16.07.2013 Views

Samfunnsøkonomisk analyse av farledsutbedring til ... - Kystverket

Samfunnsøkonomisk analyse av farledsutbedring til ... - Kystverket

Samfunnsøkonomisk analyse av farledsutbedring til ... - Kystverket

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Strømmen ned Glomma utnyttes for å snu fartøyet. For å få svingt fartøyet ned Røsvikrenna må man<br />

ha fart for å klare svingen ved Øra og å komme ned i Røsvikrenna. Det er ingen mulighet <strong>til</strong> å<br />

reversere snuoperasjonen når denne først er påbegynt (konsekvensene <strong>av</strong> dette kan bli alvorlige med<br />

kollisjon mot kai/andre fartøy). Skip lenger enn 200 meter føres ned <strong>til</strong> Flyndregrunnen <strong>av</strong> taubåter<br />

med akterenden først, og snus der. Store skip på 200 meter har vanskelig for å snu ved terminalene<br />

langs Østerelva.<br />

To sideleder<br />

Det er to sideleder inn <strong>til</strong> Fredrikstad (jf. figur 2.1). Vesterelva vil ikke bli påvirket, mens innseilingen<br />

<strong>til</strong> Kjøkøysundet er rett ved Flyndregrunnen og trafikken gjennom Kjøkøysundet vil ha nytte <strong>av</strong><br />

utbedringene i Røsvikrenna. Kjøkøysundet er ”snarveien” <strong>til</strong> Østerelva for fartøy som kommer fra<br />

Oslofjorden innenfor Færder. Kjøkøysundet benyttes også <strong>av</strong> fartøy som skal <strong>til</strong> Halden over<br />

Singlefjorden. Den maksimale dybden for seilas i Kjøklysundet er 5,5 meter, og det er fartøy opp <strong>til</strong><br />

5000 dwt som benytter denne leden. Kjøkøysundet er trangt og lite oversiktelig og krever stor<br />

nøyaktighet i seilasen, men leden er godt oppmerket. Det kreves god kjennskap <strong>til</strong> farvann og<br />

strømforhold for å trafikkere denne leden. Ved Flyndregrunnen munner Kjøkøysundet ut i Løperen<br />

like syd for Røsvikrenna som leder opp i Østerelva.<br />

Naturområder<br />

Det er to vernede naturområder; Øra naturreservat og Fuglevikbukta naturreservat. Begge områdene<br />

har store naturverdier i form <strong>av</strong> botaniske verdier, geologiske verdier, sjøfugl og våtmarker, som er<br />

viktig i forbindelse med rasting, overvintring, næringssøk, myting og hekking. I leden er det også flere<br />

lokale gyteområder for fisk, og viktige oppvekstområder for fisk.<br />

I Hvaler kommune ligger Norges eneste nasjonalpark <strong>til</strong> sjø (opprettet 1. januar 2010). Ytre Hvaler<br />

nasjonalpark har bevaringsverdige korallrev, og ligger utsatt <strong>til</strong> ved akutte oljeutslipp. Innseilingen <strong>til</strong><br />

Borg h<strong>av</strong>n går gjennom nasjonalparken (se figurer i vedlegg 1).<br />

Hvaler og Fredrikstad kommune har store hytteområder nær leden, og området besøkes <strong>av</strong> både<br />

lokalbefolkning og <strong>til</strong>reisende. Sommerstid er det stor fritidsbåttrafikk, og denne kan tidvis være<br />

vanskelig å oppdage og forholde seg <strong>til</strong> for nyttetrafikken. Fritidsbåtene ligger ofte i samme led og på<br />

samme møtende kurs som nyttetrafikken, og viker først unna tett opp <strong>til</strong> fartøyene. Losene forteller<br />

om mange situasjoner med følelse <strong>av</strong> nesten-kollisjoner. Det er vanskelig å forholde seg <strong>til</strong><br />

fritidsbåtene da de ofte forsvinner fra synsfeltet fra broa (båten ”går under” baugen på fartøyet). Se<br />

figur i kapittel 5.8.<br />

Det fins ikke beredskapsdepot for eventuelle akutte ulykkeshendelser i planområdet.<br />

Befolkning<br />

I Hvaler kommune er det bosatt om lag 4 000 personer. I Fredrikstad og Sarpsborg bor det<br />

henholdsvis om lag 72 000 og 51 000 personer. I begge kommunene er det om lag 5 000<br />

hytter/fritidseiendommer. Sommerstid øker befolkningen betydelig i disse områdene (både<br />

hyttebefolkning og <strong>til</strong>reisende bl.a. <strong>til</strong> campingplasser og i fritidsbåter). I Røsvikrenna er det<br />

bebyggelse tett inn<strong>til</strong> leden (se figur i vedlegg 1). Bebyggelse med båtplasser ligger kun 20-30 meter<br />

fra seilingsleden.<br />

24

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!