Musikkterapi nummer 2 - 2005

More documents

Recommendations

Info

32 Nytt fra høgskolene utgangspunkt i praksisen sin i ein svensk barnehage. Prosjektet hennar kom i gong etter eit ønskje om å endre ein elev sine føresetnader for deltaking i den store barnegruppa ho går i. Siktemålet er å utvikle eit musikktilbod som tar barnet sine initiativ og interesser i vare og som samstundes opnar opp for inkludering i andre situasjonar. Psykiatri Tor Olav Heldal presenterte eit kasusstudium, med fokus på demping av symptom hjå ein klient med schizofreni, ved hjelp av ressursorientert musikkterapi. Omgrep som empowerment og enabling sto sentralt i Heldal si forståing av dette arbeidet. Trond Dahle la fram erfaringar med oppstart av gruppemusikkterapi på eit psykiatrisk dagsenter i ein norsk distriktskommune, med fokus på omgrepet performance og på bruk av ulike instrument: “I ettertid fikk jeg høre at deltakerne ikke var interessert i å spille på instrumenter som maracas og rytmepinner, de var jo tross alt “voksne med familie””, skriv Dahle i samandraget for foredraget sitt. Dei to neste foredraga tok utgangspunkt i erfaringar frå ein blokkpraksisperiode i New York: Merethe Welle tok opp temaet motstand i musikkterapi, med utgangspunkt i opplevingar av arbeidsmåtar som “instant songwriting”. Eit av hennar spørsmål var: Korleis skape musikk med overtyding og autentisitet, utan å la seg stagge av estetisk perfeksjonisme? Dag Stian Baltzersen sitt foredrag var “Vokal psykoterapi; stemmen og våre indre psykologiske opplevelser”, m.a. med utgangspunkt i eigne erfaringar frå ein workshop i vokal psykoterapi gitt av den amerikanske musikkterapeuten Diane Austin. Tone Luise Holtedahl fokuserte på musikkterapi som miljøterapi, med utgangspunkt i arbeidet hennar som musikkterapeut tilsett som miljøterapeut ved ein sjukeheim. Ho la fram røynsler frå arbeid med musikkafé, ei musikkgruppe og eit individuelt forløp, med vekt på ressurstenking, relasjonsbygging og samarbeid med Musikkterapi 2-2005 personalet elles. Kjetil Valldal avslutta psykiatrisekvensen med eit foredrag om “Gruppesangskriving i en dagpsykiatrisk avdeling”. Han har vald å fokusere på songskriving fordi dette kan omhandle fleire aspekt som han finn sentrale i det terapeutiske arbeidet, slik som det skapande og det relasjonsbyggande. Rettleiing Ellen Dorte Smørdal tok opp temaet “Rettleiing til meistring”, med utgangspunkt i eit prosjekt i ein barnehage, der siktemålet har vore at personalet gradvis skal få ei kjensle av auka sjølvtillit og meistring i ein situasjon som for dei er utrygg og svært utfordrande. Øystein Salhus fokuserte på musikkterapi i barnehabilitering, og la vekt på kva funksjon musikkterapi kan ha i høve til utgreiing, diagnostisering og rettleiing til pårørande og til hjelpeapparatet rundt barna. Salhus brukar uttrykket musikkterapeutens “ressursdiagnose” som utgangspunktet for arbeidet og legg vekt på korleis ei felles forståing av barnet sine kvalitetar kan gjere dialogen mellom foreldre og barn og mellom foreldre og fagtilsette rikare. Oppsummering Blant publikum fann vi både lærarar, medstudentar på masterstudiet og studentar i Musikk og helse. Kvaliteten på foredraga og diskusjonane var slik at det godt kunne ha vore fleire i salen. Som lærarar opplevde vi å verte imponerte, både over kvaliteten i den praksisen som foredraga tok utgangspunkt i og over sjølve presentasjonane og diskusjonane etterpå. Vi meiner at det å leggje fram eige arbeid på ein “minikonferanse” kan vere god trening for aktiv deltaking på konferansar seinare og opplevde det som positivt at studentane både tok tak i “klassiske” tema i faget – som relasjon, meistring og samarbeid – og meir “dagsaktuelle” tema – som songskriving, framføring (performance) og myndiggjering (empowerment). Mange av studentane gav også klårt uttrykk for at dette var svært interessante og lærerike dagar.
