Samfunnsøkonomisk analyse av farledsutbedring til ... - Kystverket

produksjonsvolum av ferdigprodukter – muliggjør at for eksempel det ikke er nødvendig å justere
fartøystørrelse på ”siste” fartøy, og at dette kan slå positivt ut et år og motsatt et annet år.
Som følge av at nytteeffekter av investeringer fra andre aktører tas hensyn til i analysen, må også
investeringskostnadene tas med i analysen. Investeringer i ny kaifront og mudring langs kai beskrives
i kapittel 6.3. Reduserte logistikkostnader vil øke bedriftens driftsresultat, og dermed gi økte
skatteinntekter som vil redusere behovet for skattefinansiering og dermed skattekostnaden – se
kapittel 6.3.
5.3 Spart ventetid
Sjøtrafikkforskriften regulerer trafikken i farleden til Borg havn (jf sjøtrafikkforskriftene, se kapittel
3.2 og vedlegg 3). Forskriften gir i avsnitt D og E restriksjoner på trafikken ved begrenset sikt og ved
seiling om natten. Seilingsrestriksjonene gir opphav til venting for skip som skal opp til og ned fra
Borg havn.
Tiltakene vil ha positiv effekt i form av spart ventetid som vil øke framkommeligheten til Borg havn,
og som kan bidra til økt pålitelighet for vareeiere og transportutøvere. Mange forhold virker inn på
omfang av venting. Venting vil variere med fartøytype og størrelse, fartøyenes tekniske standard,
sikt, sesong (sommer/vinter), strømforhold i Glomma, vind og andre faktorer (skjult/tilpasset
venting). Data på tåke er innhentet, men det er usikkerhet knyttet til de fleste nevnte faktorer.
Analysen legger derfor til grunn et forsiktig anslag på ventetid.
Vi har identifisert fem forhold som fører til at skip venter på å seile fra Vidgrunnen til Øra; dårlig sikt,
krav til dagslys, lavvann, sterk strøm i Glomma og skjult/tilpasset venting. Hvorvidt redusert ventetid
har en samfunnsøkonomisk nytteverdi avhenger også om det påvirker lastingen/lossingen av skipet,
og hvilke konsekvenser det igjen skaper. Har redusert ventetid for eksempel ingen betydning for
start/avslutning av lasting/lossing, vil den samfunnsøkonomiske nytteverdien være relativt liten og
tilfalle operatør/reder (og det må også vurderes om nytten tilfaller norske eller utenlandske redere).
De fleste skip seiler enten etter ruteplan eller seiler på kontraktsfestede ankomst/avgangstider.
Forsinkelser kan skape kostnadseffekter som følge av tapte alternative beskjeftigelser og oppdrag, og
sparte ventekostnader er en samfunnsøkonomisk nytteeffekt.
Nytte- kostnadseffekter generert av utenlandske aktører skal ikke inkluderes i analysen siden dette
ikke er relevant for norske beslutningstakere. Innenfor shipping er det ikke entydig hva som er en
norsk og utenlandsk aktør med tanke på nasjonalitet på skip, rederiers organisering og
selskapsstruktur, bruk av managementtjenester og så videre. Det er ikke tilstrekkelig (ei heller riktig i
alle tilfeller) å korrigere for skip registrert med såkalte bekvemmelighetsflagg.
Det er rimelig å anta at endrede innseilingsforhold i det lange løp får effekter på
transportkostnadene for vareeiere. For kontraktsformer som inngås for hver enkelt forsendelse med
spesifisert ankomst-/avgangstidspunkt og tid for avsluttet lossing/lasting vil farledsutbedringen få
raske monetære utslag. Andre kontraktsformer kan påvirke transportkostnader indirekte gjennom
konkurransen i transportmarkedet generelt (for stykkgods og containertrafikk er det ingen monetære
ekstrakostnader eller kompensasjoner for ev. ventetid). Ut fra dette gjøres det ikke fradrag for
nytteeffekter som tilfaller utenlandske aktører og interesser 12 .
12 Prinsipielt må det gjøres en metodisk avklaring på kriterier for definering og avgrensning for hva som er
utenlandske interesser innenfor sjøtransport og shipping.
40