murmansk- korridoren

historisk materiale analyser av mulighetene og vilkårene for et kulturelt samarbeid
innen områdene historie, kulturgeografi og handelspolitikk i regionen. Foredragene til
Sveriges kulturminister B. Friggebo og Sametingspresident Ole Henrik Magga var
viet det kulturelle samarbeidet mellom urbefolkningene i regionen. Den finske
kulturminister T. Isohookana-Asunmaa kom i sitt foredrag inn på perspektivene ved
det regionale kultursamarbeidet.
Lederen i Regionrådets kulturkomité, Irene Valstad (fra 1995 statssekretær i
Kulturdepartementet), presenterte en offisiell rapport om kultursamarbeidet i
Barentsregionen, hvis naturlige grunnlag bestod av følgende fire komponenter:
de rike naturressursene
den felles kulturarven
den geografiske nærhet til nabolandene
den store avstanden fra hovedstedene
Som en av regionens særegeneheter ble det bl.a. fremhevet at det her finnes
hele syv folkeslag: nordmenn, svensker, russere, finner, kareler, nenetsere og samer.
Hovedmålsettingene skulle være:
en styrking av følelsen av tilhørighet til Barentsregionen i hver
administrative enhet;
fremme en utvikling slik at regionen blir tiltrekkende for bosetting, samtidig
som det skal bli et vekstområde;
konsolidere vilkårene for det tradisjonelle kultursamarbeidet og sikre den
unike sameksistensen;
bruke kultur som et fenomen som griper inn i all infrastruktur i den
økonomiske, økologiske og annen utvikling;
presentere Barentsregionen som et kraftfullt europeisk kultursentrum;
utvikle kontaktnettverkene for å heve kompetansen innen kultur og kunst;
trygge og utvikle det kulturelle mangfoldet i regionen.
I Nordkalottsamarbeidet ble det opparbeidet en mangeårig erfaring med
gjensidig kultursamarbeid, og det ble foreslått å gjøre bruk av disse erfaringene og
utvikle dem i Barentssamarbeidet.
62