murmansk- korridoren

I 860 ble Kiev (norrønt - Kjønungard) hærtatt av styrker som kom langs
Dnjepr, og som ble ledet av Askold og Dir. Her opprettet de sitt eget fyrstedømme. I
866 forsøkte Askold å innta Konstantinopel, noe han ikke lykkes i.
Etter Ruriks død flyttet fyrst Oleg (eg. Helge - den hellige) hovedstaden til
Kiev, og forente Kiev og Novgorod i ett Rus. Han fortsatte å styre i Novgorod til 882,
og innførte deretter en skatt, som innebar at Novgorod-borgerne måtte betale 300
grivna 4 i året. Denne skatten måtte de betale helt til år 1054 (mir delja). I 907 ble det
sendt et felttog til Bysants, og byens keisere Leo 6. den Vise og Aleksander måtte
betale Rus en avgift på 24.000 grivna.
Storfyrste Igor (av Ivar - ivrig) Rurikovitsj (sønn av Rurik), som regjerte i
perioden 912-945, inngikk fred med petsjenegene i år 915, og led nederlag overfor
Bysants, selv om han i 945 inngikk en avtale med denne staten om fred, vennskap og
handel.
Sønn av Igor Rurikovitsj og fyrstinne Olga (Helga) var den første av de
russiske fyrstene som fikk et rent slavisk navn - Svjatoslav (945-972). Det er verdt å
bemerke at dette navnet er sammensatt av navnene (oversatt til russisk) til de to første
skandinaviske fyrstene. Denne slaviske “oppfinnelsen” fikk senere en svært stor
utbredelse.
Etter at storfyrste Jaropolk 1 (972-980) døde, oppstod det indre splid mellom
varjagene. Seirende ut av denne striden gikk Ruriks direkte barnebarn Vladimir 1
(980-1015), som i følge folkelegenden ble kalt Vladimir den Røde Sol. I 977 flyktet
han til Norge, der han samlet en hird på tusen mann, som hjalp ham til å ta Kiev og
overta tronen. Den viktigste begivenheten under hans styre var kristningen av Rus i
988 (V. Pokhlebkin 5 bekrefter at dette skjedde i bytte mot ekteskap - forøvrig hans
femte - med prinsesse Anna av Bysants). Vladimir 1 hadde over 300 koner og
offisielle konkubiner, av dem var bare fem lovlige, og i tillegg 12 lovmessige barn.
Hans tronarving Svjatopolk 1 (1015 - 1019) startet sin regjeringstid med å drepe tre av
brødrene: Svjatoslav, Boris og Gleb (hvorav de to sistnevnte ble kanoniserte. En kirke
like ved den russisk-norske grensen bærer deres navn). I 1019 ble Svjatopolk 1 den
Fordømte likevel fjernet av en annen bror - Jaroslav den Vise (1015 - 1054), som var
gift med Inga Olavsdotter, datter av norskekongen Olav 1. Hans eldste datter
3 Bolsjaja Sovjetskaja Entsiklopedija, 18. bind, s. 131
4 grivna - gml. ett-punds sølvmynt
10