delkapittel), og vi har etablert forventningsverdier over <strong>analyse</strong>perioden i henhold <strong>til</strong> Finansdepartementets og <strong>Kystverket</strong>s veiledere i samfunnsøkonomiske <strong>analyse</strong>r. Vi har definert økonomisk levetid og <strong>analyse</strong>periode <strong>til</strong> 75 år, og alle forventningsverdier er neddiskontert <strong>til</strong> sammens<strong>til</strong>lingsåret 2018 med 4,5 prosent kalkulasjonsrente. Alle tall er uttrykt i 2011-kroner. Følsomhets<strong>analyse</strong> Det er gjort beregninger for å vurdere holdbarheten og følsomheten i <strong>analyse</strong>n på sentral forutsetninger i <strong>analyse</strong>n. Kapittel 7 inneholder følsomhetsvurderinger på følgende komponenter: - Tidskostnader på store bulkfartøy - Utslipp <strong>av</strong> bunkersolje - Analyseperiode - Kalkulasjonsrente - Realprisjustering - Midlertidig merking <strong>av</strong> ytre led Tidskostnader på store bulkfartøy Det er gjort partielle virkningsberegninger <strong>av</strong> endrede tidskostnader på +/- 20 prosent. Dersom markedsratene på leie <strong>av</strong> store bulkfartøy øker med 20 prosent vil netto nytte øke fra 35,1 <strong>til</strong> 64,4 mill kroner for alternativ 1. Om tidsraten går <strong>til</strong>svarende ned med 20 prosent reduseres netto nytte fra 35,1 <strong>til</strong> 3,3 mill kroner. Dette styrker holdbarheten i resultatet om at alternativ 1 er samfunnsøkonomisk lønnsom. Partielle endringer i tidsratene på store bulkfartøy vil ikke endre resultatene for alternativ 2. Netto nytte øker fra -122,5 <strong>til</strong> -96,2 mill kroner hvis markedsratene øker med 20 prosent. Resultatene er følsomme overfor tidsratene for store bulkfartøy. Vedvarende høye markedsrater vil ha positiv effekt på <strong>til</strong>taket. Utslipp <strong>av</strong> bunkersolje Nytte- og kostnadskomponentene endres marginalt <strong>av</strong> endret utslippsvolum på +/- 20 prosent bunkersolje, og <strong>analyse</strong>ns hovedresultater påvirkes ikke. Analyseperiode Analyseperioden er definert lik med <strong>til</strong>takets tekniske levetid på 75 år. Vi har gjort beregninger med 40 års levetid på <strong>til</strong>taket, og 25 års <strong>analyse</strong>periode (<strong>til</strong>svarende tradisjonell beregningsmetodikk i transportsektoren). Med redusert <strong>analyse</strong>periode og levetid blir både alternativ 1 og 2 samfunnsøkonomisk ulønnsomme (vurdert ut fra prissatte virkninger). En stor del <strong>av</strong> positive nytteeffekter ligger langt fram i tid, og <strong>analyse</strong>ns resultater påvirkes negativt <strong>av</strong> redusert levetid og <strong>analyse</strong>periode. Med levetid på 40 år blir ikke effekter lenger fram i tid enn dette tatt hensyn <strong>til</strong> i <strong>analyse</strong>n. 10
500,000,000 400,000,000 300,000,000 200,000,000 100,000,000 0 -100,000,000 -200,000,000 -300,000,000 -400,000,000 246,413,536 -275,677,280 Alternativ 1 -29,263,744 370,503,916 40 år 75 år -335,389,211 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> nytte <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> kostnad Netto nytte Figur 1.1 Analyseperiode på 40 og 75 år – alternativ 1 800,000,000 600,000,000 400,000,000 200,000,000 0 -200,000,000 -400,000,000 -600,000,000 -800,000,000 401,961,120 -606,869,209 Alternativ 2 -204,908,089 592,242,850 40 år 75 år -714,770,291 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> nytte <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> kostnad Netto nytte Figur 1.2 Analyseperiode på 40 og 75 år – alternativ 2 35,114,705 -122,527,441 Kalkulasjonsrente Framtidige nytte- og kostnadsstørrelser (over <strong>analyse</strong>perioden) har usikkerhet ved seg, og denne usikkerheten ivaretas med å neddiskontere disse størrelsene <strong>til</strong> dagens verdi (uttrykt i en felles måleenhet 2011-kroner). Kalkulasjonsrenten består <strong>av</strong> en risikofri rente og et risiko<strong>til</strong>legg (kompensere for usikkerhet fram i tid). Jo høyere kalkulasjonsrenten er, desto mindre verdt er en framtidig nytte- og kostnadseffekt. Vi har vurdert holdbarheten og følsomheten <strong>til</strong> <strong>analyse</strong>ns resultater med å neddiskontere med 3,5 og 5,5 prosent kalkulasjonsrente. Utslagene er relativt store. For alternativ 1; l<strong>av</strong>ere kalkulasjonsrente øker netto nytte fra 35,1 <strong>til</strong> 106,1 mill kroner, mens økt kalkulasjonsrente reduserer netto nytten fra 35,1 <strong>til</strong> -14,1 mill kroner. Også for alternativ 2 er 11
- Page 1 and 2: RAPPORT 2012/1 Saksnr: 2011/1859 Sa
- Page 3 and 4: Innholdsfortegnelse Forord ........
