Infeksjonskontrollprogram - Sykehuset Østfold

Bruk av urinveiskateter vil alltid føre til bakteriuri. Behandling av beboere med
urinveiskateter vil sjelden ha noe effekt uten at kateteret fjernes. Profylaktisk bruk av
antibakterielle midler fører til resistensutvikling. Beboere med kateter bør kun behandles
med antibiotika ved tegn på pyelonefritt eller urosepsis. Kateteret bør da samtidig
seponeres eller skiftes.
Cystitt skal kun behandles når beboeren har kliniske symptomer på infeksjon. Hos eldre
bør behandlingen gis i 7 døgn hos kvinner og 10 - 14 døgn hos menn. Hos beboere over
70 år bør antibiotikadosene halveres p.g.a. forlenget utskillelse gjennom nyrene.
Metenamin (Hiprex) kan forsøkes for å forebygge urinveisinfeksjon, men ved kateterbruk
vil dette ikke ha effekt fordi stoffet skylles ut av blæren før det rekker å bli omdannet til
aktivt virkestoff. Hiprex har en viss bakteriostatisk effekt dersom man samtidig oppnår en
surgjøring av urinen. Urinstoffspaltende bakterier (Proteus, Pseudomonas aeruginosa
m.fl.) vil motvirke en surgjøring av urinen slik at profylaktiske tiltak med å surgjøre urinen
ofte blir lite effektivt når slike bakterier er tilstede.
Systemisk eller lokal østrogenbehandling anbefales hos kvinner etter menopausen.
Tranebærsaft kan ha en forebyggende effekt hos eldre kvinner, se forøvrig egen
prosedyre SMV0801 Generell forebygging av urinveisinfeksjoner.
Sårinfeksjoner
Kroniske sår vil alltid være kolonisert med bakterier. På en institusjon vil en sårinfeksjon
oftest skyldes stafylokokker, E. coli, Pseudomonas eller andre Gram-negative stavbakterier.
Ved infiserte venøse beinsår og infiserte trykksår bør antibiotika kun gis ved kliniske tegn
på infeksjon og funn av gule stafylokokker eller gruppe A-streptokokker. Lokalbehandling
med antibiotika skal ikke brukes i slike sår p.g.a. faren for resistensutvikling.
Ved infiserte diabetiske -/ arterielle fotsår bør man være mer liberal i forhold til
behandling med antibiotika. Antibiotika skal da alltid gis når det er cellulitt, feber og dyp
infeksjon. Det bør alltid tas bakteriologisk prøve av illeluktende sår. Se forøvrig egen
prosedyre SMV0805 Forebygging av sårinfeksjoner – kroniske sår.
Kontrollrutiner
En gang i måneden bør lege og ansvarlig sykepleier på avdelingen gå igjennom
medisinkardex for å kontrollere:
at oppførte medikamenter stemmer med det som er forordnet
at medikamenter som ikke lenger skal brukes er tydelig seponert i medisinkardex
om antibiotikakurer er riktig gjennomført, ved å se om alle doser er gitt/krysset av på
listene for gitt medisin
I tillegg bør ansvarlig sykepleier en gang i måneden kontrollere:
om øyedråper/-salver som er åpnet er påført beboerens navn og dato for når
medikamentet ble tatt i bruk
holdbarhetsdato og holdbarhet etter åpning
Det kan være nyttig å skaffe en oversikt over bakteriefunn, resistensmønster og
antibiotikaforbruk ved hver avdeling og samlet for institusjonen, se prosedyre SMV0401
Infeksjonsovervåking – generelt.
Referanser:
Sosial- og Helsedepartementet. Tiltak for å motvirke antibiotikaresistens (2000-2004).
Oslo: 2000.
Statens Helsetilsyn. Antibiotika i allmennpraksis. Oslo: 1999.
Berild D., Kolmos H.J., Kjersem H., Sjursen H. Veiledning i rasjonell
antibiotikabehandling. Oslo: Universitetsforlaget AS, 1996.
Infeksjonskontrollprogram for sykehjem og langtidsinstitusjoner, Oslo kommune, 2011.
Slutt på prosedyren
Infeksjonskontrollprogram: Tiltak mot utvikling av
antibiotikaresistente bakterier
SMV0821
Side 3 av 3