periode kan generaliseres til mange timer i en lengre periode. Det finnes generelt få randomiserte studier om langtidsterapi, ikke bare i musikkterapi, fordi det er svært vanskelig å forske på. Litt enklere skulle det være å følge opp langtidsvirkninger for korttidsterapi. I vår RCT (Randomised Anna Claughton 29
Page 4 and 5: 4 Musikkterapi ISSN 0800-2444 Utgiv
Page 6 and 7: 6 Redaksjonelt Kjære leser! Sannel
Page 8 and 9: 8 faller innenfor - og utenfor det
Page 10 and 11: 10 Musikkterapi med førskolebarn l
Page 12 and 13: 12 Musikkterapi med førskolebarn m
Page 14 and 15: 14 Musikkterapi med førskolebarn d
Page 16 and 17: 16 Musikkterapi valgfag Men han har
Page 18 and 19: 18 Flytting av Sandane-studiet stud
Page 20 and 21: 20 TILLITSSTRUKTURER han så det, d
Page 22 and 23: 22 TILLITSSTRUKTURER Konvensjonene
Page 24 and 25: 24 TILLITSSTRUKTURER påpekt tidlig
Page 26 and 27: 26 TILLITSSTRUKTURER Sammendrag I d
Page 30 and 31: 30 Intervju med Dr. Christian Gold
Page 32 and 33: 32 Nytt fra høgskolene utgangspunk
Page 34 and 35: 34 Nytt fra høgskolene I prosjektu
Page 36 and 37: 36 Stafetten Som det kjem fram av t
Page 38 and 39: 38 Bokanmeldelse Bokanmeldelse Lydl
Page 40 and 41: 40 Bokanmeldelse unødvendig å und
Page 42: 42 Når vi skriver august 2008, er

Musikkterapi nummer 2 - 2005

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?