- Page 5 and 6: Figur 7.8 Partiell endring i kalkul
- Page 7 and 8: 1 Sammendrag og konklusjon Bakgrunn
- Page 9: ikke-prissatte virkningene. Nyttevi
- Page 13 and 14: 500,000,000 400,000,000 300,000,000
- Page 15 and 16: 2 Innledning 2.1 Analysens omfang o
- Page 17 and 18: Oversikt over informanter: o Borg H
- Page 19 and 20: hvordan økt betalingsvilje vil sl
- Page 21 and 22: 3 Situasjonen i dag 3.1 Utfordringe
- Page 23 and 24: ulkfartøyene kan kun anløpe Borg
- Page 25 and 26: 3.2 Seilingsforskrifter Sjøtrafikk
- Page 27 and 28: For fartøy under 1 000 bruttotonn
- Page 29 and 30: • Fylkesmannen i Østfold • Kli
- Page 31 and 32: grunnes, mens de letteste partiklen
- Page 33 and 34: Alternativ 2 • Farvannet mellom
- Page 35 and 36: 5 Samfunnsøkonomiske nytteeffekter
- Page 37 and 38: Denofa er interessert i å invester
- Page 39 and 40: Tabell 5.2 Logistikkostnader etter
- Page 41 and 42: Venting kan inntreffe som følge av
- Page 43 and 44: 3.00 2.50 2.00 1.50 1.00 0.50 0.00
- Page 45 and 46: I 2010 var det 80 skip med lengde o
- Page 47 and 48: • Estimerer antall anløp etter s
- Page 49 and 50: Anbefalte tidsverdier for tung last
- Page 51 and 52: Figur 5.4 Flytskjema i risikoanalys
- Page 53 and 54: Figur 5.6 Forventet antall grunnst
- Page 55 and 56: Type kostnad 20 Omfang Kostnader re
- Page 57 and 58: 5.7 Effekter på miljø og natur 5.
- Page 59 and 60: Fugler Øra naturreservat består a
- Page 61 and 62:
virke som vanntrykket bidro til å
- Page 63 and 64:
Øra naturreservat består av store
- Page 65 and 66:
5.8 Effekter på friluftsliv, reise
- Page 67 and 68:
Figur 5.10 Effekter på 1) reiseliv
- Page 69 and 70:
Figur 5.11 Konsekvens av redusert r
- Page 71 and 72:
etterspørselen etter sjøtransport
- Page 73 and 74:
6 Samfunnsøkonomiske kostnader 6.1
- Page 75 and 76:
Borg havn vil utbedre leden fra snu
- Page 77 and 78:
7 Følsomhetsanalyse 7.1 Innledning
- Page 79 and 80:
7.3 Utslipp av bunkersolje Partiell
- Page 81 and 82:
800,000,000 600,000,000 400,000,000
- Page 83 and 84:
7.6 Realprisjustering Samferdselsde
- Page 85 and 86:
dette da vi ikke kjenner til studie
- Page 87 and 88:
8 Fordelingsvirkninger Samfunnsøko
- Page 89 and 90:
Det vil likevel være en fordel for
- Page 91 and 92:
Halse, Askill Harkjerr, Hanne Samst
- Page 93 and 94:
Vedlegg Vedlegg 1 Kart over innseil
- Page 95 and 96:
Figur V1.3 Kart over utbedring av R
- Page 97 and 98:
Figur V1.6 Regulering av nedre Øra
- Page 99 and 100:
Figur V1.8 Alternative deponeringso
- Page 101 and 102:
Figur V1.11 Ytre Hvaler nasjonalpar
- Page 103 and 104:
Vedlegg 3 Forskrift om sjøtrafikk
- Page 105 and 106:
3. I farvannet ovenfor Berggrenodde
- Page 107 and 108:
Trafikkdata er også innhentet fra
- Page 109 and 110:
Figur V4.2 Trafikkmønster for loka
- Page 111 and 112:
Tabell V4.5a Gods over Borg havn et
- Page 113 and 114:
Gjennomsnittlig lengde på fartøy
- Page 115 and 116:
som er ledig for oppdrag. Om det ch
- Page 117 and 118:
Trafikkprognoser Kystverket (2011a)
- Page 119 and 120:
Vedlegg 5 Beregning av logistikkost
- Page 121 and 122:
Figur V5.1 viser eksempel på årli
- Page 123 and 124:
Figur V6.1 Antall registreringer et
- Page 125 and 126:
Tabell V6.2 Antall anløp og spart
- Page 127 and 128:
anløpsdata er antall anløp etter
- Page 129 and 130:
kroner/time (gjelder for fartøy p
- Page 131 and 132:
Den geografiske stedfestingen er ti
- Page 133 and 134:
Vedlegg 9 Vurdering av miljøkonsek
- Page 135 and 136:
Figur V9.2 Miljøressurser i områd
- Page 137 and 138:
Mulige effekter på fugl Følgende
- Page 139:
dyreorganismer i fjære- og strands