Musikkterapi nummer 2 - 2005

More documents

Recommendations

Info

8 faller innenfor – og utenfor det som kan betegnes ”god vitenskap”. Det problematiske og fascinerende med musikken (og musikkterapien) er jo nettopp at den aldri fremstår som noe som kan ligne på en enkel farmakologisk substans eller en presis kirurgisk intervensjon. Det finnes ingen ”ren”, kontekstfri musikkopplevelse; musikkterapi handler også om menneskelige relasjoner innvevd i ulike typer musikalske samhandlinger. I mange tilfeller finner vi kanskje aldri ut av hva som er høna og hva som er egget… Spørsmålet om hva som er til våre pasienter/ Til medlemmer av Norsk Forening For Musikkterapi Som kanskje flere av dere vet skal Unn Christel ut i svangerskapspermisjon fra august 2005. I den anledning har jeg påtatt meg rollen som vikar for daglig leder til Unn Christel vender tilbake. Flere av dere kjenner meg nok fra tidligere da jeg i 2003 også vikarierte som daglig leder for NFMT. Året i NFMT var både utfordrende og lærerikt. Jeg ble kjent med en organisasjon og et fagfelt jeg har fortsatt å engasjere meg i til tross for at jeg ikke er utdannet musikkterapeut. Jeg er fortsatt involvert i arbeidet i foreningen, både som styremedlem og som webmaster for våre hjemmesider. Musikkterapi 2-2005 klienters beste, på kort og på lang sikt, kommer vi aldri utenom. I min egen praksis, ikke minst i forhold til de aller sykeste, har jeg beveget meg inn i soner der eksempelvis randomiserte kontrollerte studier vil være ytterst vanskelig gjennomførbare eller forenlige med en etisk velfundert praksis. Det er også grenser for hva vi kan og vil ”måle”. Men vi må alltid være villige til å få vår praksis vurdert, evaluert og sammenlignet med andre terapiformer. Trygve Aasgaard Etter tiden i NFMT har jeg jobbet i Rikskonsertene og vært daglig leder for Norges største antirasistiske kulturarrangement ”17. mai for alle”. Jeg ser frem til å igjen ta fatt på oppgaven som daglig leder for NFMT, og tar det som en stor tillitserklæring at styret igjen vil gi meg denne oppgaven. Med ønske om en god sommer. Kristian Ulyses Andaur
Musikkterapi med førskolebarn som har cochlea implantat (CI) av Barbara Koestler barbara@yme.no Hva er et cochlea implantat? Et cochlea implantat er et avansert høreapparat der det plasseres en streng med 20 elektroder i cochlea (seglehuset) i det indre øret. Gjennom en mikrofon bak øret blir lyden tatt opp og omformet til digitale signaler i en taleprosessor (ørehenger eller boks på ryggen). Derfra blir signalene sendt til en transmitter som aktiviserer elektrodene i det indre øret. Elektrodene stimulerer hørselsnerven og sender signalene til hjernen der de blir registrert som lyd. Vi må huske at vi hører med hjernen og ikke med øret. Hjernen utvikler seg og spesialiserer seg sterkest i våre første leveår, den sensitive perioden for språkutviklingen er i førskolealderen. Blir ikke hørselsnerven stimulert utvikler ikke hjernen et ”hørselssenter”. Derfor er det avgjørende at barna er så små som mulig når de får et implantat, jo yngre jo bedre. Med nye metoder er det lettere å utrede barn tidlig, mange blir nå operert mellom i ett- og toårsalderen. Også døvblitte barn og voksne, for eksempel etter meningitt, blir operert. Med denne artikkelen vil jeg dele min snart fireårige erfaring med en målgruppe som representerer en forholdsvis ny problemstilling for musikkterapeuter her i Norge. Hørselshemmede barn som får et cochlea implantat stiller med andre forutsetninger enn tunghørte barn med høreapparat, og de er nokså unge når de lærer å ta implantatet i bruk. Jeg er ansatt på timebasis på Skådalen Kompetansesenter for hørselshemmede og døvblinde i Oslo, og i en periode har jeg også jobbet for Stiftelsen Cochletten som er tilknyttet Rikshospitalet. Jeg har også fulgt opp to førskolebarn med CI som ble integrert i en vanlig barnehage. Barbara Koestler Musikkterapi 2-2005 Barbara Koestler I motsetning til et vanlig høreapparat der resthørsel simpelthen forsterkes, kan et CI apparat ta inn hele spekteret av frekvenser som dekker vårt talespråk (og noe mer), spesielt lyse toner, ustemte konsonanter oppfattes bedre. Barn med CI har bedre muligheter til å utvikle hørsel og til å kunne tilegne seg talespråk på en naturlig måte (Archbold, 2003). Dataprosessoren som omformer lydene til signaler blir individuelt programmert og signalene sendes direkte til det indre øret. Det er imidlertid store individuelle forskjeller på hvordan CI apparatet kan utnyttes av hver enkel person, men man vet at målrettet trening og stimulering av hørselen etter operasjonen er avgjørende for utviklingen. Her i Norge er det delte oppfatninger om hvordan man skal lære CI opererte barn talespråk. Vi har en sterk tegnspråktradisjon der man kompenserer manglende hørsel med en annen kanal. Barn som har fått CI har en lang vei å gå til de eventuelt kan mestre talespråket, og derfor kan tegnspråk være et godt hjelpemiddel for å 9
Page 4 and 5: 4 Musikkterapi ISSN 0800-2444 Utgiv
Page 6 and 7: 6 Redaksjonelt Kjære leser! Sannel
Page 10 and 11: 10 Musikkterapi med førskolebarn l
Page 12 and 13: 12 Musikkterapi med førskolebarn m
Page 14 and 15: 14 Musikkterapi med førskolebarn d
Page 16 and 17: 16 Musikkterapi valgfag Men han har
Page 18 and 19: 18 Flytting av Sandane-studiet stud
Page 20 and 21: 20 TILLITSSTRUKTURER han så det, d
Page 22 and 23: 22 TILLITSSTRUKTURER Konvensjonene
Page 24 and 25: 24 TILLITSSTRUKTURER påpekt tidlig
Page 26 and 27: 26 TILLITSSTRUKTURER Sammendrag I d
Page 28 and 29: 28 Intervju med Dr. Christian Gold
Page 30 and 31: 30 Intervju med Dr. Christian Gold
Page 32 and 33: 32 Nytt fra høgskolene utgangspunk
Page 34 and 35: 34 Nytt fra høgskolene I prosjektu
Page 36 and 37: 36 Stafetten Som det kjem fram av t
Page 38 and 39: 38 Bokanmeldelse Bokanmeldelse Lydl
Page 40 and 41: 40 Bokanmeldelse unødvendig å und
Page 42: 42 Når vi skriver august 2008, er

Musikkterapi nummer 2 - 2005

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?