FORANDRING og VEKST av Gro Trondalen Norges Musikkhøgskole gt@nmh.no Jeg sitter med åpent vindu og skriver. Fuglenes vårkonsert er i full gang i hvert tre. Bjørka står med brudeslør. Pollen sniker seg inn i både vinduskarm og kropp. Nesen klør, og øynene skinner i fargene til det norske flagg: rødt, hvitt og blått. Det er vår. Da jeg skrev i Musikkterapi i forrige nummer under Nytt fra NMH, var jeg opptatt av hva som skjer når forandringens vind blåser inn i utdanningssystem og i den musikkterapeutiske virkelighet. Jeg gledet meg over musikkterapeuter, studenter og lærere som bygger vindmøller i stedet for å gå i skjul. Ved NMH er forandringene synlige både på det strukturelle- og faglige nivå. På det konkrete plan betyr det at musikkterapistudiet ved NMH har fått en studiestruktur med ”de tre sirkler”: Fri Bachlor (BA) som inkluderer Musikk & Helse, Master i musikkterapi (MA), samt mulighet for påbygging og spesialisering gjennom en doktorgrad i musikkterapi (Ph.D.). Dette er for øvrig helt i tråd med den internasjonalisering av høyere utdanning som foregår i Norge. Også på det faglige plan, skjer det utvikling og vekst innen utdanningen. Dette er særlig synlig gjennom fornyede undervisningsplaner og økt tilfang av kreative masteroppgaver og forskningsprosjekt i musikkterapi. For tiden er det to musikkterapeuter som har stipendiatstillinger i musikkterapi ved doktorgradsprogrammet her ved NMH. Musikkterapi 2-2005 Musikk & Helse har snart gjennomført to årskull. I løpet av denne tiden er studieplanen allerede revidert, flere av studentene har fått bryne seg på sin første praksisplass i det virkelige liv, og har valgt å søke seg videre til ”den andre sirkel”: Master musikkterapi. Ved Masterstudiet av i dag er flere typer kunnskap relevant siden studiet både er en profesjonsutdanning som kvalifiserer for å jobbe som musikkterapeut, i tillegg til å være et akademisk studium som gir rett til en Mastergrad. Slik jeg ser det, er Master i musikkterapi et studium der praktisk klinisk virkelighet skal lenkes sammen med teoretiske konstruksjoner – og vice versa. Det er to år der teori og praksis brynes mot hverandre på en atskillig mer utfordrende måte enn det som var tilfelle i den gamle 2-årige videreutdann ingsmodellen. Ikke rart det kan oppleves krevende å befinne seg i denne ”andre sirkel”, når utvikling av en yrkesidentitet skal leve side om side med et teorifaglig krav om akademisk tenkning og språkføring. Samtidig innebærer en slik tosidig utvikling mulighet for å kunne kople klinisk praksis og teoretisk kreativitet på nye måter. Krevende? Ja! Kjedelig? Nei! Dette vårsemesteret har fagrådet for Musikk & helse og Musikkterapi vært på fem-dagers arbeidsseminar, der nettopp kontinuiteten mellom de to første utdanningssirkler (BA & MA) var et gjennomgangstema. Rent konkret ble årsplaner, undervisningsplaner og oppgaveinnleveringer strukturert på en slik måte at de to studiene bygger naturlig på hverandre, både strukturelt og faglig. Andre seminar-temaer var blant annet fordypningsemner, undervisningstemaer, praksisordning, oppstartuker, prosjektuker, gjesteforelesere - og mye mer. Gro Trondalen 33
Page 4 and 5: 4 Musikkterapi ISSN 0800-2444 Utgiv
Page 6 and 7: 6 Redaksjonelt Kjære leser! Sannel
Page 8 and 9: 8 faller innenfor - og utenfor det
Page 10 and 11: 10 Musikkterapi med førskolebarn l
Page 12 and 13: 12 Musikkterapi med førskolebarn m
Page 14 and 15: 14 Musikkterapi med førskolebarn d
Page 16 and 17: 16 Musikkterapi valgfag Men han har
Page 18 and 19: 18 Flytting av Sandane-studiet stud
Page 20 and 21: 20 TILLITSSTRUKTURER han så det, d
Page 22 and 23: 22 TILLITSSTRUKTURER Konvensjonene
Page 24 and 25: 24 TILLITSSTRUKTURER påpekt tidlig
Page 26 and 27: 26 TILLITSSTRUKTURER Sammendrag I d
Page 28 and 29: 28 Intervju med Dr. Christian Gold
Page 30 and 31: 30 Intervju med Dr. Christian Gold
Page 34 and 35: 34 Nytt fra høgskolene I prosjektu
Page 36 and 37: 36 Stafetten Som det kjem fram av t
Page 38 and 39: 38 Bokanmeldelse Bokanmeldelse Lydl
Page 40 and 41: 40 Bokanmeldelse unødvendig å und
Page 42: 42 Når vi skriver august 2008, er

Musikkterapi nummer 2 - 2005

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?